Fra dato

Til dato

  • Ole Bull og familien vender nesen hjemover mot Bergen og tilbringer en etterlengtet ferie på foreldrenes gård, Valestrand. Her blir deres tredje sønn Thorvald født 17.august. I desember turnerer Bull i Skandinavia, Tyskland og Nederland, og etter en kort sommerferie fortsetter han til Uppsala, København og Bremen. Mens Bull er på reisefot, blir hans fjerde barn Eleonore Félicie født 25.april 1843. I et brev til konen skriver Bull at han kommer hjem umiddelbart dersom hun ønsker det, men i neste vending opplyser han om sitt neste reisemål; Amerika.

  • Kristofer Janson blir født i Bergen som sønn av den amerikanske konsulen. Han vokser opp i et velholdent hjem.

  • Viggo Hørup (egentlig Viggo Lauritz Bentheim), som skal komme til å bli en stor dansk statsmann og politiker, og dessuten en trofast venn og rådgiver for Amalie Skram på hennes gamle dager, blir født i Torpmagle i Danmark. Han vokser opp på landet, hans lekekamerater er bøndenes barn.

  • Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 23 år gammel, har en stund tenkt å utvandre til Amerika, men presten A.E. Smitt overtaler ham denne våren til å begynne på lærerseminariet i Asker. Han får tilbud om et lån på 50 spesidaler. Vinje slår til, og denne sommeren går han til fots til Asker Seminarium, som blir bestyrt av Knud Gislesen.

    Ved siden av skolearbeidet leser han atskillig utenom pensum. Om to år kommer Vinje til å ta eksamen med beste karakter.

  • Franz Liszt holder tre konserter i Det kongelige Theater i København. Begeistringen er stor, men det er også kritiske bemerkninger til det henførte klaverspillet.

  • Thomasine Gyllembourg er en liten kone på 68 år som holder til i Valby i Danmark denne sommeren. Her får hun besøk av store kulturpersonligheter, og holder seg orientert i det som skjer i dansk kulturliv.

  • Camilla Wergeland gifter seg med Peter Jonas Collett og tar etternavnet hans. Ekteparet bosetter seg i Christiania, der han har en stilling som lektor i lovkyndighet (juridisk studium) ved Kongelig Frederiks Universitet. De skal etter hvert komme til å få fire sønner. Både brud og brudgom er 28 år gamle.

  • Gerhard Armauer Hansen blir født i Bergen. Han er den åttende i en søskenflokk som etter hvert skal telle femten barn. Familien bor i Dreggen i Sandviken. Faren er kjøpmann og underviser i tillegg i realskolen.

  • Søren Kierkegaard skriver i dag til Regine Olsen: «Min Regine! Tager Du til Ordrup idag? Skulde Dit Svar blive et: Nei!, saa vilde Du maaskee i Mangel af Dit Brev fra igaar, sende mig Dit Nei fra idag. Jeg spørger imidlertid kun derom m: H: t:, om jeg kan træffe Dig hjemme idag. Din S. Kierkegaard»

  • Søren Kierkegaard forsvarer sin avhandling Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates for magistergraden ved Københavns universitet.

  • Søren Kierkegaard sender sin forlovede Regine forlovelsesringen tilbake. Regine er knust og trygler om å få bli hos ham, om hun så skal sitte musestille i et skap. Etter hvert skal hun imidlerltid komme til å sende ham tilbake sin forlovelsesring. Han skal komme til å bære den til sin død, idet han lar dens brilljanter omdanne til et kors. Det er meget symboltungt.

  • Søren Kierkegaard kaller sammen sine nevøer og nieser til et aftenselskap i barndomshjemmet på Nytorv. Han er sterkt beveget og på siden av seg selv. Plutselig brister han i heftig gråt, som etter hvert brer seg til barna, uten at noen av dem egentlig vet hvorfor de gråter. Men så tar Søren seg sammen og forteller at han snart kommer til å reise til Berlin, og at han kanskje blir borte i lang tid. De må derfor love å skrive flittig til ham. Det lover de under mange tårer. Så resier han

     

  • Alfred Tennyson er en mann på 33 år som lever sparsommelig i London. Dette året får han utgitt to poesibøker; den første har kun tidligere publisert dikt, men den andre består utelukkende av nye dikt. Disse blir møtt med øyeblikkelig suksess.

  • Konventikkelplakaten fra 1741, der den danske kongen forbød andre enn sognepresten å holde andakter og åndelige møter, blir opphevet, og gjør det lovlig å bedrive lekmannsforkynnelse i Norge. Etter dette blomstrer forkynnelsen i ulike, frie forsamlinger rundt om i landet.

  • Camilla Collett er en nygift kvinne på 29 år som bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Hun selv er for øvrig heller ikke særlig populær; mange syns hun er for fordringsfull og selvstendig. Hun er ofte nedtrykt. Hun kommer aldri riktig over de vonde hendelsene som preget hennes ungdom på 30-tallet, den gangen da striden rundt hennes far og bror raste som verst. Dette året utgir hun essayet "Strikketøisbetragtninger», som blir publisert anonymt.

  • Adolph Tidemand er blitt 28 år gammel og vender hjem til Norge. Målet hans er å slå seg frem i Christiania som billedkunstner. Foreløpig ser det  ganske lovende ut; han har fått bestilling på en altertavle til Vår Frelsers kirke, det er et oppdrag som vil kunne komme til å trygge hans økonomi.

    Men vel hjemme i Norge blir han møtt med et uventet krav: Christiania Kunstforenings direksjon, som disponerer midlene som er innsamlet til formålet, forlanger at altertavlen skal utføres i Roma, eller i det minste i Tyskland. Dette  oppfatter Tidemand som en mistillitserklæring.

  • Mozart Waagepetersen, en rik kjøpmann i København, gifter seg med Mathilde Schram, Eriks Skrams tante på farssiden. Erik og søsknene hans skal komme til å vokse opp i deres hjem fra Erik er i tiårsalderen.

  • Søren Kierkegaard, som for tiden er i Berlin for å hente impulser og for å skrive, kan ikke fordra filosofen Schelling, som han i en periode har fulgt forelesningene til. Han skriver et misfornøyd brev hjem til sin bror Peter og letter sitt hjerte om den udugelige filosofen, men også om hvorfor det er viktig for ham å reise: ¨

     

  • Søren Kierkegaard reiser hjem til København fra Berlin. Planen har vært at han skulle bli i byen i minst et år, men nå er han altså tilbake igjen etter bare fire måneder. Blant byens borgere er han nå ansett som en skurk etter den brutte forlovelsen med Regine. Med seg i kofferten har han andre del av en filosofisk roman. Teksten er på 400 sider, og tittelen er Enten-Eller. Helt i starten har den en refleksjon over hva en dikter er. Kirkegaard bruker bildet av Pahalaris’ okse: Phalaris var en tyrann som holdt til på Sicilia.

  • Constanze Mozart, Wolfgang Amadeus Mozarts enke, dør i Salzburg som åttiåring. Etter Mozats død har hun vært gift med den danske diplomaten Georg Nikolaus von Nissen, og levd med ham i København i ti år, fra 1810 til 1820. Men også han har vært død i mange år nå.

  • Henrik Wergeland åpner et nytt folkebibliotek i Christiania. Det er i hans hjem Grotten, og består av hans private boksamling. Han stiller den til rådighet for byens fattigfolk i de vestlige forstedene. (De østlige får en litt senrere.) I stuen har han plassert en enorm potteplante, fra toppen lyder øredøvende kvitter fra stuefugler, to katter rusler rundt, i arbeidsværelset har han fisk og firfirsler på glass, en rev i byr, hunden Bella, og duer. Dueburet blir rett som det er flyttet ut i stuen. Og i stallen står Veslebrunen.

  • Ole Bull ankommer Christiania med båt fra København. Henrik Wergeland møter opp for å møte vennen, men blir ikke mottatt. Årsaken er at Henrik ahr hatt en svensk venn boende hos seg i Grotten, og denne vennen har forfattet en hatefull bok om Bull. Men et par måneder senere er affæren glemt, Bull kommer på besøk hos Henrik, som skriver en beundrende biografi om ham.

  • Helena Petrovna von Hahn, som skal bli kjent som Madame Blawatsky, mister sin mor. Hun og broren blir sendt til besteforeldrene

  • Herman Wedel Major er en ung mann som nå er ferdig utdannet lege, han har fått beste karakter. Han har en dramatisk familiebakgrunn; han er oppvokst på Kongsgård i Kristiansand, og hans far begikk selvmord for tre år siden,. Hans forlovede Fanny Rahbek blir sinnsyk. Hun har heftige raserianfall og voldsom ødeleggelsestrang. Herman må vurdere hva han skal gjøre. Dersom hun innlegges på Dollhuset, vil hun bli sperret inne på et lite, stinkende, halvmørkt rom og overlatt dollhusets eneste opppasser, som har uinskrenket makt.

  • Karl Marx, som nå har flyttet fra Bonn til Köln og fått stillingen som redaktør i en ny og radikalt opposisjonell avis, får besøk av en mann ved navn Friedrich Engels. Engels er fabrikkeiersønn og på vei til Manchester i England for å granske proletariatets levevilkår i all sin elendighet. 

    Marx får Engels til å skrive en rekke artikler om arbeidernes kår i England. Avisen er underlagt streng sensur, og om ikke lenge kommer den til å bli forbudt. Marx blir tvunget til å slutte som redaktør.

     

  • Henrik Wergeland utgir opplysningsskriftet Historiens Resultat. Han deler her inn menneskeheten i ulike sivilisasjonstrinn alt etter hvilke meddelelsesmidler en kultur har til rådighet. Nederst i skjemaet plasserer Wergeland de ville, tilbakestående folkeslagene som ennå ikke behersker skrivekunsten. Deretter følger de halvkultiverte folkegruppene som nok har lært seg å lese og skrive, men som ikke vet hvordan skriften kan mangfoldiggjøres i trykt form.

  • Søren Kierkegaard har sitt livs mest produktive år. Han utgir verket Om begrebet Angest. Det er en psykologisk studie. Han bruker pseudonym: Vigilius Haufniensis, som er en vekter som fra sitt tårn følger livet i kvarteret, i byen og i hele verden. Han utgir 20 mars dette året, utrolig nok, også verket Enten-Eller (pseudonym: Victor Eremita). Dette året skriver han også to "Opbyggelige Taler" (Utgis 16. mai). De skal om to år bil utgitt samlet i "Atten Opbyggelige Taler.

  • Tivoli i København blir grunnlagt av journalisten Georg Carstensen (1812-1857). Det anlegges på en del av det området som utgjør vollene og vollgravene rundt Københavns gamle festningsanlegg utenfor Københavns Vesterport. Fornøyelsesparken blir stiftet som et aksjeselskap, og mange av aksjonærene er håndverkere som selv har vært med på byggingen.

  • Charlotte Brontë er en ung kvinne på 28 år som jobber på en skole i Brussel. Her har hun tidligere vært sammen med søsteren Emily, som har måttet vende hjem for å ta se av yngre søsken etter at tanten, som steppet inn som mor etter at barnas mor døde, selv er død. Charlotte har det ikke så bra; hun føler seg sterkt og ulykkelig knyttet til overlæreren ved skolen, Constantin Heger, og lengter hjem. Hun blir her frem til januar 1844. Da reiser hun hjem til England.

  • Henrik Ibsens rike onkel Christopher Blom Paus kjøper en bygård på Snipetorp i Skien, dit Henrik flytter med familien, som nå har store økonomiske problemer. Henrik er femten år gammel og går til konfirmasjonsundervisning hos prost Rode i Gjerpen. Han blir konfirmert i Gjerpen kirke i juni dette året. Han blir stående som nummer tre på kirkegulvet, til tross for sine utmerkede kunnskaper. Faren Knud mener det er fordi han selv ikke, som fedrene til de to som står øvest, har råd til å bestikke presten med en kalvestek. På Snipetorp er stemningen mellom foreldrene dårlig.

  • Anna Bergesdatter, som skal bli Amalie Skrams farmor, mister sin datter Anna, som er tretten år.

  • Søren Kierkegaard har det ikke godt. Han er opprevet og ambivalent etter farens død. Han har fått ansvaret for å forvalte bardomshjemmet i København, som han nå eier sammen med broren Peter, etter farens død. Det er en oppgave som føles som en tung byrde, den forstyrrer Søren i arbeidet, både praktisk og følelsesmessig. Derfor har han overlatt ansvaret til sin svoger Chr. Lund, som er silkehandler og forrretningsmann, og enkemann med to smså barn etter Sørens søster Nicoline, som døde i barsel.

     

  • Camilla Wergeland har et nervøst sammenbrudd; hun er ute av seg på grunn av kjærlighetslengselen etter Welhaven og de stygge ryktene hun har hørt om ham. Hun reiser som vanlig sammen med foreldrene inn til Christiania for det årlige markedet. I dagene før avreisen har hun følte seg distré og drømmende, hun har hverken spist eller sovet. I byen er hun på besøk hos familien Herre, her forteller familiens datter Marie henne det fryktelige rykte om Welhaven, som tydeligvis ikke er så ren som Camilla har trodd; Marie kan fortelle en rekke detaljer.

  • Søren Kierkegaards bror Peter Christian skriver i et brev om hvordan hans bror Søren klager over et annfall av hemoroider. Til sin nevø som er lege, klager han over forstoppelse, og han har ofte magesmerter.

  • Søren Kierkegaard har det fremdeles ikke godt. Han oberserverer seg selv inngående, og skriver til broren Peter om hva han får øye på. Han legger for eksempel merke til at samtidig som bena hans knapt kan holde ham oppe, elsker han å kjøre i vill fart i en hestevogn. Og hans forhold til andre mennesker er svært komplisert. Han skriver: «Kjære Peter! Dit Brev har jeg rigtigt modtaget, efterat have ventet den behørige Tid.

  • Søren Kierkegaard skriver til sin bror Peter, som er prest, og som har røket uklar med biskopen sin, Mynster. Det er vanskelig for Søren, siden Mynster er en av de få kirkelige personene han selv setter høyt. Men han understreker at han støttet og føler medfølelse med broren sin, og han forsøker å gi gode råd om hvordan han bør handle. Og så han han også noe å si om Peters kone Henriette, som er «nervesvak» og svakelig. Nervesvakhet syns han at han vet noe om Han skriver: «Din Kone giver vistnok glad sit Samtykke til Alt, hvad Du vil gjøre. Stoel ikke herpaa. Hun er svagelig.

  • Søren Kierkegaards verk Enten-Eller utkommer i København. Verket blir gitt ut under pseudonymet Victor Eremitas, og utgjør innledningen til Kierkegaards filosofiske forfatterskap. De to delene av Enten - Eller har hver sin fortellerstemme, hver med diametralt motsatte livsanskuelser. 

  • Magdalene Thoresen blir fulgt av sin arbeisgiver, presten Thoresen, til København. Hun er gravid, og det er ikke han som er faren. Han etterlater henne der hos Madam Braae, en motehandlerinne med butikk på hjørnet av Amagertorv og St. Kirkestræde, og reiser tilbake til prestekallet på Herøy umiddelbart etterpå. Magdalene venter på at barnet skal bli født. Hos Madam Braae treffer hun intellektuelle husvenner. Siden skal det bli Madam som sørger for at gutten, som blir født i juni, blir satt bort.

  • Johan Ludvig Heiberg skriver en anmeldelse av Kierkegaards nylig utgitte verk Enten-Eller. Han kaller boken et monstrum og gjør seg lystig over tittelen. Han vemmes, ekles og opprøres over Forførerens Dagbog.

  • Camilla Collett mister sin kjære venninne Emilie Diriks, som hun har hatt et så sterkt åndelig og litterært fellesskap med gjennom ungdomstiden, helt siden 1833, og gjennom hele hennes problematiske forhold til dikteren Welhaven. Emilie døde brått, hun er 33 år gammel, visstnok uten noen påviselig årsak, men ifølge kirkeboken på grunn av nervefeber (tyfoidfeber). Når Camilla var i Kristiania, bodde hun ofte hos familien Diriks. Emilie var tre år eldre enn Camilla, ugift og hjemmeværende, med lite erfaring fra verdenen utenfor.

  • Ole Bull er på reisefot mens hans fjerde barn, Eleonore Félicie, blir født. I et brev til konen skriver Bull at han kommer hjem umiddelbart dersom hun ønsker det, men i neste vending opplyser han om sitt neste reisemål; Amerika.

  • Søren Kierkegaard reiser til Berlin.

  • Søren Kierkegaard skriver i dagboken sin om en viktig innsikt han har fått i sitt eget liv: hadde han hatt tro, da var han blitt hos Regine. Det har han heldigvis nå innsett. De siste dagene har han vært ved å miste sin forstand. Troen håper også for dette livet, men vel å merke i kraft av det absurde, ikke i kraft av menneskelig forstand. Ellers ville det vært kun levevisdom, og ikke tro.

  • Adolph Tidemand legger ut på en studiereise i Sør-Norge, gjennom Østerdalen over fjellet til Gudbrandsdalen og derfra til Sogn, Voss og Hardanger, hvor han treffer maleren Hans Gude, som er atten år gammel. De to slår følge et stykke på veien, og blir venner. Formålet er egentlig å samle materiale til et historiemaleri med motiv fra sagaen om Olav den hellige, men underveis blir Tidemand stilt overfor en ny motivkrets han finner uhyre fascinerende: norske bønders skikker og tradisjoner. Heretter satser han på folkelivsskildringen.

  • Edvard Grieg blir født i Strandgaten i Bergen, i et hvitmalt hus rett overfor Vågen. Han er tredje barn i en søskenflokk på fem, to gutter og tre jenter. Familien er velstående, og det har vært musikere i slekten både på mors- og farssiden. Hans mor, Gesine, har studert klaverspill, sang og musikkteori i Hamburg. Det er blitt mindre tid til musikken etter at hun ble gift, men av og til opptrer hun som solist eller akkompagnatør i hjembyen. Hun er ikke så lett å komme i kontakt med, og er kjent for å være en myndig dame. Edvards far, Alexander, er på mange måter ulik sin kone.

  • Karl Marx gifter seg med sin elskede Jenny von Westphalen. Han er 25 år gammel, hun er 29. De har kjent hverandre siden de var barn, og vært forlovet i syv år nå. Fedrene deres er venner, og hennes far har også kjent Karl siden han var en ung mann, de har gått spaserturer sammen, og diskutert filosofi og engelsk litteratur. Etter bryllupet flytter ekteparet til Paris, hvor de blant annet blir kjent med dikteren Heinrich Heine. De skal komme til å få syv barn.

  • Pikebarnet Karoline Jahn (Reimers), som skal komme til å bli Bjørnstjerne Bjørnsons kone, blir observert hånd i hånd med Lyder Sagen og Adam Oehlenschläger i Bergen, på danskens tredje og siste bergensbesøk. Oehlenschläger besøker datteren Marie, som er gift med bergenseren Wollert Konow, som eier Stend bruk i Fana utenfor Bergen.

  • Camilla Collett er på besøk på prestegården på Eidsvold med sin seks måneder gamle sønn Robert. Hun har forlengst debutert om forfatter. I Noen strikketøysbetraktninger har hun skrevet en fortelling om kvinners passivitet og menns utrolige oppblåsthet. Hun interesserer seg også for sagn og eventyr, og samarbeider med Asbjørnsen om innsamling av stoff, og skriver om sin egen kilde til eventyr, Everntyr-Sara og hennes datter.

  • Herman Wedel Major er en ung lege på 29 år som drar til England for å studere psykiatri der. Han skal komme til å bli en svært viktig mann for utviklingen av psykiatrien i Norge. Gaustad sykehus skal i stor grad komme til å bli hans verk.

  • Fjodor Dostojevskij uteksamineres fra Militærakademiet i St Petersburg som underoffiser. Han oversetter til russisk Honore de Balzacs roman Eugenie Grandet.