Tidslinjen

Inga Syvertsen, som om ikke lenge kommer til å møte kunstneren Gustav Vigeland for første gang, blir i folketellingen for Kristiania i dag registrert som boende sammen med foreldrene Anton og Ellen, og de yngre søsknene Peder, Astrid, Einar og Ruth.

I Folketellingen for ni år siden ble det imidlertid notert at Ingas mor Ellen bodde sammen med sin mann som separert, og at hun arbeidet som klutesortererske.

August Strindberg skriver i dagboken sin: «På aftonen sände jag Påsk till B. Satte mig på aftonen att skriva en analys av rollen till B. Tyckte mig stå i telepatiskt förhållande till B.»

Amalie er ferdig med romanen Julehelg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun arvet da han døde. Hun har falt sammen i dyp utmattelse, og på slutten av skriveprosessen ble det ene håndleddet hennes liksom lammet, så hun måtte la pennen ligge i lang tid. Men hun kom i havn med manuskriptet.

Amalie skriver om sin livsfilosofi til Gustav Wied. Hun mener det er umulig for menneskene å leve opp til sine idealer. Og det føler hun dyp medlidenhet med dem for. Derfor kan hun ikke dømme noen sin i diktning, skriver hun. Man er som man er, og det er det ikke noe å gjøre med.

Amalie er alene hjemme i Classensgade mens Ingeborg er i Dresden og Småen hos Achens. Hun er uten pike igjen.Hun jobber med skrivingen, skriver hun i brev til sin venn Irminger.

Frits Thaulow forærer Kristiania en skulptur av sin gode venn Auguste Rodin; Mannen med nøkkelen. Nasjonalmuseet får også verker av Rodin, og av Camille Claudel. Dette året oppholder Frits Thaulow seg i Kristiania og maler områdene rundt Akerselva, som han elsker.

Søren Krøyer reiser med familien til Taormina på Sicilia. Herfra reiser de videre til Norge.

Jonas Lie utgir romanen Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie. Det er en kollektivroman, og skal siden blant annet komme til å bli sammenliknet med den amerikanske mellomkrigsromanen.

Edvard Brandes tar med sin syke kone Elise til Egypt. Hun har tuberkulose.

Edvard Grieg får brev fra"meisterspelemannen" Knut Dahle fra Telemark, som ber ham sørge for at de gamle feleslåttene blir bevart for ettertiden. Knut Dahle spiller for fiolinist og komponist Johan Halvorsen, som setter 17 slåtter på notepapiret. Grieg mottar dem med begeistring og vil gjerne bearbeide dem for piano.

Han skriver.

"Det interesserer mig svært, men det er et helvedes arbeid".

I løpet av dette året eller neste maler Edvard Munch, som nå er i slutten av trettiårene, bildet Eventyrskog. Det viser en barnefolkk som nærmer seg en mørk skog.

Siden skal kunsthistorikere og andre komme til å undre seg over stråhatten uten eier til høyre i bildet. Det kommer til å bli foreslått mange ulike tolkninger for hva hatten kan symbolisere.

Nobelprisen utdlees for første gang. Det skjer i Stockholm

Edvard Brandes Edvard Brandes vender tilbake til København fra Kristiania, hvor han har vært gift med Amalie Skrams venninne Ingeborg (som tidilgere har vært gift med Frits Thaulow).

Brandes begynner som politiker og journalist i avisen Politiken.

Dette året tar han også med sin syke kone Elise til Egypt. Hun har tuberkulose.

Amalie opplever å med venners hjelp å få forfatterstipend på kr 800 pr år. Det er en enorm oppmuntring for henne. Hun har alltid slitt tungt med økonomien, forfatterskapet hennes har aldri kastet særlig av seg. Hun er overlykkelig og takknemlig.

Christian og Oda Krohg bor i Paris i denne perioden, som skal komme til å vare frem til 1909. Den kommer riktignok til å bli avbrutt av årlige sommeropphold i Drøbak fra 1904 av, turer til Bergen og Kristiania fra august 1905 til sepember 1906, og København høsten 1906.

Christian driver privat malerskole på Rue Notre dame de Champs, og han skal også komme til å underviser ved Academie Colarossi i fire år, fra neste år av.

Amalie er i ferd med å gå i gang med Afkoms afkom, som skal bli det femte og siste bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun skriver til Irminger om hvordan det å skrive for henne er nært knyttet til lidelse. Hun led for eksempel fælt da hun skrev Julehelg, og verre kommer det nok nå til å bli, tror hun. Men hun mener at når man bare forstår lidelsens nødvendighet, er den til å holde ut. Pikesorgene hennes, derimot, -- de er ikke til å holde ut. Tjenestepikene hennes er totalt upålitelige. Alle som en.

August Strindberg har i flere netter hatt det han opplever som nattlige, telepatiske møter med Harriet Bosse. Også denne natten forfølger hun ham på denne måten.

Han gjør notater om møtene i dagboken.

Amalie skriver til Karoline Bjørnson om hvor ulykkelig hun er over det seneste brevet hun har fått fra Bjørnstjerne. Det hvor han skriver at han har kalt henne en trappetøs overfor Karoline. Amalie går her og gråter til det snart ikke er flere tårer igjen i henne, Gud vet hvor alle de tårene kommer fra.

Amalie Sram er kraftig irritert på en anmeldelse av romanen Julehelg, hvor hun blir kalt for norsk forfatter. Hun skriver et innlegg i Verdens Gang der hun erklærer at hun er dansk forfatter.

. I ukene som kommer får hun utløp for frustrasjonen ved å skrive en lang pamflett om all den uretten hun har lidd og all fiendtligheten hun har møtt i Norge.

Karoline Bjørnson skriver til Amalie Skram at hun er bedrøvet etter å ha lest det seneste brevet hennes. Hun forstår ikke at Bjørnstjerne kunne sende deg et slikt ord i posten. Det er ordet trappetøs hun sikter til. Hun tror han rent har forelsket seg i dette ordet, og han må ha sendt det uten å tro at Amalie kunne bli lei seg for det.

Dagny Juell skriver det som skal vise seg å bli det siste brevet til moren Minda på Kongsvinger. Hun og sønnen Zenon er nå gjenforent med ektemannen Stach, kan hun fortelle Hun tegner et svært positivt bilde av situasjonen deres:

Stach er fra seg av glede over å ha dem tilbake, kan hun fortelle, han har mer suksess enn noen gang. Det går bra for dem økonomisk, de er på vei til et nytt liv i Warsawa.

Hun skriver: "Mama, nu kan du virkelig glæde dig med os."

Amalie skriver til Karoline Bjørnson og takker overstrømmende for trøstebrevet hun har fått av henne i forbindelse med trappetøs-saken mellom henne og Bjørnstjerne. Det var som om en kjærlig hånd strøk henne over hodet og ga henne ro, skriver hun.

Hun har også før kjent helt inn i hjertet at Karoline har deltakelse med henne, og hennes godhet for henne, og det glemmer hun henne aldri for. For evne til å være takknemlig har hun gudskjelov, skriver hun.

August Strindberg skriver i dagboken sin: «Jag kände mig som gamle Faust vilken saknade sin ungdom, inför detta mästerverk av kvinnobarn. Hon log med en mun som ett åtta-års barn. Hon hade en örnpenna i hatten och ett underligt smycke, ett guldhjärta på bröstet.»

Han hadde spesielt merket seg Harriets ørnefjær, som han tolker som enda et tegn på deres dype samhørighet. Hele sitt liv har identifisert seg med ørnen.

Pablo Picassos nære venn Carlos Casagemas skyter seg selv etter først å ha forsøkt å skyte sin venninne Germaine, som han er ulykkelig forelsket i, på en kafé.

Nyheten sender Picasso inn i det som skal bli kjent som hans blå periode av depresjon. Han maler bildet La Vie av vennen.

Arne Garborg skriver til Ludvig Müller, Amalies sønn, og takker for sist. Han donerer sin bok om Jonas Lie til skuespillerforbundets marked.