-
Amalie skriver sitt rasende avskjedsbrev til Pontoppidan i all hast før hun forlater Kommunehospitalet og reiser til Sct. Hans i Roskilde, hvor hun ankommer samme dag. Her på det nye sykehuset skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
-
Ludvig Alver skriver et medfølende og bekymret brev om Amalies tilstad til Erik. Han antyder at hennes tilstand kan ha å gjøre med overgangsalderen, og gjør det klart at hun er kjent for å kunne være nokså hysterisk.
Ludig kone Lolly har influensa, og de er for tiden uten tjenestepike, kan han fortelle. Men deres lille datter Inger, som de i likhet med Erik og Amalie kaller Småen, har det bra. Hun har arvet danske Småens kjole.
-
Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania.Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne.Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.
-
Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne. Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.
-
Frits Tahulow og Alexandra besøker Auguste Rodin sammen med Amelie og Suzanne Adam i Paris.
-
Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.
Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.
-
Amalie utskrives fra Sct.Hans hospital i Roskilde, og legger seg frivillig inn på Sct. Jospehs hospital i København.
Av journalen på Sct. Hans fremgår det at man mener at både hennes far og mor har vært sinnssyke. Moren var pessimist og religiøs fanatiker, mens faren var hemmet prestehater.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Bjørnstjerne Bjørnson er dypt forelsket i pianistinnen Erika Nissen, som lider av sterke, nervøse hodesmerter. Karoline er opprørt over forholdet, og hele resten av familien krever at Bjørnstjerne skal bryte forbindelsen med Erika. Men det har han ingen planer om.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson der hun forteller om bakgrunnen for at hun lot seg frivillig innlegge under Professor Pontoppidan på Kommunehospitalets sjette avdelinge i København. Det var fordi hun ikke fikk til boken hun arbeidet med, forklarer hun. Det er alltid slik når hun ikke får til å skrive at hun blir dårlig. Og så kom i tillett alle belastningene og bekymringene knyttet til lille Johanne, hun gikk oppe om natten og gråt og plaget Erik noe forferdelig i den tiden, og det sørger hun over nå, for han er alltid så storartet god mot henne.
-
Amalie og Erik treffer hverandre igjen og opplever en slags forsoning etter ti ukers atskillelse. Men Amalie er fortsatt oppbrakt. Hun mener at Erik har vært utro, og føler at hun må reise vekk fra København.
Venninnen Ane Cathrine Achen forsøker å megle mellom de to, og samler også inn penger blant venner og slektninger for at Amalie skal kunne reise uten å måtte tenke på å skrive for å tjene penger.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.
Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.
-
Amalie skriver i brev til sin mor at hun er kommet ut av galehuset for tolv dager siden, men at hun stadig er på sykehus for å komme til krefter etter all mishandlingen hun har gjennomgått. Hun understreker at hun har vært sjelelig syk, men ikke spor av sinnssyk.
Etter å ha vært forbitret på Erik og fast besluttet på å aldri mer å vende tilbake til ham, er hun nå forsonet med ham, forteller hun moren.
-
Amalie skriver i brev til sin sønn Ludvig at hun fortsatt er rasende. Etter nesten ni ukers utallige lidelser, ydmykelser og pinsler er hun flyttet il Sct. Josephs hospital for å komme til krefter igjen, kan hun fortelle. Hun har bestemt seg for å skrive om det som har skjedd.
-
Amalie reiser sammen med Sofie Horten, en kvinnelig journalist, til Finland og Russland i noen uker. Johanne bor hos vennene Achen, mens Erik blir igjen i leiliheten i Klassensgade.
-
Amalies sønn Jacob debuterer som romanforfatter med tittelen Fire dage på Gyldendal i København. Den handler om en norsk student som har drukket opp alle pengene sine, giftet seg til penger igjen og blitt eier av en vinstue.
Hovedpersonen får brev hjemmefra om at moren ligger for døden, blir lammet av skyld og tør ikke reise hjem. Etter fire grusomme dager får han beskjed om at moren er død. Han henger seg på befaling fra morens spøkelse.
Erik Skram skriver en rosende anmeldelse av romanen i Verdens Gang.
-
Paul Gauguin kommer opp i en krangel med noen sjøfolk som har kommet med bemerkninger om hans elskerinne Annah. Det blir slagsmål, og han brekker en ankel. Han har det vondt i flere uker.
Han begynner å tenke på å resie tilbake til Stillehavet, denne gangen sammen med venner. Når han kommer tilbake til Paris, oppdager han at Annah har tømt atelieret hans for alt bortsett fra bildene hans, og er forsvunnet.
-
Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.
Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.
-
Edvard Munch returnerer til Kristiania fra Berlin. Den første monografien om ham publiseres.
-
Amalie er i Åbo i Finland. Hun syns alt går som smurt nå. Hun møter mange interessante mennesker og blir behandlet som en dronning av kapteinen.
Hun inviteres til å reise gratis videre til Helsingfors og St. Petersburg.
-
Knut Hamsun sitter på Café de la Regence i Paris og venter på de norske avisene mens han skriver brev til sine venner Bergen. Han sladrer fra det norske miljøet i byen.
Han liker ikke ekteparet Jonas og Thomasine Lie, som sitter rett i nærheten av ham, betror han dem. Han er blant de få skandinavene i Paris som ikke besøker ekteparet Lie.
-
Erik Skram anm
elder Amalies sønn Jacob Worm Müllers debutroman Fire Dage i Verdens Gang. Anmeldelsen er svært rosende. Han skriver: ""Bogen synes mig mærkelig for den Kunsts Skyld, hvormed den er skreven, og fordi Emnet er særegent (...) I det hele vil denne Bog ikke blive glemt."
-
Sigmund Freud er i ferd med å sende sin kone Martha og barna til landet. Han føler seg bredre nå, men slett ikke helt bra. Han skriver til sin fortrolige venn Wilhelm Fliess i Berlin om sine tanker om seksualiteten og nevrosene (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
August Strindbergs datter med Frida Uhl, Kerstin, blir født i Dornach i Sveits. I ukene frem mot fødselen har han malt en rekke malerier som han selv betegner som symbolistmalerier. Noen er dårlige, innrømmer han i et brev, mens andre er utmerkede.
Det går også svært godt med skrivingen for tiden; han skriver verket Antibarbarus, som er et naturvitenskapelig skrift som forklarer de kjemiske eksperimentene han har utført i løpet av sin intense sjelelige krise, som siden skal komme til å bli kalt Infernokrisen.
-
Amalie er fremdeles i Helsingfors, men tenker å reise videre til Stockholm. Helst vil hun tilbake til Erik, men tankene om at han er utro og på alt som ligger mellom dem, får henne til å ombestemme seg.
-
Dagny Juel opppholder seg på familiestedet Rolighed i flere måneder dette året. Stanislaw kommer etter.
Jens Thiis, som er Edvard Munchs gode venn, tilbringer også denne sommeren tid på Rolighed. Siden skal han komme til å skrive om hvilken uforglemmelig opplevelse det er å treffe disse menneskene. Dagnys far, distrikslegen, er på reise, og det er ungdommen som regjerer i huset. Dagny opplever han som suveren og fengslende, og søstrene hennes er også usedvanlige søte og morsomme piker, syns han.
-
Amalie og Erik er begge tilbake i København etter sine reiser. I midten av juni er både han og Amalie tilbake i København, og Ane Cathrine, den gode venninnen, er glad for å se at Amalie er så helt seg selv igjen. Hun megler mellom ektefellene og håepr de kan finne smamen igjen. Hun hjekper dem å finne et sted de kan være om sommeren, i nærheten av Birkerød.
-
Laura Munch er fremdeles innlagt på Gaustad. I journalen hennes for denne dagen står det: "Angina".
-
Edvard Brandes blir overfalt av Gustav Esmann, som er en venn og dessuten en kjent kvinnebedårer, på Helsingør Banegård. Årssaken er en sjalusihistorie rundt Esmanss kone Fanny. Han forsøker å slå Edvard med en ridepisk. Edvard og Ingeborg har vært på innkjøpsrunde, Edvard bærer alle pakkene, da Esmann slår til. Ingeborg slår ham i hodet med sin parasoll, som den knekker. Vitthetspressen gasser seg i hendelsen.
-
Knut Hamsun er tilbake i Norge for første gang på to år. Han er kommet fra Paris og har slått seg ned i Kristiansand, poenget med reisen har vært å komme på norsk jord og høre norsk språk igjen, og da kan han like gjerne være her og skrive. Han har truffet mye bra folk her, og har til og med fått en anonym blomsterbukett til seg på hotellet, men han har vært forferdelig sjøsyk etter sjøreisen fra Antwerpen, håret har falt av i store dotter, og det har tatt ham to uker med tung og usunn og hvileløs søvn å komme seg på fote igjen. Men nå skal det skrives.
-
I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.
-
August Strindbergs stykke Fordringsägare har premiere i det nyåpnede Theatre de l'Oevre i regi av skuespilleren og teaterdirektøren Aurélien Lugné-Poé. Han er representant for den unge kunstnergenerasjon i Paris på 1890-tallet: anarkist og symbolist med interesse for mystikk og okkuilte fenomener. Han er også fan av den eksentriske og okkultistiske forfatteren Sâr Péladan, som Strindberg også skal komme i kontakt med. Stykekt bli en stor sukess, og en oppstiver for Strindbergs selvfølelse.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
August Strindberg skriver programartikkelen "Den nye kunsten, eller om tilfeldigheten i den kunstneriske skapelsesprosessen". Han har pakket ned ca ti av maleriene han har arbeidet med den siste tiden og sendt dem til Paris. Han mener han har oppfunnet en helt ny kunstform som han kaller L'Art fortuite.
Artikkelen han har skrevet handler om metoden han benytter når han maler. Denne nye kunstarten er den mest subjektive av alle kunstarter, mener han; i første rekke er det kun kunstneren selv som kan nyte verket, og i neste omgang de som kjenner kunstneren.
-
Camilla Collett tilbringer sommeren på Modum Bad, og deretter flytter hun omkring i Kristiania, fra det ene losjiet til det andre. Hennes siste tilholdssted er Bogstadveien 8.
Synet er blitt svært dårlig nå. Det det er vanskelig for henne å lese og skrive.
-
August Strindberg skriver essayet "Hva er hun?" Her gjentar han sin oppfatning om at kvinnen er underlegen mannen. Den klokeste kvinnen, mener han, er den som innser sine naturlige begrensninger.
Strindberg avviser i essayet kontant sine kvinnelige diskusjonspartneres forsøk på å fremheve Goethes mor som en stor kvinne. Retorikken hans er imidlertid ikke helt overbevisende, for Katharina Elisabeth Goethe var blant annet en respektert brevskriver som korresponderte med mange samtidige intellektuelle. Dette essayet kommer ikke til å bli publisert i Strindbergs levetid.
-
August Strindberg er i Østerrike. Han vil danne et kloster med full frihet, men ingen kvinner. Det skal være et sted for rike ynglinger, og ha bibliotek, hage, atelier, laboratorium, orgelsal.
I klosteret skal man bekjempe dyret i seg. Han henviser mye til buddhistiske tekster i brevene sine til vennen Leopold Littmansson, og kaller seg selv "Buddha" eller "Svinet Buddha".
-
August Strindberg er blitt 45 år gammel og opplever en akutt psykose i juli og august dette året. Han skriver i et brev at han kjenner Herrens hånd hvile over seg, men vet ikke hva slags skjebne som venter ham.Han opplever seg selv om uren, og vil leve helt uten kvinner.
Lidelsen er sublim, og ensomheten ren. Han har øyeblikk da han opplever alle sine uhyggelige sine minner med voldsom kraftDet må komme en forandring, men han vet ikke om den vil føre ham oppover eller nedover.
-
August Strindberg kjemper mot kroppens begjær. Han føler at han må bryte opp, at en forandring er nødvendig. Han reiser til Paris.
-
Edvard Brandes' datter Hetna på 17 år har innledet en affære med den 33 år gamle Peter Nansen, og de to vil erklære sin forlovelse. Men så angrer de. Hetnas far er allerede skandalisert på grunn av Esmann-saken i juni.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som holder til i Schwaz denne sommeren, er blitt kjent med forlegger Albert Langen. Langen er også Knut Hamsuns utenlandske forlegger, og han skal komme til å gifte seg med Bjørnsons datter yngste datter Dagny om snaut to år i München.
Langens søster Elsbeth kommer til å gifte seg med hans sønn Einar samme dag.
-
Edvard Brandes bryter opp fra København og slår seg ned i Kristiania. Her skal han bli boende i tre år. Han er nå i begynnelsen av femtiårene, og i sitt livs mest tirrelige periode.
Den danske opposisjonen har opplevd en psykologisk nedtur. Den politiske situasjonen på venstresiden er vanskeligere enn noen gang. Folketingsflertallet er mer splittet enn noen sinne. Den store mann i partiet, Christen Berg, har fått en fysisk og psykisk knekk etter å ha isttet i fengsel etter en politisk dom i 1886. Ting ser i det hele tatt ikke så lyst ut fra Brandes' perspektiv.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!
-
Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.
