Tidslinjen

Edvard Munch har ankommet Paris fra Kristiania, og har eid et atelier på 32 rue de la Santé. I dag flytter August Strindberg inn i Hôtel Orfila ikke langt unna. Denne våren treffes de to kunstnerne regelmessig, sammen med Gauguins kunstnervenner.

Munch er lokket til Paris av den ungarsk-tyske kunstkritikeren Julius Meier-Graefe, som han og Strindberg er blitt kjent med i Berlin.

Frits Thaulow bor fremdeles med familien i Dieppe. Denne måneden treffer han igjen Claude Monet, som maler i området.

August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet l’Initiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.

I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.

Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.

Edvard Munchs tante Karen skriver til Edvard igjen, det forrige brevet adresserte hun ti Café de la Regence, hun er glad for at han har skrevet til dem, at han har fått seg et rommelig og godt værelse, og at han er frisk.

Det er friskt og godt vinterær med sol hjemme i Kristiania nå, det er mye sunnere enn hav de har vært vant til i vinter.

August Strindberg kan ikke betale for seg på hotellet i Paris, og blir nødt til å pantsette mikroskopet sitt.

Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.

Stanislaw Przybszewski skriver om Munchs bilde Madonna at det finnes øyeblikk da kvinnen opphører å være vampyr. Idet hun gir seg selv fult og helt til en mann, blir det urene ved henne vasket bort, og hennes ødeleggelsestrang og skam forsvinner sporløst, hennes ansikt skinner av unnfangelsens fryktelige skjønnhet.

I et slikt øyeblikk glemmer hun seg selv og alt omking seg. Hun skaper seg selv om til en formløs, tidløs og dimasjonsløs skapning, og samme øyeblikk blir jomfrueligheten unnfanget i henne.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

Dagny Juel har nå vært hjemme på Rolighed på Kongsvinger i tre måneder, mens hennes mann tanislaw Przybyszewski er i Berlin. Der er ikke bare Zenon som holder henne der, men også foreldrehjemmet. Hun skriver til Edvard Munch, som er i Paris, at Stach er i Berlin, og hun trygler Munch om å skrive til ham. Det vil gjøre ham glad, skriver hun. Men Munch må gjøre det med det samme, for  allerede på lørdag, den 30. mai, reiser Stanislaw til København.

August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt.

Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.

Amalie er alene hjemme i København mens Erik er på reise. Hun skal skrive, men får det ikke til. Hun er svært nedtrykt, og ogå svært lettskremt.

Regine Schlegel, som en gang, den gangen hun het Regine Olsen og var Søren Kierkegaards forlovede, mister sin mann Frits Schlegel. De to har aldri fått barn sammen, men Frits har vært en god ektemann for Regine.

Etter hans død bestemmer hun seg for å selge den store boksamlingen hans på auksjon. Den unge bibliotekaren og forfatteren Julius Clausen får i oppgave å lage en katalog over samlingen. Siden skal han komme til å skrive dette i sine erindringer om denne sommeren da han vanket i Regines hus:

August Strindberg får nyheten om at Stanislaw Przybyszewski er arrestert, mistenkt for mordet på sin elskerinne Marta Foerder. Marta hadde tre barn med Stachu, og ventet det fjerde.

Strindbergs første reaksjon på hendelsen er lettelse. I brev til sin venn Torsten Hedlund tre dager senere skriver han at han alltid er blitt hjulpet mot sine fiender. Men etter hvert blir hans identifisering med Przyszewski enda sterkere. I sin okkulte dagbok, og siden i romanen Inferno, gir han Stachu navnet Popoffsky.

Amalie skriver sin biografiske opptegnelser til Gerhard Gran. Hun forteller om barndommen, og om sine tanker om forfatterskapet. Om sannhet og medfølelse.

Henrik Ibsen spaserer fra sin fasjonable, nesten 300 m2 store leilighet i Arbiens gate til Grand Café i Karl Johans gate, tar seg en dram og en seidel av det tyske ølet Spatenbräu mens han studerer dagens aviser.

"Reservert for Dr. Henrik Ibsen" står det gravert inn i en metallplate på stolen hans. Han tar seg god tid til å lese avisene, særlig avertissementene. Deretter spaserer han hjem igjen, uten å ha snakket med noen.

Vibeke Høst, datter av Ludvig Alvers kone (Lolly) Isabella og Sigurd Høst, blir født i Bærum. Faren er oppført som ungkar.

Ludvig Alver er svært syk med lungebetennelse. Han skal komme til å dø om få måneder. Han er 48 år gammel. Lolly er 26. Sigurd er 30.

Ludvig og Lollys dater Inger Wenche kommer til å vokse opp sammen med Vibeke i familien som Lolly og Sigurd etablerer etter at Ludvig er død.

August Strindbergs psykotiske krise går mot sin løsning. Han blir av sin kone Frida Uhl kalt til Østerrike for å møte datteren Kerstin. Det blir som en gjenfødelse for ham. Han håper på en gjenforening med både og barn - ikke bare med datteren. For første gang på lenge tar han selv på seg skylden for det han har utsatt barnet for, og lettelsen i hans psykiske tilstand er umiddelbar.

Strindbergs ekteskap med Frida Uhl er endelig oppløst.

Erik Skram skriver på en kladdelapp at hans kone Amalie har sagt til ham at hun vil ha det røde floret over seg neste dag, når hun dør. Dette er samme måned som hun sender novellen "Det røde gardin" til redaktøren i Tilskueren. Og her forekommer nettopp en slik scene.

På andre lapper beskriver Erik andre scener, som når Amalie skal dekke et middagsbord til et selskap, og han kommenterer at borddekorasjonen med blomster og grener er for stor; da slår hun til blomstene slik at de knekker.

August Strindberg får brev fra sin kone Frida som tydelig innebærer en definitiv avskjed. Han føler seg forfulgt av okkultistisk initierte med makt til å forfølge mennesker på magisk vis. De plager ham fra avstand, mener han.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"Today I learned that a colleague at the university declined to have me as a consultant, with the explanation that I could not be taken seriously; but I have been so fortified by my vacation that I felt nothing at all. Two months ago it would have made me miserable for two days. I have taken the wife of my friend Q. into treatment and it is a sheer joy to see once again how everything fits and tallies in hysteria...

Holger Drachmann fyller femti år. Erik Skram forteller om hvordan de to som tolvårige gutter tilbrakte en gysende spennende natt ved Kirsten Pils kilde i Dyrehaven. Erik beskriver sin venn Holger som en liksom svulmende personlighet. Han var med på hva som helst den gangen, bøyelig, oppfinnsom og rask. Men man måtte også være forberedt på at han at ha plutselig kunne komme til å gi en god dag i det hele.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"Announcing Jacob's death: "Yesterday we buried the old man, who died during the night of October 23.He bore himself bravely to the end, just like the altogether unusual man he had been. At the end he must have had meningeal hemorrhages, soporous attacks with unexplained fever, hyperesthesia, and spasms from which he would then awake free of fever.

Edvard Brandes hjem på Bygdøy i Kristiania er i oppløsning. Tre døtre har giftet seg, den yngste, Else, flytter til sin far Frits Thaulow i Bretagne.

Hans kone Ingeborg, som nå er 45, flytter hjemmefra og er en tid innlagt på en nerveklinikk i Kristiania. Skillsmissen nærmer seg. Edvard er forelsket i den 24-årige Elise Rustad og reiser til Paris.