Fra dato

Til dato

  • Søren Kierkegaards far Michael fyller 78 år denne dagen. Foruten sin hustru Ane har han nå mistet fire av sine syv barn. Den rødblonde Petrea Severine, som er Sørens yndlingssøster, er høygravid. Hun er den eneste datteren tilbake. Dagen etter skal hun føde en frisk gutt, men bli dårlig tre dager senere. Selv om hun selv kan amme, frykter man at melken skal gå til hjernen og gjøre henne sinnssyk. En byll på det ene benet blir tydet som at brekkmiddelet som legene har gitt henne, begynner å få drevet melken ned igjen. Men man tar feil.

  • Søren Kierkegaards eldre søster Petrea Severine dør som 33-åring. Søren er 21. Hun etterlater seg en stor barneflokk som Søren er nært knyttet til.

  • Henrik Ibsen er en gutt på syv år som flytter sammen med familien til gården Snipetorp på helårsbasis. Her skal familien komme til å bo frem til 1843-44.

  • Søren Kierkegaard er en ung mann på 22 som lenge har turet hardt og levd bohemlivet. Nå er han på rekreasjon i Gilleleje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.

  • Mons Jonsen Alver, som nå er 47 år gammel, og som skal bli Amalie Skrams farfar, får tinglyst en obligasjon til Knut Larsen Storoksa på 50 spesidaler.

  • Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.

  • Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Danmark for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.

  • Henrik Wergeland utgir skuespillet Papegøien. Det er skrevet av hans «halvbror» Siful Sifadda, og utgjør en krysning av farsemoralitet og eventyrspill som svar på Welhavens polemikk mot ham i Morgenbladet. Her dukker det bl.a. opp en Welhaven-liknende karakter ved navn Polemikkel Poetikkel, som er leder for en kobbel av «Bagateller», også karakterisert som «Vehikler», «Polemikler» og «Æsthetikler». Både Norges Dæmring og Stumpefeiden hører til referansene.

  • Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli Amalie Skrams første svigerfar, blir brigadelege ved bergenske infanteribrigade.

  • Gustav Lammers, som har vært en av leieboerne i Conradine Dunkers hjem i Christiania, blir utnevnt til sogneprest i Bamble i Telemark. Her engasjerer han seg i både riks- og lokalpolitikken; han er stortingsmann 1839 og 1842 og ordfører i Bamble i flere år. Han er også arkitekt for nye Bamble kirke (1845) og maler korbildene.

  • Christian Winther er lidenskapelig forelsket i den gifte, unge kvinnen Julie Constance Werliin. Han vanker i hennes og hennes foreldres hjem. Hennes ektemann, teologen Christian Werliin, liker forholdet dårlig. Han er en begavet mann med et skarpt gemytt.

  • Camilla Wergeland besøker Paris sammen med faren i flere måneder og blir kjent med både kunstnere og revolusjonshelter. Hun er 21 år gammel, og blir omsvermet av den finlands-svenske militære frihetskjemperen Maximilliam Myrberg, som har kjempet i Polen, Spania og Hellas, og sittet i fangenskap i Russland.

  • Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

  • Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov. Men det skjer jo ingenting i livet hennes, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv. Hun gjør begge deler. Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvreflksjon og tilværelsens meningsløshet.

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld. Hun føler seg lykkelig og stimulert, det har gått opp for henne hvor viktig det er for henne å ha interessante mennesker å snakke med. Det finner hun ikke på prestegården på Eidsvold.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre, hvor sønnen i huset, Bernhard, også er forelsket i henne, får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med en venninne til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld. Han engasjerer Camilla en gang på ballet, men da er hun opptatt.

  • Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket nå. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.» Det er Hans kritikk av Welhavens Norges Dæmring hun har lest på kjøreturen. Men hun klarte ikke lese den ut. Det gjorde for vondt.

  • Ole Bull drar tilbake til Paris fra Milano i triumf etter sin debutkonsert. Han blir strålende mottatt og får spille mange konserter.

  • H.C. Andersen utgir sin første samling med eventyr for barn. Kritikerne er ikke velvillige, de syns eventyrene er pratsomme, og råder ham fra å utgi flere. Andersen mister motet, og vender tilbake til romanskriving. Det skal imidlertid komme to nye bind med eventyr i løpet av de kommende to årene.

  • Henrik Wergeland holder tale i Det norske Studentersamfund.

  • Camilla Wergeland står tidlig opp og rir inn til posthuset på Eidsvold med et brev hun har skrevet til sin venninne Emilie Diriks. Hun elsker å ri.

  • Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?

  • Henrik Ibsen, som er en gutt på syv år, flytter dette året sammen med familien til gården Venstøp, som et resultat av farens økonomiske problemer. Gården er temmelig forfallen etter å ha stått ubebodd i flere år. Han begynner sannsynligvis på den skolen som kammerherre og jernverkseier Severin Løvenskiold til Fossum har opprettet for barn av funksjonærer og jernverksarbeidere. Han har antakelig også fått noe undervisning hos Knud Ibsens omgangsvenn, klokker Christen Lund, som driver privatskole på sin gård Århus.

  • Henrik Wergeland tumler med tanker om barnemord og farløse barn i stykket Barnemordersken. Tjenestejenta Gunhild er gravid, og de to vet ikke hva de skal gjøre: Ta abort? Straffen for fosterfordrivelse er flere år på tukthuset for kvinnen. Føde i hemmelighet og få barnet satt vekk etterpå? Leve med barnet og tåle skammen?

  • Camilla Wergeland (Collett) har en elendig sommer på prestegården på Eidsvold. Faren er mer innesluttet og bitter enn noen sinne, og holder seg mest for seg selv og planlegger angrep på Welhaven og hans meningsfeller. Welhaven på sin side har foreslått overfor Camilla at de to skal leve som en slags søsken, og ikke i et erotisk forhold. Det er Camilla absolutt ikke enig i. Hun fatter ikke hva som skal være poenget med at han skal kjempe mot sitt begjær for henne, slik han så livlig beskriver i sine brev at han gjør. Hun er såret og fortvilet og vil bare dø.

  • Søren Kierkegaard er nå blitt 22 år gammel, og har lenge har turet hardt og levd bohemlivet i København. Nå er han på rekreasjon i Gillelje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.

     

  • I dag skriver Søren Kierkegaard dette i dagboken sin. Det handler om det å lete etter (og finne) en sannhet som kan være ens egen:

     

  • H. C. Andersen, som er en lidenskaplig og følsom mann som kaster sin kjærlighet på både menn og kvinner, skriver et langt og lidenskapelig brev til sin venn Edvard Collin der han forsøker å forklare hva et vennskap mellom menn kan være. Han skriver: «Hele min sjel kunne jeg uttale for Dem, selv mitt hjertes dypeste hemmelighet, men vårt vennskap, det er som «mysteriene», det tør ikke rett analyseres. Å Gud gi De måtte bli meget fattig og jeg rik, fornem adelsmann. Ja, da skulle jeg rett invie Dem i mysteriet, De skulle komme til å skatt meg mer enn nå.

  • I Norge kommer vinteren tidlig. Snøen laver ned allerede nå tidlig på høsten, og den kommer ikke til å smelte igjen før i juni.

  • Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.

  • Gunhild Mathea Larsen fra Skofset i Eidsvoll føder Henrik Wergelands uekte barn, Olaf Knudsen.

  • Karl Marx begynner som student ved universitetet i Bonn. Helst ville han ha studert filosofi og litteratur, men det går ikke faren hans med på, han kan ikke forestille seg at sønnen skal kunne skaffe seg et sikkert livsutkomme med en slik utdannelse. Så det blir jus. Han blir medlem av studentforeningen, og sammen med kameratene der streifer han mye rundt på byens kneiper. Det går ut over karakterene. Neste år kommer han til å bli tvunget av faren til å skifte til et mer prestisjetungt universitet i Berlin.

  • I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.

  • Halleys komet kommer til syne på himmelen.

  • Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt". Han følger opp med enda en artikkel i Morgenbladet, kalt "Om Sproget paa Theatret".

  • Karoline Reimers (senere Bjørnson) blir født i Marken i Bergen. Faren er bakermester. Moren dør når hun er fem år. Da flytter hun til sin mors søster Catherine (Trine) Jahn, som var blitt gift med sin fetter Adolph Jahn. Hun kaller dem tante og onkel Jahn. De snakker tysk hjemme -- både familiene Reimers og Jahn er tyske.

  • Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår. Hun starter med å kartlegge premissene for skrivingen: Hun har innsett at han ikke elsker henne. Det var et søtt bedrag, men det var dyrt betalt. Nå vil hun skrive for å granske sitt eget følelseslivs historie. Hun vil sikre seg mot at noe liknende skal kunne skje i fremtiden. Hun vil ikke en gang til la sine ønsker og forventninger bedra henne.

  • Karl Marx forlover seg med søsteren til sin beste venn, Jenny von Westphalen. Hun kommer fra en tysk lavadelsfamilie, faren er godseier og embedsmann i den prøyssiske statstjenesten. Jenny er en vakker, ung kvinne på 22 år som har fått en omfattende utdannelse, og som regnes for å være byens balldronning. De to skal komme til å være forlovet i syv år før de gifter seg. 

  • Camilla Wergeland opplever raskt svingende sinnsstemninger denne sprengkalde nyttårstiden på Eidsvold. Faren syntes hun virket frisk før jul, men så ble hun nedstemt igjen. Han bekymrer seg men får ingen forklaring. Hun har stort sett holdt seg hjemme fra juleselskapene som familien blir invitert til, hun syns julen er kjedelig. Det er overopphetet inne og kaldt ute, ølet er fett og småkakene ekle, lampene renner, det er støv, is og slagsmål. Alle gjestene som kommer og går bringer uro i huset syns hun. I julen har Bernhard Herre vært på besøk.

  • Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Tyskland og frankrike for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi. Han skriver et brev til Camilla Collett der han kaller henne sin "søde, selsomme Veninde".

  • August Wilhelm Møhl, en bokhandler som er utdannet fra Gyldendals Boghandel i København, åpner bokhandel på Torvet i Bergen. Det skal komme til å bli byens desidert mest velutstyret bokhandel, og selge bøker av f.eks Vinje.

  • Edvard Griegs foreldre, Gesine Judith Hagerup og Alexander Grieg, gifter seg i Bergen.

  • Christiania Kunstforening blir stiftet.

  • Aline Chazal, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, er tolv år gammel og har havnet i en splittende strid mellom foreldrene. Faren får tak i henne og bringer henne hjem til seg selv. Når moren Flora etter hvert få oppsporet henne, merker hun at datteren har forandret seg totalt. Nå er hun fiendtlig innstilt overfor moren. Flora mistenker at datteren er blitt seksuelt misbrukt, og anlegger sak mot faren for å få ham dømt.

    Aliens far blir arrestert og satt i fengsel. Her blir han i tre måneder før saken kommer opp for retten. Dommen går stort sett i hans favør.

  • Camilla Wergelands mor forteller henne om hvordan det gikk til da hennes søster Augusta ble født. Det sto et rosetre i vinduet med fem knopper den gangen, og den ene sprang ut nettopp i det øyeblikket da Augusta ble født. Camilla syns dette er meget poetisk og betydningsfullt.

  • Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer. Hun har vært på besøk hos hans familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige uten at det kommer tårer.

  • Camilla Wergeland skriver til sin gode og fortrolige venninne Emilie Diriks om sine tanker om Welhaven, som hun vet nå må ha fått hennes seneste brev, men som ikke har svart henne, selv om hun vet at han har sendt muntre brev til andre. Det slår henne at hun og han aldri har den samme følelsen samtidig: når hun er munter, gjør det ham ergerlig, og når hun er nedstemt gjør det ham oppløftet, og det er samme sak for henne. Hun har nøye studert noen flekker på brevet hans, og også slikket på dem, hun har kommet til at det nok ikke er hans blod, men derimot kaffe. Søt kaffe, faktisk.

  • Ole Bull er i London og gjør stor suksess med konserter.

  • Camilla Wergeland sitter på rommet sitt på prestegården på Eidsvold, fortapt i drømmerier, kjærlighetssyk og ulykkelig. Hun er 23 år gammel. Drømmene er et "åndelig opium" for henne, de redder henne fra det livet hun har omkring seg. Livet forekommer henne så stillestående og uvirksomt. Dypest i seg føler hun en sterk trang til å arbeide, skape, men hun har ikke noe avløp for trangen. Når høsten kommer skal hun reise til Tykland og bosetterseg i Hamburg. Her kommer hun til å bli kjent med den revolusjonære litterære bevegelsen som kaller seg Det unge Tyskland, Das Junge Deutschland.