• Friedrich Nietzsche skriver et hånlig og rått angrep på Lou Salomé. Det er nå åtte måneder siden bruddet mellom dem. Han skriver et langt brev til hennes bror som avsluttes med at han kaller Lou en gold, skitten og illeluktende ape med falske bryster.

  • Amalie er på vei til Bergen, og skriver om sine reiseplaner. Hun skal reise med dampskip.

  • Amalie Müller er tilbake i Kristiania, og det er Erik Skram også. De to vil gjerne se hverandre, men det er ikke lett å få til; Amalie har mye å ordne med i forbindelse med Wihelms død, svigerfamilien hans fra Risør tar kontakt og har ting de vil diskutere, og tiden er knapp.

    Hun skriver til Erik:

  • Amalie Müller er tilbke fra Ems, og fryktelig opptatt med besøk i forbindelse med broren Wilhelms død der. Derfor er det nesten umulig for henne å få tid til å treffe Erik Skram, som er i Kristiania og hungrer etter å få treffe henne.

  • Amalie Müller får telegram om at broren Vilhelm er død i Ems. Det blir hennes oppgave å reise ned og ordne med det praktiske og finne ut hva som har skjedd.

    For et par dager siden begynte hun på et brev til venninnen Helene Sandberg hvor hun planlegger et besøk til Bergen, men har ambivalente følelser for byen og dens innbyggere. Brevet fortsetter hun når hun har fått beskjeden om Wilhelms død.

    Her er brevet:

    "Kr.ania 2.7.83

    Min kjære Helene!

  • Amalie reiser fra Kristiania til Ems for å hente hjem sin døde bror Vilhelm

  • Amalies tanker surrer og surrer rundt om forholdet til Erik. Men ikke på den gamle, drømmeaktige måten, hun syns nå hun klarer å tenke klart og greit gjennom alt. Men om natten drømmer hun at hun skal gifte seg med ham, og at hun har mistet sin skillsmissebevilgning. Og det stemmer også i virkeligheten. Hun aner ikke hvor den er blitt av; da hun fikk den, var hun totalt likegyldig med den.

  • Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.

    Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.

    Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.

  • Amalies mor Ingeborg er på besøk i Kristiania, og mor og datter har en alvorlig og åpenhjertig samtale der Amalie forteller at hun elsker Erik og planlegger å gifte seg med ham. Moren er oppriktig forbauset; hun trodde Amalie var mer enn kurert for ekteskapet. Og hun tror det kommer til å gå bra med guttene. De er jo så store og flinke, og hver ferie kan de komme på besøk til henne og Ludvig i Fredrikshald. Hun er dessuten takknemlig for at det ikke blir noe med Amalies planer om å reise til Amerika for å bli bibliotekar.

  • Amalie skriver til Erik om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere. Etter det har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo. Hun syns Erik burde skrive om de spedalske.

  • Amalie har lest romanen Raskolnikov av Dostojevskij. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne, skriver hun i et brev til venninnen Elisa Knudtzon. Han er den største, og romanen den første, jordens første roman. Hun skriver også til Erik om denne rystende leseropplevelsen.

  • Amalie skriver til Erik: «Vi skal ikke have mere end 3 værelser fordi det er nok; der må være et rigtig stort soveværelse for at jeg kan sidde der og arbeide. Det gjør jeg jo nu her, fordi der er sol, og hele den række af værelser står tom, - der er så øde og ækkelt derinde, jeg gider aldrig være der. Her på soveværelset står mit skrivebord, og her sidder jeg og er flittig om dagene.»

  • Oda Krohg (Otthilia Engelhart) sin sønn Fredrik (Ba) blir født. Oda tar ham og søsteren Sascha med seg og flytter til Sporveisgaten. Separasjonen er en skandale. Oda vil bli malerinne.

  • Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.

  • I Kristiania går det rykter om at forfatteren John Paulsens nøkkelroman med Amalie som lett gjenkjennelig hovedperson snart utkommer. Den skal visstnok hete Moderne Damer - den tittelen mener  Amalie forfatteren har stjålet fra henne, i den tiden han var hyppig gjest i hennes hus, og dypt forelsket i henne. Man har lenge visst at han har skrevet på denne boken, og gjort studier i felten i Amalies salonger.Amalie skriver til Erik: «Nu kommer jo snart Poulsens «Moderne Damer». Titelen har han stjålet fra mig.

  • Frits Thaulow er stadig på besøk hos Amalie. Han er frustrert over ekteskapet sitt med Ingeborg, og overnatter på Wilhelms gamle rom. Han inviterer Amalie og guttene på seiltur og betror seg til henne om Ingeborg og Drachmann.,

  • Amalie og de to sønnene hennes flytter ut av leiligheten i Nordal Brunsgade til St. Olafsgade 11 B, 2. etasje. Det er kun et par kvartaler unna.

    Wilhelms sønn Jacob flytter tilbake til besteforeldrene etter faren Wilhelms død.

    I folketellingen har den som har notert ned personalia om de tre skrevet 1847 med et spørsmålstegn etter ved Amalies navn. Hun stå roppført uten noen stilling.

    Ludvig er oppført med stillingen "kontorist", mens Jakob står oppført som "skolegut".

  • Laura Munch skriver i dagboken sin om hvordan hun nå skal konfirmeres av mannen hun elsker og beundrer mest av alle på jord. Presten heter Erik Fredrik Barth Horn, er garnisonsprest på Akershus, og kjent som den eneste filosoferende teologen i Norge. Han holder flere foredrag i Kristiania. Han har utpregede estetiske evner, er en god essayist og en avholdt predikant. Han skriver både komedier, vitenskapelige avhandlinger og litteraturvitenskapelige verker.

  • Amalie skriver til Erik et lidenskapelig og ertende brev og minner ham på at han snorker. Hun viser til deres kjærlighetsnatt i Falköping. Hun forsikrer ham om at hun elsker ham.

  • Amalie slår opp med Erik pr brev. Hun har kommet til at han er for feig til at hun kan satse på ham. Dessuten er det nok begynt å gå opp for henne at alle hans bekymringer om deres økonomiske situasjon. Kanskje han virkelig ikke vil klare å forsørge henne på en slik måte som han tror hun ønsker. Til å begynne med har hun avfeid denne bekymringen hans med at hun jo selv skal bidra til deres felles økonomi. Men nå er hun kommet til at det kanskje likevel er en reell bekymring, og at hun derfor ikke har noen rett til å presse ham til å si ja til hennes frieri.

  • Amalie skriver til Erik: «Kl. er 4½, og vi har netop spist middag. Istedefor [sic] at ta'e min sædvanlige siesta med avislæsning, og en liden blund, sætter jeg mig nu til at skrive brevet færdigt. For om en halv time er det mørkt især siden jeg har fået op de tykke vintergardiner, og i aften skal jeg ud. () Nu kan jeg ikke se mere, og der kommer også kaffen. Gid du var her din stygge unge, så kunde vi drikke den sammen; for min br. er ude til middag, og vi kunde sidde ganske alene herinde hos mig.

  • Amalie angrer at hun har slått opp med Erk og ber om tilgivelse pr brev. Hun er overrasket over ikke å ha hørt tilbake fra ham og lurer på hva dette kan bety.

  • Amalie er i konflikt med sine venner i Kristiania. Hun har skapt furore i kretsen rundt Vilhelmine Ullmann, som hun har vært opptatt i. De møtes på torsdagskvelder for å diskutere tidens saker, men nå er en av de andre i kretsen, fru Vibe oppbrakt over at Amalie har drevet med sladder. Antakelig er det kommet for en dag at hun fortalt noe privat om fru Vibe videre til sin venn Frits Thaulow, og fru Vibe nekter nå å vise seg i kretsen så lenge Amalie er der. I dag skriver Amalie til fru Ullmann og unnskylder seg.

  • Amalie seiler med dampskip fra Kristiania til København på visitt for å være sammen med Erik, og bor hos den eldre fru Knudtzon (født Gottschalk). Hun trenger å vite hva Erik vil med henne. Det er tykk tåke ved avreisen, og hun er overbevist om at skipet kommer til å forlise underveis. Hun blir i København i nesten en måned. Det kommer til flere konforntasjoner mellom henne og Erik underveis, men de blir også klar over at det skal være de to i fremtiden. Mens Amalie er i byen, er Erik også sosial og selskapelig i mange sammenhenger der hun ikke kan være med. John Paulsen er også i byen.

  • Amalie skriver i Dagbladet om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske. Stykket undersøker hva som skjer når en ung, forlovet kvinne, Svava, finner ut at hennes forlovede Alf har en seksuell fortid, og i frustrasjon kaster en hanske i ansiktet på ham, for så å bryte med familien når hun finner ut at det er sosialt akspetert, også av hennes egen mor, at menn han en seksuell fortid. Svava fremstår som forfatterens talerør, og moralen er at både menn og kvinner skal være seksuelt avholdende før ekteskapet.

  • I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.

  • Gunnar Heiberg skriver to store artikler om kunstnernes annen høstutstilling i Dagbladet. Han går skarpt ut mot de som kritiserer den nye kunsten, og gir uttrykk for begeistring for de nye forsøkene. Han skriver på en innforstått måte om billedkunsten, og kommer med en teknisk innsigelse mot et bilde av Christian Krohg av en dansk fiskerfamilie, samtidig som han roser Krohgs evne til å få frem stemningen i rommet på bildet. Han skriver også informert og positivt om to landskapsbilder av Frits Thaulow og Gerhard Munthe.

  • Oda Engelhart begynner på Christian Krohgs maleskole, sammen med Ragnhild Thrane og Sara Hornemann.

  • Frits Thaulow er i ferd med å komme ut av en tung periode. Amalie skriver om ham og hans bror Herman Thaulow i brev til Erik i København: «Fritz skal være i et udmærket humør, fortæller man, fuld af liv og lyst og arbeidskraft. Han går selv og siger at nu er hans modfaldenhedsperiode overstået, og at nu kan han arbeide som ingensinde før. Ingeborg har jeg ikke sét eller hørt noget til. Hermann skal have komponeret en viener-polka [?], som han går og er besat af at ville spille og ville ha'e spillet overalt og alletider.

  • Frits Thaulow er i ferd med å komme ut av en tung periode. Amalie skriver om ham og hans bror Herman Thaulow i brev til Erik i København: «Fritz skal være i et udmærket humør, fortæller man, fuld af liv og lyst og arbeidskraft. Han går selv og siger at nu er hans modfaldenhedsperiode overstået, og at nu kan han arbeide som ingensinde før. Ingeborg har jeg ikke sét eller hørt noget til. Hermann skal have komponeret en viener-polka [?], som han går og er besat af at ville spille og ville ha'e spillet overalt og alletider.

  • Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og  husholdrske gjennom 20 år, blir født  i  Kristiania. Hennes pikenavn ved dåpen er Inga Marie Othilie, og faren hennes er ugift sjømann Anton Syvertsen, født i 1859. Moren tjenestejente Elen Johannesen, også født i 1859.

    De bor i Nordbygate 12.  Fadderne ved dåpen er skipstømmermann Ole Sørensen, sjømann Johan Pedersen og kone Anne Sørensen.

  • Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie i et brev til Erik. Nå er hun reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin for å være hos henne mens hun ligger på barselseng. Mens hun er borte bor Frits sammen med barna i hennes leilighet. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk? Ingeborg har visstnok tatt et bok av Edvard Brandes som lå på et bord og slengt den i veggen og sagt at hun ikke tåler å se den mannens navn. Amalie mener hun kommer til å gå i hundene hvis hun ikke gjør en overmenneskelige kraftanstrengelse. Hun må lutres.

  • Amalie skriver til Erik om ryktene som gå rom at de to har et forhold, som Frits Thaulow fyrer opp under: «Forresten snakker man ikke synderligt her nu. Fritz har fortalt et par steder, at nu var det alvor, han havde det fra sikker kilde i Kjøbhv., men ingen trode på det. "Hvergang hun er ude af byen, siger man at hun er forlovet, og er hun ikke ude af byen, er det ligedan, - Skram er bare et nyt navn i kjæden, - det er naturligvis bare sludder," - på den måde anser man sagen her».

  • Amalie skriver i et brev til Erik i Købeenhavn om sin avsy for jøder. Det er brødrene Brandes som får ungjelde som representanter for jødene. Hun skriver blant annet: "at jeg ikke kan fordrage dette jødepar, og at jeg har en stærk fornemmelse af at de på mange måder har kuet og ensidiggjort åndslivet dernede. Dette om de "underjordiske rødder" frydede mig. Der er noget op af afgrunden kommet ved disse funklende slangglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser. Uf; min sjæl vender sig i degoût bort fra dem, nei mere, i næsten had. E.B. har jeg nu aldrig ventet noget af, men G.B.

  • Amalie har fått et brev fra sin kjære og høyt beundrede eldre venninne Vilhelmine Ullmann, som ikke er enig med henne i at John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer ikke burde vært anmeldt av deres felles venninne Mathilde Schjøtt i Nyt Tidsskrift. Det er en stor skuffelse for Amalie å ikke bli støttet av fru Ullmann i denne saken, og hun føler seg sveket av tidsskrftets redaksjon, som hun selv var blitt lovet en stilling som redaksjonssekretær i i sin tid. Men hun står på sitt. Hun skriver: «Kjære fru Ullmann! Tak for deres snille brev.

  • Amalie skriver et nytt brev til Erik i København hvor hun utdyper sitt jødehat.

  • I Kristiania gjennomføres det folketelling i dag. I Sehesteds gade nummer 6 bor Hans Jæger i tredje etasje. Han er 29 år gammel nå, og står oppført som student.

  • Kitty Kielland er med på å starte Norsk Kvindesagsforening i Kristiania.

  • Frits Thaulow blir separert fra sin kone Ingeborg. Edvard Brandes sitter nervøs i København og venter. Det skal komme til å gå tre år før skillsmissen er et faktum.

  • Arne Garborg gjør narr av Bjørnsons "hanskemoral" i fortellingen Ungdom.

  • Christian Krohg underviser ved en nyopprettet malerskole i Kristiania sammen med Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold.

  • Norge innfører hemmelige valg.

  • Sigbjørn Obstfelder tar en glitrende eksamen på Kongsgård skole i Stavanger, og flytter til studenterhjemmet i Kristiania, hvor han skal studere filologi et par år.

  • August Müller, Amalies eksmann, er representant for Venstre ved Overstortinget i Christiania.

  • Oda Engelhart utvikler i løpet av dette året et kjærlighetsforhold til sin malerlærer Christian Krohg. Oda har to barn, Sascha og Ba, og bor for seg seg med dem i en enkel leilighet i Pilestredet. Christian maler et portrett av henne der hun intenst studerer et fotografi. Christian er kjent for å benytte fotografi i sine malerier på denne tiden.

  • I Norge fra dette året av bordellene stengt etter beslutning fra Justisdepartementet. Men visitasjonsordningen for de private offentlige og hemmelig prostituerte skal komme til å fortsette frem til 1887. Da kommer kontrollen til å bli overført fra politilegen til byens helsemyndigheter.

  • Gustav Vigeland, som gjennom hele oppveksten har vist store evner i tegning og treskjæring, blir av sin far tatt med til Kristiania og satt i lære hos treskjærer Torsten Christensen Fladmoe. Om kvelden går han på Den kgl. Tegneskole med landskapsmaler Philip Barlag som lærer. Han besøker ofte Skulpturmuseet, og ønsker å bli billedhugger.

  • Jakob Worm-Müller blir student i Kristiania. Det skal vise seg å gå riktig dårlig.

  • Norske kvinner får adgang til universitetsstudier på samme linje som menn

  • Amalie skriver til sin venninne Elisa Knudtzon om hvordan det ligger an med flytteplanene til København: «Jeg kommer ikke at flytte herfra før tidligst i slutten af marts, maske kan det drage hen til ud i april; det beror på når jeg kan få gutterne anbragt, og det kan jo hænde at de, som skal tage dem, må flytte i et større logi; og da ved du flyttedag først er i midten af april. Skram er så bedrøvet over dette; han vilde helst jeg skulde blevet med med en gang, eller i alfald at jeg skulde være kommen nu i februar, men han kan jo godt forstå de grunde som binder mig.

  • Amalie har skrevet en anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne, som Georg Brandes nettopp har anmeldt. Hun er svært begeistret over stykket, og sender den til Erik i København, slik at han kan gå over den og sørge for at den kommer på trykk i Danmark. Hun skriver: «Det er neppe sandsynligt at jeg efter at ha'e læst Brandes's artikel vilde rettet eller strøget noget. Jeg tror ikke vi godt kan komme i skade for at sige just det samme, ialtfald ikke med de samme ord. Men nu får det stå sin prøve. Holst og Helland var udmærket tilfreds.

  • Amalie har fått Eriks brev med forsøket på å redigere hennes artikkel om Bjørnsons Over Ævne I. Hun er slett ikke fornærmet over hans kritikk. Hun har vært sammen med Christiania Krohg og Frits Thaulow i selskapslivet i det siste. Hun skriver: «Kl. er 2 nat min elskede; jeg er netop kommen hjem fra en selskabelig sammenkomst hos kunstnerne i et stort offentligt lokale.

  • Amalie har fått Eriks brev med forsøket på å redigere hennes artikkel om Bjørnsons Over Ævne I. Hun er slett ikke fornærmet over hans kritikk. Hun har vært sammen med Christiania Krohg og Frits Thaulow i selskapslivet i det siste. Hun skriver: «Kl. er 2 nat min elskede; jeg er netop kommen hjem fra en selskabelig sammenkomst hos kunstnerne i et stort offentligt lokale.

  • Amalies fortrolige venninne Kathinka Heiberg har påtatt seg jobben med å fortelle Jakob og Ludvig om morens gifteplaner.

    Amalie skriver dette i brev til Erik:

  • I Kristiania ligger tåken tykk. Været er mildt, man vandrer rundt som i en underjordisk by, eller en by som en sunket. Slik beskriver Amalie den: «man ser ikke en alen frem for sig, støder lige mod medmennesker, og redder sig i yderste sekund fra at knuses mod en lygtepæl.

  • Amalie har skapt stor splid blant sine intellektuelle venner i Kristiania på grunn av sin rasende reaksjon på John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer, der hun selv er lett gjenkjennelig som den bornerte hovedpersonen.

    Arne Garborg er fremdeles en trofast og hengiven venn for Amalie. De to forstår hverandre. I dag står hennes anmeldelse av hans roman Bondestudentar på trykk i Dagbladet.

  • Amalie er spent på guttenes reaksjoner på sitt kommende ekteskap. Hun beskriver det slik til Erik: «Til Kathinka, havde Jakob sagt med en underlig bedrøvet klang i stemmen: "Tænk, så blier mama dansk," men til mig nævnte han intet om dette. Forleden aften, da vi sad og talte sammen, vi tre, sa'e Jakob blandt andet: "du, der vil blive forskrækkelse blandt dine venner," - "Ja," sa'e så jeg, "og danskehadet vil gjøre den større." "Danskehadet!" sa'e Jakob og så op med en usigelig forbauselse i sit søde ansigt,- er her danskehad her, i Norge?

  • Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke like Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg.

  • Christian Krohg og Gunnar Heiberg ser ut til å trives godt i selskap hos Amalie Müller. I dag skriver hun i brev til Erik: «Her var så hyggeligt på søndag; de blev til ¼ over to, så kan du selv tænke dig til. Og så kom et par af dem, de der skulde reise, igjen til frokost næste dag, og det havde Krogh og Heiberg fået nys om, og kom listende med. Da var det endnu livligere, tror jeg næsten, og så blev vi alle budne i aftenselskab hos en af dem som var her, så det gik i et kjør de to dage.»

  • Amalie Müller skriver til Erik Skram i København om sin venn Arne Garborg: «- Iforgårs endelig sendte Garborg svar til G. Brandes - du husker han havde bedet om biografiske oplysninger til sit essay. Det hele stod på to sider, og der var så forbigående som muligt pegt på at det 18de århundrede, eller hvad den hed den bog havde øvet nogen indflydelse på ham, hvorimod han dvælede udførligere ved den vækkelse han havde modtaget fra andre hold. Garborg har som sagt fået afsmag for Brandes' maner. Endvidere skrev han at det var ham naturligvis til stor ære og glæde at han, G.B.

  • Amalie Müller skriver til Erik Skram i København om sin venn Arne Garborg: «- Iforgårs endelig sendte Garborg svar til G. Brandes - du husker han havde bedet om biografiske oplysninger til sit essay. Det hele stod på to sider, og der var så forbigående som muligt pegt på at det 18de århundrede, eller hvad den hed den bog havde øvet nogen indflydelse på ham, hvorimod han dvælede udførligere ved den vækkelse han havde modtaget fra andre hold. Garborg har som sagt fået afsmag for Brandes' maner. Endvidere skrev han at det var ham naturligvis til stor ære og glæde at han, G.B.

  • Amalies lillebror Bernhard Nicolai dør av tuberkulose. I en periode har han bodd i Parkveien i Kristriaania og jobbet som kontorist.

    Hans utgang fra livet er ulykkelig; etter et underslag rømte han til Amerika, men klarte seg heller dårlig der borte, og kom hjem igjen som en syk og nedbrutt ung mann.

    Amalie venter i denne tiden fortvilet på at skillsmissepapirene hennes fra August Müller skal gå i orden.

  • Amalie Müller skriver i brev til Erik Skram i København om Bernhards død: "Min stakkels broder Bernhard døde onsdag stille og rolig. Det er jo som forholdet var, et glædeligt dødsfald, men jeg blev dog mere og smerteligere oprevet ved den underretning end jeg havde ventet. Den arme ulykkelige gut! Og stakkels moderen! Det er svært hvor vi dør. Nu er det bare Ludv. og mig igjen. Og jeg for min del er aldeles overbevist om at ikke opleve 40 års alderen. Men det kan igrunden være vel blåst det.

  • Johan Sebastian Welhavens lillesøster Maren holder litterære salonger i Kristiania, og her er Amalie Müller invitert. Hun giftet seg i sin tid med en av Sebastians beste venner i Bergen, og fikk etternavnet Sars. Som gammel skal hun kommer til å holde litterære salonger i Kristiania. Dit skal Amalie bli invitert. Maren skal komme til å erkære at hun ikke hadde hatt noe imot at hennes sønn professoren giftet seg med Amalie. Det er ikke sikkert at professoren selv hadde hatt noe større imot det heller. Men Amalie ler det vekk.

  • Frits Thaulow skriver et brev til Edvard Munchs far, korpslegen Christian Munch. Formålt med brevet er dobbelt: å forsikre Christian om sønnens talent, og å betale for en reise til Paris så Edvard kan få se "Salonen", som uten sammenlikning er den største kunstbegivenheten i Europa.

    Thaulow har drøftet saken med Christian Krohg, som er enig i at dette unge talentet nå trenger å komme seg ut. Det vil utvikle ham, og lære ham å være flittig, mener han. Han understreker at reisen kun skal ha kunstnerisk utvikling som mål.

  • Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver til Erik Skram i København om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by.Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".

  • Amalie Müller skriver dette i brev til Erik Skram i København: «Moder er så uhyre bedrøvet eller rettere oprevet ved Bernhards død, for igrunden er hun bare glad, som vi andre. Også Ludvig var så trist og nedstemt i sit sidste brev. B. havde været et vidunder af elskelighed og tålmodighed under sin sygdom. Ludvig skrev at han var som et helt uskyldigt barn den hele tid. De var kommen til at holde så græsselig meget af ham alle som havde været om ham, doktoren, vågekonen og pigen i huset, der tiggede og bad om lov til at våge hos ham om nætterne.

  • Edvard Munch er med familien i Trefoldighetskirken og hører den karismatiske Storjohann preke.

    Edvards far har også ellers mye kontakt med Storjohann. Edvard hjelper ham med platene til hans Laterna Magica når han skal holde foredrag om Jødeland.

  • Henrik Ibsen skriver et svært rosende brev til Gunnar Heiberg om hans stykke Tante Ulrikke, som er utkommet for noen måneder siden. Han finner mye godt i det. Og han er enig med kritikeren Irgens Hansen om at det er inspirert av hans eget En folkefiende. Bjørnstjerne Bjørnson derimot, som også for noen måneder siden har skrevet rosende til Heiberg som stykket, finner ikke spor av Ibsen i det, men heller sin egen diktning.

  • Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden. Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter. Det nye ministeriet skal komme til å falle få dager senere. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin at det er deilig å være ung. Men det må være skrekkelig å bli gammel.

  • Parlamentarismen innføres i Norge. Det innebærer at prinsippet om at ingen regjering skal kunne sitte uten tillit i nasjonalforsamlingen, blir gjeldende.

    Tre ganger har Stortinget vtidligere edtatt den nødvendige grunnlovsendringen, i 1872, 1879 og 1880. Hver gang har kong Oscar II nedlagt veto.

    Stortinget vedtar likevel at vedtaket skal kunngjøres som gjeldene lov. Dette reiser et annet viktig spørsmål: Skal Kongen ha absolutt veto i grunnlovssaker? Skal det være det nødvendig med tilslutning fra både Konge og Storting i spørsmål om endringer i grunnloven?

  • Norsk kvinnesaksforening stiftes i Kristiania i slutten av måneden. Rundt 60 kvinner og menn samles på søstrene Larsens pensjonat i Kristian Augusts gate 6. Det er bare få dager sinde Sverdrups Venstre-regjering har tiltrådt. Fra nå av kommer kvinnesak og Vestreparti komme til å bli betraktet som samme sak i mange år fremover, men det vil gå mange år før kvinners frigjøring og parlamentarismens prinsipp vinner allmenn forståelse og aksept i befolkninge og i det politiske systemet.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin at ungdommen (hun er 18) er en farlig tid, fordi verden da er så skjønn. Det er så mye pynt, stas og forfengelighet, syns hun.

  • Denne oktoberkvelden klokken ni inviterer Det Norske Studentersamfund i Kristiania til debatt om "Kvindens Stilling i Samfundet". Som representanter for det nye fenomenet kvinnelige studenter blir foreningen Skuld høytidelig invitert. Dette er første gang kvinner til til stede i Studentersamfundet.

    Fra Universitetet stiller professorene Marcus Jacob Conrad og Fredinand Lochmann. De går begge sterkt imot at kvinner skal få utdannelse. Stillsittende akademiske studier vil skade kvinnens nerver og hjerne og de risikerer å miste sin kvinnelighet, hevder de fra talerstolen.

  • Ragna Nielsen, som nå er nyseparert, skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og innrømmer at også hevntanker har flammet i henne i forholdet til eksmannen Ludvig Nielsen. Bjørnson kunne godt ha fått brevene fra Ludvigs familie! Det vil nok kunne være «documents humains» som han kan bruke i diktningen sin. Men hun har oppgitt å komme med avsløringer. De som dømmer og fordømmer henne vil i overbevisning om sin egen dyd og fortreffelighet ikke kjenne seg igjen, og heller ikke forstå.

  • Gunnar Heibergs far dør i Kristiania, 55 år gammel.

  • Ragna Nielsen holder sin tale Fælles-Undervisning i Norsk Kvinesags-forening i Kristiania

  • Oda Engelhart (Lasson) er gravid for tredje gang på fire år. Faren er Christian Krohg. Skandale må unngås, Odas far Christian Lasson må skånes, for hun er ikke offisielt skilt fra Jørgen Engelhart. Separasjonstiden er tre år.

    For å redde situasjonen reiser Oda og Christian til Belgia, der Christian deltar på verdensutstillingen i Antwerpen om sommeren. Odas opphold blir kamuflert som studietur.

  • Knut Hamsun sitter på Thaulows løkke i Kristiania, på det som senere skal bli Volvat, nordøst for Vigelandsparken, og skriver hele denne julen. Han har møtt opp hos apoteker Thaulow, som er en rik mann, og kjent for å være en stor mesen for kunstnere, og ber om skrivearbeid.

    Apotekeren gir ham noe å skrive og plasserer ham i rommet ved siden av matsalen.

  • Jamstillingsvedtaket" sidestiller riksmål og landsmål i offentlig virksomhet i Norge.

  • Lepraloven revideres i Norge. Den slår fast at alle leprasyke som ikke kan isoleres i eget rom i eget hjem, må legges inn på sykehus. Forslaget vekker stor debatt, da det blir oppfattet som urimelig overfor pasientene. Det Norske Medicinske Selskab diskuterer saken på flere møter, og ender med å fordømme forslaget. Debatten dreier seg om den enkeltes rettigheter overfor samfunnet. Men loven vedtas, for den oppfattes som kun en lovhjemmel for en praksis som allerede har pågått i lang tid

  • Edvard Munch flytter med familien til en romslig hjørneleilighet på Schous plass på Grünerløkka.

    Edvard trenger plass til arbeidet sitt. Han maler nå hjemme på egenhånd, og også sammen med unge kunstnere i atelieret Pultosten ved Stortingsplass, hvor de får gratis korreksjon av Christian Krohg.

    Han skal imidlertid etter hvert komme til å få et anstrengt forhold til Krohg, og unngå å fortelle at Krohg en gang har vært hans lærer og gode hjelper.

  • Lepraloven revideres i Norge. Den slår fast at alle leprasyke som ikke kan isoleres i eget rom i eget hjem, må legges inn på sykehus. Forslaget vekker stor debatt, da det blir oppfattet som urimelig overfor pasientene. Det Norske Medicinske Selskab diskuterer saken på flere møter, og ender med å fordømme forslaget. Debatten dreier seg om den enkeltes rettigheter overfor samfunnet. Men loven vedtas, for den oppfattes som kun en lovhjemmel for en praksis som allerede har pågått i lang tid

  • Oda Engelhart maler bildet En viserpike.

  • Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, er to år gammel og bor sammen med foreldrene sine i Professor Dahls gate 44 i Kristiania.

  • Christian Krohg maler et bilde av Kalle Løchen, Edvard Munch, Constance Brun (skuespiller) og Oda Krohg (Otthilia Engelhart) på sitt atelier i Pultosten på Stortings plass i Kristiania.

    I januar i fjor ble Oda Engelhart elev av Krohg og det har utvikle seg et forhold mellom de to. Oda, som har to barn fra før, er blitt gravid.

    I april dette året resier de to til Antwerpen og blir boende i Belgia i fem måneder. I denne perioden føder Oda datteren Nana. hun blir oppkalt etter Christians søster som døde som barn, og satt bort til en belgisk familie.

     

  • Edvard Munch maler et portrett av de unge Betzy Nilsen og den tamme rotten som familien har mye glede av. Sidne er det også Betzy som kommer til å sitte modell for maleriene Syk pike og Vår. I 1950 kommer avisens Dagbladet til å trykke den intervjuet med Betzy, som da kommer til å være 77 år gammel og bo på Fosseløkka ved Halden:

  • Knut Hamsun er i Kristiania og oppsøker avisredaktører for å få ting han har skrevet på trykk. Han har det temmelig usselt. Luften er forferdelig, syns han, og han har ikke råd til å reise derfra. Han er 26 år gammel nå.

  • Hans Jæger skriver til Georg Brandes fra Kristiania. Han vil sende ham sin bok om Kristianiabohemen, som ble beslaglagt et par timer etter at de kom fra bokbinderen, skriver han.

    De eksemplarene han har forsøkt å sende til Ibsen, Bjørnson og Garborg er blitt returnert av posten. Han er syk.

  • Claude Monet besøker Norge og Kristiania frem til april. Han maler vinterlandskaper i streng kulde, blant annet landskapet rundt Kolsås.

    Han skriver entusiastiske brev hjem om det skiftende lysspillet over snøviddene. Det er en ny malerisk utfordring for ham, dette her, men likevel ikke så ulik havet uten Normandies kyst, der han har vokst opp

  • Ragna Nielsen skriver til Jonas Lie om hvordan all hennes kjærlighet i ekteskapet er blitt støtt tilbake, hånet og trampet på. Livet har vært så bittert og stygt og trist disse fem siste årene. Hun syns det er vanskelig å holde ut å leve. Til å begynne med trodde hun at kjærligheten var i stand til å utholde alt, men hun har måttet innse at slik var det ikke

  • Christian Krohg har separatutstilling i Fritzners paviljong i Kristiania sammen med Erik Werenskiold

  • Arne Garborgs bror Abel er konfirmert og reiser til Amerika, Iowa, men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem. Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.

  • Vilhelmine Ullmann skriver til Amalie Skram fra Kristiania om hvordan familiessituasjonen hennes er etter at Ragna har vendt tilbake fra Tromsø og begynt å arbeidet på barneasylet i Tomtegaten. Det som Ragna har gjennomgått har gått på helsen løs, skriver hun. Det er tungt, men alt kan bæres så lenge man frelser seg selv som menneske. Hun er ikke i tvil om at Ragnas ekteskapshavari skyldes mannens oppførsel. Hun har det ikke godt, gråter ikke, den lindringen håper hun på i et annet liv.

  • Arne Garborg skriver til søsteren sin i Amerika om livet sitt i Kristiania. Han sitter på kontoret i Statsrevisjonen hele arbeidsdagen, om kvelden skriver han på en ny bok.

  • Henrik Ibsen kommer med Suzannah til Norge og overværer sammen med Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson debatten i Stortinget om Alexander Kielland skal bevilges diktergansje. Den blir innvilget med et knepent flertall.

    Det er elleve år siden Suzannah og Henrik var i Norge sist. Fra Kristiania drar de videre til Molde,  hvor deres sønn Sigurd kommer til fra Stockholm. Han tilbringer lang tid sammen med foreldrene før de skilles. Så reiser Sigurd tilbake til Stockholm, mens Henrik og Suzannah reiser til Bergen, for så å ende i Kristiania igjen.

  • Henrik og Suzannah Ibsen kommer til Kristiania. Herfra reiser de videre til Trondheim, Molde, Bergen og København.

  • Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter. Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side. Arne Garborg er også krass i sin dom over novellen.

  • I Kristiania er det voldsomt uvær denne natten. Amalie Skram skriver til Erik Skram: «Jeg kunde ikke sove for pladsk på ruderne og tuden om ørene; det forekom mig bogstavelig at sengen stod og slingrede, og det gjorde den da sikkert også. Jeg lå og ønsked du havde været ved siden af mig; så havde jeg sikkert krøbet over i din seng, og lagt mig tæt ind til dig med hodet dybt nede etsteds, ja, for det tordnede også, skjøndt jeg ingen lyn så, gudsketak.»