Tidslinjen

Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

Albertine ender selv i prostitusjon.

Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.

Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.

Sigmund Freud gifter seg med Martha Bernays, en jødisk kvinne fra Hamburg som han har vært forlovet med i flere år. I løpet av forlovelsestiden har de hatt en intens brevveksling.

Paret skal etter hvert komme til å få seks barn sammen. Sigmund sier opp sin stilling ved sykehuset i Wien og starter privat praksis, der han spesialiserer seg på nervøse lidelser. Det er ikke så lett å få økonomien til å gå rundt.

Rose Beuret og Auguste Rodins sønn Auguste innrulleres i hæren. Han er tyve år gammel. Det er ikke mange av Rodins venner som får treffe ham. Han dukker bare opp til måltidene når det er gjester til stede. Forfatteren Octave Mirbeau beskriver ham som en underlig gutt, med merkelige øyne og en morders hode. Han sier aldri et ord og tilbringer all sin tid ved festningene har lager, han tegner soldatrygger som faren noen ganger finner geniale.

Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.

Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.

Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.

August Müller er i en kort periode, et års tid, ordfører på Askøy.

Paul Cezannes vennskap med Emil Zola, som har vart siden barndommen, går over styr. Zola har brukt Cezanne som modell i romanen L'Oeuvre. Der blir Cezanne fremstilt som en mislykket kunstner, ja hele impresjonistmiljøet fremstår som forfeilet i romanen. Cezanne tar dette svært tungt. Han føler seg sveket av vennen sin.

Friedrich Nietzsche utgir boken Jenseits von Gut und Böse (Hinsides godt og ondt). Sammen med boken Ur Genealogie der Moral (Moralens genealogi) som kommer til å utkomme om et års tid, er dette et krast oppgjør med kristendom og tradisjonell moral.

Kristendommen er en slavemoral som medfører dårlig samvittighet, skriver han. Det som trengs er en herremoral der mennesket kan leve fritt fra tradisjonen. Nietzsche tar avstand fra den filosofiske ambisjonen om å finne en universell sannhet. Distinksjonen mellom det gode og det onde er av guddommelig opphav.

Edvard Brandes er denne sommeren på ferie i Norge.

I København tas Nørrebro Jernbanestation i bruk.

I København florerer kjønnssykdommer som gonoré og syfilis som aldri før. Det meldes inn 5-6 000 tilfeller av gonoré og 2000 tilfeller av syfilis årlig.

Myndighetene har tatt kontroll over sextrafikken gjennom bordeller som er statskontrollert og har regelmessige legetilsyn, for problemet er betydelig; syfilis forårsaker like mange dødsfall som den fryktede lungetuberkulosen, som fremdeles er dødsårsak for litt over en tidel av alle dansker som dør. Men på Vesterbro kan menn og kvinner møtes fritt, også for at mennene skal få kjøpt sextjenester.

Lou Salomés forhold til Paul Reé ebber ut i løpet av vinteren dette året. Hun gifter seg med orientalisten F.C. Andreas, og kommer etter hvert inn i kretsen rundt Sigmund Freud i Wien.

Edvard Grieg er denne våren i København, i et lite bakværelse hos venner. I lengsel etter vennefellesskap og vår på Troldhaugen, komponerer han sine aller vakreste "Lyriske stykker for piano": "Sommerfugl", "I hjemmet", "Småfugl" og kjærlighetserklæringen "Til våren".

Til en venn skriver han: "-Den stille glede over alt som er der oppe, var det som ble til toner".

Om sommeren går han fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.

Daniel Jacobson blir medisinsk kandidat fra Københavns universitet. Han skal nå komme til å gjøre studierreiser til Paris for å studere arbeidet til den berømte Charcot på La Salpetirere i Paris, og til National Hospital i London.

Amalie Skram forsøker å få sitt stykke Gjæld oppført ved Det kongelige Theater i København, og er i møter med teaterledelsen i den anledning. Men man mener at stykket er for likt Ibsens Et dukkehjem, og det blir ikke noe av oppførelsen

Knut Hamsun er i Nord-Aurdal. Det har nettopp vært jul, mye fyll og spetakkel rundt ham, men selv har han ikke drukket. Han har mange laster, men drikk er ikke en av dem, mener han. Han skriver.

Det skal bli en stor bok dette her, om han bare får den slik han tenker seg den. Men det er ikke så greit, her før jul skrev han seg nesten gal, når han nå tar fatt igjen, får han visst være litt mer forsiktig med seg selv, tenker han, det er han nødt til for å holde ut.

I Kristiania holder den norske legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av livet, et foredrag om «Kvindens helbred» i Norsk Kvindesags-Forening. Foredraget blir utgitt som pamflett av foreningen ikke lenge etterpå. Det er en nokså radikal betenkning rundt de urimelige forholdene som kvinner oppdras under, og spekket med observasjoner av menns og kvinners helse som han har gjort i løpet av sine år som lege.

Edvard Munch er på kunstnerkarneval i Kristiania. Han danser energisk i munkekutte med den unge Gudrun Løchen, i et forsøkt på å demonstrere for sin store forelskelse Milly Thaulow, som er på ballet sammen med sin mann Carl, at han ikke lengter etter henne. Men det gjør han.

Christian Krohg holder et foredrag i Kristiania der han hevder at billedkunsten er uunnværlig for ethvert fremskritt i menneskenes utvikling. Tiden maler sitt eget bilde mener han, en bilde av menneskeheten, laget av diktere, vitenskapsmenn og billedkunstnere. Malerne skildrer det ytre miljøet, og de gjør det så man kan se det enda bedre enn dikterne kan.

Jonas Lie skriver i Dagbladet artikkelen «Et Ord om den Jægerske Beslaglæggelse», hvor han protesterer mot beslagleggelsen av Hans Jægers Fra Kristianiabohemen. Han mener at boken er «et Menneskeskrig om seksuel Synd, Jammer og Nød».

Georg Brandes foreleser i Kristiania frisinnede Studenterforening og Norsk Arbejdersamfund. Han anses som en farlig mann i konservtive kretser i den norske hovedstaden. Men blant de radikale vekker han begeistring.

Sigmund Freud skriver bekymret til sin forlovede Martha at hans venn Fleischl hallusinerer mer og mer. Han ser ut som et lik, og det er lite trolig at han kommer til å leve stort lenger. Freud er tilbake fra sitt studieopphold i Paris nå, og han gjenopptar sine nattevakter ved vennens sykeseng. Denne måneden åpner han privatpraksis i Wien. En av hans første pasienter er Mathilde Schleicher, som kommer fra en rik og velansett familie, og er kjent for å være en nervøs type. Faren hennes er en velkjent maler, og hun er selv musiker.

Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter stor pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne. Vilhelmine er mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for Amalie i årene i Kristiania.