Hopp til hovedinnhold
Tidsånd

Main navigation

  • Tidslinjen
  • Tidslandskap
  • Personer
  • Steder
  • Temaer
  • Om Tidsånd

Navigasjonssti

  1. Tidsånd
  2. sted

Kristiania

Galleri

Edvard Munch Polly (1877) vannfarger
Lorentz Christian Langberg
Fotografi av Nina Thaulow
Aline Gauguin
Edvard Munch: Andreas Singdahlsen, 1883
Karikatur av forfatter og journalist Jacob Worm-Müller, tegnet av Fredrik Christian Bødtker
Edvard Munch - Telthusbakken med Gamle Aker kirke (1880)
Fotografi fra Schous plass 1, Kristiania
Fotografi av Laura Munch

Sider

  • Første side « First
  • Forrige side ‹ Previous
  • Page 1
  • Nåværende side 2
  • Page 3
  • Page 4
  • Page 5
  • Page 6
  • Page 7
  • Page 8
  • Page 9
  • …
  • Neste side Next ›
  • Siste side Last »
  • 1 juli 1848

    Aasmund Olavsson Vinje blir student ved Heltbergs studentfabrikk i Christiania

    Aasmund Olavsson Vinje, som er 30 år gammel, har kommet til Christiania og blitt student ved det som blir kalt Heltbergs Studentfabrik. Her kommer han sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. 

    Les mer
  • 17 august 1848

    Norge får sin første sinnssykelov

    Norge får sin første sinnsykelov. Den skal komme til å vare frem til 1961, og gjør omsorg for sinnsildende til en nasjonal oppgave. En viktig motor i arbeidet har vært Herman Wedel Major. Danmark må vente helt til 1938 med å få en tilsvarede lov. Danmark har ingen offentlige retningslinjer for tvangsinnleggelse, eller regler for hvor lenge pasienter kan holdes på sykehusene. Det er overlegen som bestemmer. Behandlingen består av medisin: morfin og opium brukt som beroligende midler, kloral for å få sove. Isolasjon, sengeleie, fjerning av alt som blir betraktet som unødvendig.

    Les mer
  • 1849

    Henrik Ibsen bor på hybel i Kristiania

    Henrik Ibsen bor sammen med vennen Ole Sculerud i Vika i Kristiania, i et hus som tilhører den navnkundige legekone Mor Sæther.Senere flytter de til Møllergaten 21.Hos Mor Sæther losjerer også stud.jur. Theodor Abildgaard, som er medlem i Thranebevegelsen og holder møter i huset.

    Les mer
  • mars 1849

    Det arrangeres stor festkveld på Christiania Theater

    Det arrangeres stor festkveld på Christiania Theater. Malerne Tidemand og Gude har malt bakgrunnen til spillet på et svært lerret, nemlig brudeferden i Hardanger, de to malerne sitter i salen. På scenen er det plassert en båt med byfolk utkledd som bønder i nasjonaldrakter så likt bildet som mulig. Ole Bull er på plass og spiller norsk folkemusikk. Så kan tablået begynne med sang og spill. hvor et stort mannskor urframfører en sang av Halfdan Kjerulf og Andreas Munch over samme tema.

    Les mer
  • 5 mai 1849

    Marcus Thrane etablerer Arbeider-Foreningernes Blad

    Marcus Thrane, som er en sosialistisk agitator inspirert av den franske revolusjonen, og en forkjemper for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole, etablerer Arbeider-Foreningernes Blad. Bevegelsen han har startet kalles thranebevegelsen, og på sitt største skal den komme til å bestå av rundt 30 000 medlemmer fordelt på over 400 foreninger. Thrane er ikke ateist, men han er sterkt kritisk til organisert religion. Thranebevegelsen skal komme til å få størst innflytelse i årene fra 1851 til 1856. I denne perioden bruker Thrane en kristen retorikk i sin kamp mot det bestående.

    Les mer
  • 26 juli 1849

    Det norske slottet i Christiania er endelig ferdig. Kong Oscar I og dronning Josefine foretar åpningen.

    Det norske slottet i Kristiania er endelig ferdig. Kong Oscar I og dronning Josefine foretar åpningen. De har selv vært med på å planlegge ferdigstillelsen av slottet.

    Les mer
  • 26 september 1849

    Henrik Ibsens skuespill Kjæmpehøien har premiere på Christiania Theater

    Henrik Ibsens skuespill Kjæmpehøien har premiere på Christiania Theater.

    Les mer
  • 28 september 1849

    Henrik Ibsen får i dag sin forfatterdebut i Christiania-posten med diktet "I Høsten"

    Henrik Ibsen får i dag sin forfatterdebut i Christiania-posten med diktet "I Høsten". Han brukt pseudonymet Brynjolf Bjarme. Det er et dikt i romantisk stil, med lengsel etter våren og vedmod over høsten, og refleksjoner om døden og livets forgjengelighet.

    Les mer
  • 1850

    I Norge har tallet på regelmessig utkommende aviser økt

    I Norge har tallet på regelmessig utkommende aviser økt fra ti til 43 på tjue år. En av de som vet å utnytte dette har vært dikteren Henrik Wergeland. Hans overveldende produksjon av dikt, sanger, fortellinger, opprop, tidsskrift- og avisinnlegg, avhandlinger, bøker og offentlige brev har gjort ham til en betydelig person i denne presseekspansjonen. Han var alltid raskt ute med å benytte seg av mulighetene i det nye mangfoldet av publikasjonskanaler, og livet hans foregikk i konstant utveksling med trykkpressen.

    Les mer
  • 1850

    Bjørnstjerne Bjørnson går på Heltbergs studentfabrikk sammen med Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen og Jonas Lie

    Bjørnstjerne Bjørnson flytter til Christiania og går på Heltbergs studentfabrikk sammen med Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen og Jonas Lie.

    Les mer
  • 28 april 1850

    Henrik Ibsen ankommer Christiania for å ta Examen artium ved skolen som kalles Heltbergs studentfabrikk

    Henrik Ibsen ankommer Christiania for å ta Examen artium ved skolen som kalles Heltbergs studentfabrikk. Hans skuespill Catilina er nettopp utgitt. Om tilblivelsen av dette stykket skal han siden komme til å skrive:

    «Catilina» blev skrevet i en liden spidsborgerby, hvor det ikke stod i min magt at give luft til alt det, der gærede i mig, undtagen gennem gale streger og optøjer, som pådrog mig uvilje hos alle de agtbare borgere, der ikke kunde sætte sig ind i den verden, som jeg der gik og tumlede med alene.»

    Les mer
  • 12 juni 1850

    Henrik Ibsen skriver brev til kongen og ber om å få slippe i betale et lovpålagte gebyr til nærmeste latinskole

    Henrik Ibsen skriver brev til kongen og ber om å få slippe i betale det lovpålagte gebyret til nærmeste latinskole for å få lov til å gå opp til Examen artium. Han vedlegger dokumentasjon på at han er pengelens og lenge har måttet klare seg uten understøttelse fra familien.

    Les mer
  • 18 juni 1850

    Det blir bestemt ved kongelig resolusjon at man skal bygge sinnsykeasylet Gaustad utenfor Christiania

    Det blir bestemt ved kongelig resolusjon at man skal bygge sinnsykeasylet Gaustad utenfor Kristiania. Dette er et stort løft for sinnssykeomsorgen i Norge. En viktig pådriver har vært Herman Wedel Major.

    Les mer
  • august 1850

    Henrik Ibsen blir dimittert fra studentfabrikken i Christiania

    Henrik Ibsen blir dimittert fra studentfabrikken i Christiania. Han får elendige karakterer i gresk og matematikk. Men eksamenspapiret er tilstrekkelig til at han blir medlem av Studentersamfundet, der han ivrig deltar i samfunnsdebattene og bidrar i Studentersamfundets håndskrevne avis.

    Les mer
  • september 1850

    Henrik Ibsen har nettopp hatt sin teaterdebut med Kjæmpehøien på Christiania Theater

    Henrik Ibsen er en ung man på 23 år som nettopp har hatt sin teaterdebut med Kjæmpehøien på Christiania Theater. Han har også skrevet Catilina.

    Les mer
  • 7 november 1850

    Ragna Nielsen er fem år gammel og bor sammen med moren Vilhelmine og familien Øvre Vollgate i Christiania

    Ragna Nielsen er fem år gammel og bor sammen med moren Vilhelmine og familien Øvre Vollgate i Christiania. Ikke langt unna bor Jørgen Moe. Han står på god fot med hele familien, og spesielt med Ragna er han perlevenner. Han holder åpent hus for henne med ettermiddagskaffe, og hun møter trofast opp. Vilhelmine skriver brev til sin egen mor, Conradine Dunker, og forteller om hvilket elskverdig menneske Moe er, og hvordan Ragna løper til ham hele tiden for å være sammen med ham. Han har forært Ragna en dukke, og skrevet et eventyr til henne.

    Les mer
  • 14 desember 1850

    Ragna Nielsen, som er fem år gammel, får en gave av sin kjære venn Jørgen Moe

    Ragna Nielsen, som er fem år gammel, får en gave av sin kjære venn Jørgen Moe, som takk for hjelpen for at hun har vært med å lage en barnebok som nå snart kommer ut. Gaven er en liten rokk i farget glass, med et hjul som kan gå rundt. Moe sender henne pakken med en liten papirlapp. På den står det: "Til min Medarbeiderske, Ragna Ullmann, Det Honorar, det skjønner du nok, Det er medfølgende Ragna-Rok. Din Jørg. Moe." Ragna har også fått en annen gave av ham. Det er et nydelig dukkehode i porselen, hun er lykkelig for den, men den gjør henne også bekymret, for den har jo ingen skrott.

    Les mer
  • 1851

    Henrik Ibsen starter ukeavis sammen med sammen med sine venner Aasmund Olavsson Vinje og Paul Botten-Hansen

    Henrik Ibsen starter sammen med vennene Aasmund Olavsson Vinje og Paul Botten-Hansen en ukeavis etter mønster av den danske forfatter Meïr Goldschmidts satiriske blad Corsaren, som har vært så dramatisk viktig i Søren Kierkegaards liv.

    I avisen publiserer de tre vennene politisk og litterært stoff; mange av Ibsens tidlige dikt og en politisk satire i form av operaparodien Norma eller en Politikers Kjærlighed blir trykt her.

    Les mer
  • 1851

    Aasmund Olavsson Vinje kommer inn i et utviklende litterært miljø i Christiania, der blant annet Ibsen vanker

    Aasmund Olavsson Vinje, som nå er 33 år gammel, blir involvert i det intellektuelle miljøet kalt "Det lærde Holland"  i Christiana og vanker sammen med innvandrede ungkarer som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

    Les mer
  • 1851

    Jonas Lie blir student i Christiania

    Jonas Lie blir student i Christiania, etter å ha gått på Heltbergs studentfabrikk sammen med blant annet Ibsen, Bjørnson og Vinje.

    Les mer
  • 1851

    I Norge blir forbudet mot innvandring av jøder med mosaisk tro ble opphevet

    I Norge blir forbudet mot innvandring av jøder med mosaisk tro ble opphevet. Fornorskingen av det danske skriftspråket skal imidlertid komme til å bli gjennomført mye seinere, forsinket og hemmet av seig motstand fra overklassen i Henrik Wergelands egen by, Christiania.

    Les mer
  • juni 1851

    Henrik Ibsen er pengelens og klarer ikke å betale barnebidraget til sønnen han har fått utenfor ekteskap

    Henrik Ibsen er pengelens og klarer ikke å betale barnebidraget til sønnen han har fått utenfor ekteskap, og som han aldri har truffet. Han innkalles til tvangsarbeid på Akerhus festning.

    Les mer
  • 28 september 1851

    Utgiverne av vittighetsbladet Andhrimner i Kristiania må fortelle sine abonnenter at bladet foreløpig innstilles

    I Kristiania må kameratene Paul Botten-Hansen, Aasmund Olavson Vinje og Henrik Ibsen (som i denne sammenhengen benytter pseudonymet Brynjolf Bjarme) sende ut varsel til abonnentene til vittighetsbladet Andhrimner, som de er redakøter for, og som er inspirert av bladet Corsaren i København, om at det på grunn av laber interesse foreløpig er stopp i utgivelsen. De håper imidlertid at det kommer til å ta seg opp med abonnementstallet etter hvert som flere får vite om bladet. De satser på å være i gang igjen fra nyttår av, kan de fortelle.

    De skriver:

    "Til Abonnenterne.

    Les mer
  • 18 oktober 1851

    Ole Bull arrangerer en konsert i Christiania, der blant annet Ibsen får oppdraget med å skrive prolog og sangtekst

    Ole Bull arrangerer en konsert i Christiania, der blant annet den unge Ibsen får oppdraget med å skrive prolog og sangtekst. Det passer bra for Ibsen, for han har lenge vært i pengenød, og nå får han penger til å betale barnebidraget han skylder Else Sophie, mor til hans sønn. Dagen etter drar Bull og Ibsen ut Christianiafjorden med dampbåt. Bull går i land på Andøya, Ibsen fortsetter til Bergen for å arbeide ved teatret der.Han er engasjert av Bull som artistisk direktør ved Bulls norske teater i Bergen. Henrik ankomme Bergen den 26.

    Les mer
  • 18 desember 1851

    Camilla Collets mann Jonas Collet dør klokken halv to om natten

    Camilla Collets mann Jonas Collet dør klokken halv to om natten.

    Halfdan Kjerulf noterer dette i dagboken sin:

    "Inat kl 1½ døde Professor Jonas Collet efter 14 dages Sygdom (Nervefeber og Betændelse) Han var 38 Aar. Han var siden 1841 el 42 gift med Camilla Wergeland og havde med hende 4 børn, alle Sønner."

    Les mer
  • 1852

    Bjørnstjerne Bjørnson tar examen artium i Christiania

    Bjørnstjerne Bjørnson tar examen artium i Christiania.

    Les mer
  • 1852

    Conradine Dunker har levd et begivenhetsrikt liv. Nå begynner hun å skrive på erindringsboken Gamle Dage.

    Conradine Dunker er en kvinne på 72 år som har levd et begivenhetsrikt liv i Christiania, Tyskland og Trondheim. Dette året begynner hun å skrive på erindringsboken Gamle Dage, som hun skal komme til å arbeide med i flere år. Mot slutten skal sviktende hørsel og syn gjøre det nødvendig å diktere teksten. Hun former boken som et brev til broren, professor Hansteen. Datteren Jacobine, som er plaget av tungsinn og grubling, er hennes flittige sekretær; hun renskriver alt og tar flere kopier.

    Les mer
  • januar 1852

    Camilla Collett skriver til Welhavens kone Josephine, som forsøker å få i stand en forsoning mellom de to

    Camilla Collett, som nå er 39 år gammel, skriver til Welhavens kone Josephine, som forsøker å få i stand en forsoning mellom de to. Det fremkommer av brevet at Josephine har hevdet at Welhaven aldri var virkelig forelsket i Camilla, men at han han drev sitt spill med henne på grunn av hennes familietilhørighet med Henrik og Nicolai Wergeland. Dette syns Camilla er uhørte tanker. Men hun ber om at hun og Josephine må legge dette bak seg nå, og aldri mer snakke om Welhaven. Og hun må heller ikke nevne for ham at Camilla har skrevet dette brevet til henne. De er tross alt venninner.

    Les mer
  • 15 mars 1852

    Ragna Nielsen er syv år gammel og er blitt skolejente. Moren hennes, Vilhelmine, er lærer for døtrene og niesene sine.

    Ragna Nielsen er syv år gammel og er blitt skolejente. Det er moren hennes, Vilhelmine, som er lærer for døtrene og niesene sine, og nå i første omgang holder de til i sommerhuset ute på Malmøya i Kristianiafjorden. Ordningen sparer dem for den lange båtreisen inn til byen, og det er bra, for det tar to timer hver vei å ro. Dessuten er det fint å kunne spare skolepengene, for Vilhelmine har ikke god råd. Vilhelmines skole kommer til å fortsette frem til 1858. Barna går der fra den er rundt syv år, til de er tolv. Ellers i samfunnet fins to atskilte skoleløp; allmueskolen og privatskoler.

    Les mer
  • 16 mars 1852

    Bernhard Dunker sitter i en krets av familie, blant dem Vilhelmine, som har bursdag, og leser et brev fylt av barndomserindringer

    Bernhard Dunker, som er Mina (ViIhelmine) Ullmanns bror, og sønn av Conradine Dunker, sitter på Observatoriet i Christiania i en krets av familie, blant annet Mina, som har bursdag i dag, og leser et brev fylt av barndomserindringer. Tilhørerne er bergtatt og berørt.

    Bernhard skriver et varmt takkebrev til moren og ber om at hun må skrive mer. Det gjør hun.

    Les mer
  • 16 april 1852

    Michael Skjelderup, som har vært Christianias første professor i medisin, dør

    Michael Skjelderup, August Müllers far, som har vært Christianias første professor i medisin, dør. Han blir gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania; på graven reiser hans elever en minnestøtte.

    Les mer
  • 11 august 1852

    Christian Krohg blir født

    Christian Krohg blir født som nest eldste og eneste gutt blant fem søsken i Christiania. Moren er dansk prestedatter, faren kongelig fullmektig. Famlien tilhører det velstående borgerskap i Kristiania.

    Les mer
  • 1853

    Aasmund Olavsson Vinje begynner å utvikle seg som målmann

    Aasmund Olavsson Vinje forlater Christiania på grunn av utbruddet av kolera som har rammet byen. Han forsøker å skrive en salme på målføret fra heimbygda Vinje.

    Vinje er etter hvert blitt svært kritisk til «Bogmaalet» og mener telemarksdialekten står nærmest «Oldnorsk» av alle bygdemål. Han kan imidlertid ikke gammelnorsk, og syns ikke han har gode nok forutsetninger for å skrive Ivar Aasens landsmål. Vinje har stor respekt for Ivar Aasen og det arbeidet han gjør, og de to diskuterer språkspørsmålet.

    Les mer
  • 1853

    Ole Irgens, som skal bli Amalies lærer, tar teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania

    Ole Irgens, som skal bli Amalies lærer, tar teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania.

    Les mer
  • 1853

    Det raser store koleraepidemier på Østlandet

    Det raser store koleraepidemier på Østlandet. Over 1600 dør av kolera i Kristiania. Også i København herjer epidemien.

    Les mer
  • juni 1853

    Bjørnstjerne Bjørnson er i Christiania. Han er en mann med ambisjoner, og han vekker oppsikt der han kommer.

    Bjørnstjerne Bjørnson er i Kristiania. Han er en mann med ambisjoner, og han vekker oppsikt der han kommer. Denne sommeren møter han bergenseren Lorentz Dietrichson i Klingenberghaven, som er den lokale tivolihagen.

    Les mer
  • juni 1853

    Ragna Nielsen er blitt åtte år gammel. Moren hennes, Vilhelmine, har strevet og sydd i lang tid for at barneflokken hennes skal kunne være hele og pene i tøyet

    Ragna Nielsen er blitt åtte år gammel nå. Moren hennes, Vilhelmine, har strevet og sydd i lang tid for at barneflokken hennes skal kunne være hele og pene i tøyet og "kunde flagre ud som Sommerfugle", som hun skriver i et brev til moren. Ranga og søsteren Ebba skal gå ut sammen denne sommerdagen, men de blir uvenner og går hver sin vei, og Ragna ender med å gå til Uranienborgskogen alene. Det er et høytliggende utfartsområde med fin utsikt, hit drar gjerne byfolk på landtur med nistekurver. Når Ragna kommer hjem, har hun lommetørklet fullt av markblomster, grønne grener og fioler.

    Les mer
  • 29 juni 1853

    Aasmund Olavsson Vinje anmelder boka Prøver af Landsmaalet i Norge av Ivar Aasen, som nettopp er utkommet, og som utgjør noe av en språkrevolusjon

    Dette året utgir Ivar Aasen boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Boka inneholder først noen fortellinger på uliek bygdemål, og så kommer et knippe med normerte prøver av det han selv kaller "et mere almindeligt Folkesprog, ller, om man saa vil, af en ubestemt norsk Dialekt med enkelte Tillæmpninger, efter det gamle Sprog."

    Denne boka utgjør noe av en språkrevolusjon i Norge. Nå er landsmålet etablert, og en ny front er kommet til i språkstriden.

    Les mer
  • 4 juli 1853

    Ivar Aasen er ikke særlig fornøyd med anmeldelsen som Vinje har skrevet om boka han nettopp har utgitt om det nye folkespråket

    Ivar Aasen har nettopp lest omtalen av hans bok Prøver af Landsmaalet i Norge som Aasmund Olavsson Vinje har skrevet for Drammens Tidende. Han er ikke fornøyd.

    I et brev til sin venn Maurits Aarflot skriver han at han syns Vinje har behandlet boka svært overflatisk og skjødesløst, selv om han vel ikke direkte kan sies å være negativ. Anmeldelsen er så lite grundig og så forhastet at den ikke er verdt noe som helst, mener han.

    Les mer
  • 17 juli 1853

    Alminnelig verneplikt innføres i Norge

    Alminnelig verneplikt innføres i Norge. Det gør også Heimevernet.

    Les mer
  • august 1853

    Camilla Collett er tilbake i Chrisitania igjen, etter oppholdet i København

    Camilla Collett er tilbake i Chrisitania igjen, etter oppholdet i København. Sønnene Robert og Oscar bor nå etter hvert fast hos hver sin onkel, Alf og Emil bor for det meste hos moren.

    Les mer
  • 5 august 1853

    Henrik Ibsen skriver et raskt og vennskapelig brev til sin venn Paul Botten Hansen

    Henrik Ibsen skriver fra sitt tilholdsted i Bergen til sin venn Paul Botten-Hansen i Kristiania for å høre nytt, og be ham ta vel imot en felles venn som gjerne vil treffe ham. Han lurer på om Botten-Hansen har nytt nytt skrivearbeid på gang etter Huldrebyllupet, som de har trykket i bladet sitt, Andhrimner. Selv er Ibsen svært produktiv for tiden, kan har fortelle. Det kommer nok vennen til å erfare i løpet av vinteren. Han ber også Botten-Hansen om å hilse deres felles kamerat og medredaktør Aasmund Olavsson Vinje.

    Les mer
  • 1854

    Karoline Bjørnson blir ansatt som skuespiller på Kristiania Theater

    Karoline Reimers fra Bergen blir ansatt som skuespiller på Kristiania Theater. Hun er nitten år gammel nå.

    Etter hvert kommer hun til å få engasjement i Bergen, sin fødeby.  Her kommer hun til å forelske seg i den flotte teatersjefen Bjørnstjerne Bjørnson. De to kommer  etter hvert til å bli forlovet.

    Les mer
  • 1854

    Frimerket innføres i Norge. Det markerer starten på et nytt og mer effektivt postsystem.

    Frimerket innføres i Norge. Det markerer starten på et nytt og mer effektivt postsystem.

    Les mer
  • 1854

    Det kommer tog til Kristiania

    Den første norske jernbanestrekningen åpnes. Den går fra Kristiania til Eidsvold.Det er på denne togstrekningen at Amalie og Erik Skram kommer til å forelske seg -- en gang om nesten 30 år.

    Les mer
  • 10 januar 1854

    Ole Sandberg blir ny direktør ved Gaustad asyl etter at Herman Wedel Major har sendt inn sin avskjedssøknad

    Herman Wedel Major utnevner som sin etterfølger dr Ole Sandberg ved Gaustad asyl, etter at han selv må trekke seg fra oppgaven på grunn av psykiske problemer.

    Det er Sandberg som skal komme til å bli den legen som Amalie Müller skal komme til å bli så glad i når hun innlegges ved Gaustad i 1877. Han kommer til å invitere henne inn i sin egen familien, og hun kommer til å bli god venninne med Sandergs svigerdatter Helene.

    Les mer
  • april 1854

    Marcus Thrane blir dømt til fire år i tukthus for forbrytelser mot statens sikkerhet

    Marcus Thrane, sosialistlederen for thranebevegelsen, blir dømt til fire år i tukthus for forbrytelser mot statens sikkerhet. I alt blir 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet.

    Hele thrNE bevegelsen går nå i oppløsning. Fra fengselet skal han komme til å fortsette å utgi sitt Arbeider-Foreningernes Blad.

    Når han slipper ut fra fengselet om et par år, skal han komme til å starte som fotograf.

    Les mer
  • 22 september 1854

    Aasmund Olavsson Vinje skriver om kirken og staten i Drammens Tidende. Splittelsen mellom vitenskapens rasjonalisme og vekkelsesbegelsene sterke åndelighet er sterk i Norge for tiden.

    I dag skriver Aasmund Olavsson Vinje et korrespondentbrev i Drammens Tidende som handler om forholdet mellom kirke og stat. Temaet er blitt diskutert på et møte på Universitetet i Christiania.Vinje bemerker på sitt vanlige, ironiske vis hvordan rasjonalitet og vekkelsesbevegelsenes store kraft står steilt mot hverandre. Dette gjenspeiles blant annet i måten teologene diskuterer helligdager på, observerer han.

    Han skriver:

    Les mer
  • 23 september 1854

    Aasmund Olavsson Vinje skriver irritert og engasjert i avisen om kravet om flere prester. Det folk trenger, er flere lærere.

    Aasmund Olavsson Vinje har vært på prestemøte i hovedstaden. Han irriterer seg kraftig over prestene og deres snakk om indremisjonen, og om det stadige kravet om at det trengs flere prester. Det som i virkeligheten trengs, er flere lærere, mener han.

    Han skrive dette til avisen i Drammen som han er korrespondent for:

    "Christiania den 23de Septbr.

    Les mer
  • 5 november 1854

    Ragna Nielsen, som nå er ni år gammel, opplever denne høsten at foreldrene blir innvilget separajonsbevilling

    Ragna Nielsen, som nå er ni år gammel, opplever denne høsten at foreldrene blir innvilget separajonsbevilling. Moren hennes, Vilhelmine har forsøkt å skåne barna for konfliktene, med samlivet er etter hvert blitt umulig. Bestemor Conradine, har foreslått for Vilhelmine som en nødløsning at hun tar med seg barna fra Christiania og flytter til Trondhjem, der Conradine bor, slik at mor og datter kan drive skole sammen. Hun har regnet nøye gjennom utgifter og fordeler, og tror at det skal kunne gå.

    Les mer
  • desember 1854

    Camilla Colletts Amtmandens døttre, første del utkommer

    Camilla Colletts Amtmandens døttre, første del utkommer. Andre del kommer til å bli utgitt om en måneds tid. Collett startet på arbeidet med romanen i løpet av ekteskapet med Peter Jonas Collett, men hun var ikke kommet særlig langt før han døde.

    Les mer
  • 9 desember 1854

    Ragnas Nielsens far har forlatt familien fullstendig på bar bakke

    Ragnas Nielsens far har forlatt familien fullstendig på bar bakke. Han bruker opp alt han tjener på restauranter, og det er onkel Bernhard Dunker som nå må forsørge søsteren og barna hennes. Til å begynne med har Bernhard ikke villet ha noe å gjøre med det han kaller Minas "huslige jammer", men etter hvert får hans rettferdighetssans og juridiske skjønn ham til å gripe inn.

    Les mer
  • 1855

    Telegrafnettet begynner å bygges ut over hele Norge

    Telegrafnettet begynner å bygges ut over hele Norge.

    Les mer
  • januar 1855

    Andre del av Camilla Colletts Amtmandens døttre utkommer. Den gjør sitt til at romanen nå blir oppfattet som mer provoserende.

    Den andre delen av Camilla Collets roman utkommer. Romanens første del har fått gjennomgående positiv mottakelse, men den inneholder ikke noen vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot; det er først i denne andre delen som nå sendes ut på det norsk-danske bokmarkedet, at Collett viser at slik som samfunnet nå er innrettet, hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand». Og dette gjør at romanen blir oppfattet som provoserende.

    Les mer
  • mai 1855

    Ragna Nielsen opplever at kreditorer foretar utpanting i barndomshjemmet i Kristiania på grunn av farens gjeld

    Ragna Nielsen, som nå er ti år gammel, opplever at kreditorer foretar utpanting i barndomshjemmet i Kristiania på grunn av farens gjeld. Hennes mor Vilhelmines bror Bernhard Dunker, som er advokat og selv alvorlig syk, må trå til. Mens utpantingen skjer ligger lille Holger på fem år syk med hjernebetennelse i ett rom, og Vilhelmines andre bror Gustav med lungebetennelse i et annet. Etter dette skal Holger komme til å bli hemmet i veksten, og han kommer aldri til å bli riktig frisk igjen.

    Les mer
  • 23 september 1855

    Aasmund Olavsson Vinje skriver om møkk, mager og kålhoder i Drammens Tidende

    I dag har Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 37 år gammel, i Drammens Tidende et korrespondentbrev som tilsynelatende handler om møkk, mager og kålhoder. I hvert fall er det denne tittelen han har gitt korrespondentbrevet. I virkeligheten handler om politikk. Han irriterer seg kraftig over politkeres visjonsløse materialisme.

    Han skriver:

    "Christiania den 21de Septbr.

    Les mer
  • 1856

    Bjørnstjerne Bjørnson skriver litteratur- og teaterkritikker og går sterkt inn for en fornorsking av scenekunsten på Christiania Theater

    Bjørnstjerne Bjørnson er en ung og dynamisk mann på 24 år i Christiania som skriver litteratur- og teaterkritikker og går sterkt inn for en fornorsking av scenekunsten på Christiania Theater, blant annet som leder for det såkalte «teaterslaget». Bakgrunnen for slaget er den stadig pågående kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansetter nemlig danske skuespillere og brukter dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester.

    Les mer
  • 2 februar 1856

    Camilla Collett har hatt en vond natt og skriver et opprevet brev til Welhavens kone Josephine

    Camilla Collett skriver et opprevet brev til Welhavens kone Josephine. Hun har hatt en vond natt, hun lider, Josephine må aldri vise dette brevet til noen, bønnfaller hun. Helt siden hun traff Josephine har opptegnelsene og dagbøkene fra ungdomsårene hatt en slags trolldomsmakt over henne. Hundre ganger har hun villet kaste dem, men det har vært umulig for henne, hun har liksom levd blant de døde, blant de som voldte henne så mye glede og sorg den gangen hun var ung og hennes relasjon til Welhaven var på sitt mest intense.

    Les mer
  • 1857

    Ragna Nielsen blir tegnet av sin tante Aasta Hansteen. Barndommen er preget av at både kropp og sinn skal trenes

    Ragna Nielsen, som nå er tolv år gammel, blir tegnet av sin tante Aasta Hansteen. På portrettet har hun midtskill og fletter, strålende øyne og høy panne. Flettene er blonde, øynene blå. Ragna går for å være en søt , sunn og nokså vill jentunge, og hennes mor Vilhelmine gir både henne og søsknene friere tøyler enn mange andre barn i Kristiania på denne tiden. Det er også mindre forskjell på gutter og jenter i hennes famille, enn hos mange andre.

    Les mer
  • 1857

    Harriet Backer flytter med sine foreldre og tre søstre til Christiania

    Harriet Backer flytter med sine foreldre og tre søstre til Christiania. De fire begavede døtrene får anledning til å dyrke sin leselyst og ikke minst sin musikkinteresse. Det usedvanlige musikktalentet til den yngre søsteren Agathe blir snart oppdaget,

    Les mer
  • 1857

    Jonas Lie blir cand. jur. i Christiania

    Jonas Lie blir cand jur. i Kristiania. I utgangspunktet har han vurdert både medisin og teologi som mulige studieveier. Han blir en stilling som kopist i Revisjonsdepartementet i noen måneder. Han skriver utenrikspolitiske artikler i Illustreret Nyhedsblad og skal ha fått tilbud om redaktørstillingen i Christiania-Posten. Men han ønsker ikke å være forpliktet til jevnlige avisskriverier, og slår seg ned som sakfører på Kongsvinger, til skuffelse for Thomasine, som alltid har regnet med at Jonas skulle bli dikter.

    Les mer
  • 1857

    Ragna Nielsen og hennes søster Ebba begynner på Hartvig Nissens private reformskole I Christiania

    Ragna Nielsen og hennes søster Ebba begynner på Hartvig Nissens private reformskole i Christiania, etter å ha vært elever ved sin mor Vilhelmines skole så langt. Nissens skoln ble opprettet i 1849, gutteskolen allerede i 1843. Storebroren deres, Axel, går her. Jentenes mor, Vilhelmine, og Nissen er begge grundtvigianere, og de kjenner hver andre fra før, det er kanskje grunnen til at Nissen byr Ragna friplass. Det er i alle fall tydelig at hun er en lovende elev, og det er viktig å trekke gode navn og flinke elever til skolen.

    Les mer
  • 1857

    Bjørnstjerne Bjørnson blir redaktør for Illustreret Folkeblad

    Bjørnstjerne Bjørnson blir redaktør for Illustreret Folkeblad. Her publiserer han han sitt første skuespill, Mellem Slagene (1856, oppført 1857) og Halte-Hulda, samt fortellingene Thrond og Synnøve Solbakken.

    Les mer
  • februar 1857

    Conradine Dunker er halvt blind. Hun sitter fortvilet i Trondheim og strever med å skrive brev til sin sønn Bernhard i Kristiania

    Conradine Dunker, som er blitt  76 år gammel, sitter halvt blind i Trondheim og strever med å skrive brev til sin sønn Bernhard, som holder til på Observatoriet i Kristiania.

    Datteren Jacobine, den rikt begavete lærerinnen som sammen med moren driver en velansett privat pikeskole i Trondheim, er inne i en dyp depresjon, og har reist til Bernhard for å søke legehjelp. Jacobine er nå 48 år gammel, og sterkt knyttet til sin mor, som hun vanligvis lever og arbeider sammen med i Trondheim.

    Les mer
  • 8 februar 1857

    Henrik Ibsen skriver et rasende brev til en anonym kritiker av hans nye stykke Olaf Linjekrans, som nettopp har hatt premiere

    Henrik Ibsen er i dårlig lune. Den 13. januar fikk han en dårlig anmeldelse på sitt nye stykke Olaf Liljekrans, av en anonym kritiker i Aftenbladet, som utkommer i Kristiania. Ibsen skriver et indignert innlegg der han retter skytsen tilbake mot kritkeren, som mener at stykket hans inneholder en god del virvar. Innlegget gir et godt innlegg i hvordan Ibsen tenker om sin egen dramatiske kunst for tiden. Han skriver:

    "Til ​Hr. n-s i Bergen!

    Les mer
  • 10 august 1857

    Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad

    Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad og får mange lesere. Bjørnson har ønsket å gi fortellingen ut i bokform, og tilbyr den til bokhandleren og forleggeren Johan Dahl som gjeldsavbetaling. Dahl har imidlertid ikke tro på boka, og gir ut førsteutgaven på billigste måte denne augustdagen.

    Førsteopplaget på 1000 eksemplarer skal komme til å bli utsolgt allerede i november. Den markerer noe nytt med sin objektive og sammentrengte stil, inspirert av eventyr og saga, men også av romsdalsdialekten, ifølge Bjørnson selv.

    Les mer
  • 11 august 1857

    Ibsen undertegner kontrakt med Christiania Norske Theater om å bli teatrets artistiske direktør

    Ibsen undertegner kontrakt med Christiania Norske Theater om å bli teatrets artistiske direktør.

    Les mer
  • 3 september 1857

    Henrik Ibsen tiltrer som artistisk direktør og sceneinstruktør ved Christiania Norske Theater

    Henrik Ibsen tiltrer som artistisk direktør og sceneinstruktør ved Christiania Norske Theater.

    Les mer
  • 18 november 1857

    Gunnar Heiberg blir født

    Gunnar Heiberg blir født i gamlebyen i Christiania, i kjøpmann Paulsens gård. Han er foreldrenes førstefødte. Moren er dansk, søster til Godtfred Rode, som er gift med det som etter hvert skal bli Margrete Vullum, når hun gifter seg med den norske journalisten og kritikeren Erik Vullum. Margrete er datter av statsminister Orla Lehmann. Gunnar Heibergs Faren er jurist, utdannet i Trondheim. Kristiania er en liten, provinsell hovedstad på ved 30 000 mennesker, men den er i kraftig vekst. Innen Gunnar er blitt jurist, skal den ha mer enn 75 000 innbyggere.

    Les mer
  • 1858

    Henrik Ibsen bor i Christiania og deltar i den såkalte Hollenderkretsen. Han skriver det store diktet Paa Vidderne

    Henrik Ibsen bor i Christiania og deltar i den såkalte Hollenderkretsen, der venner av Paul Botten-Hansen finner et fristed for ironi og vidd, for estetiske diskusjoner og kulturelle og politiske interesser som går på tvers av tidens nasjonalromantiske strømninger.

    Ibsens store dikt Paa Vidderne, som blir skrevet denne vinteren, bærer mer preg av kierkegaardsk ironi og estetikk enn av nasjonalromantiske ideer.

    Les mer
  • 1858

    Magdalene Thoresen debuterer med novellen En Aften i Bergen i Illustreret Nyhedsblad

    Magdalene Thoresen debuterer med novellen En Aften i Bergen i Illustreret Nyhedsblad.

    Les mer
  • 1858

    Vilhelmine Ullmann underviser på sin egen privatskole i Christiania

    Vilhelmine Ullmann elsker å være lærer på sin egen privatskole i Kristiania. Hun underviser selv i religion, geografi, morsmål, fransk og tysk. Timene foregår i en gruppe med både yngre og eldre elever sammen, de store hjelper de små, det er spisebordet hjemme som tjener som skolebord. Barna lærer å skrive på en liten, treinnrammet skifertavle med en griffel, man bruker hånden, trøyeermet eller hånden til å stryke ut det man han skrevet. Til notiser bruker man blyant, men brev og annen viktig skriving skal foregå med penn og blekk.

    Les mer
  • 18 mars 1858

    Bjørnstjerne Bjørnson blir omtalt i et innlegg trykt i Christiania-Posten

    Bjørnstjerne Bjørnson blir omtalt i et innlegg i et brev fra Bergen trykt i Kristiania-Posten. Her heter det at Bjørnson mener at dersom det skal bli noe ut av norsk dramatikk, må den springe ut fra et isolert sted som Bergen, hvor publikum er så tilsidestilt at kunsten kan vokse fritt uten å bli ødelagt av hovedstadens tummel og partiånd. Men måten teatret så langt har vært drevet på i Bergen kan nesten anses som et forsøk på å ødelegge en del begavede mennesker som har viet seg til teatret.

    Les mer
  • juni 1858

    Henrik Ibsens Hærmændene paa Helgeland blir utgitt som tilleggshefte til Illustreret Nyhedsblad

    Henrik Ibsens Hærmændene paa Helgeland, trykt som tilleggshefte til Illustreret Nyhedsblad, utgitt av Ibsens venn Paul Botten-Hansen.

    Ifølge Ibsen selv skal hans kone Suzannah være modellen for skuespillets sterke hovedperson, Hjørdis.

    Stykkets handling er lagt til 900-tallet og er tydelig inspirert av de nylig oversatte islandske sagaer. Det ble godt mottatt av kritikerne.

    Les mer
  • 18 juli 1858

    Henrik Ibsen kommer med sin Suzannah til Christiania

    Henrik Ibsen kommer med sin Suzannah til Christiania på foreløpig permisjon fra Det norske Theater.

    Les mer
  • 10 oktober 1858

    Aasmund Olavsson Vinje utgir det første nummeret av ukeavisen Dølen. Målet er å gi det norske folket sitt eget språk tilbake, etter at de er blitt skakkjørte i munnen av danskene.

    I dag utkommer det første nummeret av ukeavisen Dølen i Christiania. Dette er Aasmund Olavsson Vinjes store enmanssprosjekt. Avisen er på fire sider, hver side er delt i tre spalter, og den kommer ut i 500 eksemplarer. Resten av livet kommer han til å leve for dette bladet, som han for det meste skriver selv, hjulpet av blant annet Ivar Aasen og unge studenter.

    Les mer
  • 1859

    Johan Sebastian Welhavens kone Josephine forsøker å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett

    Johan Sebastian Welhavens kone Josephine forsøker å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett.

    Les mer
  • 1859

    Johan Sebastian skriver et brev til Camilla Collett

    Johan Sebastian Welhavens kone Josephine hjelper til med å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett. Johan Sebastian selv skriver et brev til Camilla der det tydelig fremgår at han har vært fengslet av henne den gangen da de var unge, men at han aldri våget spranget, enda det et par ganger var nære på. Tvert imot kom han den gangen mer og mer inn i et bittert motsetningsforhold til hennes far og bror. Det gjaldt særlig synet på dikterkunst og politikk, og det vil i grunnen si alle de brennende spørsmål som var oppe i tida den gangen.

    Les mer
  • 1859

    Karl IV blir konge i Sverige og Norge etter sin far Oscar I

    Karl IV blir konge i Sverige og Norge etter sin far Oscar I. Han er den første Bernadotte-prinsen som er født i Skandinavia. Han er gift med den nederlandske prinsessen Louise. Deres datter Louise gifter seg med den danske tronarvingen Frederik.

    Det er deres sønn som siden skal bli kong Haakon VII, Norges første egne konge siden middelalderen.

    Les mer
  • 1859

    Henrik Ibsen besøker Klingenberg tivoli i forbindelse med et besøk av pantomime-skuespilleren Adolph Price

    Henrik Ibsen besøker Klingenberg tivoli i Christiania en rekke ganger i forbindelse med et besøk av den danske pantomime-skuespilleren Adolph Price.

    Price er en allsidig teaterkunstner som har utviklet en forfinet Pierrot-figur. Den skal siden komme til å bli videreutviklet og bli en kjent figur i pantomimeteatret i Tivoli i København.

    Les mer
  • 1859

    Gerhard Armauer Hansen reiser til Christiania for å ta examen artium ved universitetet

    Gerhard Armauer Hansen reiser til Christiania for å ta examen artium ved universitetet, for så å ta fatt på sine medisinske studier. Han finansierer dem selv ved undervisning av Herman Major Schirmer, som senere skal bli landets første riksantikvar. Lenger ute i studietiden får han vikariere for universitetets prorektor i anatomi.

    Les mer
  • 1859

    Kristofer Janson blir student og tar aktivt del i studentlivet i Christiania

    Kristofer Janson blir student og tar aktivt del i studentlivet i Kristiania. Sommerstid går han til fots over fjellet til Bergen.

    Les mer
  • 1859

    Bjørnstjerne Bjørnson har et opphold i Christiania

    Bjørnstjerne Bjørnson har et opphold i Christiania frem til 1860 som medredaktør av Aftenbladet. Han skriver fortellingen En glad Gut.

    Les mer
  • mars 1859

    Camilla Collett skriver et opprevet brev til Welhavens kone Josephine der hun forklarer at hun slett ikke kan leve i denne byen

    Camilla Collett skriver denne påskehelgen et opprevet brev til Welhavens kone Josephine der hun forklarer at hun slett ikke kan leve i denne byen. Enten må hun vekk, eller hun må dø. Det er fortvilende at Welhaven slett ikke ser seg selv, og det han gjorde mot henne den gangen de var unge, mener hun.

    Les mer
  • 22 juni 1859

    Welhaven har lest Camilla Colletts dagbøker og opptegnelser fra ungdomsårene. Han skriver et langt og inderlig brev til henne.

    Welhaven har lest Camilla Colletts dagbøker og opptegnelser fra ungdomsårene. Han skriver et langt og inderlig brev til henne der han ber som forsoning, og om at hun må tilgi ham for måten han oppførte seg på den gangen da de var unge. Han forklarer seg. Han har gitt seg hen til erindringer, skriver han, og når han nå husker tilbake, ser han at han hverken kunne slippe henne eller holde henne fast den gangen, hele livet hans var en anstrengelse i savn og strid, han kjempet for sin utvikling, og var dessuten som et jaget vilt i offentligheten. Men han visste at han var elsket.

    Les mer
  • 21 august 1859

    Henrik Ibsens "Prolog i Anledning af Kong Oscars Død" blir fremsagt ved sesongåpningen ved Kristiania Norske Theater

    I Kristiania blir i kveld Henrik Ibsens "Prolog i Anledning af Kong Oscars Død" ble fremsagt ved sesongåpningen ved Kristiania Norske Theater.

    Les mer
  • oktober 1859

    Bjørnstjerne Bjørnsons Ja vi elsker dette landet blir offentliggjort for første gang, i Aftenbladet

    Bjørnstjerne Bjørnsons Ja vi elsker dette landet blir offentliggjort for første gang, i Aftenbladet.

    Les mer
  • 15 november 1859

    Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania

    Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania. Karoline blir liggende lenge med barselfeber i huset i Akersbakken, men Bjørn skal komme til å vokse opp og bli stor og sterk og blant annet en av Amalies mange unge beilere.

    Denne vinteren møter Bjørnstjerne sterk motgang som redaktør av Aftenbladet, han slåsss mot både svensker og unionsvennlige nordmenn. Hans verste fiende er redaktør Friele i Morgenbladet. Det er i denne tiden at han skriver En glad gutt.

    Les mer
  • 22 november 1859

    Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen stifter Det Norske Selskap

    Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen stifter Det Norske Selskap.

    Les mer
  • 23 desember 1859

    Sigurd Ibsen, Henrik Ibsens ektefødte sønn med Suzannah blir født

    Henrik Ibsens ektefødte sønn med Suzannah, Sigurd, blir født i Kristiania. Suzannah er 23 år gammel, Henrik er 31. Sigurd skal komme til å vokse opp som foreldrenes øyesten; ikke noe skal være for godt for ham, han skal ha den mest utmerkede utdannelse. Han skal komme til å bli en viktig statsmann i Norge, spesielt knyttet tl forhandlingene rundt unionsoppløsingen i 1905. Henriks førstefødte sønn Hans Jacob Henriksen Birkedalen, som han aldri har truffet, er nå 13 år gammel.

    Les mer
  • 1860

    Aasmund Olavsson Vinje trykker diktet om bukken Blåmann i avisen sin, Dølen

    Aasmund Olavsson Vinje trykker diktet "Leitande etter Blaamann", som avslutning på artikkelen "Gjeiti".

    Siden kommer diktet til å bli tonsatt av Anne Haavie, og bli en av de mest kjente og kjære barnesangene, mer kjent som "Blåmann, blåmann buken min".

    Diktet er inspirert av Vinjes egne opplevelser som gjetergutt i barndommen i Vinje i Telemark. Blåmann og Lykle var virkelege geiter som han hadde et nært forhold til.

    Her er diktet:

    Les mer
  • 1860

    Camilla Collett utgir novellesamlingen Fortælllinger

    Camilla Collett utgir novellesamlingen Fortælllinger. Her utforsker hun kjærlighets- og kvinneidealtematikken, som alltid har vært hennes tema.Hun er 48 år gammel nå.

    Les mer
  • 1860

    Harriet Backer blir konfirmert, og får begynne på J. F. Eckerbergs malerskole

    Harriet Backer blir konfirmert, og får etter eget ønske begynne i dameklassen på J. F. Eckerbergs malerskole.

    Les mer
  • 1860

    Henrik Ibsen begynner forarbeidet til det som skal bli stykket Kjærlighedens komedie

    Henrik Ibsen begynner forarbeidet til det som skal bli stykket Kjærlighedens komedie, i form av stykket Svanhild. I stykket møter vi den skapende dikter og skulptør, Falk, en kunstner som ut fra en bruk og kast-filosofi ønsker å gjøre Svanhild til modell og muse. Etter å ha formet henne i leire og kledd henne i strofer, ha lært henne utenat, og etter at sommerens forelskelse er over, skal vingehesten få trampe henne i sølen. Falk er da ferdig med henne og vil intet ansvar ta. Straks høsten setter inn, kan verden få henne.

    Les mer
  • 7 februar 1860

    Ole Bull holder konsert og feires i selskapslivet på Kongsvinger. Aasmund Olavsson Vinje er en av gjestene.

    I kveld holder Ole Bull konsert i Hagerups Sal på Kongsvinger. Blant gjestene er Aasmund Olavsson Vinje, som har gode venner her på stedet. Etter konserten er det fest i Schulerud-salen, med taler og skåling både for Bull og for Vinje, som selv er i storslag og holder taler med humoistisk snert.

    Vinje og Bull blir også bedt hjem til sakførerfullmektig Jonas Lie, og der er også legen Daniel Schiøtz til stede. Lie og Vinje har studert jus sammen i Christiania, og Schiøtz var i sin tid en av de første studentene som Vinje ble kjent med i hoveddstaden.

    Les mer
  • 21 mars 1860

    Det tvungne passvesenet blir opphevet i Norge

    Det tvungne passvesenet blir opphevet i Norge.

    Les mer
  • 26 mai 1860

    Jonas Lie gifter seg med sin kusine Thomasine

    Jonas Lie gifter seg med sin kusine Thomasine Henriette Lie.

    Les mer
  • 18 juni – 30 september 1860

    Aasmund Olavsson Vinje legger ut på en reise til Trondheim for å være med på kroningen av kongen

    Aasmund Olavsson Vinje legger denne sommeren ut på en lang reise til fots fra Kristiania til Trondheim for å være med på kroningen av den nye kongen, Karl XV (også kjent som Karl 4.) i Trondheim, som skal finne sted den 5. august.

    Han starter reisen med å ta morgentoget fra Christiania til Eidsvold en gang etter 16. juni. Derfar går han videre til Odal, og er innom Charlottenberg i Sverige før han går nordover Østerdalen til Koppang. Herfar går turen videre Hjerkinn og Kongsvoll, ned Orkladalføret til Orkanger, og så med båt inn til Trondheim.

    Les mer
  • 5 august 1860

    Carl IV og dronning Louise blir kronet under en storstilt seremoni i Nidarosdomen

    Carl IV og dronning Louise blir kronet under en storstilt seremoni i Nidarosdomen. Han blir en populær konge, med et staselig utseende og en stor personlig sjarm. Men politisk sett går han på mange smeller, blant annet i Stattholdersaken, der han mot sitt tidligere løfte til det norske folk nekter å skrive under på erklæringen om at Norge ikke lenger skal ha en stattholder.

    Les mer
  • desember 1860

    Henrik Ibsens dikt "Paa Vidderne" står på trykk for første gang

    Dette året står Henrik Ibsens dikt "Paa vidderne" på trykk i Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter. Det handler om en mann som trekker seg tilbake til et distansert liv i høyden over dalen, der han kan beholde "dette rette perspektivte!, slik at han kan skue ned på livet der nede uten å bli berørt av det.

    Diktet kommer siden til å komme med i diktsamlingen Digte i 1870.

    Her er diktet:

     

    Paa Vidderne

     

    Nu Skræppen over Ryggen slængt, 

    Og Riflen ladt i Haand, 

    Les mer

Sider

  • Første side « Første
  • Forrige side ‹‹
  • Page 1
  • Nåværende side 2
  • Page 3
  • Page 4
  • Page 5
  • Page 6
  • Page 7
  • Page 8
  • Page 9
  • …
  • Neste side ››
  • Siste side Siste »
Om Tidsånd.no

Innholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen (forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge) i forbindelse med boken Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid (Spartacus, 2018).

Les mer

Tidslinjen har mottatt støtte fra:

Kulturrådet

Spartacus

Creative Commons-lisens
Innholder på nettsiden er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

User account menu

  • Logg på