-
Paul Gauguin kommer tilbake fra reisen til Thahiti og lager ti tresnitt som skal være illustrasjoner fra reisen. Han kaller den Noa noa.
Denne måneden reiser han også til Brügge for å se Memlings bilder.
-
Viggo Hørup sitter ved sykeleiet til Henriette Steen, som bor sammen med Birgitte Møller. Henriette har lungebetennelse som er forverret av en kraftig influensa.
Viggo kommer på besøk hver kveld i skumringen, sammen med Birgitte.
-
Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som blant annet inneholder et omfattende portrett av Amalie Skram og hennes forfatterskap så langt. Den utkommer i Kristiania og København.
Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.
I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om Amalie Skram med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.
-
Dagny (Ducha) Juel og hennes mann Stanislaw (Stachu) er på mottakelse hos Dagnys onkel Otto Blehr, i Stockholm. Ansikt til ansikt med Satchu utbryter Ibsen: _- A-a! Meget, meget har jeg hørt om Dem, -- meget godt og meget dårlig. Men det viktigste er at man hører meget dårlig om en ung dikter.
Stachu kommer siden til å referere til denne replikken i sine erindringer.
-
August Strindberg leser denne høsten buddhistiske tekster, som opptar ham sterkt. Han kaller seg i brev «Buddha», eller «Svinet Buddha», og gir uttrykk for sin renhets- og nirvanalengsel i en form for overmenneskeideal.
Han er påvirket av den nietzscheanske tanken om viljen til å herske, men betoner dessuten avstanden til verden. Overmennesket blir en tigger som går på kanten av rennestenen. Når individualiteten utgår fra alltets formynderskap og går sin egen vei kan den bli noe av Nietzsches overmenneske.
-
Christian Krohg er i København til ca juni dette året.
-
Jacob Worm-Müllers roman Fire dage utkommer.
-
Didi Heiberg, Gunnar Heibergs skuespillerkone, får sin avskjed fra Christiania Theater. Hun har et stort alkoholproblem, og har i mange år levd et nokså forkomment liv, avbrutt av plutselige og eksalterte oppsving.
-
Knut Hamsun er i Paris og føler seg i elendig form. Han får ikke til å skrive på sin nye roman, og er syk og gul i øynene og nervøs som en loppe. Han lar skjegget gro, det er rødt og grått og stritt, men kraftig. Og husverten, som han har bodd hos i nesten et år, er snill og hjelper ham så han får arbeidsro. Denne kvelden er det fest hos Herman Bang. Han tumler med tanken om å skrive noe om den tysk-danske statsmannen Struensee.
Han ber gode venner i Bergen om å finne stoff om ham og sende til Paris.
-
Knut Hamsun skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og advarer ham mot Herman Bang, som som han mener vil bruke Bjørnson til å klatre oppover i Paris.
Bang vil sette opp Bjørnsons stykke En Handske i Paris. Den får også en mislykket oppførelse her i april 1894.
-
August Müller forliser med dampskipet Edison i den engelske kanal -- den kolliderer med barken Ran av Kristiansand.
Mannskapet blir reddet takket være kapteinens heltmodige innsats.
-
Laura Munch har fått en roligere periode, og flyttes fra salen for de mest urolige pasientene til den for de roligere.
Hun beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag:
"Mere jevn det siste. Til B igjen."
-
Laura Munch er fremdeles innlagt på Gaustad. Hun har fått en sterk opphovnet venstre øye, som behandles med blyomslag.
-
Gunnar Heiberg får oppført sin egen iscenesettelse av stykket Balkonen på Casinotheatret i København. Stykket handler om kjærligheten, den er en naturmakt som ikke lar seg stanse, den er grusom og hard, og river og flenger med seg alt annet.
Stykket er dypt inspirert av kunstnermiljøet i Berlin som han nå kjenner så godt, og særlig av Oda Krohg. Det handler mye om kroppens erotiske lyst og pine, det er en slags mektig trosbekjennelse.
-
Viggo Hørup får beskjed fra Birgitte Møller om at hans elskede Henriette Steen er død om formiddagen. Han blir svært lenge inne hos den døde, og etterpå blir han sittende lenge hos hennes fortrolige venninnge Birgitte. Hun gir ham tilbake et treskrin, det har hun lovet Henriette. I det ligger alle hans brev til henne. Han sier han føler det som om han har fått et slag for pannen. Så går han tilbake til sitt kontor i Politiken og skriver hennes nekrolog.
-
Knud Pontoppidans sønn med hustruen Johanne Elise, Erik, blir født i København
-
Amalie, som alltid har hatt en vanskelig tid under menstruasjonen, har denne gangen ekstra kraftige blødninger.
-
Paul Gauguin er på besøk i København for hilse på sin familie. Det skal vise seg å bli siste gang de ser hverandre. Han og konen Mette har fem barn sammen.
-
Edvard Munchs tante Karen sender ham et brev med ti kroner i. Hun håper de kan være til nytte dersom han skulle være i øyeblikkelig forlegenhet, skriver hun.
-
Dagny Juels ektemann Stanislaw Przybyszewski skriver til Edvard Munch og inviterer ham til å komme til dem klokken halv to i morgen, fredag. Stanislaw titulerer Munch som sin kjære bror, og gjør oppmerksom på at dansken Holger Drachmann allerede er der, at han elsker Munch, og at han absolutt vil treffe ham. De skal spise middag sammen, vil Przybyszewski.
-
Denne kvelden og natten må Erik kjempe med Amalie, som truer med å tømme en flaske med opiumsdråper, som hun bruker mot den plagsomme hosten som aldri vil gi seg. Opiumsdråpene er det eneste som hjelper. Han vet at hun mener alvor: for 3-4 år siden forsøkte å hun å begå selvmord med en svært giftig kvikksølvforbindelse, som siden ble funnet i oppkastet hennes.
-
Amalie innlegges på Københavns Kommunehospitals 6. avdeling for observasjon "for morbus mentalis."
På journalens forside står det: "litterær Begavelse, lunefuldt skiftende Stemningsliv, ubeherskelige Affekter. Episodiske Hallucinationer. I 29-års-Alderen akut Mani."
I journalen aføres at hun før innleggelse har skiftet mellom eksalterte faser med søvnløshet, særlig i forbindelse med mensturasjonen, og depressive faser, hvor hun bebreider seg for å ha forspilt sitt liv.
-
Amalie sover kun litt på morgenkvisten. Hun blir i sykehussengen utover dagen, protesterer, men er ikke urolig, klager over å være forstoppet. Hun får klyster for å få fart på magen.
-
I verket fremmer han den monistiske teorien (influert av den tyske biologen Ernst Haeckel) at "allt är i ett", at all materie har et felles opphav, men at det uttrykker seg i motpoler, "som elektriciteten". Han beretter videre at han fortsetter med sine eksperimenter av planters nervesystem, ettersom han nå har fått sitt "laboratorium" tilsendt fra Sverige.
-
I verket fremmer han den monistiske teorien (influert av den tyske biologen Ernst Haeckel) at "allt är i ett", at all materie har et felles opphav, men at det uttrykker seg i motpoler, "som elektriciteten". Han beretter videre at han fortsetter med sine eksperimenter av planters nervesystem, ettersom han nå har fått sitt "laboratorium" tilsendt fra Sverige.
-
Amalie Skram sover denne natten kun ca fire timer med avbrytelser, til dels på grunn av uro fra de andre pasientene på gangen, noteres det i journalen. Hun har belegg på tungen, hoster av og til temmelig sterkt, men legen som undersøker henne med stetoskopet, finner ikke noe unaturlig.
-
Amalie Skram får i dag kloral til å sove på, noteres det i journalen hennes på sykehuset. Men hun sover likevel kun fra elleve til ett på natten, og så en times tid om morgenen.
Hun spiser godt, men er fremdeles misfornøyd med forholdene på avdelingen, noteres det videre. Hun sover også et par timer på formiddagen.
-
Amalie har kun sover 3,5 timer om natten. Hun får fremdeles kloral og noe som i journalen noteres som «syr.codeic. mit.»
-
Amalie Skram har kun sovet fra 3 til 6 på morgensiden denne natten. Når hun våkner er hun nedtrykt, klager over at hun lengter etter Erik og Småen. Hun gir tydelig uttrykk for at hun er svært misfornøyd med tilværelsen, og over alt som har med sykehuset å gjøre, noteres det i journalen.
-
Amalie Skram klager fortsatt mye over tingenes tilstand, men i løpet av det siste døgnet er hun blitt blidere og lettere å ha snakke til rette, syns sykehuspersonalet. Om natten har hun sovet 5-6 timer. Apetitten er det ikke noe i veien med.
-
Knut Hamsun, som befinner seg i Paris, sitter klokken tre om natten og skriver til sine venner i Bergen, Bolette og Ole Johan Larsen.
Han strever med skrivingen. Han har sittet i fem uker, og har ikke klart å produsere mer enn halvannen side. Men i dag har det vært noe som løsnet, og så har det gått over stokk og stein. Han er engstelig for at han må stryke det når han leser gjennom det i morgen, men han har også håp om at det kanskje kan være bra, det han har skrevet. Han har nemlig hatt det slik som dette tidligere, så han vet hva han snakker om, skriver han.
-
Amalie har under legevisitten oppdaget at brevene hennes er åpnet. Hun blir svært oppbragt, og om kvelden er hun urolig, får angst, får ikke sove. Hun får en teskje av det som noteres i journalen med forkortelsen "syr.codeic mitis", og en teskje "syr codeic fortior".
Det noteres også at hun sover elendig om natten. Om morgenen er hun arrig, svarer ikke på spørsmål, reiser seg «forskrekket» opp i sengen når legevisitten kommer, noteres detvidere i journalen.
-
Amalie har ikke sovet i det hele tatt om natten på grunn av sterk hoste og tannpine i en hul jeksel i underkjeven på venstre side, noteres det i journalen hennes på Kommunehospitalet.
-
Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
-
Amalies Skrams sønn Jakob Worm Müller har vært på besøk og snakket med en i sykehuspersonalet. Det har har fortalt blir notert i journalen. Han forteller at han er forfatter, og at bestemoren Lovise er en fanatisk ortodoks lutheraner som ofte har samtaler med Jesus, som alltid svarer henne.
-
Amalie Skram har fryktelig tannpine, og får en sprøyte med morfin og to glass portvin som lindring. Da hun fortsatt ikke får sove, får hun om natten to spiseskjeer mixt. Salainæ og en ny sprøyte med morfin (1 ctgr). Siden også 2 ss av noe som noteres i journalen som Amylen.
-
Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Hun bor i Frøken Knipschlidts pensjonat i Gothersgade i København, og der mistrives hun inderlig. Hun går rundt bordet som en fange, kan hun fortelle.
-
Bengt Lidforss, som er tilbake i Berlin etter å ha bodd i Leipzig en stund, skriver til sin venn og fortrolige August Strindberg om hvordan han nå lever sammen med de nygifte Dagny Juel og Stanislaw Przsybyzewski. Han har skrevet en enakter om Dagny, kan han fortelle, og han forsøker å få stykket plassert på et teater i Berlin. Han forteller fortløpende om ekteskapet mellom de to, der Edvard Munch har etterfulgt ham selv som husvenn.
-
Stanislaw Przybyszewski skriver denne vårmåneden i Belrin forordet til boken Das Werk des Edvard Munch i Berlin. Boken består av bidrag fra ham selv, Franz Servaes, Willy Pastor og Julius Meier-Graefe. Edvard hadde utstilling her i byen i fjor. I boken utvikler han individualitetens filosofi.
-
Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juels far, skriver til sin svigersønn Stach og inviterer dem til å komme til Rolighed på Kongsvinger. Det er blitt så ensomt i huset nå som alle barna er borte, skriver han. Hans kone Minda er blitt rent melankolsk.
Selv er han stadig på reise, så for ham er det ikke så ille, men han savner de fire døtrene sine dypt.
-
Amalie får en ny sprøyte med 1 ctgr, morfin på grunn av tannpine. Det hjelper, men hun sover fremdeles kun 3-4 timer.
-
Amalie har sovet godt det meste av natten.
-
Amalie har falt til ro på sykehuset. Men hun er like reservert, og kun lite imøtekommende, syns sykehuspersonalet. De siste nettene har hun sovet godt, men hun har fremdeles tannpine.
-
Knut Hamsun stever med skrivearbeidet i Paris. Fra sine venner i Bergen har han fått tilsendt en bok om Struensee, som han planlegger å skrive om, men det går trått, og nå er våren kommet i ham og gir ham pinsel og sus i blodet, han skal aldri skrive en bok om våren mer, erklærer han.
-
Amalie sover ganske godt om natten med hjelp av kloral, men er blitt sintere på legen de siste dagene. Hun har fått brev fra Erik, men vil ikke lese det.
-
Amalie Skram overføres fra Kommunehospitalet til St. Hans Hospital i Roskilde.
Her skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
Videre skrives det at hennes far og mor synes å ha vært sinnssyke, men at Amalie bestemt benekter dette. Moren var meget religiøs, pessimist og fanatiker, faren hennes motsetning og nærmest en prestehater. To av brødrene led av brystsyke, begge er døde, den ene, som led av strupetæring, tok sannsynligvis sitt eget liv.
