Galleri
-
I dag begynner det å brenne i Oslo. Etter brannen bestemmer kong Christian 4. at byen skal gjenreises på vestsiden av Bjørvika, nær Akershus slott og festning.
Den nye byen får navnet Christiania, mens den bebyggelsen som som nå i årene som kommer dukker opp der byen før har ligget, beholder navnet Oslo. Området som har brent ned tilsvarer i stor grad det som siden kommer til å bli kalt Gamlebyen.
-
I Christiania blir det i år etablert et boktrykkeri. Det får en levetid på et par år. I hele landet bor det ikke mer enn ca 400 000 mennesker, og i byene til sammen i underkant av 30 000. Grunnlaget for en norsk bokproduksjon er altså temmelig skrint.
Men interessen for bøker er stigende, den vitner om at skrivelystne lærde i Norge ønsker å gjøre det enklere å få publisert bøkene sine, selv om kretsene er temmelig lukkede, og de stort sett er henvist til å skrive for hverandre.
-
Det begynner å komme et visst marked for distribusjon av bøker i Norge. I byene er det etter hvert kommet faste bokhandlere, men mesteparten av boksalget foregår via omreisende bokførere, eller gjennom utsendinger fra danske bokhandlere. Etter hvert er konkurrane blitt mellom disse blir skarpere.
I år blir bokhandlernes privilegier opphevet. Heretter får de omreisende bokførerne anledning til å også å selge bøker i byene, og det betyr at det lesende publikum får et større tilbud av bøker.
-
Maurits Hansen, som nå er blitt 15 år gammel, blir innrullert ved Christiania katedralskole. Så langt er det hans far, presten, som har stått for undervisningen av Maurits og de seks søsknene hans.
-
Nicolai Wergeland (Camilla og Henriks far) vinner konkurransen som Selskabet for Norges Vel arrangerer om det beste skrift til fordel for et norsk universitet, prisskriftet Mnemosyne utkommer samme år og vinner alminnelig anerkjennelse.
-
Carl Johan, konge av Sverige, invaderer Norge. Den norske motstanden blir raskt slått ned. Oberst Krebs stanser svenskene ved Kongsvinger, men Fredrikstad blir erobret. Den norske hæren trekker seg tilbake vest for Glomma, slik blir det lettere å forsvare seg. Carl Johan ønsket ingen lang krig som ville virke negativt når seierherrene etter napoleonskrigene skulle møtes til forhandlinger i Wien. Etter tre ukers krig ble det derfor våpenstillstand.
-
Det er nyttårstider, og den unge jusstudenter Conrad Nicolai Schwach utgir en antologi som han kaller Nor, med bidrag fra tyve norske poeter i alle aldre. En av dem er den unge russen Maurits Hansen. I dagboken sin skriver Jacob Aall: "Den unge student Hansen, er blant alle Apollos yngre sønner her i Norge, den jeg gladest tilraaber: macte virtute esto!
-
Maurit Hansen gifter seg med den 28-årige læreren Helvig Leschly. De to kommer til å få mange barn, og om ikke lenge (1817) kommer de til å opprette en høyere skole for jenter som de to kommer til å drive sammen til han 1820 blir ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole.
Han kommer til å undervise datteren Johanne Katrine med sikte på å føre henne frem til examen artium.
Men han kommer ikke til å få se henne som landets første kvinnelige artianer; han kommer til å dø som skolebestyrer på Kongsberg i 1842, 48 år gammel.
-
I dag utkommer første nummer av Morgenbladet i Christiania. Det er pressemannen og teologen Niels Wulfsberg som står som redaktør. Med seg i redaksjonen har han tremenningen sin, Maurits Hansen, som i år er 25 år gammel, og allerede har opparbeidet seg et navn som forfatter og lyriker. Som redaktør for avisens søndagsnummer får Hansen anledning til å publisere sine skjønnlitterære tekster.
-
Maurits Hansen utgir en bok med noveller under betegnelsen Skizzerede, nationale Fortællinger, der handlingen er lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i Bergmannen er lagt til Kongsberg, som er en av tidens viktige industri- og gruvebyer. Det kommer senere til å bli stilt tvil om forfatteren egentlig har vært i Kongsberg før han skrev novellen, men på grunn av byens betydning fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit. Og om et års tid kommer han til å flytte til Kongsberg, og slå seg ned der som skolemann.
-
Maurits Hansen, som nå er i begynnelsen av tredveårene, og skolebestyrer på Kongsberg, utgir novellen "Novellen". Den har en uhyggelig handling, og tar utgangspunkt i en gruppe menn, der forfatteren selv er en av dem, som diskuterer stoff til noveller.
-
Henrik Wergeland skriver brev til sin søster Camilla, som er i Danmark. Han har vært på amatørteater i Christiana, og har ett og annet å fortelle, også om katten, som han tar poteavtrykk av i brevet.
-
Johan Sebastian Welhaven, en prestesønn fra bergen som for tiden er student i Christiania, skriver brev hjem til sin søster Maren, som han kaller Marylli, med streng instruks om at hun må lære seg bedre rettskriving når hun skriver til ham.
Maren er seksten år gammel, altså to år eldre enn Camilla Wergeland. Men hun er altså ikke helt stø i rettskriving, og dette plager hennes bror. Den som ikke vil tilhøre pøbelen, må kunne ordlegge seg korrekt, mener han. Sammenhengen og tankene i brevene hun skriver til ham, er han imidlertid svært fornøyd med.
-
Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.
-
Camilla Wergeland, som denne vinteren er sytten år gammel, er på besøk i Christiania fra prestegården hvor hun bor på Eidsvold,. I dag kommer hun gående fra Festningen opp byens hovedgate, Kirkegaten. Christiania har 20-25 000 innbyggere nå, og snøen har kommet sent dette året. Det er godt sledeføre og god gli på meiene.
-
I dag fullfører Henrik Wergeland, som snart fyller 22 år, verket Skabelsen, Mennesket og Messias. Det kommer til å bli utgitt til sommeren, i begynnelsen av juli dette året. Omslagsbildet kommer til å være tegnet av Johan Sebastian Welhaven.
Verket er et grensesprengende verdensdikt; det mest omfattende diktverk som så langt har kommet ut i Norden. Det består av monologer, dialoger, korsanger og dramatiske opptrinn.
-
Johan Sebastian Welhavens første dikt i disputten med Henrik Wergeland kommer anonymt på trykk i avisen Morgenbladet, i form av et kraftig angrep der Wergelands diktning blir karakterisert som avsindig, preget av mørke feberdrømmer og en hån mot "Helligdommens Glands". Han beskylder dikteren for å mistet fornuften, og spår at diktet snart vil bli glemt. Det er fullt av mørke feberdrømmer og umoralske gemenheter, for eksempel en skildring av en kvinne som kommer til Pans tempel. Hun vil inn til bukken man holder der, hennes blod syder av elskov til den.
-
Nicolai Wergeland går i disputt med dikteren Welhaven og hans venner. Han går hardt ut, med å oppfordre til at Welhavens dikt "Norges Dæmring" offentlig brennes.
-
Oehlenschläger, den danske dikteren, er på besøk i Norge. Han er først i Christiania, hvor det er store festligheter til hans ære. Så reiser han videre til Bergen. Wergeland liker ikke dikteren, og ikke at han blir så bejublet. Han skriver kritiske artikler i pressen. Det første møtet mellom Oehlenschläger og Welhaven er heller ikke vellykket.
-
Johan Sebastian Welhaven og Camilla Wergeland treffer hverandre i et selskap. Welhaven kommenterer et smykke Camilla bærer om halsen; et tungt kors av jern. Han syns det er for stort, og altfor for massivt, og kommenterer, mens andre hører på, at han ikke kan forstå hvordan hun kan gå med noe slikt. Voksperler derimot, det kan han like, slår han fast. Han vet ikke noe vakrere enn når slike perler smelter sammen med en blendende damehals.
-
Henrik Wergeland og Camilla sitter i en hestevogn på vei fra Kristiania til Eidsvold. Med seg i vognen har Henrik engelskmannen Robert Gordon Latham, et bur med to kanarifugler, et stort oljemalt portrett, en fransk mynde hvis poter ikke tåler den lange og stenete veien, og en rekke andre saker fra kunst-, dyre- og planteriket.
-
Camilla Wergeland har et nervøst sammenbrudd; hun er ute av seg på grunn av kjærlighetslengselen etter Welhaven og de stygge ryktene hun har hørt om ham. Hun reiser som vanlig sammen med foreldrene inn til Christiania for det årlige markedet. I dagene før avreisen har hun følte seg distré og drømmende, hun har hverken spist eller sovet.
I byen er hun på besøk hos familien Herre, og her forteller familiens datter Marie henne det fryktelige ryktet om Welhaven, som tydeligvis ikke er så ren som Camilla har trodd; Marie kan fortelle en rekke detaljer om dette.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.
Hun skriver:
-
Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med sin kjære venninne og fortrolige Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne.
-
Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket, som har vært fullt av selskapelig og opprevede følelser i forhold til Welhaven. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme åp prestegården klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.»
-
Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt".
-
Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Tyskland og frankrike for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.
Han skriver et brev til Camilla Collett der han kaller henne sin "søde, selsomme Veninde".
-
Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania: Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.
-
Henrik Wergeland møter den danske, radikale politikeren Orla Lehmann, som er på besøk i Christiania. Lehmann er motstander av eneveldt, Welhavens venn, og holder seg til danomanenes krets, men har ytret ønske om å få treffe den norske varulven Wergeland.
Besøket blir vellykket. Henrik er elskverdig, spøkefull, sjarmerende, og gir dansken flere av sine nyeste skrifter. Lehmann syns imidlertid det er noe oppskjørtet i hans vesen, noe oppstyltet som kan minne om tyskere.
-
Formannsskapslovene blir innført i Norge. Med disse lovene ble det innført kommunalt selvstyre i landet. Det er tidligere enn i andre land i Europa.
-
Johan Sebastian Welhaven holder en serie universitetsforelesninger som samler mange tihørere i Christiania. Med tiden skal han komme til å få stilling som professor i filosofi. Han har tidligere forsøkt seg på teologistudiet uten særlig hell. Det er i disse årene som student ved universitetet Welhaven blir Henrik Wergelands hardeste motstander i den kulturstriden som bygger seg opp.
-
Johan Sebastian Welhaven har vært på ball og truffet sin elskede Ida Kjerulf. Denne morgenen griper han fatt fjærpennen sin og skriver til henne. Han har mange forvirrende tanker om seg selv og sitt kompliserte kjærlighetsliv som han må få satt ord på - det føles som om han har hodepine.
-
Camilla Wergeland skriver til sin venninne Emilie Diriks at hun har hørt rykter om at at Welhaven går rundt i Bergen og skryter av hvor stor makt hn har over henne. Hun er fortørnet. Hun skriver: «Hun lod mig vide at hun havde hørt og at hun troede at jeg i Meddelelser til Folk i Bergen havde brammet med min Magt over hendes Skjæbne. Det er nu et Aar siden.»
-
I dag utkommer første nummer av Forloren Skildpadde. Det er et håndskrevet tidsskrift, et "Blad", som de kaller det, som venninnene Camilla Wergeland og venninnen Emilie Diriks utgir.
Det er nå ca gått fire måneder siden Camilla kom tilbake til Norge etter ett års opphold i Hamburg, hvor hun hadde bodd hos geheimeråd Ludwig. Hun har flyttet hjem til sitt barndomshjem på prestegården på Eidsvoll. Hun er 24 år gammel, og fortsatt ugift.
-
I Kristiania begynner tilstanden blant de som heier på norskheten å bli roligere nå enn den var ved begynnelsen av tiåret. Wergeland er blitt tammere, og opinionen begynner å dreie mer i retning av Intelligenspartiet.
-
Johan Sebastian Welhaven oppfordrer denne høsten sin forlovede Ida Kjerulf til å bli kjent med Camilla Wergeland, som er i byen. Det plager ham at Camilla lurer på dem når han og Ida en sjelden gang møtes på ball. Dessuten ser også alle andre i omgangskretsen ut til å holde øye med ham og Camilla, fordi det gamle ryktet om deres forhold har våknet til liv igjen.
Derfor vil han forsøke å snakke med Camilla, som han mener fortsatt er forelsket i ham. Han ber Ida om å få lov til å fortelle Camilla om at de har forlovet seg.
-
Camilla Wergeland skriver et brev til en venninne at hun tror at hun er forelsket i Peter Jonas Collett. De to ser hverandre på ball og i selskaper i Kristiania for tiden. Men det hele er komplisert: Jonas er hennes bror Henriks argeste motstander, og en av Welhavens omganskrets.
Camilla og Jonas har likevel stevnemøter i Grønlien på Ekeberg, hvor Henrik etter hvert skal komme til å kjøpe seg et lite hus.
-
Henrik Wergeland har vært på en fryktelig rangel i fortvilelse over sin elskede Amalies tilbakeholdenhet. Derfor får han ikke bestilt billetter til konserten som Ole Bull skal spille i Christiania, slik han har lovet, og det får fatale konsekvenser når faren og søsteren Camilla kommer til byen for å gå på konserten. De må skaffe seg dårligere billetter på svartebørs, og Henrik er ikke å se før langt utpå kvelden, overstadig beruset.
-
Henrik Wergeland er forlovet og må forsøke å skaffe seg et presteembete. Derfor holder han preken i Christiania. Oppslutningen er stor fra befolkningen.
-
Ida Kjerulf skriver et brev til sin elskee Johan Sebastian Welhaven. Dette er det eneste av hennes brev til ham som kommer til å bli bevart, i motsetning til hans tyve bevarte brev til henne. Og det er bare den siste delen av brevet som ettertiden kommer til å få lese. Det handler om det kompliserte forholdet Ida har til sin mor, som vil nekte henne å treffe Welhaven.
I brevfragmentet fra Ida står det:
-
Henrik Wergeland utgir teaterstykket Kringla, som er et velopplagt angrep på kultursnobberiet i den norske hovedstaden. Han sender stykket til søsteren Camilla, som er i København, og hun ler godt når hun leser det. Snobbene er tatt på kornet, syns hun. I Christiania aner folk skandale og dyneløfting - og får det. Boken blir revet bort, og andre opplag kommer med det samme.
-
I Norge blir i de kommende årene den sterke motsetningen mellom kongemakten og Stortinget mindre skarp. Landet går inn i en liberal reformperiode som fjerner mye av arven fra eneveldet fra tida før 1814. Nyordningen legger rammene for en rask økonomisk vekst med lavere skatter og et mindre krevende militærvesen enn i dansketida. Jordbruksproduksjonen øker sterkt, og enda større vekst er det i utenriksnæringene. Særlig skipsfarten blir nå en verdensomspennende hovednæring. Folkeveksten er større enn noensinne, og for mange er det dermed vanskelig å finne et godt utkomme.
-
Skolemannen Maurits Hansen, som holder til med sin familie på Kongsberg, kunne gjerne tenke seg lektorstillingen i fliosofi ved Universitetet i Christiania. Men stillingen går til Johan Sebastian Welhaven, og Hansen må fortsette som skolebestyrer i fjellbyen om tre år, som 48-åring.
-
Camilla Wergeland er med sin far Nicolai på ball hos kong Carl Johan i den nye frimurerlosjen i Christiania. Blant ballinspektørene er hennes fetter Nicolai Storm Wergeland.
-
Henrik Wergeland besøker sammen med flere andre sin venn Jens Gamborg, som er vakthavende ved Paleet (kongeboligen) i Christiania. Selskapet er slett ikke uten drikkevarer, og det utvikler seg i lystig retning. De blir overrasket av vaktsjefen, Christian Glad, som rapporterer uregelmessigheten til stattholderen, grev Wedel, og derfra går meddelelsen videre til kongen. Gamborg får to måneders festningsarrest, og Wergeland skjønner at han ikke kommer til å bli prest i Nannestad. Hans dikteriske reaksjon nedfeller seg i det vakre diktet Smukke Skyer, skrevet 17.
-
Camilla Wergeland (Collett) blir forlovet med sin Peter Jonas Collett, Hun har bodd i Kristiania hele våren, hos familien Colban. Det er baller og selskaper, og hun kommer siden til å tenke tilbake på dette året som hennes lykkeligste. Hun og Peter Jonas kommer imidlertid til å vente et par år før de gifter seg.
-
Henrik Wergeland får vite at han ikke får prestestillingen i Nannestad kappelani. Man finner at han lever for uregelmessig og udannet, til tross for sine utmerkede evner. En viktig årsak til avslaget er nok en voldsom krangel han har deltatt i i en vaktstue. Han skriver diktet "Smukke Skyer" til sin elskede Amalie. Det er dette diktet som skal komme til å bety en så stor trøst for Ludvig Alver, Amalie Skrams bror, førti år senere, i en spesielt tung periode av livet.
-
Camilla Wergeland har endelig fått skrevet sine opptegnelser fra ungdomsårene ferdig. De ligger i et svart skrin på kommoden hennes, den minner ikke så rent lite om en likkiste, syns hun. Nå sender hun dem til Jonas, slik at han skla få lese dem. Det føles som er stor lettelse å få dette fra seg. Han får gjøre hva han vil med dem, skriver hun.
Brevene fra Welhaven er så vakre at hun tipper at han ikke kommer til å tilintetgjøre dem, tipper hun. Og i morgen tror hun at hun kommer til å føle fred og velsignelse i rommet, skriver hun.
-
Henrik Wergeland oversender Stortinget et begrunnet forslag om å oppheve grunnlovsbestemmelsen om at jøder ikke får slippe inn i landet. På denne tiden skifter han ut de gamle vadmelsklærne han har gått i, for godt. Han skaffer seg en kort, grønn jegefrakk som vekker beundring i vide kretser, kvitter seg med sin lille brune pannekakelue og skaffer seg i stedet en veritabel lapselue.
-
Henrik Wergeland begynner på arbeidet med verket Historiens Resultat. Samtidig er den dagsaktuelle nyheten om Louis Daguerres fotografiske bildepatent på alles lepper. Wergeland fatter tidlig interesse for denne oppfinnelsen, og allerede i 1840 eller 1841 skal han komme til å la seg avbilde av landets første daguerreotypist, O.F. Knudsen.
-
Camilla Wergeland reiser til København for å oppholde seg der i et par år, mens hennes forlovede Peter Jonas Collett reiser på dannelsesreise til London. I brevene sine diskuterer de to hennes forhold til familien. Han er svært skeptisk, særlig til måten hennes far Nicolai behandler henne på. Det er mye han reagerer på.
Hans uttalte skepsis får Camilla til å føle seg splittet og ulykkelig. Hun føler stor lojalitet til faren, samtidig som hun jo nå er sterkt knyttet til Jonas, og har åpnet seg for ham.
-
Michael Skjelderup er professor i medisin ved Univeristetet i Christiania, og har også en omfattende egen praksis som lege. Hver dag holder han forelesning på unniversitetet fra klokken 12 til klokken 13, og er er svært populære, for han snakker ofte om nyvinninger på medisinens område. Men personlig har han det ofte vanskelig; tungsinn og bekymringer for selv små ting fikk ham bl.a. til å avslutte sin omfattende legepraksis dette året.
-
Johan Sebastian Welhaven skriver til sin elskede Ida Kjerulf, som er svært syk, og som av sine foreldre ikke får lov til å treffe ham:
«Da jeg Søndags Morgen, under Hanegalet, faldt i Søvn, drømte jeg, hvad der kun eengang for mig var virkeligt, og hvad jeg aldrig før har drømt - jeg drømte at jeg kyssede Dem.
-
Johan Sebastian Welhaven skriver et langt brev til sin Ida der han forklarer for henne hvordan han føler seg, og hvor vanskelig det er for ham å være blant mennesker, som han føler ikke forstår ham. Alt han vil, er å være hos henne. Han skriver:
-
Henrik Wergeland skriver diktet "Skaaltale for et godt Aar" i anledning av boktrykkerkunstens oppfinnelse. Han beskriver minnet om en junikveld to uker tidligere, og forteller om sin egen meddelelse og erindring som en indre fotografisk prosess: "Jeg vil give mig den Frihed at meddele denne herlige Aftens Indtryk paa min Sjel, saaledes som den daguerreotyperede sig i denne" Dette er antakelig det første eksempelet her til lands på at daguerreotypiet blir anvendt som poetisk metafor.
-
Johan Sebastian Welhaven skriver til sin elskede Ida. Utenfor vinduet ser han legene hennes, som han kjenner fra studietiden, kjøre forbi på vei til sykevisitt hos henne i Bakkehuset: «I August vil min Udnævnelse komme, omtrent i de Dage da det rette klare Sommerveir, efter alle Spaadomme, først skal begynde, og til den Tid maa du atter samle Kræfter.
Der er da Meget at overtænke og Meget at takke Gud for. I os er Kjærlighedens reneste og stærkeste Liv udspiret og dette er dog vor høieste Lykke.
-
I dag skriver Welhaven til Ida:
«Den mindste Lindring, Himlen sender dig kaster ogsaa et velgjørende Sollys i mit Indre. O, min Sjæl er hos dig i hvert Nu og kæmper med Gud. Jeg har aldrig følt hvad jeg nu føler. Just i mit Bryst bærer jeg hidtil ukjendte Smerter; men jeg har ogsaa Øie blikke, hvori Haabet hilser mig som en Forvisning, og som et helligt Løfte ovenfra. Jeg skal atter holde dig i mine Arme og gjennemleve
-
Johan Sebastian Welhaven skriver til Ida:
«I Alt hvad der kommer fra dig, min Ida, er der et eget Trylleri; saaledes danne ogsaa dine zirligt henilende Linier en styrkende Talisman. Jeg har lagt den til mit Hjerte og følt mig meget lettet derved. Naar Himlen blot giver mig dig tilbage, da kan ingen Mislyd blande sig i min Tilfredshed, da kan jeg med et udeelt Sind takke Gud, selv for mine Lidelser.
-
August: Johan Sebastian Welhaven skriver til Ida Kjerulf, sin elskede som han har vært hemmelig forlovet med siden 1837.
Han bor på en hyebel i Pilestredet 4 i Kristiania, med utsikt til Kjerulf-familiens hus «Bakkehuset». Foreldrene hennes er midlertid imot forbindelsen med den unge Welhaven, som ikke har noen fast stilling.
Det er først når Ida blir dødelig syk sommeren 1840, at foreldrene kommer til å godkjenne forlovelsen melom de unge. Etter at Ida dør, kommer Welhaven til å flytte inn i Bakkehuset, hvor han kommer til å bli betraktet som et medlem av familien
-
Johan Sebastian Welhaven er gjest i et hyggelig familieselskap i familien til Bernhard Dunker på bevertningsstedet Karenslyst på Bygdø. Familiefaren, som er Vilhelmine Ullmans far og vanligvis har vært kjent som en vanskelig, men begavet mann, har hatt hell med sine forretninger knyttet til produksjon av krom, og er nesten ikke til å kjenne igjen for tiden; blid, gavmild og omgjengelig. Vilhelmine, som i familien blir kalt Mina, har giftet seg med sin Axel Ullman, og fått en sønn. Hun er 24 år gammel nå.
-
I dag er vært rått og grått i Christiania. Johan Sebastian Welhven skriver til sin forlovede Ida:
«Veiret er raat, Solstraalen kæmper idelig med de sorte Skyer. Lyset vil dog vist idag vinde Seier og Himlen blive klarere. Hvad skal jeg sige dig om Kampen i mit Indre, hvor Angst og Haab saa hæftigt mødes og vexler? Jeg seer ligesom ned i mit Væsens Grundkilder og maaler Dybet der. Naar man saaledes er ene med sig selv i Sorgen, da faaer man vide hvad man er og hvad man kan. Modet vil ikke forlade mig. Haabet og Tilliden er stærkest.
-
I sitt brev til forloveen Ida skrive Johan Sebstian Welhaven i dag, som er en mandag:
«Mandag Aften I Fru Hjelms Fredagsbulletin stod der at du var «temmelig mat», Løverdag fik jeg ingen Underretning, og Søndag Formiddag da vor Veninde gik forbi, syntes jeg, at hun saae op til mig med mismodige og mørke Miner. Da blev jeg angst om Hjertet og jeg grublede mig md i mit aller sorteste Hjørne.
Jeg stirrede paa din Bolig - O, hvor længselsfuldt, og med saa megen Lidelse! Jeg kunde Intet nyde og jeg følte en tyngende Kval ved ethvert Aandedræt.
-
I dag skriver Johan Sebastian Welhaven skriver til sin hemmelig forlovede Ida: «Min Eneste Ja du er min Eneste, saa høit elsket, saa uforglemmelig indskrevet i mit Hjerte. Ak, var der Lægedom i mine Sukke og i mine brændende Bønner!
l aften har jeg kunnet græde, og jeg har bedet til Gud ligesaa inderligt som da jeg var et sorgfrit Barn. ,Jeg veed ikke hvorledes jeg er kommet hjem fra Hjelms; thi jeg gik som i en Drøm, min Sjæl var indesluttet i dit syge Bryst og leed usigelig Kummer.
-
Henrik Wergeland blir i dag i statsråd ansatt som norsk riksarkivar i Christiania. I samme statsråd blir hans erkefiende Johan Sebastian Welhaven ansatt som lektor i fliosofi ved Universitetet.
-
Aasta Hansteen er seksten år gammel og nest yngst i en barneflokk på seks som vokser opp i den innflytelsesrike Hansteen-familien i Kristiania. Hun er døpt Asta, som er et vanlig dansk kvinnenavn, men hun fornorsker det til Aasta.
I dag dør hennes danske mor, Hanne. Aasta skal siden sjelden komme til å navne henne. Hun er svært nært knyttet til sin far Christopher Hansteen, som hun også er slående lik, både av gemytt og utseende: de er begge små og spenstige, og de har den samme voldsomme energien og rettferdighetsansen. Også de tre søstrene sine har Aasta et nært forhold til.
-
Henrik Wergeland får oppført sitt hus i utkanten av slottsparken i Christiania. Han kaller det Grotten, etter fjellrevnen som huset er bygget over. Det er bygget i sveitserstil, som er tidens mote.
-
Camilla Wergeland gifter seg med Peter Jonas Collett. De to har vært forlovet et par år nå, og de bosetter seg i Christiania, der Jonashar en stilling som lektor i lovkyndighet (juridisk studium) ved Kongelig Frederiks Universitet.
De skal etter hvert komme til å få fire sønner. Både brud og brudgom er 28 år gamle -- Camilla er noen måneder eldre enn Jonas.
-
Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.
-
Adolph Tidemand er blitt 28 år gammel og vender hjem til Norge. Målet hans er å slå seg frem i Christiania som billedkunstner. Foreløpig ser det ganske lovende ut; han har fått bestilling på en altertavle til Vår Frelsers kirke, det er et oppdrag som vil kunne komme til å trygge hans økonomi.
Men vel hjemme i Norge blir han møtt med et uventet krav: Christiania Kunstforenings direksjon, som disponerer midlene som er innsamlet til formålet, forlanger at altertavlen skal utføres i Roma, eller i det minste i Tyskland. Dette oppfatter Tidemand som en mistillitserklæring.
-
Henrik Wergeland åpner et nytt folkebibliotek i Christiania. Det er i hans hjem Grotten, og består av hans private boksamling. Han stiller den til rådighet for byens fattigfolk i de vestlige forstedene. (De østlige får en litt senrere.)
I stuen har han plassert en enorm potteplante, fra toppen lyder øredøvende kvitter fra stuefugler, to katter rusler rundt, i arbeidsværelset har han fisk og firfirsler på glass, en rev i byr, hunden Bella, og duer. Dueburet blir rett som det er flyttet ut i stuen. Og i stallen står Veslebrunen.
-
Ole Bull ankommer Christiania med båt fra København. Henrik Wergeland møter opp for å møte vennen, men blir ikke mottatt. Årsaken er at Henrik ahr hatt en svensk venn boende hos seg i Grotten, og denne vennen har forfattet en hatefull bok om Bull. Men et par måneder senere er affæren glemt, Bull kommer på besøk hos Henrik, som skriver en beundrende biografi om ham.
-
Henrik Wergeland utgir opplysningsskriftet Historiens Resultat. Han deler her inn menneskeheten i ulike sivilisasjonstrinn alt etter hvilke meddelelsesmidler en kultur har til rådighet. Nederst i skjemaet plasserer Wergeland de ville, tilbakestående folkeslagene som ennå ikke behersker skrivekunsten. Deretter følger de halvkultiverte folkegruppene som nok har lært seg å lese og skrive, men som ikke vet hvordan skriften kan mangfoldiggjøres i trykt form.
-
Camilla Collett mister sin kjære venninne Emilie Diriks, som hun har hatt et så sterkt åndelig og litterært fellesskap med gjennom ungdomstiden, helt siden 1833, og gjennom hele hennes problematiske forhold til dikteren Welhaven. Emilie døde brått, hun er 33 år gammel, visstnok uten noen påviselig årsak, men ifølge kirkeboken på grunn av nervefeber (tyfoidfeber). Når Camilla var i Kristiania, bodde hun ofte hos familien Diriks. Emilie var tre år eldre enn Camilla, ugift og hjemmeværende, med lite erfaring fra verdenen utenfor.
-
Henrik Wergeland har pådratt seg en forkjølelse på det kalde kontoret på Universitetsbiblioteket på Akerhus festning. Han blir beordret til sengs av legen, men blir stadig dårligere. Når det gjelder skrivingen er han imidlertid meget aktiv. Han kontakter også zoologisk museum på Tøyen og forhører seg om han kan få kjøpt en levende bjørn han har sett der.
-
Herman Wedel Major har ferdig sitt forslag til det som skal komme til å bli Gaustad sykehus. Det skjer i form av en femten siders artikkel, hvor han blant annet skriver: "Ofte ligger Sygdommens egentlige Aarsag i Famlien selv". Han legger også stor vekt på å bekjempe gamle fordommer om sinnssykdom.
-
Henrik Wergeland er ruinert etter rettsaker der han er idømt støre bøter. Han må selge Grotten. Utflyttingen blir satt til 14. april, den såkalte "faredag". For de 600 spesidalene som er til overs etter salget, kjøper han en tomt i Pilestredet og bygger der et lite hus, "Hjerterum". Utleggene etter Praëm-saken er ikke dekket, og han søker Stortinget om ettergivelse av beløpet. Budsjettkomiteen avslår, men etter Wergelands død skal ikke summen komme til å bli innkrevd.
-
Henrik Wergeland er innlagt på Rigshospitalet og skriver diktene Paa Hospitalet om Natten, Anden Nat paa Hospitalet). Etter tilbakekomsten til Hjerterum skriver han sine siste dikt (bl.a. Til min Gyldenlak), erindringsverket Hassel-Nødder og det nasjonale skuespillet Fjeldstuen (ufullendt, trykt 1848), der han nok en gang advarer mot emigrasjonen til Amerika.
-
Herman Wedel Major er en 30 år gammel lege som vender tilbake til Kristiania fra Tyskland og Frankrike, hvor han har studert psykiatri. Han søker om en stipendiatstilling for å holde forelesninger om psykiatri, men får avslag. Han får imidlertid stipend for å fortsette sine studier.
-
Johan Sebastian Welhaven gifter seg med Josephine Bidoulac i Christiania. Han er 37 år gammel, hun er 32, og datter av en fransk innvandrer til Danmark; faren hennes er språklærer. Josephine hører til venninneflokken Bastian har hatt i ungdommen, da han var mest sammen med sine søster Maren og skolekammeraten Michael Sars - de to har giftet seg med hverandre. Josephine er en lilig, intellient og pratsom kvinne. Hennes brev til ham vitner som stor kjærlighet. Hun skal komme til å bli en viktig diplomat i Bastians forrhold til Camilla Collett.
-
Henrik Wergeland forbereder seg på å dø. Han gir bort hunden sin Bella til zoologisk museum og skriver sitt testamente. Han ber vennene ta godt vare på konen Amalie når han er død. De bør lage en fest for å minnes ham og trøste henne. Han ønsker at hun skal gifte seg på nytt.
-
Henrik Wergeland våkner litt før klokken ett på natten og utbryter: Jeg drømte så søtt. jeg drømte at jeg lå ved min mors bryst.
-
I Norge utgir Henning Junghans Thue leseboken Læsebog i Modersmaalet for Norske og Danske. Den inneholder tre tekster av Søren Kierkegaard, som Thue har nært kjennskap til fra sine studiedager i København, hvor han blant annet opponerte ex auditorio ved Kierkegaards doktordisputas. Et av utdragene er fra Enten-Eller, og et fra Stadier paa livets Vei, som kun er noen måneder gammel når leseboken går i trykken. Her finner vi blant annet dette sitatet: "Ak! hvorfor var 9 Maaneder i Moders-Liv nok til at gjøre mig til et gammelt Menneske, ak!
-
Johan Sebastian Welhaven blir utnevnt til professor i filosofi ved Christiania universitet. Han er 39 år gammel nå, og har vært gift i litt over et år med franske Josephine nå. De har fått en liten datter, Ida, som ble døpt i juni. Han og Josephine skal komme til å få to barn til i årene som kommer. Og Josephine kommer til å bli en kraftfull, klok og lojal livspartner for ham. Det er hun som kommer til å ta initiativet til at han og Camilla Collett kan gjenoppta kontakten etter deres langstrakte og smertefulle kjærlighetshistorie.
-
Daniel Cornelius Danielssen, en lege fra Bergen, utgir sammen med sin kollega Wilhelm Boeck boken Om spedalskhed. Her beskriver de spedalskhetens kjennetegn og forløp, men årsakene til sykdommen er fortsatt ukjente.
-
Aasmund Olavsson Vinje prøver å bli stortingsmann for Lister og Mandals Amt. I dag får han utstedt handelsbrev i Kristiansand. Planen er å drive tømmer fra Åseral, men det blir det aldri noe av. Trolig har han tatt borgerbrev først og fremst for å få stemmerett.
Allerede ved ankomsten til Mandal er han blitt kjent med Søren Jaabæk, som har vakt politiske interesser hos ham. De to blir snart nære venner; Vinje gir Jaabæk undervisning i tysk, og anbefaler ham til valgene.
-
Herman Wedel Major leverer inn sin beretning om sinnsykeforholdene i Norge. Rapporten gjør inntrykk på de bevilgende myndigheter. Forholdene de sinnssyke lever under er rystende. Man blir enige om at noe må gjøres.Det blir innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling», slik at omsorgen heretter skal være en oppgave for helsevesenet, ikke for fattigforsorgen og fengselsvesenet.Dessuten mottar han et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.
-
Ivar Aasen, en selvlært bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre, har fått stipend fra Det Kongelige Norske Vidensabers Selskab i Trondheim for å granske de norske dialektene. I fire år har han reist rundt i landet med dette oppdraget, men nå slår han seg ned i Christiania for å gøre arbeidet ferdig.
Han bryr seg ikke om målføret i byene, og han har ikke reist lenger enn til Rana, men på bakgrunn av det han har studert og samlet inn, konstruerer han det som om et års tid skal bli utgitt som Ordbog over det norske Folkesprog.