Kristiania

August Müller, Amalie Müller (snart Amalie Skram)s eksmann, er representant for Venstre ved Overstortinget i Christiania.

De første norske partiene, Venstre og Høire, dannes som løse politiske valgorganisasjoner og stortingsgrupper

I Norge blir bordellene stengt dette året, etter beslutning fra Justisdepartementet. Men visitasjonsordningen for de private offentlige og hemmelig prostituerte skal komme til å fortsette frem til 1887. Da kommer kontrollen til å bli overført fra politilegen til byens helsemyndigheter.

Christian Krohg underviser ved en nyopprettet malerskole i Kristiania sammen med Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold.

Amalie Müller har skrevet en anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne, som også Georg Brandes nettopp har anmeldt. Hun er svært begeistret over stykket, og sender den til Erik i København, slik at han kan gå over den og sørge for at den kommer på trykk i Danmark. Hun skriver: «Det er neppe sandsynligt at jeg efter at ha'e læst Brandes's artikel vilde rettet eller strøget noget. Jeg tror ikke vi godt kan komme i skade for at sige just det samme, ialtfald ikke med de samme ord. Men nu får det stå sin prøve. Holst og Helland var udmærket tilfreds.

Amalies fortrolige venninne Kathinka Heiberg har påtatt seg jobben med å fortelle Jakob og Ludvig om morens gifteplaner.

Amalie skriver dette i brev til Erik:

Amalie har skapt stor splid blant sine intellektuelle venner i Kristiania på grunn av sin rasende reaksjon på John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer, der hun selv er lett gjenkjennelig som den bornerte hovedpersonen.

Arne Garborg er fremdeles en trofast og hengiven venn for Amalie. De to forstår hverandre. I dag står hennes anmeldelse av hans roman Bondestudentar på trykk i Dagbladet.

Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke liker Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg, erklærer han tilbake.

Amalie Müller skriver til Erik Skram i København om sin venn Arne Garborg: «- Iforgårs endelig sendte Garborg svar til G. Brandes - du husker han havde bedet om biografiske oplysninger til sit essay. Det hele stod på to sider, og der var så forbigående som muligt pegt på at det 18de århundrede, eller hvad den hed den bog havde øvet nogen indflydelse på ham, hvorimod han dvælede udførligere ved den vækkelse han havde modtaget fra andre hold. Garborg har som sagt fået afsmag for Brandes' maner. Endvidere skrev han at det var ham naturligvis til stor ære og glæde at han, G.B.

Amalie Müller skriver i brev til Erik Skram i København om Bernhards død: "Min stakkels broder Bernhard døde onsdag stille og rolig. Det er jo som forholdet var, et glædeligt dødsfald, men jeg blev dog mere og smerteligere oprevet ved den underretning end jeg havde ventet. Den arme ulykkelige gut! Og stakkels moderen! Det er svært hvor vi dør. Nu er det bare Ludv. og mig igjen. Og jeg for min del er aldeles overbevist om at ikke opleve 40 års alderen. Men det kan igrunden være vel blåst det.

Johan Sebastian Welhavens lillesøster Maren holder litterære salonger i Kristiania, og her er Amalie Müller invitert. Hun giftet seg i sin tid med en av Sebastians beste venner i Bergen, og fikk etternavnet Sars. Som gammel skal hun kommer til å holde litterære salonger i Kristiania. Dit skal Amalie bli invitert. Maren skal komme til å erkære at hun ikke hadde hatt noe imot at hennes sønn professoren giftet seg med Amalie. Det er ikke sikkert at professoren selv hadde hatt noe større imot det heller. Men Amalie ler det vekk.

Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver til Erik Skram i København om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by.Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".

Henrik Ibsen skriver et svært rosende brev til Gunnar Heiberg om hans stykke Tante Ulrikke, som er utkommet for noen måneder siden. Han finner mye godt i det. Og han er enig med kritikeren Irgens Hansen om at det er inspirert av hans eget En folkefiende. Bjørnstjerne Bjørnson derimot, som også for noen måneder siden har skrevet rosende til Heiberg som stykket, finner ikke spor av Ibsen i det, men heller sin egen diktning.

Laura Munch skriver i dagboken sin at det er deilig å være ung. Men det må være skrekkelig å bli gammel.

Norsk kvinnesaksforening stiftes i Kristiania i slutten av måneden. Rundt 60 kvinner og menn samles på søstrene Larsens pensjonat i Kristian Augusts gate 6. Det er bare få dager sinde Sverdrups Venstre-regjering har tiltrådt. Fra nå av kommer kvinnesak og Vestreparti komme til å bli betraktet som samme sak i mange år fremover, men det vil gå mange år før kvinners frigjøring og parlamentarismens prinsipp vinner allmenn forståelse og aksept i befolkninge og i det politiske systemet.

Denne oktoberkvelden klokken ni inviterer Det Norske Studentersamfund i Kristiania til debatt om "Kvindens Stilling i Samfundet". Som representanter for det nye fenomenet kvinnelige studenter blir foreningen Skuld høytidelig invitert. Dette er første gang kvinner til til stede i Studentersamfundet.

Fra Universitetet stiller professorene Marcus Jacob Conrad og Fredinand Lochmann. De går begge sterkt imot at kvinner skal få utdannelse. Stillsittende akademiske studier vil skade kvinnens nerver og hjerne og de risikerer å miste sin kvinnelighet, hevder de fra talerstolen.

Gunnar Heibergs far dør i Kristiania, 55 år gammel.

Ragna Nielsen holder sin tale Fælles-Undervisning i Norsk Kvinesags-forening i Kristiania

Knut Hamsun sitter på Thaulows løkke i Kristiania, på det som senere skal bli Volvat, nordøst for Vigelandsparken, og skriver hele denne julen. Han har møtt opp hos apoteker Thaulow, som er en rik mann, og kjent for å være en stor mesen for kunstnere, og ber om skrivearbeid.

Apotekeren gir ham noe å skrive og plasserer ham i rommet ved siden av matsalen.

Lepraloven revideres i Norge. Den slår fast at alle leprasyke som ikke kan isoleres i eget rom i eget hjem, må legges inn på sykehus. Forslaget vekker stor debatt, da det blir oppfattet som urimelig overfor pasientene. Det Norske Medicinske Selskab diskuterer saken på flere møter, og ender med å fordømme forslaget. Debatten dreier seg om den enkeltes rettigheter overfor samfunnet. Men loven vedtas, for den oppfattes som kun en lovhjemmel for en praksis som allerede har pågått i lang tid

Jamstillingsvedtaket sidestiller riksmål og landsmål i offentlig virksomhet i Norge.

Alexander Kielland, som nå er 36 år gammel, har store alkoholproblemer og melder seg inn i en avholdslosje. Dette året søker Bjørnsterne Bjørnson og Jonas Lie Stortinget om diktergasje for ham, men forslaget blir forkastet med 60 mot 49 stemmer. Debatten går hett.

En av hovedtalerne mot er Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfatter Kiellands diktning som farlig ugudelig.

Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, er to år gammel og bor sammen med foreldrene sine i Professor Dahls gate 44 i Kristiania.

Hans Jæger skriver til Georg Brandes fra Kristiania. Han vil sende ham sin bok om Kristianiabohemen, som ble beslaglagt et par timer etter at de kom fra bokbinderen, skriver han.

De eksemplarene han har forsøkt å sende til Ibsen, Bjørnson og Garborg er blitt returnert av posten. Han er syk.

Ragna Nielsen skriver til Jonas Lie om hvordan all hennes kjærlighet i ekteskapet er blitt støtt tilbake, hånet og trampet på. Livet har vært så bittert og stygt og trist disse fem siste årene. Hun syns det er vanskelig å holde ut å leve. Til å begynne med trodde hun at kjærligheten var i stand til å utholde alt, men hun har måttet innse at slik var det ikke

Arne Garborgs bror Abel er blitt konfirmert og har reist til Amerika, nærmere bestemt Iowa. Men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem.

Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.

Vilhelmine Ullmann skriver til Amalie Skram fra Kristiania om hvordan familiessituasjonen hennes er etter at Ragna har vendt tilbake fra Tromsø og begynt å arbeidet på barneasylet i Tomtegaten. Det som Ragna har gjennomgått har gått på helsen løs, skriver hun. Det er tungt, men alt kan bæres så lenge man frelser seg selv som menneske.

Vilhelmine er ikke i tvil om at Ragnas ekteskapshavari skyldes mannens oppførsel. Hun har det ikke godt, gråter ikke, den lindringen håper hun på i et annet liv.

Aline Gauguin, Mette og Paul Gauguins datter som nå er åtte år gammel, døpes i dag i Kristiania. Adressen som oppføres er Storgaten 21, og fadderne er Johanne Sophie Emilie Gad, Pauline Elisabeth Thaulow og Herman Thaulow. Det noteres i kirkeboka at dåpsbarnets far er katolikk og fritenker, og at han så langt ikke har tillatt at barnet døpes.

Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.

Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.

Henrik Ibsen og hans Suzannah har slått seg til i Molde etter å ha tilbrakt en måned i Trondheim, hvor de blant annet har vært sammen med Suzannahs stemor Magdalene Thoresen. Her i Molde tar de inn på det nybygde Hotell Alexandra. De som betrakter dem ser et tilbaketrukket og fåmælt ektepar som gjør lite av seg. Ofte kan Henrik observeres mens hans står for seg selv ved sjøkanten og ser utover fjorden -- noen ganger i timevis. Havet virker velgjørende på ham. Vittige tunger i byen mener han har mistet et kronestykke i vannet, og står og ser etter det.

I Kristiania er det voldsomt uvær denne natten. Amalie Skram skriver til Erik Skram i København: «Jeg kunde ikke sove for pladsk på ruderne og tuden om ørene; det forekom mig bogstavelig at sengen stod og slingrede, og det gjorde den da sikkert også. Jeg lå og ønsked du havde været ved siden af mig; så havde jeg sikkert krøbet over i din seng, og lagt mig tæt ind til dig med hodet dybt nede etsteds, ja, for det tordnede også, skjøndt jeg ingen lyn så, gudsketak.»

Henrik Ibsen og hans Suzannah ankommer Kristiania etter tre dagers båtreise med postbåten "Arendal"  fra Bergen. De tar inn på Grand hotell. De kommer til å bli i byen i ni i dager. På reisen har de stoppet i Stavanger, hvor de har besøkt rektor Johannes Steen og også truffet Alexander Kielland. Underveis til Stavanger har Ibsen også kommet i kontakt med geologen Hans Henrik Reusch og journalisten og forfatteren Peter Rosenkrantz Johnsen. 

Oda Krohg (Otthilia Engelhart) blir offisielt separert fra sin mann. Paret har to barn sammen; datteren Sascha og sønnen Ba.

Henrik Ibsen, som sammen med sin Suzannah har oppholdt seg i København noen dager, og som nå snart er på vei tilbake til Tyskland, er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson. Studentene ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev.  Han skriver:

Frits Thaulow tar initiativet til å hylle Henrik Ibsen med et fakkeltog. Men dikteren avslår, og professor Dietrichsson dikter en ironisk og nærgående smedevise om ditkeren som blir sunget med stor entusiasme i Studentersamfundet. Dette fører til en lang feide blant studentene, som angriper behandlingen av Ibsen, og fører til oprettelsen av Den frisindende Studenterforening, med Ernst Sars i spissen.

Amalie Skrams fortelling «Karens jul» utkommer i julenummeret av den danske avisen Politikken. Fortellingen utspiller seg i havneområdet i Kristiania, og er en dyster og bitende beretning om en fattig, ugift mor og barnet hennes, og deres forferdelige skjebe som ofre for fattigdom, dumskap og hjelpeløshet.

Hovedpersonen Karen blir funnet i et ferjemannshus i Kristiania av en politimann. Hun har nettopp født et barn, og har søkt tilflukt for kulden i huset fordi Madam Olsen, hennes arbeidsgiver og beskytter, har reist bort og ligger syk på landet.

I disse dager gjennomføres det folketelling i Kristiania. I Grønlandsleret 33 bor Milly og Carl Thaulow sammen med Aline, datteren til Mette og Paul Gauguin. Aline fylte åtte år på julaften.

Milly er 24 år gammel. Carl, som er oppført som bylege, er 34. De bor i andre etasje, og har en tjenestejente boende hos seg.

Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

Albertine ender selv i prostitusjon.

Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.

Edvard Munch maler bildene Det syke barn, pubertet og Dagen derpå.

Hans søster Laura begynner på Ragna Nilsens middelskole på St Olavs plass, landets første fellesskole for gutter og jenter, som er åpnet året i forveien. Men hun sliter med forestillinger om at hun har jukset til eksamen. Hun går opp til middelskoleeksamen tre ganger som et resultat av dette.

I lange perioder sitter Laura bare og stirrer fremfor seg, hun mener at hun ikke kan se. Søsknene syns hun er sær og påståelig.

Hun skriver omstendelige og pedantiske dagbøker, og føler seg utenfor alt.

Kitty Kielland arbeider denne sommeren sammen med sine malervenner på Fleksum. Men det blir også tid til å turer til Kristiania. Hvor hun enn kommer, passer hun på å snakke pent om sin kjære venn Arne Garborg. Hun får også turer på byen sammen med ham. De spaserer sammen på Karl Johan, går alene sammen og drikker øl, og har muntre diskusjoner over et bord på Grand Café. Hun håper det kan være til nytte for ham at i det minste hun, som fremdeles av de fleste betraktes som et ærbart menneske, omgås ham.

Hildur Andersen debuterer som pianist i i Kristiania som solist i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll.

Det avholdes debattmøte i Den frisindede studentforening i Kristiania anledning Hans Jægers Fra Kristianiabohemen.

Christian Krohg holder et foredrag i Kristiania der han hevder at billedkunsten er uunnværlig for ethvert fremskritt i menneskenes utvikling. Tiden maler sitt eget bilde mener han, en bilde av menneskeheten, laget av diktere, vitenskapsmenn og billedkunstnere. Malerne skildrer det ytre miljøet, og de gjør det så man kan se det enda bedre enn dikterne kan.

Jonas Lie skriver i Dagbladet artikkelen «Et Ord om den Jægerske Beslaglæggelse», hvor han protesterer mot beslagleggelsen av Hans Jægers Fra Kristianiabohemen. Han mener at boken er «et Menneskeskrig om seksuel Synd, Jammer og Nød».

Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

Edvard Brandes har tynnslitte nerver etter et opprør mot avisen Poltiken, som han har startet sammen med Viggo Hørup. Han forlater sine barn for en periode for å et opphold på sanatorium på Grefsen i Kristiania. Her herder han seg med kalde bad. Så reiser han videre til Paris.

Edvard Munch og søsknene hans er denne sommeren spredt for alle vinder. Søsteren Inger har fått lov til å dra på en omfattende Europa-reise som selskapsdame for sin kusine Nathalie Møller. Nathalie er nå alvorlig sinnsforvirret, og gir uttrykk for de mest forstyrrede ideer, Inger har sitt fulle styr med å passe på henne.

Men broren Andreas er i militæret og har det fint. Han danser og er på utflukter, når han kommer i uniform er han svært tilbøyelig til fornøyelser.

Oda Krohg (Otthilia Engelhart) debuterer på Høstutstillingen med bildene Ved Christianafjorden og Gutten min.

Frits Thaulow og Ingeborgs separasjonstid er endelig over. Frits gifter seg umiddelbart med sin Alexandra Lasson, mens Ingeborg skal komme til å nøle i enda et år med å gifte seg med Edvard Brandes. Edvard har ellers deltatt friskt i sedelighetsdebatten med holdningen "Jeg tror på det rene i fleng, som det eneste naturlige", slik han skriver i et brev til Erik Skrams venn J.P. Jacobsen.