-
Frits Thaulow skriver til sin venn Auguste Rodin og forteller hvordan han gleder seg til at Rodin skal komme på besøk og treffe Christian Krohg førstkommende onsgda.
-
Amalie er i Hornbæk. Hun har forstuet høyre håndledd, så det er smertefullt å skrive. Hun trygler Irminger om at han må komme ut og besøke henne. Han kan overnatte på kroen, foreslår hun.
-
Arne Garborg har bursdag i dag. Han fyller 51 år. Hulda har over lang tid minnet ham på det, og på at hun har invitert Kitty Kielland og Harriet Backer på bursdagsselskap, og at han dermed må være så snilll å komme ned når gjestene kommer. Det er det nemlig ikke alltid han gjør. Og han kommer da også stigende ned fra sitt arbeidsrom når de ankommer. Han trykker deres hender hjertelig og sier: Gratulerer! De takker selvsgat begge. Hulda rapporterer om dette i dagboken sin.
-
Edvard Brandes og hans kone Elise flytter inn i det nye, storslåtte huset i Skjoldsgade (nå Palmesgade) 8 i København. Mange gjester kommer og lar seg blende av herlighetene.
-
Edvard Brandes og hans kone Elise flytter inn i det nye, storslåtte huset i Skjoldsgade (nå Palmesgade) 8 i København. Mange gjester kommer og lar seg blende av herlighetene.
-
Februar: Gunnar Heiberg er i Paris og har det elendig etter bruddet med Oda Krohg. Nå er de to fiender. Bruddet har vært skarpt og heftig, og det deler den lille skandinaviske kunstnerkolonien i Paris i to fiendtlige leire. Det har krenket Heiberg dypt at han er blitt bedradd av den han stoler på, og det går etter hvert opp for ham hvor uopprettelig bruddet er. Han har det elendig, føler seg totalt alene, og ser dårlig ut.
-
Amalie er panisk for å få ferdig heftene som skal leveres til Mennesker. Hun har forstuet hånden og kan ikke skrive. det er fortvilende.
-
Edvard Munch tilbringer tid sammen med Eva Modocci i Paris (han har møtt henne året før). Sommeren i Åsgårdstrand, og høsten og våren i Berlin og Lübeck.
-
Otto Weininger forteller en venn at hans bok Schelcht und Character er antatt for utgivelse av et forlag i Wien, etter først å ha vært refusert av et fagbokforlag. Han har mye kontakt med sin venn denne våren, og snakker mye om sine teorier om forbryterkarakteren han selv han mener han er. Men den dype krisen ser likevel ut til å være overstått.
-
Magdalene Thoresen dør stille og rolig hjemme hos seg selv på Østerbro tidlig om morgenen
-
Magdalene Thoresen dør stille og rolig hjemme hos seg selv på Østerbro tidlig om morgenen
-
Paul Gauguin, som befinner seg på Dominique, blir dømt til tre måenders fengsel for å ha protestert mot de tahitiske myndighetenes skandaløse behandling av de innfødte. Han er svært syk, og kan ikke lenger gå. Han planlegger å dra tilbake til Tahiti for å appellere saken.
-
Amalie er litt friskere, og har våget seg ut i den kalde, blåsende våren noen ganger, men slike turer gjør henne utmattet og helt på gråten. Skriving blir det lite av. Helst vil hun bare sitte med hendene i fanget. Hun er fornærmet på Irminger, somhun syns aldri kommer når hun ber ham. Hun skriver til ham at hun derfor vil slutte å invitere ham. Det er håpløst å bo så høyt oppe i etasjene med det vonde benet, så hun har bestemt seg for å finne et sted å bo uten trapper.
-
Amalie har fått brev fra Norge om at sønnen Ludvig og hans kone Signe skal skilles. De har to barn, og hun trodde de hadde det bra -- ingen av dem har fortalt henne noe som helst om problemene. Fra en tante hører hun at man mener det er hun selv som har trukket i trådene forbindelse med skillsmissen. Denne innsigelsen gjør henne ulykkelig og forannet. Men hun husker Georg Brandes ord om at man må hundre ganger sterkere enn sin skjebne, og hun gjør seg kunstig forsert og munter og støyende i selskaper, så vennen Irminger blir forferdet og irettesetter henne.
-
Amalie har en ung beundrer, Hage, som overøser henne med oppmerksomhet; buketter, blomster og brev. Hun har bare sett ham en gang før, på klinikken i Villemoesgade, hvor han han på gang spurte etter henne, og til slutt ble innlagt. Irminger er forferdet, og ber henne sende beundreren et brev. Han syns hun oppfører seg merkelig.
-
Paul Gauguin dør på Dominique, fattig og syk. Barna hans hjemme i Danmark er voksne nå; Emil er 29, Aline døde for seks år siden, Clovis er 24, René er 21, Pola er 20.
-
Irminger har gitt Småen et bilde av en ku som han har malt. Småen er overveldet. Rammen er også praktfull. Amalie skriver til ham: " - Hvis du idag havde set småens strålende glæde, da jeg kom indtil hende med dit lille maleri! Hendes øjne tindred, og hendes kinder blev blussende røde. Det var ikke alene glæde, som gav dette, det var også et slags ydmyg stolthed. "Er det virkelig muligt? Er det til mig?" "Jeg vil straks skrive til ham, og takke ham", sagde hun så. Ja, Irminger, Du har beredt hende en stor fryd, og derigjennem mig en enda større. Og den nydelige ramme!
-
Irminger har gitt Småen et bilde av en ku. Småen er overveldet. Rammen er også praktfull.
-
Otto Weininger kommer opp til sin venn med det første eksemplaret av sin bok Schelcht und Character.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Jørgen Tesman i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Hedda Gabler i på Dramaten Stockholm. Han spiller også i de unges forbund et par dager senere, og Basilios i Galilæer den 10. juni.
-
Holger Drachmann gifter seg med Soffi Lasson (søster til Oda, Alexandra og Bokken). Ekteskapet skal komme til å bli svært stormfullt, og begge ektefeller vil opleve å bli innlagt på sykehus med ujevne mellomrom.
-
Amalie skriver til Irminger. Hun er temmelig irritert på ham; hun har invitert ham på besøk i morgen, og han har svart at han ikke kan kommer, for han skal på besøk til sin bror. Han kunne jo bare ha sett opp til henne på hjemveien? Hun må få snakket litt med ham før han reiser bort for hele sommeren, hun syns han gjør så lite for at de to kan få en stund sammen. Det er jo bare her hos henne at de to kan være alene sammen. Men samtidig må han forstå at hun er svært redd for å virke for påtrengende.
-
Gunnar Heiberg har tilbrakt sommeren med å skrive ferdig stykket Kjærlighedens tragedie på tre uker. Han har det fremdeles elendig etter bruddet med Oda Krohg, men han klarer å skrive. Det skal likevel gå et helt år før stykket er ferdig. Til sin forlegger Peter Nansen skriver han at aldri har noe tatt ham som dette stykket. Noen ganger føler han seg redd og noen ganger modig. Og han vet ikke hva som er verst.
-
Rainer Maria Rilke og hans kone Clara forlater Paris, og takker ja til en invitasjon fra Heinrich Vogeler om å besøke ham og hans kone i Westerwede. I slutten av august reiser de til Italia.
-
Kong Olav V blir født i Norfolk i England og døpt Alexander Edward Christian Fredrik, prins av Danmark. Han kommer til å få navnet Olav om to år, når hans far blir konge av Norge.
Fra 1913 kommer kronprinsen til å være elev ved privatskolen Hallings skole i Oslo, der den fremtidige skuespilleren Per Aabel kommer til å bli en av hans medelever.
Etter avlagt artium kommer han til å gå tre år på Krigsskolen, før han vier seg til studier i økonomi og rettsvitenskap ved universitetet i Oxford.
-
Rainer Maria Rilke og hans kone Clara er i Worpswede, i nærheten av Bremen, på besøk hos venner. Rainer føler seg elendig, både fysisk og psykisk, og han klarer ikke å skrive. Han trenger stillhet og ensomhet.Han tror de fysiske plagene kan ha å gjøre med uregelmessigheter i blodsirkulasjonen. Han har hodepine, tannverk, en stikkende smerte i øyenene og influensaliknende symtpomer med feber. Han forsøker dampbad, og går barføtt for å hjelpe på plagene. Ute regner det, og rommet han har fått, er fuktig og utrivelig. Det er vanskelig for ham å være sammen med mennesker.
-
Amalie er lenket til sengen og får ikke skrevet på grunn av smertefull årebetennelse i benet. Legen henner, doktor Feilberg, er på ferie, og hun vet ikke sin arme råd med hvordna hun skal holde ut til han kommer tilbake. vikaren han skriver ikke ut på langt nær så mye av de medisinene hun syns hun trenger fo rå uthodle smertene.
-
Rainer Maria Rilke skriver lange brev til sin gamle venninne Lou Andreas-Salomé, som han lenge ikke har hatt kontakt med etter at hun giftet seg, om hvordan han har det. Det er som om ingenting vondt kulle ha skjedd mellom dem, brevene flyter fritt mellom dem nå, med den gamle fortroligheten. Rilke forteller som til en skriftefar om hvordan alt slikt som han var redd for som barn, fremdeles plager ham. Han er så følsom, skriver han, noen ganger er det som om han blir invadert av andre menneskers liv.
-
Rainer Maria Rilke og hans kone Clara er sammen i Roma. Datteren deres, Ruth, er hos deres foreldre. De blir i Roma til juni 1904.
-
Otto Weininger er tilbake i Wien etter en reise til Firenze, Roma Syrakus. Han kommer med noen bekerkninger til en venn om at ingen skal i hvert fall anklage hans bok for å være åndsløs, og at vennen må love å besørge korrekturen på andreopplaget av boken. Det er likevel ingen måte hans venn kan vite at han planlegger å ta sitt eget liv. Noen dagere senere oppsøker han sin venn, som ikke er hjemme, og går hvileløst opp og ned i rommet og venter på ham.
-
Alexander Kiellands venninne Lisa på Orre, som han antakelgi har to barn med, dør. Alexander skriver at lyset nå har gått ned over hans liv.
-
Lou Andreas-Salomé flytter med sin mann til Göttingen, hvor han har fått et professorat i vestasiatiske språk. De slår seg ned i et stort hus som hun døper Loufried. I dette huset skal hun bo resten av sitt liv.
-
Otto Weinigners filosofiske verk Geschlecht und Charakter utkommer, og slår ned som en bombe i samtidens filosofiske debatt.
-
Otto Weininger begår selvmord i et rom han har leid i huset der Beethoven døde i Wien. Han er 23 år gammel, og etter eget sigende velger han å avslutte livet fordi har er redd for å bli morder. Han etterlater seg et brev til faren, og et til broren. Han dør klokken halv elleve på et kommunalt sykehus. Han har skutt seg gjennom hjertet. Han kom til sykehuset i en håpløs forfatning.
Hulda Garborg kommer til å utgi en kommentarbok til Weiningers bok; Kvinden skabt af Manden. Den vil utkommer til neste år. Hennes oppsummering av boken kommer til å være slik:
-
Hulda Garborg begynner å skrive dagbok igjen, for første gang på femten år. Hun vil gjøre nedtegnelser om været; det er så mismodig; regn og sludd og slaps. Et lyspunkt er at hun har vært i teatret og sett Strindberg. Strindberg er mann, noterer hun i dagboken. Det liker hun. Men i stuen hennes på Labråten i Asker er det stille og ensomt. Sjelden kommer noen innom. Arne er ikke frisk. Han hviler mye. Det er ikke en lyd å høre fra ham der oppe i etasjen over. Og sønnen Tuften er på skolen, eller oppe på rommet sitt og leser. Men hun liker stuen sin.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på sinnsykehus i Middelfart etter at Marie har forlatt ham til fordel for Hugo Alfvén. Her skla han komme til å oppholde seg frem til 19. mai 1904.
-
Tulla Larsen gifter seg med maleren Arne Kavli i Paris. Ekteskapet skal komme til å bli oppløst i 1910, da hun gifter seg på nytt med skipsmekler Hans Blehr.
-
Søren Krøyer får et nytt, alvorlig sykdomsanfall. Han blir delvis blind og lam, og må igjen innlegges ved Middelfart Sindssygehus.
-
Kitty Kielland har flyttet inn ene leilighet i Hansteens gate 2, fjerde etasje, i Kristiania. Vegg i vegg bor Harriet Backer. Kitty liker leiligheten sin godt, den har to rom, ett til atelier og stue og ett til soverom, og dessuten elektrisk lys og telefon, og egen entré med et lite kjøkken. Det er fullt der, men ganske elegant, syns hun, og den ligger sentralt, ikke langt fra Droningparken, mange venner og kolleger komme innom på besøk. Hun har mye kontakt med kunstmesenen Olaf Schou. Han er selv syk, de to er gode kamerater for hverandre og skriver hverandre en rekke brev.
-
Hulda Garborg sitter på Labråten og skriver i dagboken sin. Hun tenker at det kan vel hende den kommer på trykk en gang. Og først i den boken skal det stå et bilde av hennes foreldre, ser hun for seg. De er vakre på det bildet. Hun tenker på sin far, som hun ikke har kjent, men som hun har noen såre minner fra.
Hun bodde på Hamar sammen med moren og søstere da hun var liten. Foreldrene var skilt.
-
Arne Garborg er i ferd med å komme ut av sin dype depresjon. Han har bestilt seg en ny vinterfrakk, og det ser hans kone Hulda som et godt tegn, for at syns alltid det er en forbannelse å måtte skaffe seg nye klær. Tøflene hans er så utslitte at alle tærne stikker ut.
En gang hver fjortende dag kommer deres gamle venn Steinar Schjøtt på besøk. Da blir det allltid hyggelig der foran peisen, syns Hulda. I dag har hun stekt munker til dem.
-
Edvard Munch tilbringer vinteren i Berlin.
