-
Ragna Nielsen står på talerstolen i Universitetets festsal i Kristiania og holder foredrag om forskning og tro. Hun vil formidle opplevelser med avdøde som tar kontakt med de levende. Foredraget blir siden trykt. Fremføringen hennes gjør voldsomt inntrykk på omgivelsene, og utstråler glød og personlig varme. Hun går til angrep på materialismen, verdsligheten og den overdrevne luksusen som hun ser rundt seg. Det er ikke dette som er jordelivets mål! Den psykiske forskningen kan gi svar på hvordan de døde lever på den andre siden, hevder hun.
-
Ragna Nielsen skriver i Samtiden om Amalie Skrams forfatterskap. Hun mener Skram er den største kvinnelige representanten for naturalismen i Norge. Romanen Constance Ring er ikke hennes beste roman, mener hun (hun forteller ikke hvilken hun syns er best), men den er den mest illustrerende for det stadiet i utviklingen som kvinnene og forfatterinnene var kommet til i 1883.
-
I dag er det hundre år siden Camilla Collett ble født. Det blir utgitt en jubileumsutgave med hennes skrifter. Den består av tre bind og inneholder alt hun offentliggjorde, men bare rundt halvparten av alt hun skrev.
Gjennom hele ungdomstida skrev Camilla brev og dagbøker som ble gitt ut senere. Iblant gir hun glimt av sin usedvanlige dikterbror Henrik Wergeland.
-
Gustav Vigeland bekrefter i et gavebrev til Inga Syvertsen, nå når hans forhold til Marie Nordby er avsluttet, at Inga skal få samtlige fotografiske plater av hans arbeider, alle hans tresnitt og cirka 120 tresnittplater, med full disposisjonsrett til det hele.
-
Den verdensomspennende og livstruende influensaepidemien "spanskesyken" kommer til Kristiania. I løpet av fem måneder kommer det til å bli rapportert mellom 20 000 og 30 000 tilfeller, og og i en uke i juli kommer over 6000 til å være syke. Dødeligheten er stor. På verdensbases kommer flere millioner til å dø. All er redde for å bli smittet.
-
Ragna Nielsen sitter i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania, tredje etasje, huset ved siden av stedet Amalie Skram (dne gangen Amalie Müller) bodde på 1880-tallet sammen med sin bror Wilhelm og deres tre sønner. Ragna skriver flittig på bruddstykker av brev fra de døde. Hun noterer ned - først i en slags automatskrift, siden med sirlig håndskrift - budskap fra en hun kaller H, en av Guds engler og hennes beste venn. M står for stemmen til hennes mor, Vilhelmine Ullmann. Formen er en dagbok-dialog mellom mor og datter, hvor engelen av og til også deltar.
-
Gustav Vigeland låser dørene til sine rom i leiligheten som han deler med Inga Syvertsen. Vigeland bor nå delvis i atelieret sitt. For å tvinge Inga til å flytte og dessuten slippe enhver kontakt, sperrer han henne inne i hennes del av leiligheten med tre forskjellige låser som han vekslet på å bruke når han selv er hjemme, og låser først opp igjen når han går ut. ¨
-
Gustav Vigeland konfererer med advokat Johan Næser i Kristiania. Vigeland vil ha kastet ut Inga Syvertsen, som han har levd sammen med siden 1900, og som har vært hans elskerinne, samboer, modell assistent på atelieret og husholderske gjennom sytten år. Utkastelse blir begjært av byforgden. Gustav har vært forelsket i Ingrid Viberg siden i høst.
-
Gustav Vigeland inngår en avtale med Oslo kommune som går ut på at hans arbeider blir sikret for all fremtid gjennom overenskomsten med Oslo Kommune. Men i denne saken utgjør gavebrevene til han tidligere samboer Inga en alvorlig komplikasjon.
-
Denne høsten blir Gustav Vigeland forelsket i unge Ingrid Vilberg. Dermed tilspisser forholdet til samboer, assistent og husholderske Inga seg. Hun slutter å stelle for ham.
Inga får tilsendt en skriftlig oppsigelse med 14 dagers varsel, datert 28.02.1921. Hun flytter ikke, men begynner å stelle i leiligheten igjen.
-
I dag noterer noen dette i journalen på Gaustad under Laura Munchs navn ved siden av den innklistrede dødsannonsen:
Har vistnok ikke senere kunne faa noegt selvstændight liv. I de senere år har hun været på diakonisseanstaltes gamlehjem. Broren Edv Munch (maleren) har ikke anset hende for sindsyk. Hun skal have været overmåde (* *) Ser af aviserne at være afgået ved døden.
-
Inga Syvertsen treffer byarkitekt Harald Aars i Oslo. Han får inntrykk av at hun er dypt ulykkelig. Hun bor hos en fru Krohg, som har likkjøring for forsorgsvesenet. Inga hjelper til i huset og går ærender for henne, men tjener så lite at hun har vært tvunget til å selge flere av sine eiendeler. Hun bruker sterke ord om hvor skammelig Vigeland har behandlet henne, kommer Aars senere til å fortelle.
-
I dag skriver Inger Munch, som i år er seksti år gammel, til sin bror Edvard, som er 55, om at det hadde vært hyggelig om de kunne kjent litt mer til moren Lauras familie. Det var altfor stas i Munchfamilien, skriver hun. Av det lille som har vært kjent om bestemoren deres, Inger Marie Hansdatter Holm, viser det seg at hun var en usedvanlig fin og intelligent kvinne. Tante Karen husker at også hun holdt på med tegning. Men hun hadde store sorger, forteller Inger.
-
Inga Syvertsen forteller sin gode hjelper, byarkitekt Harald Aars, at hun har ordnet sine opptegnelser om Vigelands arbeider, og at hun har to kofferter fulle av avisklipp om ham som hun tenker å klistre opp.
Siden kommer Aars til å skrive: «Stakkar, hun lever og ånder bare i ham. Og jeg skjønte på henne at hun simpelthen levde i håpet om at han kanskje en dag også ville forsone seg med henne. Det var nok for henne å leve på.»
-
Inga Syvertsen er klar til å søke økonomisk erstatning for sine rettigheter til Gustav Vigelands kunst. Etter forhandlinger og pruting mellom partene ender saken med at Inga får utbetalt 36 000 kroner i erstatning for tresnittplatene, fotografiene og reproduksjonsretten som Vigeland har gitt henne i sin tid.
-
I dag står det i damebladet Urd et intervju med Inger Munch, Edvard Munchs søster, som i år er 54 år gammel. Intervjuet handler om hennes mormor som hun er oppkalt etter, Inger Marie Hansdatter Holm. Hun var datter av proprietær Hans Olsen Holm som eide Fuglenebb i Torsnesbygden, kan Inger forteller. Hun surrer litt med datoer og årstall i intervjuet (skal det siden vise seg, når noen sjekker kildene), men hun kan fortelle at slekten Holm var en begavet slekt. At en av dem ble professor i 1770 ved universitetet i København.
-
Inga Syvertsen dør i Oslo. De siste årene har hun bodde i en trugdeleilighet på Lambertseter.
Hun har ingen livsarvinger, men etterlater seg et testament av 16.10.1967. I det fremgår det at Rein A. Rødsten er en av arvingene. Han kommer dermed i besittelse av fotografier i eller uten ramme som er merket av Inga med hans navn, og dessuten det som ligger i skuffen i anretningsbordet hennes i leiligheten.