-
Den norske avisen Aftenposten bringer en notis om at "Forfatterinnen Fru Amalie Skram kommer i begynnelsen av neste uke hertil og akter for en tid å slå seg ned på Holmenkollen."
-
Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.
Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
August Müller dør i New Orelans. Amalie Skram, han sførste kone, får beskjeden to dager senere.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.
Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har ennå ikke lest hennes Afkom, kan han fortelle. Mener hun virkelig at han frivillig skal begi seg ut i dette bergenske regnværet under hennes paraply, når han vet at regnet bare er et uendelig, grenseløst vell av tårer? Hele menneskeheten er visst blitt besverget opp for å gråte over dette stedet mellom fjellene! Nei, hun får høre innom om en to-tre måneders tid eller så. Karoline klarer det heller ikke. Amalie skal vite at hun får dem ikke med opp i Svartediket i all slags vær heller.
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholdrske gjennom 20 år , blir konfirmert i Trefoldighets kirke i Kristiania av res.kap. Joh. Jensen, som konfirmant nr. 58 med kristendomskunnskap meget godt. Foreldrene hennes er ugifte, og familien bor i Pilestredet 16.
-
Amalie Skram, som er på besøk i Kristiania fra København, har nå tatt inn på Missionshotellet. I dag skriver hun hjem til Erik i København om en forferdelig hendelse som har skjedd hennes avdøde bror Ludvig Alvers tidligere kone Lolly, som nå er gift med Sigurd Høst: Et petroleumsapparat har eksplodert i ansiktet hennes, og den brennende petroleumen sprutet opp i ansiktet og håret hennes slik at det kom i brann.
-
Amalie Skrams helse skranter i det dårlige Kristiania-vinterklimaet. Hun skriver til Erik I københavn:
"Klimatet her, den tykke, skidne Xaniatåge er for mig så aldeles forfærdelig. Aldrig har hosten og helbredet vært værre."
-
Mons Monsen Alver (som nå heter John Oliver), Amalie Skrams far, har vært død i seks uker. Nå er det bobehandling av hans nevø Ole Oliver, som under eds ansvar blir avhørt som vitne.
Han forteller at han har kjent onklene siden barndommen, og at han selv kom til Amerika for 16 år siden og har kjent han siden da, og at de har vært sammen. Han forteller også at onklene har vært gift to ganger, at han har begjært skillsmisse i Amerika, man at han ikke vet om den første konen er død.
-
Amalie er tilbake i København etter en reise til Norge. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger om hvordan Bjørnstjerne Bjørnson skjenner på henne for Afkom. Hun syns han på en måte har rett i sin kritikk, understreker han. Men at han ser for ensidig på livet.
Hun setter uendelig pris på at Irminger leser hennes romaner med slik kjærlig innlevelse som han gjør.
-
Mons Monsen Alvers død blir kunngjort for andre gang i The Fargo Forum and Daily Republican.
I Fargo har han drevet et vaskeri, og eier to mindre eiendommer sentralt i Fargo, samt noen husdyr, i alt anslått til en verdi omkring 1200 dollar.
-
Edvard Munch er blitt 36 år gammel. Han tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
Denne sommeren maler han bildet Livets dans. I fjor vår var han i Firenze og studerte blant annet Botticelli, som han kjøpte flere reproduksjoner av, og bildet han nå maler har likhetstrekk med Botticellis komposisjon i det kjente bildet Primavera.
-
Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.
-
Sigurd Ibsen blir ekspedisjonssjef i det norske Indredepartementet for å bygge opp et utenrikskontor: Nu har Norge endelig fått sitt utenriksdepartement i orden," skriver han til sin kone Bergliot. For Sigurd har konsulatsaken alltid vært en bisak i forhold til spørsmålet om eget utenriksdepartement, men han følter seg forpliktet til å behandle saken.
-
Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.
Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.
-
Gunnar Heiberg er hjemme i Kristiania fra Paris til litt over nyttår. Han bor i Ullevålsveien, rett overfor Vor Frelsers Gravlund. Ikke langt unna, i Eugenies gate, bor hans mor, som han ofte besøker. Hans går ofte spaserturer på gravlunden.
Etter premieren på Ibsens Naar vi døde vaagner møter han Ibsen på gaten. De har en samtale om Irene i stykket. Heiberg spør Ibsen hvor gammel hun er. Ibsen svarer at hun er 28 år, mens Heiberg mener at hun er 40.
-
Gustav Vigeland har sin andre separatutstilling. De siste årene har han arbeidet med en rekke inderlige kjærlighetsgrupper i statuettformat, alvorstunge og uten Rodins sensualisme. Figurene er magre og langstrakte, preget av l'art nouveaus flytende linjer.
De erotiske gruppene hans vekker atskillig oppmerksomhet. Omtalen er rosende, men avsetningen begrenset, og for å overleve søker han oppdrag ved domkirken i Trondheim. Der er restaureringen kommet så langt at skulpturutsmykningen er blitt aktuell.
-
Lovise Alver, som nå er 76 år gammel, sitter i sofaen mellom Edvard Munch og Sigurd Høst i Kirkeveien i Kristiania. Edvard kaller henne Dikterindemoderen og behandler henne med alle tegn på ærbødighet. Ingen kan være så høvisk som Edvard Munch, når han mener det er på sin plass. Denne dagen er Lovise munter og morsom og meget vakker.
-
Camille Claudel forandrer stilen, fra den upolerte naturalismen til en mykere og mer konvensjonell stil.
-
August Strindberg skriver i et brev at han nettopp har lest Amalies sinnssykeromaner. Han er full av sympati: han syns hennes inferno har vært syv ganger verre enn hans eget.
-
Amalie Skram kommer gående over Kongens Nytorv i København i skumringen. På en steintrapp sitter en kone inntullet i et tynt sjal. Hun har noe sort tullet rundt hodet, og ved siden av seg har hun en kurv med papirblomster.
Konen strekker hånden frem mot Amalie med en av blomstene og sier: -- Køb, dame.
Amalie skynder seg forbi, men klangen i stemmen tvinger henne til å snu seg. Hun gir kvinnen noen småskillinger, men vil ikke ha papirblomsten. Hun fryser selv, selv om hun er godt påkledt. -- Det er ikke for blomstens skyld men fordi de jo må fryse sånn, sier Amalie.
-
Sigmund Freud utgir sitt essay om "Skjerm-minner", som handler om tidlige barndomsminner. Teksten er en dårlig skjult selvanalyse, og tar utgangspunkt i et barndomsminne om en jente i en gul kjole.
-
Arne Garborg renskriver, med hjelp av Hulda, sine detaljerte notater fra Nordal Brunsgate 14 i Kristiania (noen hus fra der Amalie bodde fra 1883 til 1884) og "Materialisationssanserne" de to var med på den gangen våren 1893.
Det var merkelige opplevelser. Arne Garborg er slett ikke sikker på hva han skal mene om dem, men han skriver alt han opplevde ned så nøyaktig han kan, med hjelp av Hulda.
-
Edvard Munch er en mann på 36 år som tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
-
Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Womens Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):
"I got tired yesterday, and today I cannot go on writing along the lines I intended, because the thing is growing. There is something to it. It is dawning. In the next few days there certainly will be some additions to it. I shall write you then, when it has become transparent.
-
August Müller, Amalies første ektemann, blir begravet i Nykirken i Bergen. Han døde i New Orleans mens han var på tot som sjøkaptein.
-
Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.
Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.
-
Harriet Bosse, som skal bli August Strindbergs tredje kone, går forbi dikterens vinduer på Banérgatan i Stockholm. Hun presser ansiktet mot vindusruten og hvisker en hilsen om godt nytt år.
-
Stanislaw Przybyzsewski, som er tospråklig (tysk og polsk), opplever stor suksess med sitt første teaterstykke For Lykke for tiden. Stykket har allerede hatt en tyskspråklig premiere i Praha for et års tid siden, og det har åpnet for en betydelig karriere innen teatret som skal komme til å vare de kommende ti årene, over hele Sentral-Europa og i Russland, hvor blant annet Vsevolod Meyerhold og andre nyskapende teaterregissører skal komme til å sette opp stykkene hans.
-
Amalie Skram skriver til Georg Brandes:
"Igår var vi til middag hos Hørups. Der blev Deres skål udbragt i hjærtelige ord, og de hurra, som blev råbt, kom ligeledes fra hjærtet. Deres bror Edvard, som var der, lovte at overbringe Dem vores alles hilsener.
Jeg sendte Dem igår på Deres fødselsdag en ussel liden plante, som jeg håber, De har modtat. Jeg siger ussel, for De skulde ha et hav af blomster omkring Dem på Deres fødselsdag. Bliv nu snart frisk igjen, er De sød og snil.
Deres Amalie Skram"
-
Henrik Ibsen tegner tittelbladet til det som skal komme til å bli hans siste stykke. Han skriver først tittelen Når de døde vågner, men stryker over de" og skriver "vi" i stedet.
Pennetegningen viser et badested ved en fjord. Han er ikke så verst god til å tegne.
-
Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris.Tulla Larsen har reist i forveien til Berlin, og derfra sender hun ham kjærlige brev som han svarer på så vakkert han kan.
Han tenker på det vakre ansiktet hennes, og det skjønne håret, skriver han. Men han vil ikke at hun skal tro på en for sterk kjærlighet.
Munch returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand. Etter noen dager i Berlin og Dresden reiser de to sammen til Paris.
-
Henrik Ibsen skriver til Edvard Brandes i København i forbindelse med at Hildur Andersen skal holde konsert der.
Hildur er nervøs for å spille i byen skriver han, og han ber Brandes gjøre sitt til at mottakelsen skal bli god.
-
Sigmund Freud føler seg mer normal enn på mange år. Han skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som han gleder seg stort til å treffe i påsken. (Her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):
"Writing he has completely forgotten." Why? And with a plausible theory of forgetfulness in his memory as a warning.
(...) Things are going almost uniformly well for me. I can hardly wait for Easter to show you in detail a principal part of the story of wish fulfillment and of the coupling of opposites.
-
Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.
Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.
Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.
-
Amalie har hatt middagsselskap, men følt seg elendig, fordi hun har to falske tenner som plager henne. Stemmen hennes er blitt helt annerledes, og hun kvier seg for å snakke, betror hun sin venn Valdemar Irminger i et brev.
Hun fikk disse tennen slått ut som fjortenåring, da hun var en vilter unge. De satt på tynnegullplater, og hun merket aldri noe til dem i ungdommen. Men nå plager de henne altså, selv om tannlegen sier alt vil bli bra igjen.
-
Amalie vil i teatret sammen med Irminger og se Bjørnsons Over ævne. Men den går ikke på Folketeatret for øyeblikket.
-
Rainer Maria Rilke og Lou Andreas Salomé resier til Russland sammen med hennes tolerante ektemann. De to elskende er ekstatiske, og denne reisen skal senere bli sett på som toppunktet av deres kjærlighetshistorie. De besøker dikteren Leo Tolstoy, hvor de riktignok får en kjølig mottakelse, men som likevel gjør et voldsomt inntrykk på dem.
-
Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.
Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.
