Galleri
-
I Pilestredet 8 i Kristiania bor Gustav Vigeland. I andre etaje holder Kristiania Viserguttkontor til. Der har sekstenårige Inga Syvertsen jobbet som viserpike. Inga er slående vakker, med harmonisk formede ansiktsuttrykk, blå øyne under en høy panne, blondt hår som henger i en flette nedover ryggen og korketrekkerkrøller over ørene.
-
Christian Krohg er i dårlig forfatning. Han har store alkoholprobemer. Han legger seg inn på Tandem, et hjem for alkoholikere i Ringsaker i Hedmark.
ErikWerenskiold skriver i et brev at Christian Krohg er i nokså dårlig forfatning etter at Oda Krohg har reist tilbake til Paris. Han drikker tett og har bronkitt, han er så andpusten at det er fælt å se, skriver han.
Christian får det slik hver gang Oda reiser bort med Gunnar Heiberg. Da blir han ulykkelig og gir seg helt over, kan Werenskiold fortelle.
-
I Kristiania blir Nationatheatret åpnet med et program med utdrag fra Holbergs komedier. Både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson er til stede.
Det blir avduket statuer av dem foran teaterbygningen.
-
Oda Krohg er med på kunstauksjon sammen med Christian i Dioramalokalet (Wangs kunsthandel) i Kristiania.
-
Holger Drachmann feires i det nyåpnede Nationaltheatret i Kristiania. Han holder separatutstilling hos Blomquist og oppholder seg en tid i byen sammen med sin nye kone Soffi, Oda Krogs søster. Oda blir i Norge lenger utover høsten en vanlig dette året.
Senere på høsten legger Christian Krohg seg inn på et alkoholiker- og omsorgshjem på Tandem i Ringsaker, på en odde ut mot Helgøya ved Mjøsa. Her skal han komme til å bli frem til våren 1901, når han får vite at Gunnar Heiberg har forlatt Oda i Paris og reist hjem til Norge.
-
Amalies mor Ingeborg Louise skriver til henne og går i rette med henne fordi Amalie har skrevet at hovmodighet er de kristnes kreftskade. En kristen er tvert imot alt annet enn hovmodig, men det er mange som blir stående og se for mye på det ytre og glemmer å rense sitt hjerte hvorfra alt ondt kommer, skriver Lovise formanende.
-
Inga Syvertsen, som om ikke lenge kommer til å møte kunstneren Gustav Vigeland for første gang, blir i folketellingen for Kristiania i dag registrert som boende sammen med foreldrene Anton og Ellen, og de yngre søsknene Peder, Astrid, Einar og Ruth.
I Folketellingen for ni år siden ble det imidlertid notert at Ingas mor Ellen bodde sammen med sin mann som separert, og at hun arbeidet som klutesortererske.
-
Laura Munch, som er innlagt på Kristiania Asyl, skriver et brev der hun anklager doktor Holm på Kristiania Asyl for å mangle forståelse og rettferdighet, og for å ikke ha oppført seg passende overfor henne. Han har heller ikke Gudsfrykt, eller visdom fra Gud, mener hun.
Hun påpeker at asylet gjenspeiler doktor Homs ånd; uten rettferdighet, riktighet og forståelse for hver enkelt. Det går også frem av brevet at han har brukt et uttrykk som " den bodfærdige Magdalena og det at være ledig paa Torvet". Dette er en synd, mener hun.
-
Frits Thaulow forærer Kristiania en skulptur av sin gode venn Auguste Rodin; Mannen med nøkkelen. Nasjonalmuseet får også verker av Rodin, og av Camille Claudel. Dette året oppholder Frits Thaulow seg i Kristiania og maler områdene rundt Akerselva, som han elsker.
-
Henrik Ibsen, som nå er 73 år gammel, får sitt andre slag. Han bor nå i Kristiania.
-
I dag kan man lese følgende i Kristiania Dagsavis om Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.
"Parret var gjentagne Gange heroppe, og bodde engang en hel Vinter paa Distrikslægens Eiedom "Rolighed" udenfor Kongsvinger. Det kneb dengang med at slaa sig igjennem, og Przsybyzsewski foranstaltet da en Slags Konsert, hvor hans mærkelige Foredrag satte de brave Kongsvingere paa Bagen af Forfærdelse."
-
I dag rykker Stanislaw Przsybyzsewski inn en annonse i norske Morgenbladet på vegne av sine barn, sin svigermor og sine egne vegne der han opplyser om at han kone Dagny er død ved "en ulykkeshendelse".
-
Edvard Munch får et inntrengende brev fra sin venn, forfatteren Max Dauthedey i München, om å vise medlidenhet med den stakkars, lidende Tulla Larsen, som nå er tilbake i Norge og holder til i Røyken, der hun lever alene , ikke langt fra skolen. Hun elsker ham så hengivent, og holder ikke ut lenger uten nyheter fra ham, skriver han. Alt hun ønsker er et par ord for å få kraft til å leve videre, hun fortæres av søvnløshet, og har ikke flere krefter igjen.
-
Pylle Gad, som er en av Amalie Skrams danske venninner, og som følger utviklingen i den norske stemmerettssaken nøye, skriver til Randi Blehr om hvordan forholdene er når norske kvinnesakskvinner skal legge opp strategien.
Stemningen står på kokepunktet, kan hun fortelle, men noen større skandale blir det ikke, selv om det stråler rent og uforfalsket hat ut fra det hun kaller partiene "Gina" (Krog) og "Ragna" (Nielsen).
Pylle morer seg over å se hvordan kvinner ikke har nådd så langt som mennene når det gjelder å skjule sin ærgjerrighet.
-
Laura Munch skriver et brev til biskop Bang hvor hun anklager doktor Holm på Kristiania Asyl for å ha en "sjælefordærvende indflydelse i asylet". Hun mener doktoren er farlig: han har noe imponerende over seg som kan virke inn på de svake og tarvelige folkene, skriver hun i brevet.
-
Nils Collett Vogts søster Maja skriver til Dagny Juells søster Ragnhild om et fotografi hun har sett av Dagny: " Nei, hvor nydelig det er, så godt som overhovedet et fotografi kan være synes jeg; det interessante, der var over hendes Ansigt, kan ikke gjengives uden i Maleri Jeg har længes så grænseløst efter hende, og pludselig kan jeg se hende så tydeligt med det fine Hoved og det yndige, graciøse Smil", skriver hun i brevet.
-
Gustav Vigeland får etter mange år med vanskelige arbeidsforhold disponere et atelier på Hammersborg. Det er gammelt og forfallent, men har rikelig med plass og gode lysforhold. Her utfolder han en voldsom aktivitet, de første årene særlig konsentrert om monumenter og portretter.
-
Inga Syvertsen, som lever sammen med Gustav Vigeland, står modell for i et par skulpturer, en liten kvinnetorso og den unge kvinnen i en erotisk gruppe der hun sitter tvers over brystet til en liggende mann. Trekkene hennes kjennes tydelig igjen i disse verkene.
-
Ludvig Müller, og hans kone Signe Grieg-Müller spiller i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret i Kristiania. Det er denne forestillingen Otto Weininger, den unge, østeriske filosfofen, skal komme til å se om noen måender. Han er en stor beundrer av Ibsen og Strindberg, og har lært seg å lese norsk og svensk for å kunne studere deres verker
-
Laura Munch skriver et brev til politimester Hesselberg io Kristiania der hun gir uttrykk for at hun burde ha vært på første forpliening på Gaustad Asyl. Hun mener at hun som kommer fra en så rik og berømt familie, og er i slekt med Thorvald Meyerm Egeberg, Thaulowene, konsul Gram i Drammen stempelpapirforvalter Melbyes enke, Axel J. Myhre i Porsgrund, Thorsø-Møllerne osv. burde kunne forvente å leve under bedre forhold enn i Storgaten.
-
Edvard Munch blir operert på Rigshospitalet i Kristiania. I journalen står det at han har fingret med en revolver og skutt seg selv i venstre ringfinger. Han blir på sykehuset i to uker.
Etter dette reiser han hjem til tante Karen og søsteren Inger på Nordstrand.
-
På Høstutstillingen i Kristiania denne høsten er Oda Krohg representert med to portretter. Det ene har tittelen Fortvilelse og er et portrett av hennes venninne Tulla Larsen. Hun ser nokså medtatt ut på bildet.
Det åpner også en stor utstilling i Blomqvists lokaler der mange av Edvard Munchs nye arbeider er utstilt. Blant dem er et helfigurs portrett av hans venninne Aase Nørregaard.
-
Inga Syvertsen, som nå er nitten år gammel, flytter sammen med ham til leiligheten hans på Hammersborg, det som nå er Schandorffsgate 4, i tredje etasje. Det er ikke langt unna atelieret hans.
Inga er slående vakker, med harmonisk formede ansiktsuttrykk, blå øyne under en høy panne, blondt hår som henger i en flette nedover ryggen og korketrekkerkrøller over ørene. Vigeland er heftig forelsket i henne.
-
I Kristiania markeres hundreårsjubileet for Camillas Collets fødsel. Ragna Nielsen skriver en minneartikkel om henne. Hele Ragnas familie har hatt nær kontakt med familien Collett: Hennes mor Vilhelmine er bare noe år yngre enn Camilla, og traff henne ofte på konserter og i selskapslivet før i tiden, blant annet hos sin onkel Hansteen i Observatoriet.
På Malmøya i Kristianiafjorden var Camilla ofte gjest hos Vilhelmines bror Bernhard Dunker. Hennes yngste sønn, Alf, kjøpte seg sommerhus nær Skinnerbugten, og der kom hun ofte på besøk.
-
Kitty Kielland har flyttet inn ene leilighet i Hansteens gate 2, fjerde etasje, i Kristiania. Vegg i vegg bor Harriet Backer. Kitty liker leiligheten sin godt, den har to rom, ett til atelier og stue og ett til soverom, og dessuten elektrisk lys og telefon, og egen entré med et lite kjøkken. Det er fullt der, men ganske elegant, syns hun, og den ligger sentralt, ikke langt fra Droningparken, mange venner og kolleger komme innom på besøk. Hun har mye kontakt med kunstmesenen Olaf Schou. Han er selv syk, de to er gode kamerater for hverandre og skriver hverandre en rekke brev.
-
Amalies skuespill Agnete spilles i Christiania, og får en svært rosende omtale av Sigurd Bødtker. Han skriver at Amalie har en fantasi som forstår alt, og et mot som ikke kjenner hensyn.
Agnete i stykket er en kvinne som elsker og vil elskes, skriver han. Hun er både ydmyk og trassig, hun både lyver og snakker sant som få, hun bedrar og stjeler, men har likevel en sjelens sanddruhet som forbauser og forvirrer. Hennes livstrang stenges inne av små og trange kår. Og mannen hun møter er ikke et helt menneske. Han er borgerskapet -- og borgerskapet vinner.
-
Hulda Garborg ser Amalies stykke Agnete på teatret. Hun syns det er svært godt, og det hun kaller skramsk. Amalie er en utmerket advokat for hovedpersonen Agnete, denne kvinnen som lyver og stjeler, men har en uendelig trang til hengivenhet og et verdig menneskeliv, og som vil redde seg ut av elendigheten med full sannhet og tillit til den elskede - og som blir skuffet. Hennes forpinthet var til å gråte ove, mener Hulda.
-
Hulda Garborg besøker Gustav Vigeland på atelieret som er en slags mystisk bule oppe ved Krist Kirkegaard oppe ved Hammerborgkroken. Hun syns Vigeland rager mange hoder over annen kunst hun ser for tiden. Hun er totalt fascinert av menneskeryggene han modellerer. Når de står der i atelieret lodne av støv, er de som lodne dyrerygger med spente muskler, syns hun. Garborg er ellers svært deprimert for tiden. Han tror ikke på boken han skriver på, og tåler ikke å bli forstyrret av Hulda og sønne Tuften, som nå snart er seksten. Mor og sønn må liste seg rundt.
-
Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden foreligger i bokhandlerne i Kristiania. Den blir en stor suksess, Bl.a. Hamsun er meget begeistret. Boka skal komme i ti opplag dete første halve året, og skal i alt komme til å selge i 12 000 eksemplarer.
-
Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden foreligger i bokhandlerne i Kristiania. Den blir en stor suksess, Bl.a. Hamsun er meget begeistret. Boka skal komme i ti opplag dete første halve året, og skal i alt komme til å selge i 12 000 eksemplarer.
-
Ludvig Ravensberg sitter med sin venn sitter sammen med sin venn Gierløff på St. Hanshaugen konditori og skriver et kameratslig postkort til vennen og slektningen Edvard Munch.
De erklærer at de savner sin «feltherre» Munch, og kan i en humoristisk tone fortelle at Ingse Vibe, deres gode venninne, for øyeblikket er forlovet, -- men ikke med sin forlovede, men tvert i mot med sin kontorsjef.
-
Ragna Nielsen, som nå er 59 år gammel, utgir boken Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede. I den skriver hun i åpningskapitlet: "Til Kvinderne i Aaret 2000. Da jeg var ung, interesserte jeg mig bare for Nutiden. Et Aar var en Uendelighed, mit Liv paa Jorden saa langt, at det ikke faldt mig ind at tænke paa Døden. Med voksende Selvbevidsthed kom Interessen for Fortiden. Hvorledes havde vore Bedstemødres og Oldemødres Liv været, hvad havde fyldt deres Liv, hvilke Tanker havde de tænkt, hvilke Følelser havde bevæget dem?
-
Harald Høffding er på vei til Amerika med båt.Han reiser sammen med Otto Jespersen, som er lingvist. De stopper en vakker augustdag i Kristiania, og de to tar en tur til Holmenkollen. De får også en dag i Kristiansand før de drar videre ut på Atlanterhavet.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Hulda Garborg, Arne, sønnen Tuften og mange andre er med i et stort "bondebryllupopptog" gjennom Kristianias gater. Toget går fra "målmarknaden" gjennom gatene fra Frognerveien 10, Drammensveien, Carl Johan, Grænsen, Øvre Slotsgade til Mølergaden 20. Hun synes det ser så prektig ut i fakkelskinnet. Men det irriterer henne at Kristianiapøblene ødelegger med sin infame hånlatter og spydigheter overfor dette "simple bondetoget". Men en og annen kunstnersjel og dannet mennesket var det da iblant til skuerne, og de håper hun har gledet seg i sitt hjerte.
-
Gunnar Heiberg begynner arbeide med å iscenesette sitt stykke Kjærlighetens tragedie på Nationaltheatret.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen har fullført støpingen av Nordraakmonumentet i Kristiania. Gustav gir Inga sine treskjærerarbeider. Denne gaven kommer Inga til å sørge for å få skriftlig bekreftet i 1915. De to reiser sammen til Paris dette året. Det er imidlertid ikke ofte at Gustav tar Inga med på reisene sine, eller i det lille han har av sosialt liv. For utenverdenen er hun «husholdersken», «frøken», eller kort og godt Inga.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, den tidligere bastante republikaneren, er blitt overbevist om at monarki er det riktige for Norge. Først og fremst er dette viktig fordi det innebærer sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det er på linje med statsformene i Sverige og Danmark, mener han.
-
Gunnar Heibergs stykket Kjærlighetens tragedie har premiere på Nationaltheatret. Det blir en merkelig premiere; i første akte holder det på å bli brann, siden gnister fra en fakkel setter fyr på kulissene. Teppet må gå ned et øyeblikk. Men stykket gjør likevel voldsomt inntrykk, spesielt på grunn av Johanne Dybwads tolkning av hovedpersonen Karen, den dypt elskende kvinnen. Stykket vekker stor begeistring blant de unge, og særlig blant kvinnene. Men blant de konservative er man sterkt skeptisk. Det hevdes at stykket er et oppkok av Hans Jægers kjærlighetsfilosofi.
-
Det norske Storting stemmer enstemmig for å avslutte unionen med Sverige. Kong Oscar II og den svenske regjeringen truer med militær invasjon for å gjenopprette unionen, og Norge svarer med å mobilisere militære og frivillige styrker.
Diskusjonene går høyt i kunstnerkretser, der Amalie Skrams sønn Ludvig Müller er med, om man skal la seg verve til det militære for å gjøre en innsats for fedrelandet.
-
Vilhelmine Ullmann er svært gammel nå; 90 år. Helsen begynner å bli skrøpelig. Hun er plaget av hevelser og kramper, og hun får sterk åndenød om natten. Hun trenger hjelp til alt. Tannløsheten hennes er dessuten en plage. Hun får i seg for lite næring. Hun bor hos sin datter Ragna. Hun skal imidlertid kommer til å leve i ennå ni år.
-
Christian Krohg utgir boken Dissonantser. Det er en samling skisser med sterkt selvbiografisk preg, illustrert av hans sønn Per. I boken fins blant annet teksten "Sisten", som er en skildring av tiden rundt hans søster Nannas død som niåring. Christian og Nanna var sterkt knyttet til hverandre, og teksten skildrer hvordan den unge gutten rammer av en dyp følelse av skyld for søsterens død.
-
Gustav Vigeland innleder et mangeårig forhold til en av sine kvinnelige modeller, den 17 år gamle Marie Nordby. Etter salget av Abelmonumentet som samboer og assistent Inga Syvertsen har hjulpet ham med, er økonomien endelig blitt brukbar: Nå trenger han ikke lenger Inga til å sjaue i atelieret eller stå modell.
Marie overtar flere av Ingas oppgaver, og blir Vigelands nye erotiske inspirasjonskilde, mens Inga tar seg av hjemmet, fungerer som sekretær og er hans faste, trygge holdepunkt i tilværelsen.
-
Eleonora Duse, den store teaterdivaen, og teatermannen og Aurélien-Marie Lugné-Poë kommer til Kristiania. Duse besøker Norge for første gang, hovedsakelig for å hilse på dramatikeren som hadde skapt de rollene hvor hun har høstet sine største triumfer, Henrik Ibsen.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», skulle Vigeland ha sagt til henne.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», sa Vigeland til henne den gangen, i følge hva Inga selv senere kommer til å fortelle.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen flytter fra leiligheten på Hammersborg til en større i Maridalsveien 17. Det er mulig at Marie Nordby allerede nå er blitt Vigelands modell og elskerinne, og at han derfor ønsker å være mindre under oppsikt av Inga enn tilfellet er på Hammersborg, hvor atelier og bolig ligger bare få skritt fra hverandre.
-
Henrik Ibsen får besøk av den nyfødte datteren til sønnen Sigurd og hans Bergljot.Siden skal Bergljot komme til å skrive dette om møtet mellom bestefar Ibsen og sønnedatteren: «Hun var bare noen uker gammel, da Sigurd og jeg tok henne med op til Ibsens. Ibsen satt i lenestolen ved bordet i biblioteket, da vi kom inn. Jeg viste ham den lille, som han betraktet lenge. Så spurte jeg ham, om vi kunne kalle henne Eleonora. Han blev meget beveget og kunde derfor bare ganske sakte si ja. Så snudde han sig mot mig og tilføide: «Gud velsigne dig, Bergliot.» Han var lykkelig over å se slekten vokse.
-
Henrik Ibsens siste dag som levende. Hans lege Edvard Bull skal siden kommer til å skrive i skriver i sine erindringer: «Det sidste Ord, jeg hørte ham sige, var ved Middagstid den 22de Mai, da jeg kom tilbage til ham efter et Par Timers Fravær og satte mig ved hans Seng. Han slog da Øinene op, trykkede min Haand, som jeg rakte ham, og sagde: 'Gudskelov.' Det sidste Ord, han overhovedet udtalte, var efter hans Hustrus Meddelelse kort efter, da jeg havde forladt ham. Hans Omgivelser stod ved Vinduet og talte om Tilstanden; Pleiersken yttrede, at hun syntes, han havde det lidt bedre.
-
Henrik Ibsen dør klokken 14.30. Legen hans, Edvard Bull, skal komme til å skrive dette i sine erindringer: ""Den 23de Mai ved Middagstid var Familien gaaet ind i Sideværelset for at spise; Pleiersken sad ved Vinduet; hendes Opmærksomhed vaktes ved, at Ibsens Aandedræt pludselig ikke hørtes mere; og da hun ilede hen til Sengen, var han død. Klokken var 2 ½ om Eftermiddagen. -". Bull kommer snart til, og fyller ut en "Dødsanmeldelse", hvor primær dødsårsak blir angitt å være "Arteriosclerosis" med "Paralysis cordis" (hjertelammelse) som sekundær dødsårsak.
-
I kveld får folk i Kristiania adgang til å defilere forbi Henrik Ibsens kiste som er ført til Trefoldighetskirken. Over 12000 mennesker passerer forbi den døde dikteren. Hans gamle venninne Bolette Sontum er tilstede. Hun skal siden komme til å skrive: «For siste gang var han iført sin sorte diplomatfrakk med de brede slagene og lagt på lit de parade ... Dagen før begravelsen hadde det vært den rene folkevandringen til kirken, og de stod i tusenvis utenfor og ventet på at deres tur skulle komme til å vise ham den siste heder.
-
Henrik Ibsens sørgehøytidlighet i Trefoldighetskirken i Kristiania. Under begravelsesseremonien er kirken fylt til randen av ministere, ambassadører, geistlige og militære og sivile embetsmenn. Litt før halv to innfinner også Norges nye konge seg, Haakon VII som Ibsen aldri rakk å møte. Ibsens gamle venn, Christopher Bruun, forretter under begravelsen som er bekostet av den norske stat. Deretter blir kisten ført til den nye æreslunden på Vår Frelsers Gravlund, fulgt av et endeløst tog. Faner vaier mens kisten blir senket i jorden, studentene synger. Det samme gjør handelsstandens kor.
-
Gunnar Heiberg er blitt 50 år og bor i Schwensens gate i Kristiania, ikke langt unna sin mor Minna, som han spiser middag hos hver dag. Det går dårlig med skrivingen. Om kveldene sitter han ofte hos moren og spiller kort sammen med henne og to søstre. Ofte blir det til at han overnatter på sofaen. Han egen leilighet er ikke særlig hyggelig.
-
Gustav Vigeland lager en byste i marmor av Inga Syvertsen fra 1907. Hun er en ung og vakker kvinne, med høy panne og et vennlig, åpent ansikt innrammet av korketrekkerkrøller.
-
Gunnar Heiberg holder på Nationaltheatret i Kristiania en inspirert og flammende tale om Henrik Wergeland på hans hundreårsdag. Han har alltid hatt en dyp fascinasjon og forståelse for denne dikteren. Han leste mye av ham i sin ungdom, og han er gammel nok til å ha levd sammen med folk som husket ham.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen, skriver han -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser for tiden.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser.
-
Tulla Larsen, som har vært gift med Arne Kavli i syv år, gifter seg med skipsmekler Hans Brecke Blehr. Han har forlatt sin kone, skuespilleren Agnes Mowinckel, og barna deres, for Tullas skyld.
Tulla og Agnes skal imidlertid komme til å fortsette å være gode venner.
Hans Blehr er en aktiv kulturpersonlighet i hovedstaden, og Dagny Jules fetter. Hans to søstre er gift med henholdsvis Sigurd Bødtker og Gunnar Heiberg.
-
Hans Jæger ligger denne vinteren døende, fattig og desillusjonert, på et billig hotellrom i øverste etasje i Tostrupgården i Kristiania, rett overfor Stortinget. Han har buken full av magekreft, og kommer langsomt til å sulte i hjel. Han er meget avkreftet, ansiktsfargen er gulhvit, han beveger seg ustøtt og langsomt.Han får besøk av sin bror Oskar, som er økonom, spesialist på Adam Smith og ivrig spiritist. Han har den siste tiden vært sammen med en skilt kvinne, fru Tiller, som spiller piano under kinoforestillinger og er meget musikalsk.
-
Hans Jæger ligger denne vinteren døende, fattig og desillusjonert, på et billig hotellrom i øverste etasje i Tostrupgården i Kristiania, rett overfor Stortinget. Han har buken full av magekreft, og kommer langsomt til å sulte i hjel. Han er meget avkreftet, ansiktsfargen er gulhvit, han beveger seg ustøtt og langsomt.Han får besøk av sin bror Oskar, som er økonom, spesialist på Adam Smith og ivrig spiritist. Han har den siste tiden vært sammen med en skilt kvinne, fru Tiller, som spiller piano under kinoforestillinger og er meget musikalsk.
-
Milly Bergh, som tidligere het Milly Thaulow og var gift med Carl Thaulow, og som etter en kort affære med Edvard Munch sommeren 1885 giftet seg med hans venn, skuespilleren Ludvig Bergh, som hun har en datter med, blir skilt for andre gang.
Milly er en kjent skikkelse i Kristianias selskapsliv, og en av de første mote- og matskribenter i norsk presse.
-
Ludvig Müller, Amalies yngste sønn, sender et brev til Edvard Munch i forbindelse med en skisse av Inge Vibe, som er søsteren til hans avdøde onkel Ludvig Müllers kone, Lolly Alver, og som som nå er gift med Sigud Høst, som er Munchs gode venn. Han skriver: «Det er blit mig fortalt, at dergaar Rygter om, at Ingse Vibe skulde ha solgt til mig Deres Skizze af hende for 400.– Kroner. Jeg skylder Ingse Vibe at berigtige dette feilagtige Rygte. Ingse forærte mig Billedet som Anerkjendelse for mit Forhold under \Deres/ Batalier med Karsten hin St.
-
Bjørnstjerne Bjørnson begraves i Kristiania. Rundt 75 000 mennesker har møtt frem. Sønnen Einar har fremhevet at en prestetale må unngås, men sogneprest Herman Lunde sørger likevel for at Bjørnsons kiste blir båret inn i kirken, og han holder talen. I talen kommer han inn på kirkens trangsynthet og dømmesyke som årsaken til splittelsen mellom dikteren og kirken. Bjørnson hadde tatt avstand fra kirken, men ikke med sin tro.
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, har tatt et tre måneders kurs hos K A. Trønnes Handelsskole i Kristiania. Vitnemålet viser at hun har fått undervisning i bokholderi med karakteren «nesten utmerket godt», handelsregning med karakter «nesten utmerket godt» og i skriving «meget godt». Vitnemålet er undertegnet av Trønnes.
-
Ragna Nielsens bror Viggo Ullmann dør en tragisk død på Gaustad Asyl utenfor Kristiania: Han setter gebisset i halsen ved frokosten og blir kvalt. I kirkeboken står dødsårsaken imidleritd oppført som «paralysis generalis». Det betyr siste fase av syfilis. Han er blitt innlagt på Gaustad av sin kone etter å ha vært på Dedichens Asyl siden 1909. Ragna skriver om broren sin i studentårboken om artianerne fra 1866 at han hadde et reservert, innesluttet vesen, og at det var noe som trykket omgivelsene.
-
I dag er det folketelling i Kristiania. Christian Krohg står oppført på adressen Uranienborgveien 23. Her bor han sammen med sine to søstre Helene på 60 og Amalia på 49. Begge søstrene er ugifte, og begge jobber i et forsikringsselskap som henholdsvis kontorist og bokholder.
Christian, som nå er 58, står oppført som «Kunstmaler og Professor ved Kunstakademiet».
-
Jacob Worm-Müller skriver en rasende og indignert protest i Ørebladet i Kristiania mot Antonie Tibergs biografi om Amalie, hans mor. Han forsvarer varmt begge sine foreldre mot det han hevder er Tibergs sladder og usannheter.
Her er hva han skriver:
"Det er inge ringe Opgave at skildre Amalie Skram som Kunstner og Menneske. Det e ren Opgave, som kræver sin Mand. Frk. Antonie Tiberg har ikke løst den.
-
Gunnar Heiberg holder på Nationaltheatret i Kristiania en inspirert og flammende tale om Henrik Wergeland på hans hundreårsdag. Han har alltid hatt en dyp fascinasjon og forståelse for denne dikteren. Han leste mye av ham i sin ungdom, og han er gammel nok til å ha levd sammen med folk som husket ham.
-
Kitty Kielland får besøk på sitt atelier i Hansteens gate 2 i Kristiania av en journalist fra kvinnetidsskriftet Urd. Hun skal snart ha separatutstilling. Hun er en gammel dame nå og svinser rundt for å finne frem bilder til utstillingen. Hukommelsen er ikke som den var, og mange av bildene hun har malt har hun allerede glemt. I atelieret flyr to små papegøyer rundt. De er ikke større enn kanarifugler, og spiser av viftepalmen hennes. De er mann og kone. De må de være for at de skal trives, forklarer Kitty. De må få gjøre som de vil.
-
Ella Anker utgir boka Ukjende kræfter. Denne høsten holder hun foredrag i Studentersamfundet om materialismen og psykisk forskning. Hun er en internasjonal observatør av tidens tanker. Hun skriver om hvordan man på 1880-tallet fikk et inntog av et materialistisk livssyn. Mennesket var et produkt av arv og omgivelser. Kristendommen og Jesu opptandelse var overtro, sjelen et resultat av materielle organismer. De med bakgrunn i kristne miljøer ble varig skadd og skaket i denne vonde tiden, mener hun.