Kristiania

Fridtjof Nansen gifter seg med den tre år eldre Eva Sars i Kristiania. De to traff hverandre i skisporet i fjor vinter, før Fridtjof dro ut på sin Grønlandsekspedisjon. Eva er en anerkjent romansesangerinne, datter av Maren Sars, Johans Sebastian Welhavens søster, i hvis berømte, radikale, kulturelle salonger Amalie var gjest hos da hun bodde i Kristiania for syv år siden.

Henrik Ibsen sitter i Arbinsgate og skriver et bevrende og forelsket brev til Emilie Bardach. Han lengter voldsomt etter henne, og klarer ikke å la være å tenke på det som har skjedd mellom dem. Han skriver blant annet: «Her sitter jeg som vanlig ved skrivebordet. Nå ville jeg gjerne arbeide. Men kan det ikke. Min fantasi er riktignok i levende virksomhet. Men stadig svever den annetsteds hen. Dit hen hvor den i arbeidstiden egentlig ikke skulle. Mine sommererindringer kan jeg ikke trenge tilbake. Vil det heller ikke. Det opplevde opplever jeg igjen og igjen - og på ny igjen.

Bjørnstjerne Bjørnson taler for de 372 kvinnelige arbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Her er hva han sier:

I Kristiania holder legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av dikterens liv, et foredrag i Norsk Kvindesags-Forening rundt temaet kvinnelig hysteri. Han er av de som mener at det ikke bare er kvinnens biologi og seksualitet som utløse hysteriske tilstander, men også mer kompliserte psykiske årsaker.

Han mener at nervesystemet til hysterikeren befinner seg i en tilstand av forhøyet irritabilitet.

Edvard Munchs tante Karen skriver et langt brev til sin nevø. Nå har de fått hans telegram, så hun forstår at han har fått beskjeden om at faren er død. Hans bror Andreas telegraferte igjen at begravelsen allerede er over. Hun håper han har fått denne beskjeden også.

Hun syns det er som en drøm, alt som har skjedd den siste tiden, skriver hun. Men likevel er det virkelig og sant at mamma og pappa og Sophie nå er samlet i himmelen, og derfra ser de hvor dypt de som er igjen, sørger, ser alt som foregår i deres arme, tunge hjerter.

I Kristiania blir Tjenestepikenes Forening stiftet. Doktor Oscar Nissen er med som hjelper og organisator. Hushjelpene må arbeide opptil 16 timer i døgnet, og tjener bare 18-120 kroner i året. Men synet på tjenestejenter er i langsom forandring i samfunnet. Tidligere, for eksempel i Ragna Nielsens barndom på 40- og 50-tallet, var et mange tjenestejenter som ble værende nesten hele livet i samme familie. Lønnen var minimal, men en del bel vedsatt som et familiemedlem, og fikk en del aldersstøtte. Men nå for tiden er det vanlige at jentene forlater tjenesten etter få år.

Erik Skram skriver en svært rosende artikkel om Knut Hamsuns Sult i det norske tidsskriftet Samtiden.

I Kristiania organiserer 229 kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik seg i Kvindelige fyrstikarbeideres forening. Formann blir Margrete Vullum.

Frits Thaulow er i Kristiania denne måneden. Hans bror Herman er død. Frits har vært på en reise i Seljord i Telemark i janaur og februar.

Vilhelmine Ullmann holder talen ved faneinnvielsen til Fyrstikkpakkernes Fagforening i Kristiania. På fanen står det: «Ogsaa for kvinder ret!». Dette er den første fagforeningen for kvinner i Norge, og i morgen skal fanen bæres i 17. mai-toget. Norsk kvinnesaksforening får kritikk for at de har støttet fyrstikkarbeidernes streik uten å ha holdt møte om saken i forkant. Men den kritikken er formann Ragna Nielsen uenig i. Det var ikke tid til slikt. Det er foreningens oppgave å bidra kvinner med råd og dåd, påpeker hun. Dette var et eksempel på dåd.

Frits Thaulow er innom Kristiania i begynnelsen av måneden, så er han på Rammebråten på Hvitsten og maler bildet "Ved Ramme". Resten av sommeren og høsten oppholder han seg i Seljord.

Edvard Munch er tilbake i Kristiania. Her møter han den danske poeten Helge Rode, som er vokst opp i Norge. Han er sønn av Margrethe Vullum og den danske forfatteren Gotfred Benjamin Rode. Margrethe er nå gift med journalisten Erik Vullum.

Helge er poet og dramatiker, og bror av Ove Rode. Begge disse brødrene er venner av Amalie Skrams sønner Ludvig Müller og Jakob Worm-Müller.

Maggen Dons, som er atten år gammel denne høsten, bir denne høstkvelden i Kristiania kjent med den unge sørlandsdikteren Vilhelm Krag.
Langt utpå kvelden står Maggen nede i garderoben og leter etter kåpen sin. Tryggve Andersen, som hun kun kjenner av utseende, kommer bort til henne, mens han haler på en høy, mørk, pen ung gutt. Han er nitten år gammel denne høsten.

Her har de autor til diktene, og her er manuskriptet, sier Tryggve og trykker et beskrevent ark inn i hånden hennes. Så forsvinner han med et ondskapsfullt flir.

Det norske Studentersamfund i Kristiania holder festaften. Jens This leser Vilhelm Krags debutdikt Fandango. En ny tid er i emningnå; ekspressive følelser og mystikk ligger i luften.

Hans Jæger skriver brev til Oda Krohg. Dette er det eneste av hans brev til henne som blir bevart for ettertiden i som virkelig brev, ikke bare gjengitt i hans bøker. I brevet erklærer han sin kjærlighet og sin ulykke. Brevet handler likevel mest om romanprosjektet han vil virkeliggjøre. Boken skal være hans skrik, i den vil ha tømme ut alle sine redsler, skriver han.

Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager.

Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.

Oda Krohg maler bildet Stakkars liten, og sitt selvportrett. Det stilles ut i Kristiania.

Knut Hamsun er på foredragsturné for å støtte utgivelsen av romanen Sult. Han har lang erfaring med å stå på en talerstol etter at han har vært vikar for Kristofer Janson i Amerika. Han mener det må ryddes på de litterære tomtene før noe nytt kan spire.Med det moderne mener han "Aandens Nutid, Tilegnelse af den på et vist Tidspunkt levende og reagerende Verdensbevidsthed." Han har påtatt seg rollen som en slags litterær renholdsarbeider.

Arne Garborg utgir romanen Trætte Mænd, som blir en stor suksess. Boken blir av mange tatt for å være en omvendelsesbok, men Garborg protesterer flere ganger mot dette; han har slett ikke omvendt seg. Derimot forsøker han å  frigjøre seg fra den trettheten og «dekadanse»-stemningen som han også selv kjenner på, og som også er et tidsfenomen.

Handlingen i boken foregår i Kristiania, og siden kommer denne romanen til å bli ansett å være et kunstnerisk vågestykke og en av de mest avantgardistiske romanene som nnoen gang er blitt utgitt i Norge.

I det norske tidsskriftet samtiden trykker redaktør Gerhard Gran er artikkel av den franske legen og sosiologen Le Bon som er en studie i den kvinnelige psykologi. Den konkluderer med at menns og kvinners hjerner og følelsesliv er så forskjellige at lik utdanning for dem begge ikke bare er unyttig, men rent ut livsfarlig. Le Bon sammenlikner kvinnene med negrene i koloniene - og slik utdannelse for negrene gjør dem oppsetsige mot koloniherrene. På samme måte vil utdannede kvinner fornekte sine naturlige oppgaver.

Ludvig Alver gifter seg med Isabella Vibe (kalt Lolly) i Kristiania. Han er 43, hun er 21.Ludvig er nå konstituert rektor på Kongsberg. Hans mor Lovise Alver bor hos dem. 

Edvard Munch tilbringer sommeren i Åsgårdstrand og Kristiania. Når høsten kommer, besøker han København, Paris og Nice. Det kan gjøre takket være et nytt reisestipend.

Henrik og Suzannah Ibsen er tilbake til Kristiania fra München etter sitt lange, selvvalgte eksil på kontinentet. Og det er vanskelig å unngå å l egge merke til at skjønnlitteraturen i Norge og ellers i Norden er underlagt andre signaler og estetiske fordringer enn dem som har vært rådende i det meste av 1880-årene. Det er mindre aktuelt med sosialhistoriske typeskildringer og samfunnskritiske vinklinger, lyrikken er på ny kommet til heder og verdighet, og naturstemninger kan brukes til å ramme inn særpregede og til dels uvanlige sjelelige erfaringer.

Knut Hamsun, som ifjor fikk sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.

Hamsun har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham.

I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof Nansen sitter også i salen.

Knut Hamsun holder sitt tredje foredrag i serien i Kristiania. Denne gangen handler det om motelitteratur, og særlig Maupassant får høre det. Men også Christian Krohg og Hans Jæger får unngjelde.

Henrik Ibsen er i Kristiania og har invitert Laura Kieler, som han ble kjent med i København i 1870, på middag. De to har mye å snakke sammen om.

Laura har vokst opp på Steinkjer fra 1853, som datter av fogden . Allerede 20 år gammel utga hun Brands Døtre, et Livsbillede af Lili (1869), som var påvirket av Ibsen. Året etter ble hun kjent med Ibsen i København, hvor hun har bodd siden 872.

Ibsens kjælenavn på henne er  «Lerkefuglen».

Frits Thaulow tar Edvard Munch i forsvar i angrepet Bjørnstjerne Bjørnson har gjort i Dagbladet. Han skriver: «Din Protest mot Munchs Stipendium er fremkommet paa Grund af Ubekjendtskap med de faktiske Forhold og paa Grund af Ikkeforstaaelse af hans Kunst.»

I en lett overbærende tone avfeier han deretter at Munch er syk. Han gjør sitt beste for å overbevise Bjørnson om Munchs kunstneriske begavelse «som ubestridelig gir ham den første Plads blandt de Unge».

Edvard Munch møter den danske kunstneren Jens Ferdinand Willumsen og hjelper ham å organisere en utstilling i Kristiania. Selv stiller han ut egne bilder på Tostrup Gaard.

Harriet Backer starter malerskole i Kristiania, hvor de fleste betydelige kunstnere av neste generasjon studerer for lengre eller kortere tid.

Hennes korrektur får stor betydning som bindeledd mellom den franske akademiske tradisjonen som hun selv er en del av, og den nye fremgangsmåten som yngre malere senere skal komme til å møte hos Matisse i Paris.

Hun skal komme til å drive malerskolen frem til 1910.

Dagny Juell reiser til Berlin for å studere pianospill. Sammen med sin søster Ragnhild har hun allerede fått mye undervisning i Kristiania av pianisten Erika Nissen fra Kongsvinger.

Oppholdet i Berlin blir kort denne gangen, men Dagny skal komme tilbake hit om et års tid, og da kommer mye til å være annerledes.

Oda Krohg har denne våren et forhold til Sigbjørn Obstfelder.

Henrik Ibsen, som nå har flyttet tilbake til Kristiania, skriver til Ragna Nielsen i Nordal Brunsgade 22 (hvor Amalie engang har bodd) og takker for innbydelsen hun har sendt ham til et møte i Kvindesagsforeningen. Han kan fortelle at han har bestemt seg for at at ikke høre på foredrag om hans egne arbeider, og beklager at han derfor ikke kan komme.

Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.

Edvard Munchs søster Laura legges inn på Gaustad sykehus etter eget ønske. Hun er mørk og tung, lider fryktelige kvaler og er fanget i sine egne tanker. Samtidig virker hun også klar og overbevisende. Menstruasjonen hennes har vært i uorden i lang tid, og da er hun spesielt langt nede. Hun forsøker å begå selvmord ved å legge snø på brystet, så hun skal få tæring.

Laura Munch, Edvard Munchs fire år yngre søster, har vært på Gaustad asyl i et par dager. Det er noe nervøst og urolig over henne, blikket er unnvikende. Hun erklærer at hun ikke tåler å se på briller, men eller er hun rolig og ordentlig, noterer man i journalen hennes.Hun sitter for det meste og syr, innlater seg ikke med de andre pasientene.

Laura forteller at det er så mye hun skulle ha snakket med legene om, men hun klarer ikke å greie det ut fra hverandre: det er så mye og så sammenfiltret.

Edvard Munch har nettopp tilbudt sin søster Laura å flytte hjem fra Gaustad Asyl. Hun kan også få flytte på landet en tid, har han foreslått.

Men Laura vil helst bli på Gaustad. I hvert fall noen måneder til, sier hun.

Kitty Kielland er i Åsgårdstrand og kjeder seg blant alle turistene. Hun har vært gjennom en tøff tid med en stor operasjon utført av Doktor Strøm i Kristiania. Hun stoler totalt på ham. Hun har vært til stede på en operasjon han utførte på en epileptisk liten pike, en datter av hennes venn presten Meyer.

Hun blir rent henrykt når hun tenker på det nydelige arbeidet legen gjorde da han etter å la dem et øyeblikk få se rett inn på selve hjernemassen plasserte alt så fint på plass igjen nøyaktig der det skulle være.

Denne sensommermåneden avslutter pedagog og forfatter Nordahl Rolfsen sin nye lesebok for folkeskolen. Molkte Moe har ansvaret for det språklige i boka. Boka er illustrert av kjente norske kunstnere.

Leseboka skal komme til å få enorm utbredelse: Den vil utgitt i nye opplag helt frem til på 1950-tallet, og til sammen bli trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer.

Henrik Ibsen begynner på andre akt i den endelige utformingen av Bygmester Solness.

Laura Munch har store problemer med å få sove på Gaustad sykehus.

Laura Munch, Edvards søster, er fremdeles innlagt på Gaustad Asyl. Hun fremstår fremdeles som svært sky og tilbakeholden. I går skrev hun et langt brev, som sykehuspersonalet syns det fremkommer mange sykelige forestillinger i.

Arne Garborg, som befinner seg på Kolbotn, skriver til en venn og forteller at han via omveier med sterk psykologisk interesse har fått lese Knut Hamsuns brev til sin tyske oversetter, der Hamsun kommenterer beskyldningene om plagiat som er blitt rettet mot ham i tysk presse. Saken har tydeligvis gått hardt inn på Hamsun, har Garborg lagt merke til. Men han syns ikke Hamsuns forklaring er særlig overbevisende -- og til dels er den også selvmotsigende, påpeker han.

Arne Garborg er svært interessert i fenomenet spiritisme, som er et stort og omdiskutert tema for tiden. Over tre artikler i Samtiden, som redigeres av Gerhard Gran, diskuterer han de observasjonene han selv har gjort i ulike spiritistiske seanser, og en underlig og detaljert historie som er blitt ham fortalt av en bekjent. Denne personen har opplevd at han er blitt kontaktet av en ånd som kaller seg Worm, og som har fått ham til å skrive automatskrift.

Ludvig Alvers oversettelse av F.W.Farrars Apostelen Johannes og Antikristen utkommer i Kristiania.

I Kristiania rystes byen i en kriminalsak som skal komme til å få navne Abelone-saken. I bydelen Vaterland, som ennå er sentrum for bondehandelen i byen, med skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri, skyter og dreper en velstående og respektert bonde innehaveren av et serveringssted i det som kalles Abelonegården. Han blir imidlertid frikjent når retten godtar hans påstand om selvforsvar.

Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie. Hun er bekymret for sin gode venninne Erika Nissen, som er Lies kusine, og dessuten hans kone Thomasines søster, og hennes forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Erika har arbeidet som sanglærer på Ragnas skole siden 1891.

Ragna Nielsen skriver et notat om møtet med Ibsen, der hun leste sitt foredrag om Hilde Wangel i Byggmester Solnes for ham. Hun skriver om hvordan Ibsen blir svært sint når han hører at Bjørnson har advart henne mot å holde foredraget, og at han har kalt Hilde en haremskvinne. Deretter sier han at Bjørnson overhodet ikke kan lese, og andre ting som Ragna ikke vil repetere til noe menneske, selv ikke her i notatene. Hun har fått bekreftet det hun i grunnen visste fra før; at Ibsen og Bjørnson er så antagonistiske naturer at de ikke kan være rettferdige med hverandre.

Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han. 

Hulda og Arne Garborg, som har bodd her i Kristiania side februar, deltar denne lørdagskvelden på en spiritistisk seanse i Nordahl Brunsgade 14, ikke langt fra St. Olfas plads. Når de ankommer, blir de ledet inn i et stort dunkelt rom i første etasje hvor det sitter rundt 20 personer på stoler som er plassert i en halvsirkel. Det er av de "troende". Hulda og Arne og følget deres, som alle må regnes blant tvilerne, fordeler seg på ulike plasser i halvsirkelen.

Oda og Christian Krohg åpner felles utstilling i Fritzners paviljong i Kristiania