-
Camilla Collett er 82 år gammel nå, og har bare noen uker igjen å leve. Hun skriver en tekst om sin bror Henrik Wergeland. Nå er det 50 år siden han døde. Hun avslutter teksten slik:
"Ak, min Broder, her i Livet var ingen Forstaaelse mulig; men jeg skal gjøre alt - alt - for at afsone den Sorg, jeg har forvoldt dig".
Det smerter Camilla dypt at hennes bror, som hun elsket, kunne ha hatt grunn til å tro at hun hadde sviktet familielojaliteten - og dermed også ham.
-
Arne Garborg tar et oppgjør med det mørke og tunge ved dekadansen. Han er opptatt av Nietzsche, og hilser hans vitalisme velkommen.
Også Hulda Garborg har lest Nietzsche, og er oppglødd. Hun oversetter noen passasjer fra Also sprach Zarathustra der Nietzsche skriver om kvinnen. Det kommer på trykk i kvinnesaksforeningens blad Nylænde, hvor Ragna Nielsen skriver en innledning og Nietzsche.
Arne reiser til Jæren for å arbeide med en bok som har å gjøre med hans barndoms trakter og minner.
-
I Paris skriver litteraturkritikeren Paul Ginisty, som er en av de fremste ambassadørene for skandinavisk litteratur, om hvordan motesvingningene i det parisiske kulturlivet nå gjør det vanskelig for nye nordiske forfattere å gøre seg gjeldende i den franske hovedstaden. Nysgjerrigheten har gått over, det begynner å oppstå en motreaksjon mot disse svenskene og nordmennene som i to år har regjert med en nesten tyrannisk måte, skriver han.
-
Gustav Vigeland, som er er på vei til Firenze for å studere de store mesterne der, stopper på veien i Berlin. Det er i begynnelsen av ferbuar, i utgangspunktet har han bare tenkt å bli en ukes tid for å se de store skulptursamlingene, men det skal vise seg at oppholdet kommer til å strekke seg over to måneder til sammen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har lest hennes Professor Hieronimus i ett sug, kan han fortelle. Han syns innledningen er sjuskete skrevet, og språket i den er banalt - hva syns hun for eksempel om uttrykket «nu havde hun slidt sjælen du av kroppen på sig»?!
-
Amalie Skram føler at boken hennes om professor Knud Pontoppidan oghans sinnssykeavdeling har vakt stort hat mot henne.
Hun er på konsert og føler seg tilintetgjort av alle hatefulle og nysgjerrige blikk gjennom og uten lorgnetter. Selv mener hun at boken er et kunstnerisk produkt, og ikke noe direkte personangrep.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:
«Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.
Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.
-
Amalie Skram skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er slett ikke enig i at innlendningen til hennes Professor Hieronimus er sjuskete skrevet, slik han har skrevet til henne. Setningen «slidt sjælen ud af kroppen på sig» er riktignok kanskje litt plump, det innrømmer hun. Men bortsett fra det, kan hun ikke se noe i veien med romanen.
-
Gustav Vigeland lager en skisse i skisseboken sin til det som skal bli skulpturen De nedbøyde. Denne skulpturen skal komme til å bli en voldsom inspirasjon for Stanislaw Przybszewski når han i november sitter på eiendommen Rolighed på Kongsvinger, Dagny Juels barndomshjem, og skriver en bok om Vigeland.
-
Oscar Wildes teaterstykke The Importance of Being Earnest bli uroppført på St James Theatre i London. Stykket er skrevet under en kort periode sent i 1894.
-
Karoline Bjørnson skriver til sin datter Bergljot at hun ikke liker Bjørnstjernes planer om å la Amalie komme og bo hos dem i Roma. Bjørnstjerne elsker jo å være sjelesørger, men disse hysteriske kvinnene vil jo som regel ikke la det være med det.
Bjørnson skriver også til Amalie om Karolines motvilje mot å la henne komme og bo hos dem.
-
Paul Gauguin har bestemt seg for å reise tilbake til Tahiti. Det blir holdt auksjon over bildene hans i Hotel Drouot i Paris, som Strindberg, som nå er 46 år gammel, skriver katalogtkesten til.
Som en innledning blir det budt ut en brevveksling memllom Gauguin og Strindberg.
Salget gir imidlertid Gauguin bare noen få hundre franc, og det ender med at han kjøper tilbake mange bilder.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophhus Schandorph, blant annet om hvordan det gikk da hun hadde opplesning i København (han har oppfordret henne til å lese mer høyt):
«Nej men herregud, min kjære, gode, gode, gamle ven Schandorph, er Du den eneste udi Israel, som ikke véd at en af nordens mest strålende fiascoer er bleven til ved mig, dengang jeg, overtalt af Herman Bang, forsøgte at læse op i noget som kaldtes Larsens lokaler, tror jeg, på et. Annæ Plads. 1
-
Laura Marholm har nettopp sin Das Buch der Frauen, med Bjørnsons svigersønn Albert Langen som utgiver. Den oversettes snart til mange andre språk. På norsk får den tittelen Kvindernes Bog.
-
Amalies Professor Hieronimus kommer ut. Førsteopplaget er på 1500 eksemplarer, men det blir fort utsolgt, og må trykkes nytt. Det er en fin start på Amalies forhold til Gyldendal.
-
Henrik Ibsen sitter modell for Eilif Pettersen for et portrett som er bestilt av Hegel i København. i byen går det en epidemi med influensa.
-
Sigmund Freud føler seg selv i elendig form etter den katastrofalt mislykkede operasjonen. Han skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"On the last day you were here, I suddenly discharged several scabs from the right side, the one not operated on. As early as the next day there appeared thick, old pus in large clots, at first on the right side only and soon thereafter also on the left.
-
Camilla Collett dør. Hun blir begravet på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. Christian Krohg oppsøker den døde på pensjonatet på Hegdehougen, og tar et fotografi av henne for Verdens Gang.
-
I Wien herjer en influensaepidemi. Og Sigmund Freud skriver videre til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hva som skjedde med pasient Emma Eckstein etter operasjonen: Fliess hadde glemt igjen en halv meter gasbind i operasjonssåret hennes, og hun døde nesten da en annen kollega måtte operere henne på nytt.
-
Camilla Collett bisettes fra kapellet på Vor frelsers gravlund i Kristiania. Ibsen er til stede, ulastelig antrukket. Det er en tung vinterdag med snø og lav himmel.
-
Henrik Ibsen har kjøpt Christian Krohgs portrett av August Strindberg på utstilling for 500 kroner. Han kaller bildet Det frembrydende vanvid og henger det i arbeidsværelset sitt i Arbinsgate.
-
Gustav Vigeland er klar over planene til polakken Stanislaw Przsybyzewski om å lansere kunstnerskapet hans. De to tilhører den samme kunstnerkretsen i Berlin for tiden. Przsybyzsweski er sterkt opptatt av Vigelands motiver, særlig de som har med erotisk kjærlighet å gjøre.
-
Arne Garborg legger arbeidet med Haugtussa til side, og erklærer at nå kan han gjøre resten ferdig hvor som helst.
-
Dagny Juel er gravid. Hennes mann Stachu (Stanislaw) ankommer en måned senere. De blir i Kongsvinger over et halvt år. Dagnys oversettelse av Stachus bok kommer ut i Kristiania, og hennes tyske oversettelse av Obstfelders novelle blir publisert i det nye tidsskriftet Pan i Berlin. Dagny skriver dramaet Den sterkere.
I desember reiser Dagny og Stanislaw til Stockholm og derfra til København.
-
Knut Hamsun oppsøker den syke og fattige Strindberg på hans rom i Paris for å gi ham tusen kroner som er samlet inn til ham. Han har enorm respekt for denne mannen, og syns han må få leve som han vil.
Strindberg er syk og fattig og oppfører seg merkelig, syns Hamsun. Han er svært mistenksom, og nekter å ta imot pengene, han vil ikke ha noe med Hamsun å gjøre.
-
Oscar Wilde begynner sin rettssak om hvorvidt han har begått sodomi, som han til slutt skal komme til å bli dømt den 25. mai.
-
Kristofer Janson ligger influensasyk i Kristiania, pengelens og elendig. Det samles inn penger til ham, skriver Ibsen i et brev til Suzannah.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Dearest Wilhelm, Gloomy times, unbelievably gloomy. Above all, this Eckstein affair, which is rapidly moving toward a bad ending. Last time I reported to you that Gussenbauer inspected the cavity under anesthesia, palpated it, and declared it to be satisfactory. We had high hopes, and the patient was gradually recovering.
-
Knut Hamsun går frem og tilbake på sitt rom i Paris: 13 skritt den ene veien, 13 skritt den andre veien. Han har hostet blod for første gang på ni år. Han har svære ting i hodet som han vil ha skrevet.
Han skriver til sin venn Hans Kinck og takker for hans Flaggermusvinger. Han syns det er en bok med svære krefter, sunn og herlig voldsommhet, men dessverre skrevet i et unaturlig språk.
-
Knut Hamsun skriver til Albert Langen om en uoverensstemmelse han har hatt med Frits Thaulow og andre skandinaviske kunstnere i Paris i forbindelse med en artikkel man tror han har publisert i tidsskriftet Le Journal mot en anmelder av Sult. Han advarer Langen mot Thaulow, uten å gå nærmere inn på hva som er problemet.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Dearest Wilhelm, . . . I did of course immediately inform Rosanes of your recommendations concerning E.
For me you remain the physician, the type of man into whose hands one confidently puts one's life and that of one's family.
With regard to my own ailment, I would like you to continue to be right. -- that the nose may have a large share in it and the heart a small one."
-
Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir sin bok Studier i hysteri. I forordet understreker de at de på grunn av hensynet til pasientene de har basert sin studie på, som er kvinner fra den østerrikske overklassen som de har truffet i sine respektive privatpraksiser som nerveleger, har måttet utelukke mye materiale som kunne ha vært med på å underbygge deres syn på seksualiteten som kilden til psykiske traumer.
-
Henrik Ibsen skriver til Suzannah fra Kristiania at Eilif Pettersen når er ferdig med sitt portrett av ham, men til gjengjeld er Werenskiold begynt å komme for å lage et. Også Sinding kommer for å lage skulptur.
Alt foregår i Ibsens arbeidsværelse, og han er ikke så verst fornøyd med oppmerksomheten.
-
August Strindberg fortsetter sitt naturvitenskapelige arbeid i Paris. Etter sine vellykkede eksperiment med svovel konsentrerer han seg nå om å kunne bevise et derivat av bensen.
Hans artikkel om en av jodens synteser blir trykt i Te Temps og vekker en viss oppmerksomhet i forretnignsverden.
Han blir oppsøkt av en forretningsmann som har planer om kommersiell fremstilling av syntetisk jod, men Strindberg avviser ham. Det er viktig å ikke la seg friste av mammon, mener han. Kanskje tviler han på sine egne forskningsresultater.
-
Gustav Vigeland har kommet seg til Firenze fra Berlin. Han skriver i sin notisbok:
-
Arne Garborgs Haugtussa er ferdig trykt og foreligger i bokhandelen. Senere skal han komme til å erklære at sammen med romanen Fred er dette hans viktigste verk.
-
Edvard Munch stiller ut i Gallerie de l'Art Nouveau i Paris. Det er dette nyåpnede galleriet som skal komme til å gi navn til kunststilen Art Noveau (Jugendstil). Her viser han en del av den billedserien som han siden skal komme til å kalle Livsfrisen.
August Strindberg skriver forordet i utstillingskatalogen. Her beskriver han Munch som kjærlighetens, sjalusiens, dødens og sorgens maler, og hevder at Munch ofte er blitt misforstått av kritikerbødlene, som utøver sitt yrke upersonlig, og som har betalt per hode, akkurat som bødlene.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"I felt like shouting when I got your news. If you have really solved the problem of conception, just make up your mind immediately which kind of marble is most likely to meet with your approval. For me you are few months too late, but perhaps it can be used next year.
-
August Strindberg oppholder seg i Luc i Frankrike. Han er i et elendig humør, og mistrives. Havet holder på å gjøre ham gal, sommeren går uten at han klarer å utføre noe annet enn å hvile. Havet er altfor ensformig. Takke seg til den svenske skjærgården, skriver han. Den er unik i Europa.
-
Amalie Skra sitter hjemme i leiligheten i København og skriver mens datteren Småen er hos vennene Ane Cahtrine og Georg Achens i Hellebæsgaard.
Siden skal hennes mann Erik ta med Småen til Bornholm, mens hun selv fortsetter å skriver hjemme.
Erik forsøker å få henne til å komme til den, slik at hun kan kombinere skrivingen med ferie. Og i slutten skal hun komme til å la seg friste og tar båten til Bornholm. Hun har da med seg hele kladden til det som skal bli romanen På Sct. Jørgen.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"My dear Wilhem,Your kind-heartedness is one of the reasons I love you. initially, it seemed to me that you had broken off contact because of my remarks about the mechanism of the symptoms distant from the nose, and I did not deem this improbable. Now you surprise me with a discussion that takes those ideas seriously!
-
Amalies eldste sønn Jakob utgir en roman med tittelen Stormen på dansk Gyldendal. Den handler om en ustabil ung mann som kjemper med å befri seg fra en dominerende mor. Romanpersonen bestemmer seg for å begå selvmord, men fortellingen ender lykkelig med at han oppdager den ekte kjærligheten.
Før romanen utkommer har Jakob flyttet til Bergen, og etterlatt seg gjeld i København. Amalie følger at han ligger som en sten på hennes hjerte, hun fatter ikke hvordan han kan ha blitt slik.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"My dear,
I grumble, will again be sorely deprived, but cannot do other than obey you. But I have the hope that after careful reconsideration you will again permit it to me. ...
My family is doing splendidly in Bellevue and all very well."
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Hail, cherished Wilhelm! May your dear, good, and strong wife, in whom hope and fulfillment thus far have always met, become the darling of fate as a mother as well. Martha was joyous as I have rarely seen her. I humbly ask to have my name entered as a poor uncle. ..."
-
Frits Thaulow kommer tilbake til Paris og besøker Auguste Rodin og Camille Claudel for å levere et maleri han har lovet dem.
-
Amalie Skram er på Bornholm på sommerferie med Erik og datteren Småen. Hun og Erik har latt seg male av maleren Harald Slott-Møllter. Amalie har tatt med seg Eriks sorte klær og mansjetter i sakens anledning. Stedet og været er deilig, men hun sliter med å få sove om nettene, og må ta kloral. Hun får ikke arbeidet med skrivingen. Erik vil stadig ha henne med ut og gå, og han oppfinner stadig nye lurer for henne: frokostlur og middagslur.
-
Dagny Juels ektemann Stach skriver i et brev til sin venn Franz Servaes at han og Dagny lever som barn, alene og tilfredse. Dagny er gravid, han er lykkelig, de går ingen steder, for de er seg selv nok, helt og fullt. De leker sammen, kan han fortelle, de har begge bevart så mye av barnet i seg Nå har de for eksempel nettopp funnet opp et nytt kortspill som de holder på med i timesvis.
-
Carl Gustav Jung er en ung mann på tyve som er hjemme på sommerferie fra medisinstudiene i Basel. Han deltar på spiritistiske seanser med sin kusine, den femtenårige Helly Preiswerk.
Sammen med studiekamerater har han allerede eksperimentert en del med det som kalles borddans. Barndomshjemmet hans var ofte hjemsøkt at poltergeist-fenomener, og var sterkt preget av overtro.
Jung deler for øvrig denne interessen for spiritismen med forfattere som Thomas Mann og Rainer Maria Rilke, som også er på jakt etter alternativer til materialismen, og etter poetisk inspirasjon.
-
Paul Gauguin er tilbake på Tahiti. Papeete synes ham nå å være enda mer europeisert enn tidligere. Han får bygget et stort hus i de innfødtes stil på vestkysten i Pounaouia-distriktet.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Objectively, I feel very well headwise; nose- and heartwise, only moderately well. I shall certainly come in August/September, as soon as you give the signal. Avid for all your novis; I myself shall come laden with rudiments and germinating embryos. My wife and children are quite well. "
