• Amalie skriver en meget lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.

    Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.

  • Amalies skillsmissebevilling fra August Müller utstedes. Loven har forlangt minst tre års separasjonstid. Etter en stund mister Amalie bevillingen, og det kommer til å bli et problem når hun skla gifte seg med Erik Skram.

  • Frits Thaulow går i spissen for et opprør blant norske malere i Kunstforeningen på et møte i Studentersamfundets sal. Den nye tiden er på vei inn i norsk billedkunst. De vil danne sin egen høstutstilling. De går i gang med arbeidet med å arrangere og samle inn penger. Frits er riktignok en skummel figur for borgerskapet på grunn av sin naturalistiske holdning til hva kunst skal være, men men sin joviale og slagferdige fremtoning er han også svært populær. Han blir kalt «han Fresk».Til utstillingen møter Frits blant annet med et maler av Alexandra Thaulow i kålåkeren.

  • Oda Engelhart (Lasson)s datter Sascha med Jørgen Engelhart blir født i Kristiania. Oda er 22 år gammel.

  • Edvard Munchs søstre Laura og Inger er i Vår Frelsers kirke i Kristiania og overværer misjonæren Lars Skrefsruds ordinasjon.

    Skrefsrud har draget på kvinnene i forsamlingen. Han er tidligere straffange, og reiser alltid sammen med sin medarbeiders kone, fru Børresen, og hennes to døtre. Det går mange rykter om dette, men familien Munch tar dem varmt i forsvar.

  • Amalie Müller står på reisefot til Bergen, og planlegger hvordan hun skal få møtt Erik Skram i hemmelighet før avreise. Planen er at det kan skje hos Olaf Thommesen.

  • Ingeborg Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson, som snart skal ha sin store kunstnerfest på Aulestad, og forteller at hun ikke kan komme. Frits har vært på studiereise, og har ikke nådd hjem i tide. Nå har Ingeborg nettopp fulgt hele den glade gjengen av andre venner som skal oppover på fest, til toget, kan hun fortelle. Frits har sendt henne et brev, han er i bedrøvelig humør, skriver han, han kan ikke male for tiden, og han har slett ikke lyst til å vise det triste ansiktet sitt blant glade, feststemte mennesker.

  • Amalie er tilbake i Kristiania etter turen til Gausdal for å feire Bjørnstjerne Bjørnson. Men hun tenker seg snart videre til Grefsen, der hun vil feriere litt sammen med venner.

    Hun skriver til sin venninne Elisa Knudtzon i Bergen:

  • Amalie Müller skriver brev til til Erik: «Både deres telegram og brev har jeg fået, det sidste for et øieblik siden, og jeg takker dem for al den dvælen i tankerne ved mig, der ligger bagved, og har sendt begge dele frem. Alligevel vilde jeg ønsket at jeg intet havde hørt fra dem. For så havde det været lettere at få livet af det hele. Thi livet skal det lade. Jeg er bleven enig med mig selv, og jeg og mig selv har været ærlige og modige mod hinanden. Hvor det er underligt at jeg ikke skammer mig over at ha'e siddet der på dampskibet, og udleveret mig således.

  • Amalie Müller skriver følgende i telegrammet: Redaktør Skram, Alexander Kielland Stvgr

    Fra Christiania 26/8/82 kl. 1.40 em

    Jeg er i Kristiania, hvor de treffer mig hjemme. Amalie Müller"

  • I telegrammet skriver Amalie følgende: «Skram

    Alexander Kielland Stavanger

    Fra Christiania 28/8/82 kl. 2 em

    Har feber af at vente. Længes, men er gruelig bange. Amalie Müller"

  • Erik Skram er tilbake i Kristiania etter reisen han har gjort til Vestlandet. Vestlandsturen er del av hans oppdrag som korrespondent for Morgenbladet: det har hele tiden vært meningen at han skal sende reportasjer hjem, både fra dikterfesten og fra reisen videre, så etter dikterjubileet hos Bjørnson på Aulestad tok han farvel med Amalie og de andre vennene da dampskipet la til kai i Gjøvik, og derfra reiste han videre over fjellet til Lærdal i Sogn og videre til Bergen.

  • Amalie Müller oversetter Charles B. Waites bibelkritiske avhandling på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson har kommet over boken på sin foredragsturné i Midtvesten, og er blitt svært oppglødd over ideene. De stemmer godt med hans eget nye livssyn, som har skapt for bestyrtelse i ortodokse kristne kretser i Norge.

  • Amalie oppdager ar Erik har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel. Hun er knust, hun kan ikke fattee at han kan ha gjort noe slikt mot henne. At han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang Avreisen har kommet altfor brått på henne. Da det gikk opp for henne, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.

     

  • Klokken er halv to på formiddagen. Erik Skram sitter på hotellrommet sitt på hotell Astoria i Kristiania og skriver et avskjedsbrev til Amalie. Han har fått hennes beskjed om at hun ikke har tid til å se ham i dag fordi hun får gjester, og han har bestemt seg for å reise hjem til København uten å ta farvel.

    Han har pakket kofferten sin, om to timer kommer de for å frakte den ned til dampskipet for ham. Han føler seg svært melankolsk. Foran ham ligger bildet av Amalie som hun har gitt ham. Han syns ikke det er helt heldig, skriver han, men det er jo  henne.

  • Amalie Müller få rvite at Erik Skrm har en elskerinnne der hjemme i København som han holder høyt. Hun er ute av seg av fortvilelse og gjør det slutt per brev.Amalie setter seg ned og skriver et svært langt brev der hun forsøker å forklare årsaken til sin fortvilelse, og hvorfor det nå aldri vil kunne blinoe mellom dem. Hun skriver:

  • Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.

    Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:

    "Kri.ania 7-9-82

  • Erik Skram skriver til Amalie Müller og insisterer på at hun tar feil når hun har gjort det slutt med ham på grunn av det han har fortalt om sin elskerinne Camilla.Han vil beile til henne igjen, skriver han, og forsøke om han kan vinne henne tilbake.

  • Amalie sender telegram til Erik Skram i København der hun gir beskjed om at hun må tenke seg om før hun vet hvordan hun skal forholde seg til sin forelskelse i  ham.

    Amalies telegram lyder:

    "Skram
    Nansensgade 34 – 4 Kbhvn
    Fra Christiania 13/9/82 kl.9.05 fm
    Skriver et Svar, naar jeg har tænkt mig ferdig, rimeligvis om en Dag eller to.
    A M."

  • Amalie skriver et opprørt og fortvilet brev til Erik der hun sammenlikner ham med Kierkegaards forfører Johannes i Forførerens Dagbog, som er del av verket Enten-Eller.

    Hun syns det er avskyelig å tenke på at hun har gått en slik manns arm i gatene i Kristiania. Og Camilla, Eriks elskerinne som han i et brev oppriktig og tillitsfullt har fortalt henne at han er glad i og setter høyt, føler hun forakt og avsky for, skriver hun. Hun syns det er fullstendig uforståelig at en kvinne kan oppføre seg slik som Camilla.

  • Frits Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og kommenterer skyllebøtten han og Ingeborg har fått fordi de ikke var med på kunstnerfesten på Aulestad i august.

    Han skriver: "Ingeborg og jeg kom altså ikke opp til Eder. Vi ere i grunden dybt rørte over at I vare saa vrede for det. Men naar du kalder det feigt Forræderi, da har Du misforstaaet vor Udeblivelse."

    Han forteller videre at han hadde tenkt å male et bilde som kunne være en gave til dikteren, men at det skar seg med dette prosjektet. Han får ikke til å male for tiden:

  • Amalie sitter i strålende høstsol og studerer bildet av Erik. Hun må innrømme at hver gang hun skriver til Erik tror hun at det er siste gang. Men så får han lokket henne i gang igjen med de kjærlige og interessante brevene sine. Hun er fremdeles svært forelsket, men hun har bestemt seg for at det fra nå av kun må være vennskap mellom dem; det må være noe intenkjønnsaktig mellom dem nå, det er det eneste som kan fungere, alt annet blir det bare rot med.

  • Amalie Müller har fått Erik Skrams brev der han misliker sterkt hennes relasjon til Bjørn Bjørnson, og forsøker å forbedre henne. Hun har ikke lyst til å la seg forbedre. Hun tror hun har det best ved å være som hun er.

    Og det er ikke hun som har skrevet novellen "Rosen", om et forlovet par,  som nettopp har stått på trykk i tidsskriftet. Den er det hennes venninne Mathilde Schjøtt som har skrevet. Det er ikke den typen skriving Amalie selv befatter seg med.

  • Erik Skram bruker en uke på å skrive et langt brev til Amalie Müller der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Han forsøker å få henne over på sitt lag; det laget som tror på og priser både den fysiske og den åndelige kjærligheten.Erk Skram er fortvilet over at Amalie insisterer på at det er bes for henne å ikke være i et kjærlighetsforhold til henne. Han bruker en uke på å skrive et langt brev til henne der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Ikke minst skriver han om seksualiteten.

  • Oda Engelhart får beskjed om at hennes mann, som er forretningmann, er slått konkurs i Kristiania. Hun selv er i Tyskland med broren Per, som er svært syk.

    Oda kan ikke tilgi at mannen ikke har fortalt henne om hvordan saken ligger. Broren hennes kommer til å dø ombord på dampskipet på hjemveien fra Tyskland kommende sommer.

  • Amalie Müller lider. Hun har lest begge Erik Skram bøker om igjen, og skriver til ham om hvor sterkt inntrykk de gjør på henne. Hun har levd seg inn i hans kvinnelige hovedpersoner og deres kjærlighetsproblemer, som hun kjenner seg sterkt igjen i. Men hun kunne ønske Erik ikke hadde skrevet til henne den gangen etter festen på Aulestad. Alt hadde enklere for henne dersom dette forholdet ikke hadde utviklet seg.

    Hun elsker det han har skrevet om at to mennesker kan elske hverandre rene. Det tror hun nok er riktig. Men det er ikke de to som skal gjøre det, skriver hun.

  • Erik Skram er lettet og glad over at Amalie åpner for at det likevel kan bli noe mellom dem. Han skriver på baksiden av brevet han er i ferd med å sende thenne. Han er glad og rolig nå. Det må bli dem to. De må roe seg ned og se fornuftig på saken, så skal de nok finne ut av det. Han føler at han er i ferd med å løsne lenkene hennes nå. Det er den sanne kjærligheten han vil befri henne til.

  • Amalie Muller har lest Erik Skrams lange brev der han forklarer kjærlighetens vesen for henne. Hun måtte holde seg under hele middagen med broren Wilhelm, og han spiser så langsomt. Først når hun kunne gå inn på sitt eget rom, kunne hun lese brevet. Hun gråt og gråt mens hun leste. Wilhelm stakk hodet inn til henne, det er tydelig at han er bekymret for henne, men han sier ingenting.

  • Amalie har vært nødt til å gå i et av de talløse selskapene hun blir invitert i. Hun har forsøkt å få sin bror Wilhelm til å gå alene, men det ville han ikke. Hele tiden satt hun med en følelse av at Erik satt ved siden av henne. Hun forteller om hvordan hun vanligvis elsker å spille kort med herrene i selskap. Men i kveld har hun vært for distret. Hun klarer ikke tenke på annet enn det Erik skriver om parring og kjærlighet. Endelig kommer hun hjem til seg selv og kan skrive til ham.

  • Erik Skram spiser et kveldsmåltid hjemme for første gang på to år. Han skriver til Amalie mens hans spiser.

    har håp om å få henne over på kjærlighetens parti nå. Han forsetter brevet neste dag. Han legger vekt på å forklare henne for hennes selv. Hun må stole på ham, skriver han. Han vet hva han snakker om når det gjelder kjærlighetssaker.

  • Erik Skram sender Amalie Müller et par forgylte knapper som er sammenføyet til en brosje. Han har gitt et liknende smykke til sin søster Emma.De to knappene kjøpte han i Stavanger i sommer, da han var på besøk hos Alexander Kielland, og hadde fått telegram fra Amalie om at han kunne komme på besøk til henne i Kristiania.

    Erik blir nesten ikke invitert ut lenger, skriver han. Dagene og kveldene hans fylles med arbeid. Ikke engang sin søster Emma, som er den av søstrene han liker best, har han tid til å treffe.

  • Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.

  • Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin om hvor begeistret hun er for misjonæren Lars Olsen Skrefsrud, som hun nettopp har overvært ordinasjonen til. Skrefsrud er kjent for sin store tiltrekningskraft på menigheten, og spesielt på kvinnene.

    Laura følger etter ham til gudstjenester, og er til stede på flere av hans foredrag. Dette og kommende år er dagbøkene hennes fulle av refleksjoner om det religiøse livet og om gudstroen. Hun er ofte i kirken eller på andre religiøse samlinger, både sammen med søsteren Inger og alene.

  • Amalie Müller sitter i et overopphetet rom og skriver til Erik Skram for å takke for smykket han har sendt henne. Hun har hatt gjester. Det er Margrethe Wullum og en dame fra Bergen Amalie har hatt på besøk, sammen med noen unge menn. Det hra vært sang og musikk og høy stemning i selkapet. Men tjenestepiken har lagt for mye i ovnen, så det er hett i stuene hennes nå. Amalie skriver om den politiske situasjonen i Venstre. Det diskuteres mye politikk i hennes stuer.

  • Amalie bør ta seg sammen og jobbe med oversettelsen av det religionskritiske verket hun oversetter for Bjørnstjerne Bjørnson, men blir hele tiden avbrutt av selskapelighet.Hun skriver til Erik Skram om sladder fra vennekretsen, og om kalamiteter i husholdet. Et forkle og en fårestek er blitt stjålet fra husholdningen. Tjenestefolkene beskylder hverandre.

  • Erik Skram er lykkelig over å ha fått Amalie Müllers kjærlige brev. Men han har det fortvilende travelt på jobben som redaksjonssekretær i Morgenbladet. I dag er det fredag, han kommer ikke til å få tid til å skrive skikkelig til henne før på søndag. Men han liker ikke hennes forbindelse med John Paulsen. I avisen har de nå fått et middelmådig brev fra ham.

    Det er ikke så mye han selv skriver i avisen, kan han fortelle. Han bruker det meste av tiden på å redigere de andres artikler.

  • Erik Skram har vært i selskap hos Aleander Kielland og kan fortelle et og annet om hvordan han og Holger Drachmann har kranglet om det norske og det danske. Ingenting i Danmark duger, mener Kielland.

    På vei hjem fra selskapet drømte Erik om muligheten for at han og Amalie kan reise vekk sammen til Paris.

    Han har også vært på besøk hos sin mor.

  • Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.

  • Frits Thaulow og hans gamle mor forsøker å overtale Amalie til å bli med til København. Men det går jo ikke, skriver hun til Erik, for i så fall ville hun jo bo der ute hos fru Gad, og om natten måtte hun jo sove pent i sin seng. Så det vil ikke bli mulighet til å treffe Erik, som jo dessuten alltid er på jobb. Hun har lovet Frits å bli med, og han kommer til å bli kraftig irritert når hun trekker seg fra avtalen.

  • Frits Thaulow og hans gamle mor, som Amalie er gode venner med, forsøker å overtale Amalie til å bli med til København. Men det går jo ikke, skriver hun til Erik, for i så fall ville hun jo bo hos fru Gad, som er mor til Mette Gauguin, og Pylle og Ingeborg Gad. Så om natten ville hun jo måtte sove pent i sin seng, og det ville ikke blitt mulig å treffe Erik, som jo dessuten alltid er på jobb. Derfor vil hun ikke være med. Men hun har lovet Frits å bli med, og hun vet at han kommer til å bli kraftig irritert når hun trekker seg fra avtalen.

  • Amalie skriver til Erik: Godnat "sødeste, yndigste", - det sa'e du til mig på skibet, med det samme du skulde iland på Gjøvik; kan du huske? Og du var så alvorlig og sød, og din stemme var så forførende, - ja det vil sige, "farvel" var det naturligvis.

  • Amalie skriver til Erik: Det er forresten så ensidigt dette, med dine theorier om kjærligheden og blot - - ja, ja du ved hvad det er. Man kan jo elske hinanden og eie hinanden på en rent åndelig vis, udlevere hinanden sine tanker, skrive sjælen ud af livet på sig, skjøndt det vilde ta'e mange år før den sidste stump var ude - og være helt lykkelig derved. Tror du ikke? Ånei, kanske ikke. Man måtte være i hinandens arme for at føle lykken helt. Når jeg siger noget sligt, blier jeg altid genert bagefter, men det er igrunden dumt. Når jeg har været hos dig, som din, går det over, tror jeg.

  • Amalie skriver til Erik: Jeg har været i stor middag idag, frygtelig fin med bare konservative mennesker, hos min bro'er [sic] svigerforældre. Så, da vi kom hjem, gik jeg med ind til min bro'er, - han vil altid så gjerne ha'e en aftenspassiar, og så lokker han mig med cigaretter og fin vin. Af vin havde jeg forresten fået nok i forveien, så det kunde ikke friste mig, men cigaretten kunde jeg vanskeligere modstå. Nu har jeg taget af den trange, ækle kjole, og fået slåbrok på, og nu sidder jeg her hos mig selv, for at sladre lidt med dig du sødeste af alle i verden.

  • Amalie skriver til Erik: P. har siddet her et par timers tid. Han kom netop som jeg var kommen ind fra middagsbordet for at ta'e min halve times siesta i skumringen med lyset fra sprinklerne i den runde lille kakkelovn. Han fik kaffe og en cigarette, og jeg til gjengæld en ustanselig masse snak. Den smule lovsang i brevet til dig, var da ikke noget at bli'e bestukket af. Da har han gjort det ganske anderledes grundig ved mange forskjellige leiligheder.

  • Amalies oversettelse av Charles Waites Hvorfra stammer miraklerne i Det ny Testamente? blir utgitt i Kristiania. Den kommer på dansk samme år. Men hennes navn nevnes ikke i boken-dette fremstår helt og holdent som Bjørnsons verk.

  • John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som er både er glad i og stolt av.

  • Edvard Munch leier atelier i "Pultosten", Stortingsplass 7. Denne vinteren maler han også et portrett av sin yngre bror Andreas, seksten år gammel, som sitter og leser på en stol ved vinduet.

    De to brødrene har et nært forhold. De deler rom hjemme i leiligheten på Fossveien 7. Det er Andreas blir ansette som den helsemessige mest robuste av de to brødrene.

  • Amalie har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør.

  • Amalie har nettopp hatt Frits Thaulow på besøk. Han oppførte seg som et ulykkelig forelsket menneske, og sa at neste gang han kom til København, vill han få folk til å tro at Amalie og han var forelsket i hverandre. Amalie legger imidlertid ikke så stor vekt på det han sier. Hun syns han har ene ubehagelig tendens til å få folk til å fortelle intime ting om seg selv, han har en spesiell teknikk med å late som om han vet mer enn han vet om en person, og så får han tak i enda mer. Etterpå sitter han oppe hos henne og klukker og ler over dem han har narret og det han har funnet ut.

  • Amalie har vært i bursdagsselskap og drukket dårlig champagne, og har siden sittet i mange timer med en sypike for å få noen kjoler ferdige. Hun skriver til Erik og trygler ham om å ikke være sint på henne. Hun lurer på om han kanskje er langsint. Hun skriver til Erik om hvordan hun føler antipati for Georg Brandes. Hun har lest et brev han har skrevet til redaktør Thommessen, der han beklager seg over hvordan han blir omtalt i Norge. Hun syns han syter for mye. I all sin storhet er han faktisk litt liten. Han er mindre enn hva en av dem kunne være, og det er fordi han er jøde.

  • Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet. Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.

  • Amalie planlegger hvordan hun skal komme seg til Göteborg for å treffe Erik i hemmelighet. Hun undersøker togtider. Det går bare ett tog om dagen. Det går fra Kristiania halv syv om morgenen, og er i Göteborg 19.20.

  • Amalie møter Erik Skram i Göteborg. Møtet har vært planlagt lenge og har foregått i største hemmelighet; hun er livredd for å bli oppdaget, og hun har venner og beilere overalt som følger alt hun foretar seg med argusøyne. Hun setter igjen sønnene Ludvig og Jakob hos broren og moren i Fredrikshald, og reiser videre sørover mot Sverige med jernbanen.

    Erik har kommet nordover fra København med damskip og jernbane. Begge er svært oppspilte og svært nervøse; Erik vet at Amalie i utgnagspunktet føler avsky ved alt seksuelt.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin at hun syns ikke det er lenge siden hun var liten pike. Men snart skal hun fylle seksten.

  • Edvard Munch stiller ut på Kunstnernes høstutstilling i Kristiania.

  • Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.

    "For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.

  • Amalie skriver en lang og grundig anmeldelse av John Paulsens Familien Pehrsen, der hun setter romanen inn i Paulsens øvrige forfatterskap, og påpeker at han er i positiv utvikling.

  • Edvard Munch er blitt tyve år gamel og flytter sammen med familien til Fossveien 9 i Kristiania. Det er gården ved siden av der de har bodd tidligere, så flyttelasset skal ikke langt. Her maler han blandet annet et portrett av sin søster Inger, og det tredje av broren Andreas som sitter og leser ved vinduet.

    Om sommeren dette året er han på Modum med Frits Thaulows malerskole.

  • Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikere ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser. Begrunnelsen er at naturalismen impliserer et deterministisk og pessimistisk samfunnssyn, som står i motsetning til gjennombruddets fremtidsrettede perspektiv, og som dessuten er både kvinnefiendtlig og utviklingsfiendtlig i sin tendens.

  • Christian Krohg er lærer for bl.a. Edvard Munch og Kalle Løchen i Kristiania. Han oppholder seg også på Skagen.

  • Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann.

  • Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri. Bjørnson har fulgt Charcots forelesninger i Paris der Charcot benytter hypnose for å demonstrere hysteri og andre psykiske lidelser. Stykket tar opp brennbare religiøse spørsmål, og kan sies å peke fram mot det åndelige klimaet som skal bli rådende på 1890-tallet. Stykket kan leses på flere måter og reiser store spørsmål. Det skal komme til å få ry som Bjørnsons beste scenearbeid.

  • Amalie og guttene er tilbake i Kristiania etter besøket i Fredrikshald (og Amalies hemmelige møte med Erik i Sverige).

  • Amalie skriver til Erik om den voldsomme sjalusibruduljen som oppsto mellom John Paulsen og Amund Helland etter at hun var tilbake i Kristiania lørdag kveld. Hennes bror Wilhelm har også hørt ryktene om at hun har giftet seg i Sverige. Amalie er indignert over alt dette styret. Alle sladrer om henne.

  • Amalie skriver til Erik: Så, da vi var sammen her de par få timer, antydede du vistnok, det var nede ved banken i haven, at du havde havt kjærlighedseventyr; men det gik på rent overfladisk vis ind gjennem mine øren, og nåede så at sige, ikke min bevidsthed. Og jeg vidste slet ikke dengang, at det vilde volde mig nogen kvide; jeg var for dum og tankeløs på samme tid. Jeg er idethele en barok sammenblanding af viden og dumhed. Så kom jo det du skrev, der voldte bruddet mellem os.

  • Amalie skriver til Erik om den fortvilende sjalusien hun opplever. Hun har lagt seg syk og er fullstendig lamslått. Hun har nemlig fått et anonymt frev fra en dansk dame som skrive at Erik er en stor Don Juan som er modell for den sleske Don Juanen i Edvard Brandes stykke Et besøg. Han har for eksempel nettop hatt et forhold til en ung pike. Hun skriver: «Jeg har været syg et par dage. Nu er det over; det begyndte søndag på hvilken dag jeg var udbuden på 4 forskjellige steder. Jeg måtte dog tilbringe den i min seng.

  • Amalie Müller er dypt ulykkelig på grunn av knutene på tråden i forholdet til Erik Skram. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvordan hun er blitt som hun er blitt i det som har med kjærlighet å gjøre. Hun er oppbrakt på grunn av ryktene om at det er Erik som er modellen for kvinneforføreren Repholt i Edvard Brandes' nye stykke .Erik Har bedt Edvard Brande om å gi en erklæring om at så ikke er tilfelle, og sender Amalie hans svar.

  • Amalie er i selskap hos familien Vibe, i etasjen under leiligheten hun i Wilhelm bor i sammen med guttene. I Vibefamilien fins to unge døtre, den ene skal bli Munchs gode venninne, den andre skal komme til å gifte seg med Ludvig. Men det er det ingen som vet. Amalie tenker bare på Erik, de andre merker det, de spør henne hvor tankene hennes er, men det kan hun jo ikke svare på, hun bare venter på at at hun skal kunne bryte opp og løpe ned til seg selv i etasjen under og legge seg i sengen og tenke seg inn i Eriks armer.

  • Friedrich Nietzsche sender den første delen av det som skal bli verket Slik talte Zarathustra til sin forlegger. Han har sittet i Rapallo og skrevet den i hele januar.

    Det er en merkelig tekst: en suggestiv tilstand mer enn et filosofisk manifest. Foreløpig har han ikke tenkt på noen fortsettelse, men det skal vise seg at det vil komme en slags knoppskyting fra verket i løpet av de kommende to årene.

  • Erik har sendt Amalie et brev han har fått fra sin mor som han gjerne vil at hun skal lese, og Amalie vil gjerne beholde det, men hun må innrømme at hun ikke klarer å lese det; de gammeldagse bokstavene er uleselige for henne. Hun grubler på sine omskiftelige følelser i forhold til ham, og om mulighetene for at hun kan få truffet hans mor og hans søstre, for eksempel ved å bringe en hilsen fra familien Tahulow.

  • Amalie skriver til Erik om hvor fortvilet hun er over situasjonen: Hun elsker ham, men hun kan ikke forlate de to guttene sine, for det står i avtalen med August at dersom hun gifter seg igjen, skulle han få guttene. Dessuten ville un mistet inntekten sin, som sammen med det hun tjener selv, lar henne leve nokså bekymringsløst.

  • Amalie skriver til Erik om sommeren på landet i Fredrikshald, da hun skrev fortellingen Bureuchef Kroghs, som i tema minner svært mye om Ibsens Gengangere. Hun forsikrer ham om at hun ikke visste noe om Gengangere før minst et halvt år etter at Gengangere var kommet ut. Det hun skrev om var noe hun hadde opplevd hendte med en familie i Bergen. Hun var barn da alle voksne barn i denne familien døde, ett etter ett, mens både moren og faren i familien gikk rundt og sa at Guds veier var uransakelige, og at det nok var til det beste tross alt.

  • Amalie får kritikk av høyesterettsassessor Edvard Mørch i Nyt Norsk Tidsskrift. Han skriver om Madam Høiers Lejefolk at den gir en uriktig skildring av de juridiske forholdene som gjelder. Madam Høier ville i virkeligheten blitt tiltalt og dømt for uaktsomt drap. Og ville heller ikke kunne kastet ut familien, da ville hun blitt beskyldt for selvtekt. Juristen engster seg for at folk skal tro at man lever under så elendige og urettferdige forhold som det fremgår av fortellingen. Norsk lov er annerledes enn dette, påpeker han.

  • Amalie skriver til Erik om hvor stor forskjell det er på menn og kvinner på det seksuelle området. Erik han jo alltid visst hva sanselig fryd var, mens hun ikke hadde noen anelse om dette før han hadde vist henne det. Uten kjærlighet blir sex heslig. Men det plager henne sånn at hun kun er et ledd i en lang kvinne han har hatt, og som også kan komme til å fortsette etter henne. Nå når hun vet hva det er, er hun blitt helt forstyrret i hodet.

  • Amalie lever et hektisk sosialt liv i Kristiania. Nå er det kunstnerkareval på gang. Og mellom slagene har hun hatt tid til å brodere en pute til Eriks fødselsdag. Hun skriver til ham: «Da jeg havde læst dit brev imorges, måtte jeg la'e det ligge, og gå til byen; jeg havde tusinde ting at udrette i anledning af dette ækle karneval, ikke for mig selv, men jeg har 17 damer under min kontrol, hvis dragter jeg skal påsé bli'er ordentlig, og hvem jeg skal tilholde at møde frem til prøver e.c.t. Kunstforeningen bekoster alt dette her med os, men jeg har at sørge for, at alt går i orden.

  • Amalie, som måtte avbryte skrivingen til Erik i går fordi blekket gikk i oppløsing av tårer, skriver videre på brevet hun nå snart skal sende ham: «Jeg havde skrevet fem sider til igåraftes, foruden de fire jeg sender dig, men jeg måtte kassere dem idag, for der var falden så mange tårer på papiret og det havde trukket sig udover, og taget blækket med, så det så så ækkelt ud. Jeg kunde ikke lade dig få det. Så var der også en altfor dyster nattestemning i det. Også det ark du får, har jeg grædt på, men det ser dog ikke så ilde ud, at jeg vil skrive det om, synes jeg.»

  • Norske kunstnere arrangerer et stort karneval i Kristiania.

  • Amalie skriver til Erik om hvordan alle menn går og sikler etter henne. Nå er det John Paulsen som er så motbydelig forelsket, han har gjort seg til venns med broren hennes for å få bedre innpass. Hun hater det. Det har vært et stort kunstnerkarneval, og da var den unge Paulsen helt gal av sjalusi fordi hun danset to danser med en annen og ingen med ham. Hun ville bare slipppe ham. Og Eriks antydninger om at det det kan være nødvendig for menn å ha seksuell kontakt med horer for å bevare sin helse og sunnhet, vil hun ikke høre noe om. Det er motbydelig.

  • Amalie skriver til Erik om hvordan en av kvinnene som er med på tablåene i regi av kunstforeningen har forelsket seg i henne, og hvordan hun kom og kysset henne på skulderen og armrene når Amalie stelte håret for tablauet. Det var motbydelig, skriver hun. Kvinnen er gift og har tre barn, og mener Amalie er praktfull.

    Været er iskaldt i Kristiania, med bitende vin dfra nord. Alle går rundt og er forkjølet. Men Amalie har klart seg ganske bra, selv om hun må skifte til kostymet i det trekkfulle garderobeværelset nede i «palasset» der kunstforeningens store mønstring finner sted.

  • Frits og Ingeborg Thaulow ser ut til å ha funnet sammen igjen, men det har gått hardt ut over familierelasjonene. Amalie skriver til sin venninne Helene Sandberg:

    «Thaulows ser jeg skjældent for tiden. Det har været så trist med Fritz og Ingeborg som havde lundet på at de skulde skilles; nu er det dog drevet over, og alt bliver ved det gamle. Pylle har taget sig det meget nær; hun ser klein og dårlig ud. Til sommeren skal hun til Modum.»

  • Amalie har fått svar fra Erik, men en rekke kommentarer til hennes Constance Ring. Men hun har ikke lyst til å gjøre noe med dem. Det er for kjedelig, skriver hun, hun har for mye annet å tenke på. Hun skriver:

  • Jacob Worm-Müller, Amalies eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Stor strid mellom mor og sønn.

  • Jacob Worm-Müller, Amalies eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Stor strid mellom mor og sønn.

  • Jacob Worm-Müller, Amalies eldste sønn, er i dyp konflikt med sin mor om hvorvidt han skal konfirmere seg. Hun mener ja, han mener nei. Konflikten bringer Amalie ut av likevekt. Senere skal venninen Margrete Wullum fortelle om scenen som utspilte seg.

  • Amalie lar seg fotografere som dronning Semiramis overhofmesterinne i kostyme fra Kunstforeningens tablå. Hun skriver til Erik at hun har bestemt seg for å legge teksten om fru Ring helt vekk, siden han råder henne fra å sette den på trykk.Han har oppfordret henne til å skrive om seg selv, men det vil hun aldri i verden gjøre.

  • Amalie skriver til Erik om hvordan det føles å få brev fra ham uten å kunne lese det med dette samme: «Nu kom dit brev rent uforvarende over mig igåraftes, og det var slig en glæde. Men tænk at igår måtte jeg gjøre det som jeg hader at du har så let for, nemlig la'e være med at læse det straks; for Vilhelm og jeg stod færdig til at gå i selskab; det var blevet så sent, og da jeg åbnede brevet, sa'e han lidt forundret: «Kan du ikke vente med det til siden?» Jeg stak det i lommen, og svarte med den blideste og ligegyldigste stemme: Jo, naturligvis, og så gik jeg foran ham nedad trappen.

  • Amalie Müller sitteer i Kristiania og planegger detaljene rundt hvordan hun og Erik Skram skal kunne bete seg for å få vært mulig sammen på reisen til Vestlandet som de skL ut på, samtidig som forholdet deres holdes dypt hemmelig.

  • Amalie har bestemt seg for å reise til Amerika til neste år, for å bli bibliotekar i Milwaukee, hos en prof. Hirt. Hun vil ta guttene med.

  • Amalies mor Lovise kommer på besøk fra Fredrikshald til Kristiania. Amalie gleder seg.

  • Amalie skriver til Erik om moren: «- Du kan tro det var deiligt for mig at mor kom. Til hende kunde jeg på min side gi'e mig over, og lade al min bedrøvelse få frit spillerum; den jeg ligeoverfor Vilh. og gutterne havde holdt nede. Og mor får mig altid i godt humør. Hun sover inde hos mig; vi har stillet hendes seng på den modsatte langvæg, og så kan vi ligge og tale over til hinanden om aftenen, hvad vi gjør mere end især hun har godt af. Og om aftenen når hun er kommet iseng, kommer alle gutterne ind "for at høre os være fornøielige", - som de siger.

  • Riksretten åpner i lagtingssalen den 18. mai 1883 med 17 dommere utnevnt av Stortinget og 9 dommere fra Høyesterett. Det ble reist sak mot hver statsråd for seg, og det tok 11 måneder før den siste dommen ble avsagt den 1. april 1884.

  • Riksretten åpner i lagtingssalen den 18. mai 1883 med 17 dommere utnevnt av Stortinget og 9 dommere fra Høyesterett. Det ble reist sak mot hver statsråd for seg, og det tok 11 måneder før den siste dommen ble avsagt den 1. april 1884.

  • Amalie Müller rapporterer til Erik Skram om sitt hektiske sosiale liv i Kristiania. Siste nytt er detlajer om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske.

  • Edvard Munch er representert med et studiehode på den store industri- og kunstutstillingen i Kristiania.

    Utstillingen blir åpnet med stor festivitas av kronprins Gustaf, prins Oscar og en rekke andre notabiliteter til stede. Utstillingsbygget fyller hele Tullinløkka. Kunstavdelingen er lagt til slottsparken.

  • Amalie skriver til sink venninne Elisa Knudtzon: «Vilhelm stakkar er i Ems. Han er meget syg; lægen her frygtede for strubetæring. Maske tog han fell. Jeg tror han endnu kan ræddes fra denne forfærdelige sygdom.» Om sin mor Lovise kan hun fortelle at hun i sommer skal være sammen med Amalies sønner og Ludvig på Hvaler. Der er det fint å bade og fiske, de treffer kammerater fra Fredrikshald, og de kan ta små turer til Strømstad. Deres far vil ikke ha dem hjem i år, og det synes Amalie er like greit, for så blir det enklere for henne selv å komme til Bergen.

  • Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt  må skje i hemmelighet.