Kristiania

Bjørnstjerne Bjørnson blir på ny leder ved Christiania Theater, og forblir her til 1867.

Kristofer Janson er ferdig teolog. Alt mens han er student, har han skrevet sin første bok Fraa Bygdom. I tittelen ligger et markert språklig og sosialt oppgjør. I studietiden har han hatt kontakt med både Aasmund O. Vinje og Ivar Aasen. Etter studiene følger en tid i Bergen med ulike undervisningsoppdrag. Han gir forelesninger i norsk litteratur, arbeider for landsmålet og går i korgmakerlære. Dette er aktiviteter som, utført av en ferdig teolog og voksen sønn i et handelshus, ikke bare fortoner seg som ganske sære, men som et radikalt oppgjør.

Frits Thaulows far, apotekeren Harald Thaulow, kjøper en del av eiendommen Store Frøen i Aker og bygger et landsted der. Han gir det navnet Volvat, som er hans familienavn (etter den danske landsbyen Tavlov) skrevet baklengs. Thaulows tårn, bygget i stein, med en spiralformet trapp på innsiden, blir et kjent utfartssted. Herfra har man utsikt over Kristianiafjorden.

Jonas Lie utgir samlingen Digte, som vekker heller liten oppmerksomhet. Dikteren unnskylder seg i forordet over at han ikke har kunnet ofre kallet sin udelte kraft", men bare har kunnet gi litteraturen en og annen gjesterolle.

Gerhard Armauer Hansen tar medisinsk embedseksamen i Christiania med laud. Så gjør han sin kandidattjeneste ved Rikshospitalet i Christiania.

Aasmund Olavsson Vinje, som nå er blitt 48 år gammel, anmelder Henrik Ibsens Brand, som utkom i mars i sin avis Dølen. Anmeldelsen fyller et helt nummer av bladet.

Conradine Dunker dør i Christiania, 86 år gammel.

Laura Munch blir født i Kristiania. Hun har tre eldre søsken: Sophie på fem, Edvard på tre og Peter Andreas på ett og et halvt.

Alexander Kielland blir student i Kristiania. I studietiden skal han komme til å engasjere seg heller lite i de heftige politiske stridighetene som skal komme til å prege studentmiljøet. Han har i det hele tatt liten sans for hovedstaden. Med Johs. Lundes ord lever han et liv for "nedrullede gardiner", leser mye og fordyper seg bl.a. i Heinrich Heines diktning og Søren Kierkegaards filosofi, som begge skal få stor innvirkning på hans forfatterskap.

Henrik Ibsens Peer Gynt vekker voldsom oppmerksomhet, og også harme, i Norge og Danmark. Satiren mot det norske tas ikke vel imot. Ibsen blir bitter, og flytter til Tyskland i stedet for tilbake til Norge samme med familien.

Han er kampberedt og arg, og får ideen til stykket De unges forbund.

Martin Luther, Amalie Müllers yngre bror, tar examen artium i Christiania. Han vil bli prest. Han er en dypt religiøs ung mann.

I Christiania har hypnotisør og magnetisør Carl Hansen kommet til Møllergadens Teater, det såkalte Folketeatret, med sin forestilling der han utfører eksperimenter med personer fra publikum som han har hypnotisert. Han og medarbeiderne hans, tre skuespillere, har reist med dampskip fra Fredrikshavn, via Moss, og etter en dramatisk, nærmest livsfarlig kanefart har de nå nådd hovedstaden.

Johan Sebastian Welhaven, som nå er blitt 61 år gammel, har på grunn av sykdom blitt nødt til å trekke seg fra sitt professorat i filosofi ved Universitetet i Christiania. Regjeringen har foreslått en pensjon på 1200 spesidaler i året for ham, men det er blitt nedstemt i Stortinget - resultatet er blitt 800 spesidaler. I kveld opplever han at et tog av studenter marsjerer til hans hjem på Drammensveien for å vise sin sympati. Der fremfører de et hyllingsdikt som Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet.

Christian Krohg, som er sytten år gammel, tar eksamen artium ved Nissen skole i Kristiania, og begynner etter farens ønske å studere jus. Han besøker jevnlig J.F Eckersbergs malerskole i Kristiania.

Stortinget vedtar å samles hvert år. Vedtaket følger av økende motsetning mellom Storting og Regjering.

Amalie Müller, som nå er 23 år gammel, tar med seg de to guttene og en barnepike til København for å møte ektemannen August der om sommeren.

Dette er en harmonisk tid i ekteskapet.Amalie har grønn silkekjole og vekker oppsikt overalt hvor hun kommer, det hender at de nødt til å ta drosje for ikke å få for stort følge, og folk ber henne i selskap selv om de ikke kjenner henne, bare for å få et glimt av henne og oppleve hennes skjønnhet.

Georg Brandes oversetter og utgir John Stuart Mills bok om undertrykkelsen av kvinner. Brandes gjør kvinnesaken til en viktig kjerne i sin samfunnskritikk.

Ludvig Alver, Amalie Müllers yngre bror, begynner denne sommermåneden å skrive dagbok. Han er snart 22 år gammel, og jobber som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik, og har tenkt på det lenge, men nå skjer det altså. Han begynner med en lang innledning, der han oppsummerer sitt liv så langt, og dermed forteller mye om forholdene i barndomshjemmet. Han skriver:

"Stangvik i juni 1869

Tulla (Mathilde) Larsen blir født i Kristiania, som nummer elleve av tolv barn. Faren er vingrossist Peter Andreas Larsen, født 1822, sønn av en lensmann i Løten, og moren Mathilde Elisabeth Gløersen, f. 1828.

Tullas far kommer til å dø når hun er  seks år gammel, mens moren kommer til å leve frem til 1906.

Johan Sebastian Welhaven skriver et indignert innlegg i Kristinia-avisen Aftenbladet der har på det skarpeste motsier en antydning som den bergenske Lorentz Dieterichson har gjort om at Welhaven og Wergeland var omgangsvenner i den tiden de var studenter i Kristiania. Det er slett ikke sant, hevder han. Welhaven er kjent som en uvanlig sarkastisk mann, som snakker høyt og gjerne, og som ofte skaffer seg uvenner på grunn av sin evne til å rette velformulerte stikk mot alle han har noe i mot. Som foreleser ved universitetet er han veltalende og intens, om enn litt maniert.

Hans Jæger tar styrmansseksamen.

Otthilia Lasson, som om noen år skal komme til å bli kjent som Oda Krohg, er ti år gammel og flytter med familien fra Kongens gate 15 til Sørensens løkke innerst i Grønnegate ved Homannsbyen.

Bjørnstjerne Bjørnson blir leder for Det norske Theater i Møllergaten i Kristiania. Det skal han komme til å være frem til 1872.

Ludvig Alver er full av anger, tunge tanker som går i ring, og selvbebreidelse. Han tenker ofte på helvete, og på hvor syndig han er. Han har lest boken Breve fra Helvede, som er skrevet av en prest, og som består av fiktive brev fra en person som skriver dem fra helvete. Boken har gjort voldsomt inntrykk på Ludvig.

Ludvigs eneste mulighet er i bli reddet av Jesus Kristus, mener han. Han skriver fortvilet i dagboken for å forsøke å få orden på tankene:

Wilhelm Alver er dypt frustrert over krangelen og urolighetene som fins i familien. Han mener at det er moren Lovise som er skyld i all elendigheten, på grunn av måten hun har behandlet sine barn på. Hun har et hardt og ubøyelig sinn mener han, og det er årsaken til den motgangen hun har møtt. Etter hvert skal han komme til å bryte helt med henne.

Amalie Müller snakker med kong Oscar II.Det er uklart hvor og hvordan møtet finner sted, men hun skal siden komme til å nevne det for sin kommende ektemann Erik Skram, i et brev hun skriver den 16.2.1883.

Christian Krohgs far Georg Anton Krohg dør i Kristiania. Han blir 56 år gammel. Christian er tyve. Han har tre gjenlevende søstre; en eldre, og to yngre.

Arne Garborg skriver en oppsiktsvekkende studie over Ibsens Kejser og galilæer. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.

Ibsens Kjærlighedens Komedie uroppføres på Chrstiania Theater.

Jonas Lie blir tilkjent diktergasje av et enstemmig Storting. Han blir også tildelt det første eksemplar av kong Oscar IIs belønningsmedalje i gull, som påskjønnelse for kantaten til kroningen i Trondheim i fjor, og han blir utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for litterær fortjeneste, noe som ikke bidrar til å gjøre ham populær i den frisinnede presse.

Lie blir i denne perioden fremstilt som kongens yndling. Forholdet skal vise seg å bli problematisk for dikteren.

Gunnar Heiberg blir student i Kristiania med haud. Han har temmelig dårlige karakterer, også i norsk stil. Han skal fortsette å få temmelig dårlige karakterer gjennom hele studietiden. Han begynner å studere jus, som han er sånn måtelig interessert i. Men i Studentersamfundet er han ivrig, og her får han mange venner. Professor Lochmann holder talen for de unge ved immatrikuleringen ved Universitetet i Kristiania. Han er medisiner, og kjent for sitt arbeid med smittsomme sykdommer.

I Kristiania blir det denne sommeren og høsten holdt de første sosialistiske friluftsmøtene holdt på Tjuvholmen utenfor Filipstad, på tomtene ut mot fjorden, hvor de ligger treskur med sjappe for sjauerne. Olaus Fjørtøft taler. Noen høyrestudenter har møtt opp og piper. Gunnar Heiberg er en av de radikale på venstresiden som har møtt opp. Siden skal dette komme med som en scene i hans stykke Tante Ulrikke. En av hans beste venner er bergenseren Gerhard Gran. De møtes på nationalkafeen på Youngstorget.

I Kristiania blir Kvindelig Læseforening stiftet. Det kommer protester fra konservative menn. Vilhelmine Ullmann trykker et anonymt, listig innlegg i Morgenbladet. Der skriver hun at leseforningene ikke burde bekymre seg for at kvinner skal gi seg over til å lese eventyrromaner og den slags. Tvert i mot er jo leseforeningene en ypperlig sjanse til å kontrollere kvinners lesning.

Martin, Amalie Müllers fire år yngre bror, dør i Christiania. Dødsårsaken oppgis som hjertesykdom. Han har vært teologistudent, og bodd sammen mde Ludvig i Munkedamsveien 23. Hele familien er samlet om ham på dødsleiet, også faren Mons. Igjen forsøker Mons å få med seg Lovise til Amerika. Men Lovise nekter, og det kommer, etter mye krangel, til et brudd mellom de to.

Edvard Munch, som er ti og et halvt år gammel, skriver et brev til sin far Christian. Han skriver sirlig og pent, skjønnskriften er upåklagelig. Han skriver om to morsomme eventyrbøker som han har fått låne, søsteren Sofie leser for ham fra dem. Han vet om en gutt, sønnen til kjøpmann Smit, som fikk gå fra skolen klokken halv to fordi han skulle i farens begravelse. Tante er frisk. Hun har fått seg et nytt kjoletøy på regning som en sypike skal sy kjole av for henne. På baksiden av brevet har tante Karen skrevet en hilsen sin sin svoger: «Alt er vel.

I dag er Henrik Ibsen på utflukt til utfartsstedet Sarabråten ved Nøklevann sammen med Suzannah og sønnen Sigurd. Her blir de fotografert sammen med mange andre gjester.

Thomas Heftye kjøpte stedet i fra sin fars firma for å bruke det som landsted. Fra 1856 begynte han bygging på stedet. På Nøklevann kan Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», og robåtene «Marie» og «Dragen».

Arne Garborg er blitt student i Kristiania. Han skriver hjem til moren og søsknene om hvor vakker han syns Kristiania er.

Han har noen helseproblemer, blant annet noen byller på ryggen, som legen har rådet ham til å børste med en klesbørste.

Til jul står det nye studenthjemmet ferdig, og da skal han flytte inn der, hos Peter Hærem, som han har god kontakt med. Det gleder han seg til.

Denne nyttårsaften sitter Ludvig Alver og skriver et dikt sin mor, Lovise Alve. Diktet går slik:

Du gamle, trætte, sorrigsfulde (*?*) mor,

Som jammers tåge tæt og stilt omhyller,

Som støt og jævnt med sorg tilhuse bor,

Mens tidens bølge år for år bortskylder!

Til dig jeg vender mig i kvæld med sang!

Edvard Munch flytter med familien til Thorvald Meyersgate 48 på Grünerløkka i Christiania. Hver morgen og ettermiddag passerer en hærskare av arbeidere på vei til Christiania Seildugsfabrik i Fossveien. Edvard ser dem fra vinduet. Han er 12 år gammel nå.

Arne Garborg skriver i brev til en venn at han har planer om å gjøre en lang fottur i slutten av juni, gjennom Telemark til Stavanger.

Hulda Gaborg (Bergesen)s søster Martha gifter seg, og Hulda og moren flytter til Kristiania, der moren forsøker å livnære seg med søm. Her blir moren gravid. Hun føder etter hvert en sønn, som siden blir satt bort.

Hulda er nå tretten år gammel.

Edvard Munch blir innmeldt i 2. middelskoleklasse ved Christiania Katedralskole, men er mye syk, og blir utmeldt igjen i januar 1876

Lovise Alver, Amalie Müllers mor, blir i folketellingen for Kristiania, som utføres i dag, registrert på adressen Nordregate 27 på Grünnerløkka i Kristiania. Ikke langt unna, i Mariboes gade, bor faren hennes. Forholdet mellom foreldrene er anspent.

Lovise bor sammen med Amalies bror Bernhard.

Lovise er 54 år gammel nå.

Bernhard er tyve år gammel, og arbeider som kontorist.

Mons, Amalies far, som er blitt 56, bor i Maribogade 16. Han er oppført som snekkermester.

Wilhelm Alvers svigerfar Jacob Christian Wetlesen Prebensen flytter til Kristiania og overdrar forretningen til sønnen Jacob

På Christiania Theater er det premiere på Henrik Ibsens Peer Gynt, til musikk av Edvard Grieg.

Camilla Collett blir av Stortinget, etter en del diskusjon, tildelt halv diktergasje.

Arne Garborg skriver noen artikler til norske Aftenbladet der han argumenterer mot at Georg Brandes, som er fritenker, skal få tale ved Universitetet i Kristiania.

Edvard Munch er tretten år og alvorlig syk. Han har høy feber og spytter blod. Men han tør ikke dø, for han er redd for å komme til helvete.

Han har selv sett djevelen; han satt ved vinduet og så ut. Tvers over gaten bor en mann og en kone som alltid krangler. Bak dem står djevelen med hesteføtter og hale og store horn i pannen.

Han ser disse bukkeføttene noen ganger hjemme hos seg selv i leiligheten i Kristiania også; om kveldene når det er mørkt i værelsene.

Lindemans korlalbok, til bruk i norske kirker, blir autorisert. Det betyr et forsøk på å få slutt på den gamle, saktmodige og snriklete måten å synge salmer på.

Knut Hamsun får utgitt novellen «Den Gaadefulde. En Kjærlighedshistorie fra Nordland.» Det er en sterkt Bjørnson-inspirert og romantisk kjærlighetsfortelling lagt til bondemiljø, om en fremmed man som kommere til husmannsplassen til en bonde og forelsker seg i datteren hans, men som først får henne når faren hennes forstår at han er rik.

Siden skal Hamsun ikke ville med denne fortellingen i sine samlede verker; han skal komme til å si at han skrev den og de kommende to bøkene sine bare for å vise søsknene sine at han ikke var en man kunne gjøre narr av.