-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"Da jeg i går havde lagt mit brev til Fædelandet i en postkasse, påkom mig den samme ængtselse som før så mange gange har gjort mit sind sygt, ængstelse for at det dog var noget værdiløst det, jeg havde presteret. Således har det så mange gange gået mig, når jeg har holdt en tale eller skrevet et digt, og således var det også i går eftermiddag; jeg fandt mit digt så værdiløst, at jeg angrede på, at jeg havde sendt det."
-
I Risør er vinteren kommet tilbake etter noen milde vårdager. Amalie er tung til sinns og tolker været inn i sin forståelse av livet. Hun forteller også litt om det sosiale livet hennes bror Wilhelm forsøker å få henne med på der i Risør. Wilhelm er prest i den lille byen.
Hun skriver til sin venninne Elisa:
«Den forandring i veiret, som desværre er indtrådt har sikkert øvet sin indflydelse. Du må nemlig vide at sneen ligger 4 tommer tyk i gaderne, efterat her har været solvarme, vårlige dage med fuglesang og fremspirende græs og knoppede træer.
-
Julia Princep Duckworth, som skal bli Virginia Woolfs mor, gifter seg med Leslie Stephen, en enkemann med ett tilbakestående barn, i London.
-
I dag skriver Ludvig Alver, som er Amalie Skrams yngre bror, som for tiden har lærerjobb på Hamar, i dagboken:" (*På den følgende siden har søsteren Amalie Skram som senere kommer til å skrive romanen Julehelg på bakgrunn av dagboken), eller en annen leser, gjort tre store streker i margen*)
"Mit digt over Hærem blev dog optaget i Fædelandet mot rettelsen, ”så hastig” ist. ”vanvittig”.
-
Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.
Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.
-
Alexander Kielland forlalter kone og tre barn og drar til Paris for å bli dikter. Det er en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet er ikke så gode som tidligere i Stavanger. Han burde nok holde seg hjemme og skjøtte sin bedrift, teglstenbedriften i Stavanger. Eller kanskje det er nettopp nå det er på tide å reise.
-
Friedrich Nietzsche utgir sitt filosofiske verk Menneskelig, altfor menneskelig. Han sender en kopi av boken til Ricard Wagner. Dette blir de to kameratenes siste utveksling.
-
Gustav Lammers, den innflytelsesrike predikanten som har skapt så store bølger i norsk kirkeliv, blir begravet i Skien.
-
Amalie Müller er på Hamar. Antakelig besøker hun sin gamle lærer Ole Elias Holck, som er skoledirektør her. Holck har betydd svært mye for henne gjennom skoletiden, og også mens hun var til sjøs med August Müller.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
-
Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.
Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.
Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.
-
Friedrich Nietzsches venner Albert Brenner dør av tuberkulose.
-
Edvard Munch, som nå er femten år gammel, skrive brev til sin far, militærlegen Christian Munch, og forteller om en utflukt han og broren Andreas og noen andre har hatt til Trollvann. I Trollvannhytten fikk de melk av en gammel kone, kan han fortelle, men de hvilte bare fem minutter, så gikk de hjem. Og likevel ble de ikke trette, syns han.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"I et brev, som jeg i dag fik fra moder, fortæller hun, at Amalie arbeider så flittig på broderier for at kunne fortjene sig nogle skillinger.
Jeg husker, hvor hun arbeidede hjemme hos moder, før hun blev gift, for at bidrage sin skjærv til familiens underhold. Moder! Moder! Hvorledes betragter du hende, når du nå atter ser hende bøiet over arbeidet? Moder, moder!"
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.
Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver sitt første brev til Amalie. Han lurer på hvem hun er, som har skrevet dette anonyme, beundrende brevet til ham. Han tror kanskje hun er en dame, og ber henne fortelle ham dersom det er noe han kan hjelpe henne med.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Jeg har fået brev fra fader, han er i Bergen. I Bergen! Arme fader! Med hvilke tanker har du gjenseet Bergen? -
Alexander Kielland skriver intenst, og holder seg mest for seg selv på hotellet. Det plager ham å være for mye sammen med mennesker nå.
Han går rundt på kunstutstillingen på Salongen og later som om han viser sin kone Beate rundt, han forestiller seg alle spørsmålene hun stiller, og hva han selv svarer.
Og han ber Beate sende henne en stor pakke med Sundhetssalt; magen hans er i ferd med å forgå av surhet på grunn av all rødvinen han drikker, skriver han.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og takker overstrømmende for at han har skrevet til henne. Hun fikk brevet hans i går, det kom som en solstråle over henne, hennes glede ved det er større enn hun ville kunne beskrive, forsikrer hun. Uansett hvor mye hun anstrengte seg, ville hun ikke kunne vise ham hvor takknemlig hun er. Så da lar hun det like gjerne være.
-
I England blir det i legetidsskriftet British Medical Journal i dag skrevet en anmeldelse av utgivelsen det andre bindet av Iconigraphie photographique de la Salpêtrière. Anmelderen beklager at en utgivelse av så stor vitenskapelig interesse skal ødelegges av beskrivelsene av de mange obskøne villfarelsene av deliriske hysteriske, kvinnelige pasienter. De avslører nemlig detaljer fra sine seksuelle historie i disse utbruddene. Dette er jenter som ofte har vært utsatt for voldtekt og brutal forførelse i ung alder.
-
Camilla Collett skriver det første av sine lovede reisebrev fra Paris. Det handler om selve reisen. Hun har både stort og smått og fortelle om selve det å være på reise som enslig, aldrende kvinne -- og stor glede av å reflektere rundt sine erfaringer. Det tar to døgn å reise fra København til Paris, og det er nesten ingen ende på hvilke pinsler man må gjennomgå -- forteller hun, ikke uten humor og selvironi.
Hun skriver:
"Paris, 20. Juni 1878.
-
Camilla Collett er ankommet Paris etter en strevsom reise på to døgn med tog og dampbåt. Hun kan nesten ikke tro det. Hun skriver dette hjem til sine lesende venner i København:
"Paris, 29. Juni 1878.
Altsaa ankommen til Paris. Man tror det neppe selv. Men man merker det nok, sidder man først i Fiacren en saadan straalende Solskinsdag, vugget og baaret paa dette strømmende Liv! Man ved ikke, til hvilken Side man skal se.
-
Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, dør på Gaustad sykehus som sinnsyk. Han har vært innlagt der samdtidig med Amalie. Han begraves fra Vestre Aker kirke.
-
Camilla Collett, som nnå er 65 år gammel, er i Paris. I dag skriver hun sitt første reisebrev hjem til sine venner i København; de siste hun traff før hun reiste, en håndplukket gjeng av det hun kaller trofaste, åndfulle lesere. Den vanlige, gemene bladleser er hun ikke interessert i å kommunisere med for øyeblikket, det slår hun ettertrykkelig fast. Og det er heller ikke lystige ting hun har å meddele, advarer hun: Hun signerer brevet "Den mørktgrublende".
-
Vincent van Gogh reiser til Belgia og deltar på en tre måneder lang misjonsskole i Brüssel.
-
Blanche Wittman bli i dag på Salpêtrière-sykehuset i dag gjenstand for følgende eksperiment blant legene: de bruker en skarp gjenstand til å skrive navnet hennes på det nakne brystet hennes. På magen skriver de Salpêtrière. Dette frembringer en rød stripe som er flere centimeter høy, og på denne stiger bokstavene frem i relieff, rundt to millimeter brede. Rødheten forsvinner litt ette litt, men bokstavene blir stående. Dagen etter sover Blanche til klokken tolv, ordene er fremdeles synlige på bryst og mage. Og etter enda to dager får hun et anfall i sykehushagen.
-
Alexander Kielland skriver til sin Beate fra Paris at han har besøkt Camilla Collett og lest høyt en tekst om kvinnesaken for henne som han har skrevet. Men han tror kanskje hun er i tvil om han virkelig mener det han skriver. Kan en laps være for kvinnesaken?
Han beskriver dagen sin for Beate slik:
-
Alexander Kielland er i Paris og føler seg elendig. Han er sløv og slapp og kan plustelig falle i søvn på stolen ved skrivebordet, og sove i en halv time før han våkner med et rykk.
Han har skrevet fire brev til faren uten å få svar, og det bekymrer ham. Han begynner å tro at det kanskje kan være arsenikk i sengeforhenget hans, for han føler seg så dårlig når han våkner om morgenen, skriver han.
-
Amalie Müller er tydelig deprimert; har ikke følt noen glede med sommeren, som hun ellers elsker. Dette skriver hun i brev til legen sin, Klaus Hanssen i Bergen.
-
Alexander Kielland har fått brev fra søsteren Kitty, som bor i München, om at hun skal flytte til Paris, og at hun har fått invitasjon om stille ut to bilder på Salongen til våren. Dette gleder ham stort.
Hennes gode venninne Harriet Backer bor allerede i Paris. Det gleder ham også, men han må fortelle henne at hun ikke kommer til å treffe ham i den franske hovedstaden; han er på vei hjem til jul. Det går dårlig nemlig med økonomien, han har ikke råd til å bo der lenger.
Om møtet med Camilla Collett i Paris forteller han:
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Endnu ikke har dette ubehagelige indtryk givet sig. Er det, fordi jeg har så ondt for at tilgive? Eller holder denne bagatell på at omforme min opfatning af hende? Jeg har talt lidet og har holdt mig på mit værelse. Det er dog ikke mere end 2 aftener – og jeg synes, det er så uhyre længe, siden dette skede, og at det har varet så længe dette besynderlige. *’disse siste tre setningene er markert med sterk i margen, antakelig av Amalie*)
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Endnu ikke har dette ubehagelige indtryk givet sig. Er det, fordi jeg har så ondt for at tilgive? Eller holder denne bagatell på at omforme min opfatning af hende? Jeg har talt lidet og har holdt mig på mit værelse. Det er dog ikke mere end 2 aftener – og jeg synes, det er så uhyre længe, siden dette skede, og at det har varet så længe dette besynderlige. *’disse siste tre setningene er markert med sterk i margen, antakelig av Amalie*)
-
Kitty Kielland skriver til Eilif Pettersen om hvordan er å kjøre rundt i Paris på toppen av en omnibuss. Det er sen høstkveld, hun har vært på besøk hos Harriet Backers søster Inger og hennes mann presten Herman Lunde. De har fortalt spøkelseshistorier mens skyggene ble lange.
-
Alexander Kielland er invitert på et stort ball på slottet i Versaiiles. Han har kjøpt nye klær, vært hos frisøren og tar seg meget elegant ut.
På ballet treffer han Bjørnstjerne Bjørnson, som blir svært imponert over denne verdensvante fremtredenen. Bjørnson syns Kielland minner om en prins fra et fremmed land.
-
Alexander Kielland er invitert i middag hos Frits Thaulow i Paris. Bjørnson er også invitert. Thaulow og Bjørnson er gode venner, og Bjørnson og Kielland har også fått god kontakt nå.
I selskapet leser Kielland høyt fra novellene han har skrevet i den grønne skriveboken mens han har vært i Paris. De virker imponert, men Bjørnson gir tydelig uttrykk for at han ikke liker novellen "Erotikk og idyll". Dette gjør Kielland nervøs.
-
Søren Krøyer er tilbake i Paris etter sitt opphold i Granada.
I maleren Bonnats atelier arbeider han på det mytologiske bildet "Daphnis og Chloe". Han sender flere bilder hjem til juleutstillingen i København.
I Paris er han blitt kjent med sitt bysbarn, Alexander Kielland.
-
Vincent van Gogh arbeider som evangelist i Le Borinage, et kullminedistrikt i det sørlige Belgia. Han går på sykebesøk, underviser barn og står på arbeidernes side i en kullminerstreik. Dette blir litt for mye for hans overordnede, og hanskal komme til å bli avskjediget i juli 1879.
-
Alexander Kielland er i København, på vei hjem til Stavanger fra Paris. Han er innom forleggeren Hegel på Gyldendal, og det viser seg at Bjørnson har gitt ham sine varmeste anbefalinger der.
Kielland skriver sine noveletter ferdig i løpet avden kommende vinteren hjemme i Stavanger hos Beater og barna.
-
Ludvig Alver skriver i dag dette i dagboken sin:
"Atter engang har jeg omarbeidet mit digt: Til dem derhjemme; jeg har i dag afsendt det til Alhed i denne forandrende skikkelse:Igjennem mørke, som på sindet ruger,
og sorg og anger, som min sjæl nedknuger,
-
Amalie Müller skriver en anmeldelse av Et egteskab av Elisabeth Schøyen i Smaalenenes Amtstidende
-
Amalie Müller, som for tiden bor hos sin bror Ludvig i fredrikshald, skriver anmeldelser i Smaalenenes Amstidende.
Hun skriver blant annet av Tolstojs Ægteskabslykke, som hun mener er et merkelig vitnesbyrd om hvilke trøstesløse konsekvenser man kommer til når man ikke tror på det som er materiens absolutte motsetning.
Men det er tydelig at romanen har grepet henne; ikke minst er hun impornert over den naturalistiske teknikken forfatteren bruker.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"”i det mindste, som i det største, herske de samme guddommelige love, og livets formål er at efterspore, at kjende, i sin sjæl at levendegjøre, hvad der er “
(*OBS! Her ser det ut til å mangle en side i dagboken*)
-
Augustine, den kjent hysterikeren på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har det bedre nå. Hun har fått tilbake stemmen etter det fatale og mislykkede hypnoseeksperimentet. Frem til våren 1880 kommer hun til å ha det ganske bra, og det er oppsiktsvekkende, for for fjoråret har legen hennes anført i journalen at hun hadde 1296 hysteriske anfall. Nå har hun ikke lenger halusinasjoner eller kramper. Snart skal hun få lov til å begynne å jobbe som hjelper her på Charcots avdeling. Lønnen kommer til å være 15 francs i måneden, og arbeidet er hardt.
