-
Ludvig Müller, Amalies sønn, debuterer på Kristiania teater i stykket "Ambrosius".
-
Amalie Skrams sønn Ludvig debuterer som Ambrosius i det populære syngepsillet Ambrosius av Christian Molbech ved Christiania teater. Han gjør stor lykke i rollen.
Amalies ser ham i tre forskjellige roller denne våren mens hun er i Kristiania. Hun syns han lille sønn John er henrivende, og danser med ham på armen. Men hun klager til svigerdatteren Signe om at Ludvig er blitt så fjern mot henne. Han skriver så tørre brev, og vil ikke kalle henne mor eller mamma, bare "min moder", skriver hun i et brev
-
Hildur Andersen skal på studiereise til Paris. Henrik Ibsen sender anbefalelsesbrev til Frederik Due og ber om at hun må få fribilletter til teater og konserter.
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver et brev til sin polske venn Arnost Prochazka at ved siden av ham der i Berlin sitter hans kone "og skriver lange hymner til sin lille sønn, som begynner å stotre sine første ord i Norge."
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):
»Dear Wilhelm, Breuer, whom they call the good one, cannot let any opportunity go by when there is a chance of spoiling the most harmless state of contentment. He received my book and thereupon paid a visit to my wife to ask her how the publisher may have reacted to the unanticipated size of this work. ...
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Hysterical cold shivers = being taken out of a warm bed. Hysterical headache with sensations of pressure on the top of the head, temples, and so forth, is characteristic of the scenes where the head is held still for the purpose of actions in the mouth. (Later reluctance at photographer's, who holds the head in a clamp.)
-
Amalie sender et telegram med denne ordlyden til sin sønn Ludvig Müller: «Inderlig, glædestrålende Lykønskning. Mamma.» Ludvig skal debutere som skuespiller i Kristiania Theater. Han skal spille i Molbechs stykke Ambrosius.
-
Amalie har ligget syk og skral hele vinteren, og nå skriver hun til maleren Valdemar Irminger. Hun forteller at hun har drømt om ham tre netter på rad, og hennes største ønske er at de to skal bli venner. Hun føler at han er en hun kan stole på.
Han burde komme og sitte litt ved sengen hennes, skriver hun. Tonen i brevet er både underdanig og insisterende. Hun vil ikke at Erik skal være der når han kommer på besøk. Ikke at Erik vil synes det er påtakelig at Irminger kommer - han liker ham svært godt - men likevel. Hun vil ha Irminger for seg selv.
-
Ragna Nielsen kjenner fremdeles på agget mot Kristiania-bohemen. Det har nå gått ti år siden hun var i intens debatt med dem, men når hun hører at to unge slektninger er omgangvenner med Oda og Christian Krohg, mener hun at det skader deres rykte.
-
August Strindberg skriver et første utkast til det som skal bli romanen Inferno, Den kommer til å beskrive opprørte tiden i Berlin og Paris da han befant seg midt i sitt psykiske sammenbrudd.
-
Dagny Juel er igjen gravid og reiser hjem til foreldrehjemmet Rolighed. Hennes mann Stanislaw kommer til å følge etter i mai.
Barnet hun bærer kommer til å bli datteren Iwa (Ivi). Fødselen kommer til å bli hard.
Dagny arbeider antagelig med dramaene Ravnegård, Synden og Når solen går ned, og hun skriver en artikkel om Theodor Kittelsens arbeider.
-
Amalie Skram ligger syk i leiligheten i København. Hun får mange trøstende venner på sykevisitt. Hun lengter etter å se sin venn Irminger hos seg; det er så mye å fortelle, særlig det som har å gjøre med hennes elskede bror Ludvig. Hun skriver til ham:
«Hjærtens tak for De vil komme til mig. Men vent til tirsdag, hvis De kan da. Idag og imorgen og på mandag kommer her sygevisitter. Mine venner ved jo at jeg er sengeliggende, og så er de alle så søde og snille imod mig.
-
Erik Skram fyller femti år. Amalie brevveksler ivrig med Viggo Hørup, som hun har utpekt som sin nye mentor etter Erik.
-
Amalie er syk og elendig og må for det meste holde sengen. Hun står kun opp for å skrive til sin venn Irminger, som hat erklært at ha er villig til å være hennes venn. Det er hun lykkelig for, for hun er så liten og elendig selv, føler hun. Hun vil absolutt ikke beundres, og det er kun en fordel at Irminger selv mener han er "tyk uvidende", skriver hun til ham.
-
Edvard Brandes er i livskrise, har vært i Paris en stund, bodd hos Peter Nansen i København i en periode, men bryter plutselig opp også herfra og drar til London. Han skal komme til å dra til Paris igjen i april.
-
Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk.
Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.
-
Edvard Brandes er fortsatt i dyp livskrise, og befinner seg i Paris. Der er også hans ekskone Ingeborg, som bor hos sin datter Else, som hun har med Frits Thaulow, og som utdanner seg til skuespiller.
-
Stanislaw Przybszewski skriver i et brev til sin tsjekkiske forlegger om Hans Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen om den store rollen Oda Krohg har i norsk litteratur. Hun har ødelagt fem gifte menn, kan han fortelle, og fem gifte menn har skrevet romaner og noveller om henne.
Julia i Gunnar Heibergs Balkonen er henne, mener han. Og Munch har malt henne som griff, med kolossalt overdrevne trekk.
-
Marie Andersen, som om noen år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, flytter med familien fra Elverum til Kristiania. Gården deres er solgt med en viss fortjeneste, slik familien kan gjør opp for seg etter konkursen til faren for noen år siden. De kjører over isen til Grundset stasjon. Vårisen begynner å bli dårlig, og alle er engstelige - også hesten. Den vrinsker og skriker. Men familien kommer seg over, og stuer seg inn i en togkupé for å resie til Kristiania. De er mor og far og sju barn.
-
Knut Hamsun politianmelder Anna Munch, som er sykelig forelsket i ham, har spredt en rekke anonymre brev om ham og hans elskede Bergljot i Kristiania, og også skrevet en nøkkelroman om sitt "forhold" til ham.
-
Kristofer Janson gifter seg med Georgine Louise Bentzen. Hun er spiritistisk medium
-
Fridtjof Nansen holder foredrag i Koncertpalæet i Kristiania om sin ekspedisjon mot Nordpolen.sin ekspedisjon mot Nordpolen.
-
Henrik Ibsen skriver brev til sin svigermor Magdalene Thoresen etter å ha lest hennes nye teaterstykke, som foregår i Bergen. Han anbefaler henne hvilke bergenske skuespillere som kunne passe til de ulike rollene. Blant dem er Amalie Skrams sønn Ludvig, som nylig har debutert som skuespiller i Kristiania.
-
Mette Gauguin møter Erik Skram på gaten i København. Hun er fullstendig nedbrutt etter datteren Alines død i januar. Nå er sønnen innlagt på sykehus og har gjennomgått tre operasjoner etter å ha fått en syl inn i magen. Hun tror hun formodentlig snart blir gal av alle disse påkjenningene, sier hun. Erik skriver om møtet til sin kone Amalie Skram, som er godt kjent med Mette og hennes familie. Særlig Mettes søster Ingeborg, som er en nær venninne.
-
Friedrich Nietzsches mor Franziska Oehler dør i Naumburg. Hans søster Elizabeth flytter ham til Weimar og overtar pleien av ham .
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):
"Dear Wilhelm, Last night I had a dream concerning you. It was a telegraph message about your whereabouts: Via "Casa SECERNO". The way I have writen it out shows what seemed obscure and what seemed multiple. "Secerno" was clearest. My feeling about it was annoyance that you had not gone to the place I had recommended to you: Casa Kirsch."
-
Amalie Skram går på kunstutstilling i København sammen med sin venn Irminger. Hun er litt beklemt: hun har måttet unnskylde seg for at hun så heftig har omfavnet ham nylig. Hun forsikrer ham om at det kun dreier seg om søsterlige følelser.
-
Amalie Skram skriver til prinsesse Helene von Racowitza, som hun har fått et kjærlig, personlig og beundrende brev fra (sendt henne på insisterende oppfordring fra Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson). Hun skriver overstrømmende takknemlig tilbake.
-
August Strindberg skriver i mai og juni dette året på Inferno, verket der han finner uttrykk for sin store eksistensielle og psykologiske krise. I boken opptrer blant annet hans venn (og fiende) Stanislaw Przsybyzsewski i en lett gjenkjennelig rolle, under navnet Popovsky.
Strindberg har nettopp lest okkultisten Péladans Comment on devient Mage, og syns det har vært en stormvind, en åpnebarelse av Nietzsches overmenneske.
Katolisismen dessuten har grepet ham med stor kraft.
-
Paul Gauguin har havnet på sykehus igjen på Tahiti. Han får i et brev fra sin kone Mette vite at datteren Aline er død. Nyheten går svært hardt inn på ham. Heller ikke i august dette året får han noen hilsen fra barna på sin fødselsdag, og dete tar han tar han ille opp, skriver han til Mette. Han avbryter nå brevvekslingen med henne.
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver til sin venn og kollega, tidsskriftredaktørenArnost Prochazka, at han mottar så mye støtte fra unge, polske kunstnere og intellektuelle at han drømmer om å flytte til Krakow eller Lwow og starte sitt eget tidsskrift. Det skulle i så fall vært modellert etter Prochazkas Moderni revue, de to tidsskriftene skulle holde hverandre i hendene som brødre i Satans og helvetes navn, skriver han.
-
Rainer Maria Rilke treffer den femten år eldre Lous Andreas-Salomé i Jacob Wassermanns salong i Munchen, og forelsker seg dypt i henne. Han kjenner henne allerede gjennom essayet Jesus jøden, som han har lest.
Den første kvelden de tilbringer sammen klarer han knapt snakke til henne, men snart blir hun bombadert av brev der han ber om å få treffe henne. Han slår seg ned i næheten av der hun bor med sin mann. De to innleder et forhold, til tross for at hun er gift.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):
«Dear Wilhelm,
-
Amalie skriver til sin venn Gerhard Gran, som har skrevet en liten aritkkel om henne i Samtiden, om et besøk hun nettopp har gjort hos sin elskede bror Ludvig. Det går ikke bra med ham. Han er svært syk og nedbrutt nå.
Hun føler at hun har sett ham for siste gang.
Hun skriver: «Kjære Gerhard Gran! Hjærtelig tak lor artiklen i «Samtiden». Den er så god, så smuk og discret. Der er to unøjagtigheder i den: det var 6 år, ikke 8 efter min skilsmisse, at jeg blev gift igjen. Jeg er sikker på at jeg skrev 6 i de optegnelser, jeg i sin tid gav Dem.
-
Oscar Wilde slipper ut etter sin fengselsstraff. Han er fysisk og psykisk nedbrutt, men har gjennomlevd et religiøst skifte. Han tilbringer sine siste måneder i Frankrike, hvor han blant annet besøker Frits og Alexandra Thaulow.
-
Dagny Juell og hennes mann Stachu (Stanislaw Przybyzsewski) bor hos Dagnys foreldre på Rolighed på Kongsvinger. Stachu skriver i et brev hjem om hvor merkelig man lever her; hans svigerfar har ingen penger, men store eiendommer, og lever et herlig liv. Han har tre tjenere i huset og en barnepike til Zenon, Dagny og Stachus lille sønn.
-
Amalie tar med Johanne til fotograf Rüse i Vimmelskaftet i København for å ta nye bilder av dem. De var der for to uker siden, men hun var ikke fornøyd med bildene -- de må tas på nytt.
-
Frits Thaulow får en svært sympatisk presentasjonsartikkel i det amerikanske kunsttidsskriftet The Studio. Artikkelforfatteres reflekterer over landskapsmaleriet og naturoppfatningen og mener at tidens publikum forventer en tolkning av sannheten fremfor en gjengivelse av den.
Dette går egentlig tilbake til Delacoix, mener kritikeren, som også hevder at Thaulows tre spesialiteter er elven, snøen og natten.
Hver på sin måte har disse hjulpet kunstneren til å utforlde sin personlighet. For ham er følelser viktigere enn teknikk.
-
Marie Krøyer er på kuropphold i Larvik og Gausdal på grunn av sine dårlige nerver. Hennes mann, maleren Søren Krøyer, er samtidig på sanatorium i Taarbæk i Danmark.Det står ikke så bra til med noen av ektefellene for tiden. Søren har syfilis.
-
Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.
Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes, som han har fått vite ligger syk i København. Han skriver om hvordan han drømmer om å finne et sted i Danmark ved havet. Han kan også fortelle at han så vidt er i gang med det som etter hvert skal komme til å bli Når vi døde vågner.
Ibsen skriver:
"Kære Georg Brandes!
-
Amalie Skram skriver til sin venn Irminger om sin elendige selvfølelse og sine selvbebreidelser: Hun er selv skyld i all sin ulykke. Særlig i at ekteskapet med Erik skranter.
-
Edvard Brandes er ensom og trist i København og skriver brev til Bjørn Bjørnson om sin syke mor. Hans bror Georg er også syk, plaget av åreknuter i bena. Når han er frisk nok, reiser han til Italia og overlater omsorgen for moren til Edvard.
-
Amalie skriver til sin sønn Ludvig, som har hatt planer om å komme på besøk til henne og Erik i København sammen med sin kone Signe og deres lille sønn. Besøket kan ikke bli noe av. Hun har fått brev fra sin bror Ludvig. Han ligger og skal dø nå.
-
Amalie har fått avskjedsbrevet fra broren Ludvig. Hun gråter og gråter når hun tenker på hvor høyt hun elsker ham, skriver hun til sin venn Irminger. Ludvig er en så fin og rik natur, og så intelligent.
Han var en stor støtte den gangen hun skulle skilles fra August, forteller hun. Hun er også ulykkelig for at hun ikke visste hvordan han har lidd i sitt ekteskap. Om hun bare hadde visst! Det er uutholdelig å ikke kunne tro på et liv etter døden. Hun husker tilbake til da de to var små sammen i Bergen.
-
Henrik Ibsen skriver brev til si kone Suzanna om at han er «begyndt at gå og fundere på et nyt skuespil! I den anledning har jeg utvidet mine spadsérture, går hver dag først til Skillebæk og tilbage, – og så ned i byen; trives fortræffeligt derved».
Det skal likevel gå nærmere to år før Ibsen komme i gang med det egentlige arbeidet ti det som skal bli stykket Når vi dde vågner.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"I know that at the moment I am useless as a correspondent, with no right to any claims, but it was not always so and it will not remain so. I still do not know what has been happening to me. Something from the deepest depths of my own neurosis set itself against any advance in the understanding of the neuroses, and you have somehow been involved in it.
-
Amalie har så vidt begynt på sin nye bok. Hun er hjemme i Classensgade mens Erik og Småen er på Møen og besøker Eriks bror presten. Hun er syk og nedtrykt og korresponderer ivrig med Valdemar Irminger, og får også besøk av ham.
Hun har sendt Ludvigs lille datter noen saker med moren Lovise, som har vært på besøk i tre uker. Lovise er gammel og tunghørt, men har kost seg med Johanne, forteller Amalie.
-
Stanislaw Przsybyzsewski, som er svært opptatt av alle former for okkultisme, er kalt til Berlin for å overta redaktørrollen i det metafysiske tidsskiftet Metaphysische Rundshau, som har tyske okkultister som lesere. Han hater å være i Berlin, men han skriver entusiastisk i brev til venner og kolleger at han har store planer om å få tidsskriftet på bena.
Tidsskriftet har så langt vært elendig redigert, skriver han i et brev. Drømmen er likevel å kunne starte sitt eget tidsskrift, et som det polakken Prochazka redigerer.
