Galleri
-
Ernst Sars, som er Marens Welhavens sønn, kommer flyttende til Bergen og begynner å på skolen der. I en erindringsbok fra Bergen på 1840- og 50-tallet blir klassemiljøet i klassen der Sars og Jonas gikk i sammen, beskrevet slik av hans klassekamerat Lorentz Dietrichson:
-
Bjørnstjerne Bjørnson er i Kristiania. Han er en mann med ambisjoner, og han vekker oppsikt der han kommer. Denne sommeren møter han bergenseren Lorentz Dietrichson i Klingenberghaven, som er den lokale tivolihagen.
-
Henrik Ibsen bor sammen med Suzannah øverst i Bogstadveien i Christiania. Han holder fremdeles på en del med maleri. Dennne sommeren har han et landskapsbilde stående på staffeliet i leiligheten sin, der han får besøk av bergenseren Lorents Dietrichson, som han har for vane å se pantomimeteater sammen med.
Etter dette skal det komme en vanskelig tid for Ibsen; han har motgang i teatret, drikker for mye, og ser ikke ut til å lykkes med noen av sine ambisjoner.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er på vei hjem fra Italia til Norge. Hans venn Lorentz Dietrichson fra Bergen skal komme til å beskrive ham på denne måten fra dette året: «Først i 1862 lærte jeg egentlig Bjørnson at kjende. Jeg var som nygift med min unge Hustru paa Vei til Italien, og Bjørnson, der havde sendt Hustru og Børn i Forveien hjem, var paa Vei fra Italien, da vi mødtes i Miinchen. Mødet kom istand paa en ret eiendommelig Maade. Bjørnson var i Theatret, og sad umiddelbart bagved to Herrer, hvis Samtale han ikke kunde undgaa at høre.
-
Henrik Ibsen ankommer Roma. Han er nå 36 år gammel, det er tidlig morgen når han i følge med den danske konsulen i byen ringer på entrédøren i den skandinaviske forening i Palazzo Correa, som er bygget inn i restene etter keiser Augustus' mausoleum.
Bergenseren Lorentz Dietrichson, som har vært barndomsvenn med Ibsens kone Suzannah, er foreningens sekretær, og han kommer seg raskt i klærne mens Ibsen sitter på lesesalen og leser norske aviser.
-
Henrik Ibsen er så fylt av alle inntrykk han har fått den siste tiden på reisen til Roma og fra selve byen at han ikke får arbeidet med skrivingen sin som han ønsker. Det er også svært varmt i byen. Derfor flytter han sammen med bergenseren Lorentz Dietrichson og billedhuggeren Walter Runeberg ut på landet, til Genanzo ved Nemisjøen. Der får han leie et rom i den lokale kafeen, innenfor biljardrommet.
-
Henrik Ibsen har leid en liten leilighet i Roma, på hjørnet av Due Macelli og Via Capo le Case. Det er både dansker og svensker i byen, og de lever et livlig selskapsliv. Ibsen er spesielt opptatt av Christopher Brun, som har kommet nedover etter å ha deltatt i den slesviske krigen.
-
Henrik Ibsen får en høstkveld dette året besøk av sin gamle venn fra Bergen som han var mye sammen med i årene i Roma, Lorentz Dietrichson. Han gjør noen han ellers aldri gjør; han leser høyt for sin venn et utdrag fra stykket han arbeider med, det som skal komme til å bli Keiser og gallieer, og som han foreløpig kaller Julian. Det var Dietrichson som først visste at han var i arbeid med dette store stoffet den gangen de var sammen i Roma, og nå skal han få vite hva han har fått ut av det.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har ikke vært i teatret på lang tid. Men nå overværer han sitt eget stykke Sigurd Jorsalfar. Hans venn fra Bergen Lorentz Dietrichson skal siden komme til å skrive dette om hendelsen: «I 1872 besøgte jeg Bjørnson i Christiania, da jeg i Mai Maaned var hjemme for at lede Opførelsen al mit Skuespil «En Arbeider» paa Christiania Theater. Bjørnson havde da i flere Aar - siden han aftraadte fra Ledningen af denne Scene- ikke sat sin fod i teatret. Nu gjorde han for min Skyld det første Skridt, idet han den 15 de Mai overvar den første Opførelse af mit Drama.
-
Den svenske legen Axel Munthe har invitert til en vernissage-fest for norske kunstnere i Paris i forbindelse med Salongens åpning. Lorentz Dietrichson forsøker å holde en tale til ære for humaniteten, men det går ikke så bra:
Kunstnerne bombarderer ham med kjøttbein og brødstykker, og knuser glasset hans, så vinen flyter utover klærne hans.
Til slutt blir Dieterichson nødt til å forlate selskapet.
-
Henrik Ibsen, som sammen med sin Suzannah har oppholdt seg i København noen dager, og som nå snart er på vei tilbake til Tyskland, er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson. Studentene ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev. Han skriver:
-
Henrik Ibsen skriver til grev Carl Snoilsky, som han graff i Molde i \sommer. Han skriver om hvordan han slett ikke kan like bergenseren Lorentz Dieterichson, som også var i Molde, og som Ibsen var en del sammen med. Ibsen skriver at han denne sommeren gradvis avdekket at Dieterichson er en mann preget av "sindets og tankens smålighed, en karakterens afkræftelse, en elendig hensyntagen til andre menneskers domme og meninger". Dieterichson er rett og slett en slapp natur, mener Ibsen.
-
Gustav Vigeland oppsøker billedhuggeren Brynjulf Bergslien og viser frem tegningene sine. Bergslien sørger for at Vigeland får en liten økonomisk støtte fra noen av byens fremtredende menn, bl.a. professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson, som i Vigelands tegninger finner "en storslagen og rigtstrømmende Fantasi". Hos Bergslien får Vigeland en elementær opplæring.
-
I kveld er Vihelm Krag, en ung fyr på nitten fra Kristiansand, i Studentersamfundet i Kristiania sammen med venneflokken. Vilhelm har bodd her i byen i et par år nå, og har vært russeforman ved latingymnaset. Nå studerer han juss. Han kommer fra en gammel offiser- og gründerfamilie, og har skrevet og fått ting på trykk i hjembyen i flere år allerede.