-
Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.
-
Henrik Ibsen spaserer fra sin fasjonable, nesten 300 m2 store leilighet i Arbiens gate til Grand Café i Karl Johans gate, tar seg en dram og en seidel av det tyske ølet Spatenbräu mens han studerer dagens aviser.
"Reservert for Dr. Henrik Ibsen" står det gravert inn i en metallplate på stolen hans. Han tar seg god tid til å lese avisene, særlig avertissementene. Deretter spaserer han hjem igjen, uten å ha snakket med noen.
-
Henrik Ibsen blir ferdig med førsteutkastet til John Gabriel Borkman
-
Amalies nevø Jakob Alver, Wilhelm Alvers sønn, dør. Hun kjente ham godt; de bodde sammen i perioden i Kristiania på 1880-tallets begynnelse. Jakob ble 23 år gammel. Han var nygift, og under utdannelse som landbrukskandidat. Han bodde på Østensjø.Han begraves på Vor Frelsers Gravlund.
-
Edvard Brandes hjem på Bygdøy i Kristiania er i oppløsning. Tre døtre har giftet seg, den yngste, Else, flytter til sin far Frits Thaulow i Bretagne.
Hans kone Ingeborg, som nå er 45, flytter hjemmefra og er en tid innlagt på en nerveklinikk i Kristiania. Skillsmissen nærmer seg. Edvard er forelsket i den 24-årige Elise Rustad og reiser til Paris.
-
Ludvig Müller er ankommet Kristiania fra Bergen med dampbåt og har møtt Gunnar Heiberg, som hans bror Jakob har truffet avtalen for ham med, på Grand hotell.
Meningen er at han skal prøvelese med Heiberg før han treffer teaterdirektøren. Men han må komme igjen dagen etter.
Om kvelden treffer han Per Winge i teatret, og minner ham på det han har sagt om at dersom han noen gang får i stand et operetteteater, skal han engasjere Ludvig. Winge lover å legge inn et godt ord for ham hos teatersjef Schrøder.
-
Amalie får beskjed om at hennes bror Ludvig er alvorlig syk. Legen F.G. Gade fra Bergen forteller henne uten omsvøp om tilstanden hans. Han har pådratt seg en farlig brystsykdom, som kan ende i helbredelse hvis alle forhold til lagt til rette. Det er imidlertid meget for ham med en rolig sinnsstemning, og derfor er legen nølende med å gi for store håp om helbredelse. Han råder Amalie intenst til å opptre som en rolig søster, og legge bånd på sine følelser. Amalie får også et trist brev til Ludvig selv. Han skriver at alle venner forsvinner når han mest trenger dem.
-
Laura Munch blir innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Det ligger i Storgaten, og er et sinnssykehus for de fattige i byen. Hun får diganosen insania degeneralis.
Man går ut i fra at sykdommen hennes skriver seg fra disposisjoner, siden det er flere tilfeller av sinnssykdom i familien. Det er fattigvesenet som får henne innlagt, politilegen attesterer på at hun er sinnssyk. Han skriver at hun i oppveksten var rar, stridig og vanskelig å behandle, men flink på skolen. I de senere årene er hun imidlertid blitt "snillere", skriver han.
-
Inger Alver er en liten jente på fem år som bor i Kirkeveien, på hjørnet av Schønningsgate. En dag i uken må hun gå på besøk til bestemor Alver på hjemmet for gamle damer borte ved St. Hanshaugen.
-
Ludvig Alver utgir sitt utvalg og oversettelse av boken Rationalismens historie 2: Rationalismens estetiske, videnskabelige og moralske virkninger av den irske historikeren og politiske filosofen William Edward Hartpole Lecky (1838-1903).
-
Holger Drachmann blir kjent med den norske kabaretsangerinnen Bokken Lasson, og forholdet til Edith går i stykker. Han får en ny krise, og reiser hvileløst rundt mellom Norge, Skagen og København. Alle eiendelene sine har han i to kofferter.
-
Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnson blir medlem av den første Nobelkomiteen. Han arbeider for internasjonale fredsavtaler og støtter undertrykte folks kamp. I ettertid skal han engasjement for slovakerne kome til å bli mest kjent. Han er først ute med å tale deres sak, møter mye motstand, men hans stemme blir hørt i Europa.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, debuterer på Kristiania teater i stykket "Ambrosius".
-
Amalie Skrams sønn Ludvig debuterer som Ambrosius i det populære syngepsillet Ambrosius av Christian Molbech ved Christiania teater. Han gjør stor lykke i rollen.
Amalies ser ham i tre forskjellige roller denne våren mens hun er i Kristiania. Hun syns han lille sønn John er henrivende, og danser med ham på armen. Men hun klager til svigerdatteren Signe om at Ludvig er blitt så fjern mot henne. Han skriver så tørre brev, og vil ikke kalle henne mor eller mamma, bare "min moder", skriver hun i et brev
-
Hildur Andersen skal på studiereise til Paris. Henrik Ibsen sender anbefalelsesbrev til Frederik Due og ber om at hun må få fribilletter til teater og konserter.
-
Amalie sender et telegram med denne ordlyden til sin sønn Ludvig Müller: «Inderlig, glædestrålende Lykønskning. Mamma.» Ludvig skal debutere som skuespiller i Kristiania Theater. Han skal spille i Molbechs stykke Ambrosius.
-
Ragna Nielsen kjenner fremdeles på agget mot Kristiania-bohemen. Det har nå gått ti år siden hun var i intens debatt med dem, men når hun hører at to unge slektninger er omgangvenner med Oda og Christian Krohg, mener hun at det skader deres rykte.
-
Marie Andersen, som om noen år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, flytter med familien fra Elverum til Kristiania. Gården deres er solgt med en viss fortjeneste, slik familien kan gjør opp for seg etter konkursen til faren for noen år siden. De kjører over isen til Grundset stasjon. Vårisen begynner å bli dårlig, og alle er engstelige - også hesten. Den vrinsker og skriker. Men familien kommer seg over, og stuer seg inn i en togkupé for å resie til Kristiania. De er mor og far og sju barn.
-
Knut Hamsun politianmelder Anna Munch, som er sykelig forelsket i ham, har spredt en rekke anonymre brev om ham og hans elskede Bergljot i Kristiania, og også skrevet en nøkkelroman om sitt "forhold" til ham.
-
Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk.
Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.
-
Henrik Ibsen skriver brev til sin svigermor Magdalene Thoresen etter å ha lest hennes nye teaterstykke, som foregår i Bergen. Han anbefaler henne hvilke bergenske skuespillere som kunne passe til de ulike rollene. Blant dem er Amalie Skrams sønn Ludvig, som nylig har debutert som skuespiller i Kristiania.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes, som han har fått vite ligger syk i København. Han skriver om hvordan han drømmer om å finne et sted i Danmark ved havet. Han kan også fortelle at han så vidt er i gang med det som etter hvert skal komme til å bli Når vi døde vågner.
Ibsen skriver:
"Kære Georg Brandes!
-
Henrik Ibsen skriver brev til si kone Suzanna om at han er «begyndt at gå og fundere på et nyt skuespil! I den anledning har jeg utvidet mine spadsérture, går hver dag først til Skillebæk og tilbage, – og så ned i byen; trives fortræffeligt derved».
Det skal likevel gå nærmere to år før Ibsen komme i gang med det egentlige arbeidet ti det som skal bli stykket Når vi dde vågner.
-
Laura Munch blir utskrevet fra Kristiania Asyl. Her har hun vært siden slutten av desember. I protokollen oppfører man at hun er i bedring ved utskrivelsen. Hun tilbringer enb tid hjemme hos tante Karen og søsteren Laura, så blir hun sendt til en gårdsbruker Strøm i Hakadal.
-
Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.
-
Ludvig Alver begraves fra Vor Frælsers Gravlund i Kristiania. Til kisten kommer det mange, mange kranser. Over hundre.
Hans søster Amalie Skram mener det ville vært ham dypt imot hvis han hadde visst det. En prest som aldri har kjent ham, sto og vaset over ham, den stolte fritenkeren. Den stolte, fri sjel. Selv har Amalie bestemt seg for å bli kremert.
-
Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine Ullmann legger ut på en lang reise sydover i Europa. De reiser over Göteborg til København, der de hviler lenge før de reiser videre til Tyskland og Italia. Vilhelmine er gammel nå, og både mor og datter er store vanemennesker, de blir iltre og i dårlig humør når ting ikke gå retter deres hode, da begynner de å skjenne. De kommer til å være borte til desember. For Vilhelmine er dette første gang hun har vært i Sør-Europa. Hun er lykkelig over blomster og sol, med stank av hvitløk og skitne forhold liker hun dårlig.
-
Knut Hamsun bor i en liten leilighet i Welhavensgate i Kristiania og venter på at hans elskede Bergljot Goepfert skal bli skilt fra sin ektemann, en forretningsmann med mange kvinneeventyr. De har en datter sammen. Hamsun er erotisk besatt av Bergljot, og skriver feberhete dikt til henne.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.
-
Frits Thaulow skriver et opprop i Kristiania-avisen Verdens Gang med oppfordring om stipend til Knut Hamsun.
-
Laura Munch skriver i et brev fra Kristiania kommunale Asyl til sin venninne at hun i all sin tid er blitt skammelig forsømt og mishandlet og seigpint og foraktet og overlatt og forlatt i gravens taushet og forstenelse, så det er umulig for folk å kunne tro det, om det blir sagt.
-
Inger Alver er en liten jente på seks år som bor i Kirkeveien i Kristiania sammen med sin mor Lolly, stefaren Sigurd høst og halvsøsknene.
Mens hun leker ute på løkken utenfor huset deres, kommer piken for å hente henne; hun skal til bestemor, som bor på et aldershjem på Sankthanshaugen. Hun skal hilse på sin tante Amalie Skram, som er kommet helt fra København.
-
Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris. Han returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand.
Dette året møter han Tulla Larsen, som han innleder et stormfullt kjærlighetsforhold til, og han ut på Den frie Udstilling i København, hvor han får rollen som "enfant terrible".
-
Arne Garborg får statslønnen som Ivar Aasen har hatt, og det gjør sitt til at han kan oversette en rekke klassiske verker til nynorsk: Faust, Odyssevs-kvædet, Ramakvædet, komedier av Ludvig Holberg m.m. Han arbeider også for målsaken.
-
Amalie Skrams sønn Ludvig er ansatt ved Christiania Theater, der han spiller Erik Brattsberg i Ibsens De Unges Forbund og Lind i Kjærlighedens Komedie.
-
I Kristiania kan man i dag i Aftenpostens morgennummer lese en usignert (oversatt) artikkel med tittelen «Nervøse Kvinder». Det er en kommentar til nyere trender innen forståelsen av kvinnenaturen, og dessuten en presentasjon av boken Das nervöse Weib av den tyske psykiateren Albert Woll (f. 1862). Artikkelen har en temmelig ironisk tone. Den åpner slik:
«Engang, da man endnu ikke gaves nogen sociale Problemer og lignende Behagelige Ting, kom nogle vise Mænd på den Tanke, at drøfte i et Møte hvad slags Væsen Kvinden egentlig var.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en glødende artikkel til fordel for Dreyfus i Dreyfus-saken i Verdens Gang.
Gunnar Heiberg skal også komme til å engasjere seg glødende i denne saken, på samme side som Bjørnson, for Dreyfus, for Zola, og mot militarisme og jødehat. Heiberg ser dette mer og mer som en prinsippiell strid mellom samfunnet og individene.
-
Denne våren står Amalies novelle En rose på trykk i norske Samtiden. Den handler om et havarert ekteskap mellom to mennesker som opprinnelig elsket hverandre over alt i verden, og som nå føler at de har satt sine liv over styr for hverandres skyld.
Fortellingen fortelles fra mannens synspunkt: han skal på sykehjem for å dø, og ønsker heller ikke å leve -- han er bare trist over å forlate sin halvvoksne datter, som han skriver et kjærlig brev til, der han minner henne på hvor godt deres forhold har vært, hvor fortrolig hun har vært mot ham, og hvor høyt han elsker henne.
-
Frits Thaulow er kommet til Kristiania og holder stor fest for vennene. Han blir intervjuet i en rekke aviser. Han maler Akerselva og området rundt; den skitne snøen, de røde bygningene.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens De unges forbund på Christiania Theater.
-
Henrik Ibsen har fått brev fra Emilie Bardach. han skriver tilbake og takker, og gjør det klart at sommeren de hadde sammen i Gossensass i 1889 var den lykkeligste i hans liv.
Brevet er svært kort.
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, avslutter folkeskolen og blir utskrevet fra Ruseløkken Folkeskoles avgangsklasse. Hun har fått sju års skolegang.
-
Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard fra Nordrstrand og forteller om stort og smått som skjer i familien. Hun takker hjertelig for alle pengene Edvard sendte dem nylig, hun syns det var altfor mye, de fikk jo også noe før han reiste.
Inger har sendt et brev til ham i Berlin, tante håper han har fått det. De har hørt fra Laura, hun er på en gård i Sørum nå, de får håpe oppholdet der vil virke godt på henne, og at hun vil holde seg en stund der. Det burde hun, for konen på gården er veldig snill.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Falk i Ibsens Kærlighedens komedie på Christiania Theater.
-
Knut Hamsun gifter seg med Bergljot Bech. Han traff henne for tre år siden, da han tok inn på Frøken Hammers pensjonat på Ljan ved Kristiania etter et rekonvalesensopphold på Lillehammer. Hamsun var da inne i en tung periode nå; han var plaget av isjas, drakk tett, og tvilte på sitt eget talent. Han lurte på han kanskje han heller skulle bli gårdbruker.
Forhold til Bergljot har vært komplisert: Hun var gift og hadde en datter, Maria, som er fire år gammel. Skilsmissen fikk hun i november.
-
Laura Munch blir på ny innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Denne gangen er årsaken til innleggelsen en uoverenstemmelse mellom henne på den ene siden og søsteren Inger og tante Karen på den andre. Laura skriver til politimesteren i byen at hun har en politisak på gang som hun har skrevet om en gang på vårparten. Hun skrive at det er en menneskerett at en sak blir grundig undersøkt av politiet.
-
Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.
For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.
-
Ludivg Müller har en novelle, Kvartalsdrankeren på trykk i Samtiden. Den handler om en ung mann som befinner seg på et sanatorieopphold i utlandet, og der treffer en ung mann som blir hans samtalepartner og svirebror.
Novellen har en scene fra et vertshus der denne nye vennen inngår i et slags bakkanal der han drikker seg snydens. Dagen etter har han forsvunnet fra sanatoriet, og novellens forteller ser ham aldri igjen.
Amalie Skram har novellen En rose på trykk i samme tidsskrift omtrent samtidig.
-
Tulla (Mathilde) Larsen er datter av en velhavende vinhandler i Kristiania. I dag er det hennes fødselsdag, hun fyller 29 år, og hun treffer for første gang Edvard Munch, som er 35. De to forelsker seg i hverandre, men de kommende fire årene kommer til å bli preget av stor turbulens: .sjalusi, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk. Og kjærlighetssorg.
På sine etter hvert korte møter og i korrespondansen diskuterer de til stadighet sine vanskeligheter og, og begge kommer til å ha hadde dystre tanker om fremtiden.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil be om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne, skriver hun i henvendelsen.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne. Hun klager på at politilegen har vært ekkel og nærgående mot henne, både på Nordstrand og på politikammeret. Hun forakter ham, skriver hun.
-
Ludvig Müller, Amalie Skrams sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.
-
Henrik Ibsen skriver et brev til sin søster Hedvig. Han skriver at han tror at de to har stått hverandre nære, og at slik vil det fortsette å være.
Han vedlegger et fotografi av seg selv. Henrik er sytti år gammel nå. Hedvig er 67.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil be om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne.
Hun kaller politilege Winge et svin og en usling som hun ikke vil ha mer med å gjøre enn høyst nødvendig. Hun setter anførselstegn ved tittelen hans.
Også senere skal hun komme til å uttrykke sin avsky for politilegen, som hun mener er en meget nærgående person, som hun vil frabe seg noe liknende fra i fremtiden.
-
Henrik Ibsen skriver til Gustaf af Geijerstam og takker for at han sendt ham Strindbergs nye bok. Han ber ham hilse Strindberg, og gjør oppmerksom på at han hans portrett hengende i sitt arbeidsværelse, og at han er levende for Ibsen gjennom sine verker, som han alltid kjøper og leser, så snart de kommer ut. Han vil imidlertid ikke skrive til Strindberg direkte, men vente til han får sjansen til å møte ham personlig.
-
Den norske avisen Aftenposten bringer en notis om at "Forfatterinnen Fru Amalie Skram kommer i begynnelsen av neste uke hertil og akter for en tid å slå seg ned på Holmenkollen."
-
Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.
Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.
Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholdrske gjennom 20 år , blir konfirmert i Trefoldighets kirke i Kristiania av res.kap. Joh. Jensen, som konfirmant nr. 58 med kristendomskunnskap meget godt. Foreldrene hennes er ugifte, og familien bor i Pilestredet 16.
-
Amalie Skram, som er på besøk i Kristiania fra København, har nå tatt inn på Missionshotellet. I dag skriver hun hjem til Erik i København om en forferdelig hendelse som har skjedd hennes avdøde bror Ludvig Alvers tidligere kone Lolly, som nå er gift med Sigurd Høst: Et petroleumsapparat har eksplodert i ansiktet hennes, og den brennende petroleumen sprutet opp i ansiktet og håret hennes slik at det kom i brann.
-
Amalie Skrams helse skranter i det dårlige Kristiania-vinterklimaet. Hun skriver til Erik I københavn:
"Klimatet her, den tykke, skidne Xaniatåge er for mig så aldeles forfærdelig. Aldrig har hosten og helbredet vært værre."
-
Edvard Munch er en mann på 36 år som tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
-
Gunnar Heiberg er hjemme i Kristiania fra Paris til litt over nyttår. Han bor i Ullevålsveien, rett overfor Vor Frelsers Gravlund. Ikke langt unna, i Eugenies gate, bor hans mor, som han ofte besøker. Hans går ofte spaserturer på gravlunden.
Etter premieren på Ibsens Naar vi døde vaagner møter han Ibsen på gaten. De har en samtale om Irene i stykket. Heiberg spør Ibsen hvor gammel hun er. Ibsen svarer at hun er 28 år, mens Heiberg mener at hun er 40.
-
Sigurd Ibsen blir ekspedisjonssjef i det norske Indredepartementet for å bygge opp et utenrikskontor: Nu har Norge endelig fått sitt utenriksdepartement i orden," skriver han til sin kone Bergliot. For Sigurd har konsulatsaken alltid vært en bisak i forhold til spørsmålet om eget utenriksdepartement, men han følter seg forpliktet til å behandle saken.
-
Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.
-
Edvard Munch er blitt 36 år gammel. Han tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
Denne sommeren maler han bildet Livets dans. I fjor vår var han i Firenze og studerte blant annet Botticelli, som han kjøpte flere reproduksjoner av, og bildet han nå maler har likhetstrekk med Botticellis komposisjon i det kjente bildet Primavera.
-
Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.
Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.
-
Arne Garborg renskriver, med hjelp av Hulda, sine detaljerte notater fra Nordal Brunsgate 14 i Kristiania (noen hus fra der Amalie bodde fra 1883 til 1884) og "Materialisationssanserne" de to var med på den gangen våren 1893.
Det var merkelige opplevelser. Arne Garborg er slett ikke sikker på hva han skal mene om dem, men han skriver alt han opplevde ned så nøyaktig han kan, med hjelp av Hulda.
-
Gustav Vigeland har sin andre separatutstilling. De siste årene har han arbeidet med en rekke inderlige kjærlighetsgrupper i statuettformat, alvorstunge og uten Rodins sensualisme. Figurene er magre og langstrakte, preget av l'art nouveaus flytende linjer.
De erotiske gruppene hans vekker atskillig oppmerksomhet. Omtalen er rosende, men avsetningen begrenset, og for å overleve søker han oppdrag ved domkirken i Trondheim. Der er restaureringen kommet så langt at skulpturutsmykningen er blitt aktuell.
-
Henrik Ibsen tegner tittelbladet til det som skal komme til å bli hans siste stykke. Han skriver først tittelen Når de døde vågner, men stryker over de" og skriver "vi" i stedet.
Pennetegningen viser et badested ved en fjord. Han er ikke så verst god til å tegne.
-
Henrik Ibsen skriver til Edvard Brandes i København i forbindelse med at Hildur Andersen skal holde konsert der.
Hildur er nervøs for å spille i byen skriver han, og han ber Brandes gjøre sitt til at mottakelsen skal bli god.
-
Amalie Skrams svigerdatter Signe Grieg Müller skriver til henne om det slitsomme livet hun og Amalies sønn Ludvig lever der i Kristiania. De er begge skuespillere, men Signe føler at de blir grovt utnyttet av Fahlstrøms teaterkompani, som betaler elendig og nå også vil at de skal måtte jobbe om sommeren for luselønn.
Nå er Signe på vei på turné blant annet til Trondheim og da må hun la sønnen John være tilbake i Kristiania sammen med Ludvig.
-
I Kristiania går 2000 kvinner i tog for å markere at de krever stemmerett for kvinner.
-
I Kristiania er det de siste 40-50 årene blitt bygget mange nye fabrikker langs Akerselva. Her trengs det arbeidskraft, samtidig som det har vært overskudd av folk rundt i bygdene som har trengt inntekt. Resultatet har vært en stigende innflytting fra hele Østlandet og en sterk innvandring av svensker fra de nærmeste grensetraktene. Slik har det gått til at byen de siste ti årene er blitt Europas raskest voksende hovedstad.
-
Laura Munch er fremdeles innlagt på Kristiania asyl. I journalen noterer man denne sommermåneden at hun farer sammen ved tiltale og ved den minste berøring. Da begynner hun å skjelve. Det kommende året skal det ikke komme til å bli notert ned noe om Laura i asylets journal
-
Henrik bsen begynner på andre akt i førsteutkastet til Naar vi døde vaagner.
-
Christiania Theater spiller sin siste forestilling: Ibsens Samfundets støtter. Etter dette overtar det nybygde Nationaltheatret.
-
Det nybygde Nationaltheatret har sin åpningforestilling i Kristiania.
-
Christian Krohg har store problemer med alkohol, og anses som for uberegnelig til å kunne delta som montør på Verdensutstillingen i Paris.
Han er imidlertid svært aktiv som maler, og har flere store utstillinger, blant annet i Stockholm.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne II på Nationaltheatret.
Det er Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson so er teatersjef på det nyåpnede teatret.
-
Inga Syvertsen, som nå snart skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, er seksten år gammel og har nå vært ansatt ved Kristiania Visergutkontor i nesten ett år.
-
Laura Munch skriver et julekort til sin bror Edvard og forteller at hun har det godt nå. Hun har fått å mye pent og godt hjemmefra. Over jul skal hun få seg en båndvev, da kan hun veve nasjonale bånd til tante Karen og husflidsforeningen.
-
Edvard Munchs maleri Arv, som han har malt i løpet av de siste tre årene, blir vist i Kristiania dette året og neste år. På bildet har han malt en gråtende mor som sitter med det døende barnet sitt på fanget.
Han fikk ideen til bildet da han besøkte et sykehus for syfilissyke i Paris for noen år siden. Siden kommer dette bildet til å bli regnet som en symbolistisk framstilling av syfilis, og det kommer til å bli satt i sammenheng med Ibsens drama Gengangere (1881).
-
Dagny Juels tekster som er samlet under mottoet Sing mir das Lied står på trykk i det norske tidsskriftet Samtiden. Det er mørke og ekspresjonistiske tekster. den første av dem handler om en kvinne som sitter og ser på sin døde elsker, og føler på livets og dødens mørke tomhet, samtidig som hun nesten føler seg lettet og glad. Hun strekker armene ut i velvære, som en som har våknet fra et mareritt.