-
Nils Collett Vogts søster Maja skriver til Dagny Juells søster Ragnhild om et fotografi hun har sett av Dagny: " Nei, hvor nydelig det er, så godt som overhovedet et fotografi kan være synes jeg; det interessante, der var over hendes Ansigt, kan ikke gjengives uden i Maleri Jeg har længes så grænseløst efter hende, og pludselig kan jeg se hende så tydeligt med det fine Hoved og det yndige, graciøse Smil", skriver hun i brevet.
-
Rainer Maria Rilke og Clara Westhoffs datter Ruth blir født i Westerwede.
-
Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.
Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.
-
Edvard Munch er en mann på 39 år som dette året oppholder seg og maler i Lübeck og i Sveits. Han reiser fra Cosen i Thüringen, der han har vært for bronkitt, til Kornhaug ved LIllehammer. Her skal han komme til å bli som rekonvalesent mesteparten av året. Det har vært på nære nippet at han har giftet seg med Tulla Larsen dette året.
-
Christian Krohg underviser ved Académie Colarosse i Paris. Familien bor i ulike atelierleiligheter på Montparnasse, mens Frits og Alexandra Thaulow bor økonomisk ubekymret i en herskapsvilla med tjener og Rodin-statue i hagen i Boulevard Berthier. Krohg sliter med å få solgt sine bilder, mens Thaulow høster mye anerkjennelse, etter hvert også i Frankrike.
For å forsørge familien må Krohg drive utstrakt journalistisk virksomhet.
-
Holger Drachmann kjøper et hus i Skagen, slår seg ned der og begynner å male igjen.
-
Albert Einstein får datteren Lieserl med Mileva Marić, og blir samme år sveitsisk statsborger. Datterens fulle navn er ikke kjent, og hennes skjebne etter 1903 er uviss.
-
Inga Syvertsen, som lever sammen med Gustav Vigeland, står modell for i et par skulpturer, en liten kvinnetorso og den unge kvinnen i en erotisk gruppe der hun sitter tvers over brystet til en liggende mann. Trekkene hennes kjennes tydelig igjen i disse verkene.
-
Harald Høffding holder en rekke forelesninger over Nietzsches filosofi i København. Nå er Nietzsches skrifter begynt å komme i større omfang, og også noen av hans brev er utgitt. Han legger mest vekt på det som slår en mest i øynene; læren om herre- og slavemoral, sosial dualisme og forakten for den store hop. Han interesserer seg også sterkt for Nietzsches personlighet.
-
Marie Krøyer tar med datteren Vibeke til Taomina på Sicilia. Søren har forsvunnet inn i en manisk psykose, Hun treffer den svenske komponisten Hugo Alfvén.
Han er kjent som en kvinnebedårer, og har allerede i 1892 sett et portrett av Marie malt av Søren, som har er blitt sterkt betatt av.
-
Gustav Vigeland får etter mange år med vanskelige arbeidsforhold disponere et atelier på Hammersborg. Det er gammelt og forfallent, men har rikelig med plass og gode lysforhold. Her utfolder han en voldsom aktivitet, de første årene særlig konsentrert om monumenter og portretter.
-
Sigmund Freud blir utnevnt til "ekstraordinær" (dvs ulønnet) professor ved Universitetet i Wien, etter at kandadaturet hans har vært trenert i årevis.
Noe av årsaken til dette ligger i hans jødiske bakgrunn. De siste årene har det vært en markant oppblussing av den gamle østerrikske antisemittismen. Men hovedårsaken til at det har tatt så lang tid med professoratet er nok at Freuds teorier om seksualiteten og det ubevisste blir ansett som moralsk skandaløse. Det var også disse som gjorde at Freuds samarbeid med kollegaen og meseren Joseph Breuer tok slutt i 1894.
-
Christian Krohg maler et bilde av en gammel kone. Kvinnen er naken, hun sitter på en solid krakk av tre. Den er malt i en mørk gråfarge. Håret hennes er mørkt, uten særlig mye grått, men ansiktet er dratt og fullt av linjer. Blikket er slått ned. De markerte kragebena spenner seg gjennom huden så man tydelig kan se skjelettet. Brystene er tynne og slappe og har ulik fasong. Hun er mager: overarmene virker tynnere enn underarmene. Hendene er nesten unaturlig store og mørke; de er arbeidshender. Veggen bak henne er grågrønn, den fins ikke annet her enn denne gamle kvinnen og krakken.
-
Gunnar Heiberg reiser fra Kristiania til Paris igjen tidlig på våren. Avreisen skjer uventet. Han har nettopp sett Peer Gynt på Nationaltheatret, og nettopp skrevet en artikkel om forestillingen, det er tydelig at meningen er å skrive en artikkel til, men så ser det ut til at han har fått beskjed om at det er lurt å komme tilbake til Paris. Når han ankommer, blir det tydelig at Oda Krohg har mye kontakt med norske dr. Bjarne Eide, som også er Heibergs venn. På festen for Georg Brandes i forbindelse med hans 60 års jubileum er det Oda som har jubilanten til bords.
-
Rainer Maria Rlike slår seg ned i Paris for å skrive en monografi om kunstneren Auguste Rodin. Han blir Rodins sekretær. Han blir kjent med modernistisk kunst, blant annet Cezanne, og utvikler en helt ny skrivestil. Han skriver Malte Lauritz Brigges nedtegnelser. Boken skal han komme til å gjøren ferdig i 1910.
-
Marie Krøyer tar med datteren Vibeke til Taomina på Sicilia. Søren har forsvunnet inn i en manisk psykose, Hun treffer den svenske komponisten Hugo Alfvén. Han er kjent som en kvinnebedårer, og har allerede i 1892 sett et portrett av Marie malt av Søren, som har er blitt sterkt betatt av.
-
Hans Jæger reiser tilbake til Paris fra Kristiania, hvor han blant annet har vært utenriksredaktør i avisen Social-Democraten siden 1898. Han arbeider med boken Anarkiets bibel. Hver dag står han opp klokken tre på ettermiddagen, spiser middag sammen med Nils Collett Vogt, drikker en absint på kafé Place de la Bastille, driver rundt i gatene en stund, og setter seg så ved skrivebordet klokken ni om kvelden. Her blir han sittende til klokken åtte neste morgen. Da gir han hønsene brødsmuler. Dette livet skal han komme til å føre uavbrutt i nesten tre år. Da kommer boken til å være ferdig.
-
Viggo Hørup dør i København. Edvard Brandes trykker dagen etter en 22 sider nekrolog, og iscenesetter en storstilt bisettelse. Amalie sørger tungt over sin venn Hørup, som hun har hatt stort respekt for, og brukt som fortrolig rådgiver i forbindelse med bruddet med Erik.
-
Amalie skriver til Hulda Garborg og takker for lammelåret, som Hulda har sendt henne, og hun etter Huldas anvisning har hengt opp i stuen. Men hun lurer på om det ikke skal røkes? Hun har skåret av et stykke og smakt på, og kjøttet er deilig mykt, men smakte så underlig, slett ikke som spekekjøtt.
-
Ludvig Müller, og hans kone Signe Grieg-Müller spiller i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret i Kristiania. Det er denne forestillingen Otto Weininger, den unge, østeriske filosfofen, skal komme til å se om noen måender. Han er en stor beundrer av Ibsen og Strindberg, og har lært seg å lese norsk og svensk for å kunne studere deres verker
-
Otto Weininger er en ung mann på 21 som står midt i en intens skapende periode. Han skriver på sitt store verk Geschlecht und Character. I brev til vennen signaliserer han en sterk entusiasme for Kant, og en overbevisning om at etikk, forstått i på en kraftfullt dualistisk måte, er alt som betyr noe.
-
August Strindberg og Harriet Bosses datter Anne-Marie blir født i Stockholm. August er 53 år gammel, Harriet er 24. De lever ikke sammen: Harriet har flyttet til en leilighet i Biblioteksgatan.Men de fortsetter å spise søndagsmiddag sammen i Karlavägen, datteren får Augusts etternavn og blir oppkalt etter Harriets mor, Anne-Marie. Og Strindberg fortsetter å skrive stykker med roller tiltenkt Harriet. I hans eneste kjærlighetsstykke, Svanevit, var tittelrollen tiltenkt henne, og han ble dødelig skuffet da hun ikke ville spille den.
-
Edvard Grieg skriver i et brev til sin venn Edvard Beyer om sin vemmelse for prestene. For ham er prestene Kartago: de bør ødelegges. Han klarer ikke å svelge dem ned, ,skriver han.
Den vemmelige fete og vamle smaken av dem er avskyelig for ham; han gulper dem opp igjen. Han tar i det hele tatt avstand fra det kirken gjør i sin utøvende form, men er svært opptatt av teologiske og åndelige spørsmål.
-
Amalie føler at kun Irminger forstår hvordan hun lider. Derfor lyver hun til de fleste om at det går godt med skrivingen. Men Irminger forstår. Og innerst inne i sitt triste hjerte føler hun også en liten stripe av håp.
-
Edvard Munch er invitert til å være med på en stor kunstutstilling i Berlin. Her stiller han for første gang ut en samlet livsfrise, gruppert i fire avdelinger på veggene i utstillingsbygningens store forhall.
Utstillingen skal komme til å bli stående som en stor seier og en milepæl i Munchs karriere. Det har nå gått ti år siden skandaledebuten i Berlin. Edvard lar bildene bli igjen i Berlin og tar sikte på å reise tilbake til høsten.
-
Søren Krøyer reiser fra København til Paris, hvor han bl.a.maler et portrett av Jonas Lie. Marie er i Taormina med datteren Vibeke. Der har hun forelsket seg i den svenske komponisten Hugo Alfvén. Hun drar videre til Paris og krever skillsmisse, men Søren nekter.
-
Edvard Munch har kvaler i forhold til Tulla Larsen. I løpet av vinteren som har gått har Tulla stadig skrevet til Munchs søster og tante for å få kontakt. Men damene på Nordstrand har beholdt brevene hos seg selv, og sender dem aldri videre til Edvard.
Når Tulla forstår at de ikke vil hjelpe henne til ekteskap med Edvard, blir hun rasende. Men nå har stormen lagt seg. Edvard er tilbake fra Berlin, og har rolige dager i Åsgårdstrand før badetrafikken tar til for alvor.
-
Amalie skriver til sin venninne Ane Cathrine at hun har lagt til side arbeidet med Afkoms afkom. Den kan ikke utkomme slik den er, fordi siste fjerdedel av den handler om et emne som under skrivingen har fylt henne med forbitrelse, og fremdeles gjør det. Og hun vet at under slike vilkår kan det ikke bli godt. Derfor må den ligge til hun kan se det hele mer objektivt. Hun har i stedet tatt fatt på en annen bok, som skal komme til høsten. Det arbeidet går bra, kan hun fortelle.
-
Otto Weininger disputerer i Wien på en 600 siders avhandling som i sterkt forkortet og revidert form skal bli til boken Geschlecht und Character. Han har vært gjennom en enorm intellektuell utivkling de siste par årene. Antisemittiske og antifeministiske temaer begynner å få en større plass i hans tankeverden. Men han er også et speil for de tankestrømningene som foregår i den intellektuelle sirkelen i Wienn på denne tiden, som en reaksjon på det som blir oppfattet som tom positivisme. Det fins et sterkt ønske blant mange intellektuelle om å skape noe av mer varig karakter.
-
Laura Munch skriver et brev til politimester Hesselberg io Kristiania der hun gir uttrykk for at hun burde ha vært på første forpliening på Gaustad Asyl. Hun mener at hun som kommer fra en så rik og berømt familie, og er i slekt med Thorvald Meyerm Egeberg, Thaulowene, konsul Gram i Drammen stempelpapirforvalter Melbyes enke, Axel J. Myhre i Porsgrund, Thorsø-Møllerne osv. burde kunne forvente å leve under bedre forhold enn i Storgaten.
