Kristiania

Amalie Müller er dypt ulykkelig etter å ha tatt farvel med Erik Skram, som har truffet i Sverige for et hemmelig kjærlighetsmøte. Det er først nå hun kjenner hvor dypt knyttet hun er blitt til ham, skriver hun til ham. Med hele sin sjel og alle sine sanser trekker hun mot ham, skriver hun til ham.

Ibsens En folkefiende har urpremiere ved Christiania Theater. Stykket handler om Tomas Stockmann, som er en badelege og familiemann i en liten norsk by. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han oppdaget at kurbadet som han selv har hatt ideen til, og som er av stor betydning for byens økonomi og renommé, har forurenset vann og utgjør en stor helsetrussel for alle som oppsøker det. Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om den fortvilende sjalusien hun opplever. Hun har lagt seg syk og er fullstendig lamslått. Hun har nemlig fått et anonymt frev fra en dansk dame som skrive at Erik er en stor Don Juan, og modell for den sleske Don Juanen i Edvard Brandes stykke Et besøg. Han har for eksempel nettop hatt et forhold til en ung pike, står det i brevet.

Amalie Müller er dypt ulykkelig på grunn av knutene på tråden i forholdet til Erik Skram. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvordan hun er blitt som hun er blitt i det som har med kjærlighet å gjøre. Hun er oppbrakt på grunn av ryktene om at det er Erik som er modellen for kvinneforføreren Repholt i Edvard Brandes' nye stykke.

Erik har bedt Edvard Brandes om å gi en erklæring om at så ikke er tilfelle, og har sendt Amalie hans svar.

Amalie Müller har satt stor pris på det trøstende og kjærlige brevet hun har fått fra Erik Skram. Men hun kunne ønske han aldri hadde rørt en kvinne før han traff henne, slik for eksempel tilfellet er med Ernst Sars. Hun har også en del sladde å fortelle fra den norske hovedstadens kulturliv.

Friedrich Nietzsche sender den første delen av det som skal bli verket Slik talte Zarathustra til sin forlegger. Han har sittet i Rapallo og skrevet den i hele januar.

Det er en merkelig tekst: en suggestiv tilstand mer enn et filosofisk manifest. Foreløpig har han ikke tenkt på noen fortsettelse, men det skal vise seg at det vil komme en slags knoppskyting fra verket i løpet av de kommende to årene.

Erik Skram har vært i middag hos sin venn Alexander Kielland, og har en del å fortelle Amalie Müller om utviklingen i det stormfulle ekteskapet til Frits og Ingeborg Thaulow, som har et forhold til Edvard Brandes, og mye annet. Mer enn noen gang ønsker Erik å ha Amalie hos seg. Han er redd de begynner å bli gamle. I selskapet diskuterte de Amalies fortelling Madam Høiers leiefolk. Erik refererer nøyaktig hva som ble sagt.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om alt som foregår i kulturlivet i Kristiania for tiden, og særlig om det som nettopp er blitt trykket i Nyt Norsk Tidsskrift. Det planlegges dessuten kunstnerkarneval i byen til inntekt for de radikale kunstnerne, og der har hun takket ja til å stille utkledt som sumerisk adelsdame i dronnings Semiarmias følge. Det har hun blandede følelser i forhold til.

Amalie Müller lever et hektisk sosialt liv i Kristiania. Nå er det kunstnerkareval på gang. Og mellom slagene har hun hatt tid til å brodere en pute til Erik Skrams fødselsdag. Hun skriver til ham om hvor stor forskjell det er på menn og kvinner på det seksuelle området. Erik han jo alltid visst hva sanselig fryd var, mens hun ikke hadde noen anelse om dette før han hadde vist henne det, skriver hun. Uten kjærlighet blir sex heslig.

Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe. Det er fortvilende. Han er svært melankolsk i sitt savn etter Amalie, og svært selvransakende.

Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».

Frits og Ingeborg Thaulow ser ut til å ha funnet sammen igjen etter problemene i ekteskapet, men det har gått hardt ut over familierelasjonene. Amalie Müller, om er god venn med begge ektefeler, skriver til sin venninne Helene Sandberg:

«Thaulows ser jeg skjældent for tiden. Det har været så trist med Fritz og Ingeborg som havde lundet på at de skulde skilles; nu er det dog drevet over, og alt bliver ved det gamle. Pylle har taget sig det meget nær; hun ser klein og dårlig ud. Til sommeren skal hun til Modum.»

Amalie Müller har fått svar fra Erik Skram med en rekke kommentarer til hennes romanmanus om Constance Ring. Men hun har ikke lyst til å gjøre noe med dem. Det er for kjedelig, skriver hun. Hun har for mye annet å tenke på for tiden.

Amalie Müller, som er på vei til å la seg fotografere sammen med venninne Mally Lammers som dronning Semiramis overhofmesterinne i kostyme fra Kunstforeningens tablå, skriver til Erik at hun har bestemt seg for å legge teksten om fru Ring helt vekk, siden han råder henne fra å sette den på trykk. Han har oppfordret henne til å skrive om seg selv, men det vil hun aldri i verden gjøre.

Amalie Müller står midt i pakkingen av flyttelasset fra Majorstuen til Nordal Brunsgade i Kristiania. Hun skriver til Erik Skram om hvordan hun på ingen måte kan ta ansvar for innholdet i drømmen hun har fortalt ham om, der hun var utro med Holger Dracmann.

Amalie Skram lengter intenst etter Erik Skram. Hennes bror Vilhelm har en gjest på besøk i deres felles leilighet, og vil gjerne at hun skal komme inn til dem for å holde dme med selskap, men Amalie vil bare sitter for seg selv på sitt nye soverom i leiligheten de nettopp har flyttet inn i, og skrive til Erik om alt hun tenker på for tiden. Hun kan sladre om venner og fiender, og fortelle at hun antakelig burde vært snekker, så flink som hun har vært med alt det praktiske i forbindelse med flyttingen fra Hegdehougen og hit til den nye leiligheten i Nordahl Brunsgade.

Amalie Müller fabler om mulighetene for at hun og Erik Skram vil kunne treffe hverandre hemmelig i leiligheten hun deler med broren og sønnene deres i Kristiania til sommeren. Hun beskriver leiligheten i Nordahl Brunsgade i detalj for Erik, og fabler om hvor vidunderlig de vil kunne innrette seg der. Dersom de skal reise til Bergen sammen, blir det straks mer komplisert, for der har hun ikke vært siden hun ble innlagt på Gaustad ved sitt sammenbrudd for seks år siden. Og hun er redd for å skulle møte sin eksamann August Müller på gaten der.

Erik Skram føler seg nesten alltid trett for tiden. Han jobber lange dager i Morgenbladets redaksjon i København. Nå har han vært og kjøpt et stykke eksklusiv såpe som minner ham om Amalie Müller. Hun har fortalt ham at det er en meget sjelden såpe, og han var stolt som fant den i butikken. Den heter Ixora. Han kan også fortelle at han har observert Georg Brandes i selskapslivet sammen med en frk. Knudtzon.

Erik Skram har lange arbeidsdager på Morgenbladets kontor, der han jobber som redaksjonssekretær. De varer ofte til bortimot midnatt. I kveld sitter det et par kamerater og venter på ham, de vil ha ham med ut på byen. Erik er ikke hjemme i leiligheten før i totiden om natten. Da har han en drøm som han skriver ned og sender til Amalie Müller

Erik Skram er fornærmet. Han blir det noen ganger, og nå er årsaken at han ikke har fått det brevet fra Amalie Müller som han har ventet på. Da sitter han i en lenestol og furter ganske lenge. Det gjorde han da han og Amalie var sammen i Fallköping ved juletider. Nå skriverhan  til henne og forteller at han ved avstemming er blitt tatt opp som medlem i den danske Kunstnerforeningen. Ikke alle er interessert i at han skal bli medlem - Erik representerer det radikale venstre i dansk kulturliv, og det er det ikke alle som liker.

Erik Skram har bestemt seg for at han ikke lenger kan fortsette i sin underbetalte jobb som redaksjonsekretær i danske Morgenbladet. Avisen styres av Edvdard Brandes og Viggo Hørup, og Erik er overarbeidet og uten den innflytelsen han føler han fortjener. Dette skriver han om til Amalie Müller. Han er svært begeistret over at hun har fortalt ham at hun er tidlig oppe om morgenen. Og han forsøker å forklare henne hvordan han føler seg i forholdet til henne, og i livet generelt, for tiden.

I dag åpner Riksretten i Kristiania. Den handler om en  politisk konflikt i Norge om hvorvidt statsråder skal ha adgang til Stortinget. Striden skal etter hvert komme til å utvikle seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen må ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skal settes sasmmen, virke og bestå uavhengig av det; med andre ord om norge skla ha en parlamentaristisk  statsskikk eller ikke.

Amalie Müller forstår godt at Erik Skram er fortvilet over at hun har bestemt seg for å gjøre det slutt og flytte til Amerika. Hennes lys er også slukket nå, skriver hun til ham. men slik må det være. Hun forsøker også å rydde opp i forholdet til Ingeborg Thaulow, som er blitt betent.

Edvard Munch er representert med et studiehode på den store industri- og kunstutstillingen i Kristiania.

Utstillingen blir åpnet med stor festivitas av kronprins Gustaf, prins Oscar og en rekke andre notabiliteter til stede. Utstillingsbygget fyller hele Tullinløkka. Kunstavdelingen er lagt til slottsparken.

Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt  må skje i hemmelighet.

Friedrich Nietzsche skriver et hånlig og rått angrep på Lou Salomé. Det er nå åtte måneder siden bruddet mellom dem. Han skriver et langt brev til hennes bror som avsluttes med at han kaller Lou en gold, skitten og illeluktende ape med falske bryster.

Amalie Müller er tilbke fra Ems, og fryktelig opptatt med besøk i forbindelse med broren Wilhelms død der. Derfor er det nesten umulig for henne å få tid til å treffe Erik Skram, som er i Kristiania og hungrer etter å få treffe henne.

Amalie reiser fra Kristiania til Ems for å hente hjem sin døde bror Vilhelm

Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.

Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.

Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.

Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.

Amalie skriver til Erik: «Vi skal ikke have mere end 3 værelser fordi det er nok; der må være et rigtig stort soveværelse for at jeg kan sidde der og arbeide. Det gjør jeg jo nu her, fordi der er sol, og hele den række af værelser står tom, - der er så øde og ækkelt derinde, jeg gider aldrig være der. Her på soveværelset står mit skrivebord, og her sidder jeg og er flittig om dagene.»

Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.

I Kristiania går det rykter om at forfatteren John Paulsens nøkkelroman med Amalie som lett gjenkjennelig hovedperson snart utkommer. Den skal visstnok hete Moderne Damer - den tittelen mener  Amalie forfatteren har stjålet fra henne, i den tiden han var hyppig gjest i hennes hus, og dypt forelsket i henne. Man har lenge visst at han har skrevet på denne boken, og gjort studier i felten i Amalies salonger.Amalie skriver til Erik: «Nu kommer jo snart Poulsens «Moderne Damer». Titelen har han stjålet fra mig.

Laura Munch skriver i dagboken sin om hvordan hun nå skal konfirmeres av mannen hun elsker og beundrer mest av alle på jord. Presten heter Erik Fredrik Barth Horn, er garnisonsprest på Akershus, og kjent som den eneste filosoferende teologen i Norge. Han holder flere foredrag i Kristiania. Han har utpregede estetiske evner, er en god essayist og en avholdt predikant. Han skriver både komedier, vitenskapelige avhandlinger og litteraturvitenskapelige verker.

Amalie slår opp med Erik pr brev. Hun har kommet til at han er for feig til at hun kan satse på ham. Dessuten er det nok begynt å gå opp for henne at alle hans bekymringer om deres økonomiske situasjon. Kanskje han virkelig ikke vil klare å forsørge henne på en slik måte som han tror hun ønsker. Til å begynne med har hun avfeid denne bekymringen hans med at hun jo selv skal bidra til deres felles økonomi. Men nå er hun kommet til at det kanskje likevel er en reell bekymring, og at hun derfor ikke har noen rett til å presse ham til å si ja til hennes frieri.

Amalie angrer at hun har slått opp med Erk og ber om tilgivelse pr brev. Hun er overrasket over ikke å ha hørt tilbake fra ham og lurer på hva dette kan bety.

Amalie seiler med dampskip fra Kristiania til København på visitt for å være sammen med Erik, og bor hos den eldre fru Knudtzon (født Gottschalk). Hun trenger å vite hva Erik vil med henne. Det er tykk tåke ved avreisen, og hun er overbevist om at skipet kommer til å forlise underveis. Hun blir i København i nesten en måned. Det kommer til flere konforntasjoner mellom henne og Erik underveis, men de blir også klar over at det skal være de to i fremtiden. Mens Amalie er i byen, er Erik også sosial og selskapelig i mange sammenhenger der hun ikke kan være med. John Paulsen er også i byen.

I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.

Gunnar Heiberg skriver to store artikler om kunstnernes annen høstutstilling i Dagbladet. Han går skarpt ut mot de som kritiserer den nye kunsten, og gir uttrykk for begeistring for de nye forsøkene.

Han skriver på en innforstått måte om billedkunsten, og kommer med en teknisk innsigelse mot et bilde av Christian Krohg av en dansk fiskerfamilie, samtidig som han roser Krohgs evne til å få frem stemningen i rommet på bildet.

Heiberg skriver også informert og positivt om to landskapsbilder av Frits Thaulow og Gerhard Munthe.

Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og  husholdrske gjennom 20 år, blir født  i  Kristiania. Hennes pikenavn ved dåpen er Inga Marie Othilie, og faren hennes er ugift sjømann Anton Syvertsen, født i 1859. Moren tjenestejente Elen Johannesen, også født i 1859.

De bor i Nordbygate 12.  Fadderne ved dåpen er skipstømmermann Ole Sørensen, sjømann Johan Pedersen og kone Anne Sørensen.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om ryktene som går om at de to har et forhold, som Frits Thaulow fyrer opp under:

«Forresten snakker man ikke synderligt her nu. Fritz har fortalt et par steder, at nu var det alvor, han havde det fra sikker kilde i Kjøbhv., men ingen trode på det. "Hvergang hun er ude af byen, siger man at hun er forlovet, og er hun ikke ude af byen, er det ligedan, - Skram er bare et nyt navn i kjæden, - det er naturligvis bare sludder," - på den måde anser man sagen her».

Amalie Müller skriver i et brev til sin elskede Erik iSkram  København om sin avsy for jøder. Det er brødrene Brandes som får ungjelde som representanter for jødene. Hun skriver blant annet:

"at jeg ikke kan fordrage dette jødepar, og at jeg har en stærk fornemmelse af at de på mange måder har kuet og ensidiggjort åndslivet dernede. Dette om de "underjordiske rødder" frydede mig. Der er noget op af afgrunden kommet ved disse funklende slangglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser.

Amalie har fått et brev fra sin kjære og høyt beundrede eldre venninne Vilhelmine Ullmann, som ikke er enig med henne i at John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer ikke burde vært anmeldt av deres felles venninne Mathilde Schjøtt i Nyt Tidsskrift. Det er en stor skuffelse for Amalie å ikke bli støttet av fru Ullmann i denne saken, og hun føler seg sveket av tidsskrftets redaksjon, som hun selv var blitt lovet en stilling som redaksjonssekretær i i sin tid. Men hun står på sitt.

Erik Skram savner sin Amalie Müller. Hun har skrevet til ham om sitt jødehat, og han forsøker mildt å få henne på andre tanker: "Ja Du er en slem en, Du med dit Jødehad! Vil Du om dette enkelte Spørgsmål tro, Stump, at her har jeg virkelig tænkt og med Ord og Modord gennemgået alt hvad der kan siges for og imod; om dette har jeg jo haft så rig en Anledning til at gøre mig en færdig Mening. Dit Udbrud virker derfor just ikke overbevisende på mig, og jeg holder ikke af det som et virkeligt Resultat.

I Kristiania gjennomføres det folketelling i dag. I Sehesteds gade nummer 6 bor Hans Jæger i tredje etasje. Han er 29 år gammel nå, og står oppført som student.

Christian Krohg underviser ved en nyopprettet malerskole i Kristiania sammen med Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold.

Oda Engelhart utvikler i løpet av dette året et kjærlighetsforhold til sin malerlærer Christian Krohg. Oda har to barn, Sascha og Ba, og bor for seg seg med dem i en enkel leilighet i Pilestredet. Christian maler et portrett av henne der hun intenst studerer et fotografi. Christian er kjent for å benytte fotografi i sine malerier på denne tiden.

Kitty Kielland er med på å starte Norsk Kvindesagsforening i Kristiania.