-
Gunnar Heibergs stykket Kjærlighetens tragedie har premiere på Nationaltheatret. Det blir en merkelig premiere; i første akte holder det på å bli brann, siden gnister fra en fakkel setter fyr på kulissene. Teppet må gå ned et øyeblikk. Men stykket gjør likevel voldsomt inntrykk, spesielt på grunn av Johanne Dybwads tolkning av hovedpersonen Karen, den dypt elskende kvinnen. Stykket vekker stor begeistring blant de unge, og særlig blant kvinnene. Men blant de konservative er man sterkt skeptisk. Det hevdes at stykket er et oppkok av Hans Jægers kjærlighetsfilosofi.
-
Amalie Skram arrangerer selskap for datteren Johanne og hennes unge venner. Det er svært viktig for henne å få alt så fint som mulig, hun har pyntet med girlandere av granbar og planlagt alt ned til minste detalj. Men hun er så syk og sliten. Det vonde benet er verre enn noen gang. Selskapet blir svært vellykket
-
Amalie Skram er utslitt etter festen hun arrangerte for datteren i går. Hun skriver et dyptfølt takkebrev til sin unge venninne Ingeborg Krog Janson, som tidligere har bodd hos dem.
Hun skriver: «Ribegade 18. Søndag aften.
-
August Strindberg skriver i den okkulta dagboken sin at hans fraskilte kone Harriet har vært hos ham helt frem til klokken halv to om natten. Etter midnatt ble ansiktet hennes forvandlet syns han, det ble gammelt og stygt. Dette mener han betyr at hun er en annen om natten.
Og han husker at hun alltid var stygg når hun sov. Stygg og motbydelig. Når hun skal gå, følger han henne ned til vognen. Når han kom opp igjen til leiligheten og hadde slukket døren, åpnet den seg av seg selv.
-
Edvard Munch skriver i et brev til Ludvig Ravensberg at han har skrevet en komedie som heter Den frie kjærligheds by.
Komendien handler om en sanger som oppdager at den frie kjærligheten er en umulighet, siden den raskt går over til behovet for å eie.
Hovedpersonene i stykket er foruten sangeren selv (en lett forkledt Munch) Tulla Larsen, Gunnar Heiberg og Sigurd Bødtker.
-
Søren Krøyer er til stede på en konsert i Stockholm der det blir fremført et verk av Hugo Alfvén. Etter konserten inviterer han Hugo, Marie og andre kunstnere på restaurant Rosenbad, der han overrekker Hugo to sølvspenner som han oppfordrer Marie til å sette på skoene hans. Herfra reiser Søren direkte videre til Wiesbaden for et nytt kuropphold.
-
Amalie dør i København. Dødsattesten, som blir utstedt to døgn senere, stadfester diagnosen lungeemboli, altså en blodpropp som setter seg i en stor lungeåre.
Det er datteren Johanne som finner henne i dødskramper når hun kommer hjem fra skolen denne ettermiddagen.
Erik Skram har for lenge siden flyttet ut.
-
Hulda Garborg får beskjeden om at Amalie er død i København. Hun skriver en lang innførsel i dagboken sin om minnene fra tiden hun og Arne hadde sammen med Amalie i Paris høsten 1895.
-
I København holdes en minnehøytidelighet for Amalie i Studenterhuset. Salen er pyntet med norske farger og full av mennesker og blomster. August Enna har komponert en ouverture, og Viggo Stuckenberg har diktet en sang. Alle synger med.
Poul Levin holder minnetalen, og Betty Nansen leser et dikt skrevet til anledning av L.C. Nielsen. Sudenter med hvite skjerf er marsjkalker. Salen er pyntet under veiledning av kunstneren Rasmus Christiansen. Alle gassbluss langs veggene er tent, men ikke i de store buelampene midt i salen.
-
Marie Krøyer er i Skagen for å hente sine eiendeler mens Søren er på kuropphold i Wiesbaden. Vibeke er med, men ser bare sin mor ved måltidene.
Søren nekter fremeles å gi Marie skillsmisse. Først når han får vite at Marie er gravid med Hugo Alfvén, forstår han at slaget er tapt.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at han har hatt en venn på besøk, Gustaf Janzon, som har lest hans roman Svarta fanor. De snakker til langt på natt.
Når Janzon kikker på veggklokken, ber August ham om å ikke se på den. Neste gang han kikker, sier han Strindberg at han vil legge et teppe over klokken.
Etter en stund er klokken tre. Men vegguret viser bare 12. Den har stoppet. August skriver: «Det hade stannat! Âr detta psykisk kraft? - Ja!»
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at rett før hans venn Janzon i dag kom på besøk for å fortelle at det ville være selvmord å utgi Svarte fanor, som han har lest, fant August et knivskaft med brukket knivblad i rennestenen. Det leser August som et tegn.
-
Hulda Garborg skriver i dagboken sin om at hun har fått nyheten fra München om at Laura Marholm Hanson er blitt sinnssyk. Hun er blitt innesperret mot sin egen og mannens vilje, de mener hun er farlig for omgivelsene.
Hulda blir trist ved denne nyheten; hun husker hvor strålende Laura var da hun kom på besøk til Kolbotn samme med en annen tysk dame, og siden da hun traff henne igjen i Berlin. Så levende og freidig, selv om hun ikke var helt ung lenger.
-
Johanne Skram er blir alvorlig syk etter morens død. Hun blir behandlet med koppsetting.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin: «Revolution i Norge».
-
Det norske Storting stemmer enstemmig for å avslutte unionen med Sverige. Kong Oscar II og den svenske regjeringen truer med militær invasjon for å gjenopprette unionen, og Norge svarer med å mobilisere militære og frivillige styrker.
Diskusjonene går høyt i kunstnerkretser, der Amalie Skrams sønn Ludvig Müller er med, om man skal la seg verve til det militære for å gjøre en innsats for fedrelandet.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at han hele dagen har hatt en fornemmelse av at Harriet har det vanskelig. Om ettermiddagen sover han, og våkner av at venstre ringfinger har dovnet bort.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin om underlige historier om uforklarlige sammentreff som han hører om for tiden. For eksempel det faktum at Richard Berghs kone og datter i disse dager har latt seg operere i nesen, og begge har lidd stort blodtap. Richard Bergh selv, som er helt frisk, begynte også å blø neseblod fra begge neseborene samtidig, han forsto ikke hva det var.
-
Edvard Munch er blit 42 år gammel, og er inne i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand nå, etter et opphold i Tyskland. Sammen med vennene Ludvig Karsten, som er 29 år gammel og står modell for min malervenn, og Amalie Skrams sønn Ludvig Müller, som er 37 og skuespiller og dramatiker, drikker og fester han i huset i Åsgårdstrand.
Munch maler Karsten i hvit sommerdress med bredbremmet hatt, ventre hånd i lommen og pipen i den høyre.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Lind i Ibsens Kærlighedens komedie på Nationaltheatret i Kristiania.
-
Johanne (Småen) Skram bor hos ekteparet Emma og Viggo Hørup etter morens død. Deres datter Ellen gir beskjed om at hun trenger mer klær, som hun ber Erik om å skaffe.
Småen blir boende hos Emma Hørups helt frem til hun begynner å studere.
Viggo Hørup har vært en god og viktig venn for Amalie Skram i den vanskelige tiden i forbindelse med skilsmissen fra Erik, og Emma åpnet sitt hjem for Småen den gangen. Deres sønn Svend er psykiateren Knud Pontoppidans pasient, slik Amalie var.
-
Edvard Munch har tilbrakt vinteren i Hamburg og Berlin. I oktober blir han innlagt og behandlet for nervøs sammenbrudd og alkoholisme ved Bad Elgersburg.
-
Edvard Munch sender sin venninne Ingse Vibe en spennende pakke med en overraskelse i. Det er en slags papirsommerfugl med propell, strikkmotor som kan trekkes opp. Han har trukket opp strikkmotoren, og konstruerer en pakke som er formet etter sommerfuglen.
Planen er at når pakken åpnes, skal sommerfuglen fly ut. Det er mye som tyder på at Munch har behov for å sende en oppmuntring til Ingse etter det pinlige og ubehagelige som har skjedd mellom dem denne sommeren, i episoden på Larkollen da han slo henne foran kretsen av beduggete venner på hotellet på Larkollen.
-
Albert Einstein publiserer artikkelen «Zur Elektrodynamik bewegter Körper». Artikkelen kommer ut i tidsskriftet Annalen der Physik, og inneholder det som skal bli relativitetsteorien.
-
Søren Krøyer erfarer at hans kone Marie er gravid med Hugo Alfvén, og går med på skillsmisse. Papirene underskrives i Hjørring.
Søren får foreldreretten til datteren VIbeke, Han drar rett til et kuropphold i Wiesbaden. Huset deres i Bergensgade i København blir solgt.
-
Camille Claudel stiller ut sammen med Bernard Hoetger i Gallery Eugène Blot. Utstillingen er en stor suksess, men hennes mentale tilstand er ikke så god.
-
Gustav Vigeland innleder et mangeårig forhold til en av sine kvinnelige modeller, den 17 år gamle Marie Nordby. Etter salget av Abelmonumentet som samboer og assistent Inga Syvertsen har hjulpet ham med, er økonomien endelig blitt brukbar: Nå trenger han ikke lenger Inga til å sjaue i atelieret eller stå modell.
Marie overtar flere av Ingas oppgaver, og blir Vigelands nye erotiske inspirasjonskilde, mens Inga tar seg av hjemmet, fungerer som sekretær og er hans faste, trygge holdepunkt i tilværelsen.
-
Stasia er fem år gammel, og dette året ser hun sin far for første gang. Han er i byen for å være med på premieren på et av teaterstykkene sine. Han er her ikke for å treffe henne. Hun er redd ham, og begynner å gråte. Omtrent på denne tiden sier hun til sin mor: Jeg vil ikke være frisk. Det er ingensom har bruk for meg. (s. 20)
-
Vilhelmine Ullmann er svært gammel nå; 90 år. Helsen begynner å bli skrøpelig. Hun er plaget av hevelser og kramper, og hun får sterk åndenød om natten. Hun trenger hjelp til alt. Tannløsheten hennes er dessuten en plage. Hun får i seg for lite næring. Hun bor hos sin datter Ragna. Hun skal imidlertid kommer til å leve i ennå ni år.
-
Christian Krohg utgir boken Dissonantser. Det er en samling skisser med sterkt selvbiografisk preg, illustrert av hans sønn Per. I boken fins blant annet teksten "Sisten", som er en skildring av tiden rundt hans søster Nannas død som niåring. Christian og Nanna var sterkt knyttet til hverandre, og teksten skildrer hvordan den unge gutten rammer av en dyp følelse av skyld for søsterens død.
-
Jonas Lie får tilbud fra sin danske forlegger Gyldendal i København om å selge rettighetene til hans samlede verker. Erik Lie anslår verdien til 200 000 kroner, noe som gjør det mulig for ekteparet å flytte hjem til Norge. I mellomtiden er Lie blitt tildelt storkors av St. Olavs Orden. Villaen Elisefryd ved Fredriksvern (nåværende Stavern) blir bygd, og Lie flytter inn om våren dette året.
-
Eleonora Duse, den store teaterdivaen, og teatermannen og Aurélien-Marie Lugné-Poë kommer til Kristiania. Duse besøker Norge for første gang, hovedsakelig for å hilse på dramatikeren som hadde skapt de rollene hvor hun har høstet sine største triumfer, Henrik Ibsen.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen flytter fra leiligheten på Hammersborg til en større i Maridalsveien 17. Det er mulig at Marie Nordby allerede nå er blitt Vigelands modell og elskerinne, og at han derfor ønsker å være mindre under oppsikt av Inga enn tilfellet er på Hammersborg, hvor atelier og bolig ligger bare få skritt fra hverandre.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», skulle Vigeland ha sagt til henne.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», sa Vigeland til henne den gangen, i følge hva Inga selv senere kommer til å fortelle.
-
Småen bor stadig hos Achens etter Amalies død. Hun blir også tatt var på av familien Hørup.
-
Alexander Kielland dør på Bergens kommunale hospital.Legen hans er Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, og som var den som la henne inn på Gaustad sykehus i sin tid. Hanssen er en gemytlig mann, men den siste tiden han levde har han satt Kielland ham på streng diett; han fikk f.eks. bare lov til å drikke en halv flaske rødvin om dagen.Det skal siden fortelles at en dag kom Hanssen under vær med at pasienten hadde drukket en hel flaske. Under legevisitten sa han strengt: “Nei, men Alexander da!
-
Alexander Kiellands lik blir fraktet til Stavanger med kystskipet. Det er sol og svak nordavind, over hele byen vaier flaggene, dom kirken er full av mennesker og tre sangkvartetter synger salmer ved graven. Det er en storslagen begravelse. Bjørn Bjørnson i sine erindringer i 1932 til å skrive dette om forholdet mellom Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson: «Kielland benyttet gjerne en kjælen form til sine skarpeste utfall.
-
Marie Curies ektemann Pierre skal på jobb en regværsdag i Paris. Det er glatt på gaten, og han sklir og blir truffet av en hestevogn, og dør momentant. Hans død er et stort slag for Marie, og også et vendepunkt i hennes karriere.Hun overtar hans professorat ved Sorbonne-universitetet, og dermed blir hun den første kvinnelige professoren i historien.
-
Henrik Ibsen får besøk av den nyfødte datteren til sønnen Sigurd og hans Bergljot.Siden skal Bergljot komme til å skrive dette om møtet mellom bestefar Ibsen og sønnedatteren: «Hun var bare noen uker gammel, da Sigurd og jeg tok henne med op til Ibsens. Ibsen satt i lenestolen ved bordet i biblioteket, da vi kom inn. Jeg viste ham den lille, som han betraktet lenge. Så spurte jeg ham, om vi kunne kalle henne Eleonora. Han blev meget beveget og kunde derfor bare ganske sakte si ja. Så snudde han sig mot mig og tilføide: «Gud velsigne dig, Bergliot.» Han var lykkelig over å se slekten vokse.
-
Rainer Maria Rilke er blitt kastet ut fra Auguste Rodins atelier, og fra stillingen som hans privatsekretær, for et par uker siden. Rodin, som er kjent for sine voldsomme sinneutbrudd, har oppdaget at Rilke har mottat et privat brev fra en av Rodins forretningskontakter. Rodin er rasende, han anser dette som et svik, han har aldri gitt noen tillatelse til at hans privatsekretær skal kunne ha noen privat kontakt med hans egne forretningsforbindelser. Rilke mener det hele beror på en misforståelse, men han har pakket sammen og reist umiddelbart.
-
Henrik Ibsens siste dag som levende. Hans lege Edvard Bull skal siden kommer til å skrive i skriver i sine erindringer: «Det sidste Ord, jeg hørte ham sige, var ved Middagstid den 22de Mai, da jeg kom tilbage til ham efter et Par Timers Fravær og satte mig ved hans Seng. Han slog da Øinene op, trykkede min Haand, som jeg rakte ham, og sagde: 'Gudskelov.' Det sidste Ord, han overhovedet udtalte, var efter hans Hustrus Meddelelse kort efter, da jeg havde forladt ham. Hans Omgivelser stod ved Vinduet og talte om Tilstanden; Pleiersken yttrede, at hun syntes, han havde det lidt bedre.
