-
Amalie kjører rundt i drosje med sitt dårlige ben for å se på leiligheter. Pengene flyr ut. Hun kan umulig bli boende i Classensgade i femte etasje med alle de trappene. Det er ingenting som snevrer et menneske inn som pengesorger. Men i hele sommer har hun likevel sluppet å ligge til sengs. Hun har ikke kunnet arbeide med særlig kraft, for bekymringene har tatt for mye plass i tankene. Men likevel.
-
Amalie får ikke skrevet, hun har det travelt med å finne en ny leilighet. Og hun har store økonomiske bekymringer. Hun skriver til sin venn Irminger: «Hjærtens tak for dine venlige linjer. Gudskelov for Du har det godt, og føler dig bedre oplagt til arbeijde. Så er der da nogen, som har det godt! Jeg har ikke kunnet skrive før. Har fløjet omkring på mit dårlige ben allevegne for at finde en passende lejlighed. Ja, for Du ved vel, jeg skal flytte. At bo her på 4de sal med det ben og de fødder, jeg har, er det samme som aldrig at kunne komme ud og i luften.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Hulda Garborg sitter på Labråten og leser i Arnes nye bok, som nå endelig er ferdig. De siste fire årene, siden siste utgivelse, har han vært stort sett dyster til sinns og med store tvil på seg selv. Nå er han glad på et vis, men likevel føler han seg ikke ferdig.Hulda skriver i dagboken sin at det nok er noen ting i boka som har å å gjøre med henne, og som er litt uretferdig -- som hans fikse idé om at hun aldri har villet bo på Jæren. Det er jo ikke sant -- tvert i mot trivdes hun godt den sommeren hun bodde med ham der. Men hun satser på å etter hvert kvitte seg med all forfengelighet.
-
Amalie står på flyttefot. Hun pakker ned den gamle leiligheten i Classensgade. Det er ikke så mange kvartaler hun skal flytte, og formen er ikke så verst. Hun skriver til sin venn Irminger: "Ja, Du skal ha så hjærtelig tak, hvis Du vil hjelpe mig lidt med indpakningen, og kanske endog mer ved anledningen i det nye hus. Jeg mener mest råde mig med ophængninger af mine få stakkels billeder. Ingeborg er dessverre i Dresden, så hendes verdifulde bistand må jeg dessverre undvære. Naturligvis har jeg en snedkervend eller to til at hænge op spejle og billeder.
-
Amalie Skram har flyttet inn i ny leilighet i Ribegade 18 med datteren Småen (Johanne). Leiligheten ligger bare noe få kvartaler den gamle leiligheten der de har bodd sammen med Erik, i Classensgade.
Flyttingen har vært et helvete, men leiligheten har badeværelse og elektronisk lys. Amalie er henrykt over fasilitetene, skriver hun i brev til venner.
Men hendene hennes er sprukne og skåret opp på glass. Hun har mange små uhell for tiden.
-
Amalie skriver til Edvard Brandes at hun gjerne vil skrive et avisinnlegg til forsvar for prylestraff for sedelighets- og voldsforbrytere. Loven om prylestraff blir nemlig diskutert i Landstinget. Etter hennes erfaring er skikkelig pryl noen ganger det eneste som hjelper. Men hun rådes på det sterkeste fra å trykke artikkelen, og legger den motstrbende vekk.
-
Harald Høffding tilbringer noen dager sammen med William James i hans hjem ved Harvard. De to får svært god kontakt, og setter hverandre høyt som tenkere. James har svak helse og er nervøs. Til stede er også Pierre Janet og den engelske psykologen Lloyd Morgan. Etter dette besøket reiser Høffding til London.
-
Amalie skriver til sin venn Irminger og forteller om sin første svigerfar, brigadelege Müller i Bergen, August Müllers far, som i en alder av 72 år, og etter å ha bodd i sitt eget hus i 38 år, skulle flytte. Han kunne ikke beholde huset, forteller hun, og tok sitt eget liv dagen før flyttingen skulle finne sted.
-
Amalie holder selskap for Frits og Alexandra Thaulow, som hun en gang har besøkt i Paris. Frits har vært hennes trofaste venn i mer enn 30 år. Men det nye spisestuen hennes er ikke på langt nær så stor som den gamle. Og etter selskapet er Amalie syk og utslitt. Det dårlige benet har brutt ut med nye sår som ikke vil lukke seg.
-
Hulda Garborg, Arne, sønnen Tuften og mange andre er med i et stort "bondebryllupopptog" gjennom Kristianias gater. Toget går fra "målmarknaden" gjennom gatene fra Frognerveien 10, Drammensveien, Carl Johan, Grænsen, Øvre Slotsgade til Mølergaden 20. Hun synes det ser så prektig ut i fakkelskinnet. Men det irriterer henne at Kristianiapøblene ødelegger med sin infame hånlatter og spydigheter overfor dette "simple bondetoget". Men en og annen kunstnersjel og dannet mennesket var det da iblant til skuerne, og de håper hun har gledet seg i sitt hjerte.
-
Amalie skriver til sine venner Achens at en forferdelig ulykke har skjedd. Hun oppdaget det flere dager før de flyttet: manuskriptet til Mennesker var nesten fullført be brent i Classensgade. Det må ha skjedd den dagen hun tømte skatollet sammen med piken, det lå der sammenbundet med en hyssing. Hun utrangerte en masse gamle brev og papirer som hun ikke ville slepe med seg til Ribegade. Det ble en stor haug på gulvet. Piken samlet det opp i sitt forkle og bar det ut i komfyren, hvor det ble brent. Hun måtte gå mange ganger, og det ble så mye aske at hun måtte bære ned spann etter spann.
-
Amalie er på desperat jakt ettter en ny kone til å stelle for seg og datteren.
-
Amalie er i dårlig form. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger: "Jeg vilde, vilde absolut se Frits Thaulow hos mig, han som gjennem meget mer end 30 år har været mig så god og trofast en ven, og sammen med sin hustru har vist mig en så stor gjæstfrihed. Altid. Altid. Det var kun så sørgeligt at selskabet sagt: endnu er jeg ikke i orden. Efter det selskab, hvor jeg så forferdelig gjerne vilde havet dig og Ingeborg med, hva jeg måtte opgive af mangel på plads, spisestuen er meget mindre end min forrige - efter det selskab var jeg meget dårlig, hvad jeg også havde været før selskabet.
-
Gunnar Heiberg begynner arbeide med å iscenesette sitt stykke Kjærlighetens tragedie på Nationaltheatret.
-
August Strindbergs søster Elisabeth, som lider av depresjon og forfølgelsesvanvidd, dør på Uppsala hospital. Samtidig blir August selv syk. Elisabeth ble innlagt i 1898.
-
Amalie planlegger julen. Hun skriver til sin venn Irminger: «Tak for nøglen kjære Irminger. Men når der var åbent, hvorfor kom Du så ikke op igjen med den? Nå er der jo dog bare en trappe at gå til mig. Du skal vel så mange steder på julaften, så det nytter nok ikke at spørge Dig om Du vil komme her? Johanne og jeg blir ganske alene, hvad der forresten bare er dejligt. Som sædvanlig skal hun tilbringe sin juleferie hos Achens, men som sædvanlig har hun hævdet sin ret til at være hjemme på juleaften, hvad der naturligvis glæder mit hjærte.
-
Den første elektriske sporvognen settes i drift på Øster Allé i København.
-
Peder Severin Krøyer oppsøker Marie og hennes elsker Hugo Alfvén på julaften på Plantagen i Skagen. Ute er det storm, de hører nødskudd fra havet. Alle er fulle av angst. Om morgenen finner de vrakrester på stranden. Første nyttårsdag flytter Søren for seg selv.
-
Amalie og Småen feirer julaften alene i den nye leiligheten. Hushjelpen og hennes tiårige sønn kommer innom en stund for å få sine gaver, ellers er det bare de to. Resten av juleferien skal Småen være hos Achens på Lindevangen. Amalie skal skrive.
-
Hulda Garborg er bekymret for sønnen Tuften, som kjeder seg sånn nå i julen ute på Labråten. De er bare de tre menneskene der, og aldri er det noen som sier noe. De få gangene Arne går utenfor døren, er det alltid for å hogge ved. Da sniker Hulda og Tuften seg til å synge og spille og gjøre litt spilopper mens de har sjansen. Men det er ikke så lett, for det er jo ikke alltid de er opplagt til det, som Tuften sier. Han har dessuten bestemt seg for at han vil skfite navn, til Ådne Garborg. Han vil ikke hete det samme som faren, for han vil ikke gjøre skam på farens navn.
-
August Strindberg feirer nyttårsaften sammen med sin fraskilte kone Harriet Bosse og deres datter Anne Marie. Det er et av hans vakreste minner, skal han siden komme til å skrive i dagboken.
-
Edvard Munch er blitt 42 år gammel og befinner seg i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand etter et opphold i Tyskland. Sammen med Amalie Skrams sønn Ludvig Müller og maleren Ludvig Karsten, som har kommet på besøk, fester han i dager og netter.
Det kommer til et dramatisk oppgjør mellom ham og Ludvig Karsten.Etter dette skal Munch bare komme på snarvistiter til Åsgårdstrand.
-
Hilma af Klint får i en spiritistisk seanse beskjed av ånden Amaliel at hun skal forberede seg til det store oppdraget. I løpet av et års tid skal hun stille seg til Amaliels rådighet og avholde seg fra alt annet maleri. Dette innebærer en krise, men også et vendepunkt i Hilmas liv og kunsterskap.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen har fullført støpingen av Nordraakmonumentet i Kristiania. Gustav gir Inga sine treskjærerarbeider. Denne gaven kommer Inga til å sørge for å få skriftlig bekreftet i 1915. De to reiser sammen til Paris dette året. Det er imidlertid ikke ofte at Gustav tar Inga med på reisene sine, eller i det lille han har av sosialt liv. For utenverdenen er hun «husholdersken», «frøken», eller kort og godt Inga.
-
Auguste Rodins atelier i Paris har i enkeltes øyne begynte å minne mer om en bordell enn om en skulptørs arbeidsplass. Å betale en kvinnelig modell er dyrt, og mange ubemidlede kunstnere må ta til takke med sine egne koner som modeller. Men Rodin er blitt en rik og anerkjent kunstner nå, og han har råd til å betale kvinner til å komme å stå modell for ham til alle døgnets tider, uavhengig av om han har bruk for dem eller ei.
-
Knud Pontoppidans yngre bror, som er prest, bor i biskop Mynsters gamle prestegård i Spjellerup ved Vemmeltofte. Her får har ofte besøk av sin bror Knud, som, har problemer med søvnen, og får utdelt det avsidesliggende bispeværelset. Når han ikke får sove, går han inn i storstuen, nyter varmen fra ovnen, eller setter seg til å lese.Han lytter til timeslagene fra vegguret. Her hos sin bror er han også i julen.
-
Stanislaw Przybyszewski gifter seg med sin tidligere elskerinne Jadwiga Kasprowicz. Hans sønn med Dagny Juel, Zenon, som nå er ti år gammel, blir sendt til Dagnys søster Gudrun i Lund, der datteren Iwa også er.
Dagnys dramaer Synden og Ravnegård blir satt opp i St. Petersburg dette året.
-
Edvard Munch er tilbake i København. Han slår seg ned på hotell i Taabæk ved Klampenborg. Her maler han hager og sjøutsikt. Han har også en utstilling hos Winkel & Magnussen på Højbro Plads. Om sommeren har han et hefitg oppgjør med Ludvig Karsten, og reiser over hals og hode til København, og siden til Chemnitz i september. Vinteren tilbringer han i Hamburg og Berlin, men kommer tilbake til Norge i forbindelse med unionsoppløsningen. I oktober blir han innlagt og behandlet for nervøs sammenbrudd og alkoholisme ved Bad Elgersburg.
-
August Strindberg skriver dette i den okkulte dagboken sin om forholdet til Harriet: "Vårt synliga band kunde lösas, men det osynliga icke! Jag tycker det är vackert som det är, och på avstånd ser jag Dig som kommen högt uppifrån."
-
Sører Krøyer deltar med hele 217 bilder ved en stor utstilling ved Charlottenborg.
-
Sigmund Freud, som er inne i en svært produktiv periode der han sammenfatter erfaringene fra det kliniske arbeidet sitt med hysteripasientene og de funnene han har gjort under sin egen selvobservasjon.
Han utgir også boken Vitsen og dens forhold til det ubevisste, der målet nok en gang er å vise hvordan et vanilg fenomen i dagliglivet først kan forståes når det blir sett i forhold til lystprinsippet, primærprosessen, og dermed til det ubevisste.
-
Camille Claudel begynner å vise tegn på paranoia. Hun mener at Rodin stjeler ideene hennes og at han er ute etter å ta livet av henne. Hun ødelegger mange av sine egne skulpturer. Hun skal etter hvert komme til å tilbringe 30 år på sinnssykehus, til tross for legenes oppfordring om at hun heller bør leve sammen med familien. Dette året tilbringer hun to uker i Pyreneene sammen med sin bror Paul, til tross for at han aldri har akseptert at hun ble kunstner. Hun skultpurerer en byste av ham.
-
August Strindberg skriver dette i den okkulte dagboken sin om forholdet til Harriet: "Vårt synliga band kunde lösas, men det osynliga icke! Jag tycker det är vackert som det är, och på avstånd ser jag Dig som kommen högt uppifrån."
-
Bjørnstjerne Bjørnson, den tidligere bastante republikaneren, er blitt overbevist om at monarki er det riktige for Norge. Først og fremst er dette viktig fordi det innebærer sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det er på linje med statsformene i Sverige og Danmark, mener han.
