-
I dag kan man lese følgende i Kristiania Dagsavis om Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.
"Parret var gjentagne Gange heroppe, og bodde engang en hel Vinter paa Distrikslægens Eiedom "Rolighed" udenfor Kongsvinger. Det kneb dengang med at slaa sig igjennem, og Przsybyzsewski foranstaltet da en Slags Konsert, hvor hans mærkelige Foredrag satte de brave Kongsvingere paa Bagen af Forfærdelse."
-
Otto Weininger skriver i løpet av noen uker denne sommeren den første delen av det som skal bli boken Geschlect und Character, og som skal komme til å vekke enorm oppsikt.
Denne første delen av boken kaller han Eros und Psyche. Stilen er sober og vitenskapelig.
-
Amalie Skram er godt i gang med oversettelsen av Garborgs Den burtkomne faderen. Arbeidet er svært engasjerende for henne. I denne boken har hun funnet en slags åndelig veiviser, skriver hun til sin venn Garborg.
-
Arne Garborg befinner seg i helvete for tiden. Han er på fjellet på Kolbotn, han ahr gikt i hodet, og sommeren er ulidelig varm (ikke regnfull, slik han hadde forventet) og full av fluer og mygg. Han skriver på det som skal bli diktverket I Helheim, som vil utkomme senere dette året. Han kommenterer også kjærlig irettesettende Amalies pamflett "Landsforrædere", som handler om at hun betrakter seg som dansk, ikke norsk forfatter.
Han nevner også fiosofen Nietzsches idé i Also spranch Zarathustra om at alle lidelser kan omdannes til honning.
-
August Strindberg er fortvilet. Harriet har forlatt ham igjen, men han fortsetter fortvilet å skrive til henne.Hun er gravid med hans barn.
Han skriver: «Vi höra icke hemma här, och vi äro för goda för denna usla tillvaro».
På denne tiden skriver han den første skissen til det som skal bli stykket Ett drömspel i sin okkulte dagbok. Stykket skal utkomme neste år, og få en intens og drømmeaktig form.
-
Sigmund Freud leser og kommenterer det som skal bli første del av Otto Weiningers bok Geschlecht und Character. Nå ved slutten av dette året begynner Weiningers egne ideer å modne, og han begynner å gjøre seg klar for sin doktordisputas.
Etter dette skal det komme to svært intense arbeidsår for ham, med en forbløffende intellektuell utvikling: han skal komme til å bevege seg fra streng vitenskapelig og filosofisk monisme til en filosofisyn strekt preget av tysk idealisme og en mer intuitiv måte å utivkle ideene sine på.
-
Amalie Skram har skrevet en liten hverdagsskildring, "En forunderlig dag", som hun har sendt til sin venn Edvard Brandes. Han er redaktør av Politiken, og Amalie håper å få den på plass i julenummeret av avisen. Men Brandes syns ikke teksten egner seg på trykk i hans avis. Han skriver:
"Kære Amalie!
-
Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.
Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.
-
Amalie skriver til sin venninne Ane Cathrine at hun har lagt til side arbeidet med Afkoms afkom. Den kan ikke utkomme slik den er, fordi siste fjerdedel av den handler om et emne som under skrivingen har fylt henne med forbitrelse, og fremdeles gjør det. Og hun vet at under slike vilkår kan det ikke bli godt. Derfor må den ligge til hun kan se det hele mer objektivt. Hun har i stedet tatt fatt på en annen bok, som skal komme til høsten. Det arbeidet går bra, kan hun fortelle.
-
Amalie har fått ferdig det første heftet av romanen Mennesker, som hun har gjort en avtale med sin forlegger om at skal komme ut heftevis. Hun er i alvrolig penegknipe, og derfor under stort press. Men innen en måned skal hun komme til å være alvorlig syk igjen.
Denne gangen er det hoste som plager henne. Det er det samme som plaget henne da hun skulle skrive ferdig Afkom i 1893. Og hun opplever det ene begredelige hendelsen etter det andre: Et renskrevet ark til det første heftet av Mennesker blir renskrevet blir ødelagt av askeregn fra en petroleumsovn som var feil tent.
-
Knut Hamsun utgir reiseskidringen I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien.
Her benytter han seg i stor grad av fragmenter (markert med tre prikker i teksten), frittstående avsnitt som ikke henger sammen med resten av teksten, og nærmest endeløse rekker med assosiasjoner.
Boka kan leses som en dagbok, men også som en utkvittering av et reisestipend på 1500 kroner som han mottok i 1899. Han reiste sammen med sin kone Bergljot, som han var nygift med.
-
Amalie er panisk for å få ferdig heftene som skal leveres til Mennesker. Hun har forstuet hånden og kan ikke skrive. det er fortvilende.
-
Amalie er lenket til sengen og får ikke skrevet på grunn av smertefull årebetennelse i benet. Legen henner, doktor Feilberg, er på ferie, og hun vet ikke sin arme råd med hvordna hun skal holde ut til han kommer tilbake. vikaren han skriver ikke ut på langt nær så mye av de medisinene hun syns hun trenger fo rå uthodle smertene.
-
Arne Garborg er i ferd med å komme ut av sin dype depresjon. Han har bestilt seg en ny vinterfrakk, og det ser hans kone Hulda som et godt tegn, for at syns alltid det er en forbannelse å måtte skaffe seg nye klær. Tøflene hans er så utslitte at alle tærne stikker ut.
En gang hver fjortende dag kommer deres gamle venn Steinar Schjøtt på besøk. Da blir det allltid hyggelig der foran peisen, syns Hulda. I dag har hun stekt munker til dem.
-
Hulda Garborg leser Otto Weiningers filosofiske bok Geschlecht und Charakter, og blir svært engasjert. Hun begynner å skrive Kvinden skabt af Manden; hun skriver som i et ras. Den skal komme til å utkomme anonymt, og vekke stor oppsikt. Hun skriver blant annet: «Det er ikke Kvinderne, som interesserer Dr. Weininger; det er «Kvinden», det rene Q. Men det rene Q. eksisterer altsaa ikke, og det er derfor forstaaeligt, at han ret som det er forvilder sig bort i de levende, virkelige Kvinders uhumske Sjæleliv, hvis der da kan være Tale om et saadant hos dem.
-
Hulda Gaborg skriver i dagboken sin en sammenlikning mellom Camilla Collett og Amalie Skram, i forbindelse med 100-årsdagen for Colletts fødsel. Hun mener at Camilla ikke var så stor dikter som Amalie. Amalies talent ble mishandlet på alle vis, men ingen makt kunne kue det, skriver Hulda. Det var som et element; Amalie villle ha diktet om hun satt på en sten i ørkenen. Hun ville ikke skrevet godt og sørgelig om sin emsomhet; hun ville følt at hun var midt i en uendelig vrimmel, diktet om de tusen tingene som ikke lot henne i ro. Hun fikk aldri nok av ensomhet.
-
I dag er det hundre år siden Camilla Collett ble født. Det blir utgitt en jubileumsutgave med hennes skrifter. Den består av tre bind og inneholder alt hun offentliggjorde, men bare rundt halvparten av alt hun skrev.
Gjennom hele ungdomstida skrev Camilla brev og dagbøker som ble gitt ut senere. Iblant gir hun glimt av sin usedvanlige dikterbror Henrik Wergeland.
-
Denne høsten begynner Margrete Kjær, som nå er i slutten av førtiårene, i Helsignør og begynner å skrive på sin erindringer om samlivet med ektemannen Nils Kjær. Hun tenker tilbake til et opphold de to hadde i Skagen, i huset til Søren og Marie Krøyer i 1902.