-
I år utgir Dorothe Engelbretsdatter, som nå er blitt 44 år gammel, sin første samling av åndelige sanger. Mange tviler på at en kvinne kan skrive så bra som hun gjør, så det hevdes av enkelte at det er hennes mann som har skrevet salmene.
-
Dorothe Engelbretsdatters mann Ambrosius, som er prest, dør, 63 år gammel. Dorothe, som nå er femti, skriver i sørgetiden diktsyklusen Taare-Offer, som har motiv fra Lukas-evangeliets kapittel 7,36-50 («synderinnen i fariseerne hus) i forbindelse med en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel
-
Det begynner å komme et visst marked for distribusjon av bøker i Norge. I byene er det etter hvert kommet faste bokhandlere, men mesteparten av boksalget foregår via omreisende bokførere, eller gjennom utsendinger fra danske bokhandlere. Etter hvert er konkurrane blitt mellom disse blir skarpere.
I år blir bokhandlernes privilegier opphevet. Heretter får de omreisende bokførerne anledning til å også å selge bøker i byene, og det betyr at det lesende publikum får et større tilbud av bøker.
-
Dette året utgir presten Petter Dass diktverket Nordlands Trompe. ler et topografisk hyllestdikt ti Nordland, som Petter elsker.
-
I år utkommer boken Beskrivelse over Finnmarkens Lapper. Forfatteren er presten Knud Lem, som allerede lenge har stått som den viktigste kjenneren av samisk språk og kultur i Danmark-Norge. Han er en ivrig tilhenger av Thomas von Westen og hans misjonsvirksomhet i Finnmark, og har selv virket som misjonær blant samene i over 10 år.
-
Goethes Faust, første del, utgis. Hovedpersonen i dette verket er doktor Faust, som vil utforske tilværelsens gåter, og blir dratt mellom Mefistofeles og den uskyldige Gretchen, som han driver til barnemord og fengsel.[1]
Verket kommer til å bli beskrevet som «et av de fremste verk som er skrevet om menneskelige ambisjoner, lengselen etter å vite, se og oppleve mer enn det som kan rommes i et kort liv»
-
Christian Winther er en teologistudent i København som bor i studentboligene i Regensen. Han er en vakker og livlig student med god sangstemme, og han elsker å danse. Med studiene går det bare sånn passe bra, men han lever et herlig studentliv likevel, og er med på å danne den danske studentforeningen. Han er svært opptatt av teater, og vurderer å bli skuespiller. Han skriver også mange dikt, men nøler med å vise dem frem, og utviser stor selvkritikk. Vennen Poul Møller får imidlertid lese noen av dem, og oppfordrer til at de bør trykkes.
-
Maurits Hansen, som nå er i begynnelsen av tredveårene, og skolebestyrer på Kongsberg, utgir novellen "Novellen". Den har en uhyggelig handling, og tar utgangspunkt i en gruppe menn, der forfatteren selv er en av dem, som diskuterer stoff til noveller.
-
Henrik Wergeland er i ferd med å gi opp håpet om at den elskede Hulda Malthe kan bli hans. Men han har omdiktet henne, og diktningen er nå i ferd med å oppsluke ham fullstendig. Hulda er blitt til Stella, en poetisk figur, og i dag sender han Huldas mor, Vedastine Malthe, de dikteriske fruktene av den intense kjærlighetssorgen han har gjennomlevd den siste tiden. Det er utkastet til et manus som han kaller «Himmel og Jord». Han har blant annet diktet frem en morsskikkelse som han understerker er sterkt inspirert av fru Malthe.
-
I dag fullfører Henrik Wergeland, som snart fyller 22 år, verket Skabelsen, Mennesket og Messias. Det kommer til å bli utgitt til sommeren, i begynnelsen av juli dette året. Omslagsbildet kommer til å være tegnet av Johan Sebastian Welhaven.
Verket er et grensesprengende verdensdikt; det mest omfattende diktverk som så langt har kommet ut i Norden. Det består av monologer, dialoger, korsanger og dramatiske opptrinn.
-
Henrik Wergeland utgir For Almuen nr. 6, Normandens Katechisme (som bl.a. inneholder den såkalte Småguttenes nasjonalsang, Vi ere een Nation, Vi med), samtidig med farsen Om Smag og Behag man ikke disputere. I den lar han satiren gå ut over tidens danomani, det danskspråklige Christiania Theater og Welhaven-partiets (den såkalte "troppens") angivelige forakt for norsk språk og diktning.
Welhavens motangrep mot Wergeland blir trykt i mars/april. Og Wergeland svarer.
-
Camilla Wergeland begynner å skrive på sine opptegnelser om sitt forhold til Welhaven. Men hun fullfører ikke prosjektet i denne omgang, -- hun skriver bare noen få sider.
-
Camilla Wergeland har et nervøst sammenbrudd; hun er ute av seg på grunn av kjærlighetslengselen etter Welhaven og de stygge ryktene hun har hørt om ham. Hun reiser som vanlig sammen med foreldrene inn til Christiania for det årlige markedet. I dagene før avreisen har hun følte seg distré og drømmende, hun har hverken spist eller sovet.
I byen er hun på besøk hos familien Herre, og her forteller familiens datter Marie henne det fryktelige ryktet om Welhaven, som tydeligvis ikke er så ren som Camilla har trodd; Marie kan fortelle en rekke detaljer om dette.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.
Hun skriver:
-
Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov for tiden. Men det skjer jo ingenting i livet hennes der på prestegåren på Eidsvold, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv, slår hun fast. Hun gjør begge deler.
Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvrefleksjon og tilværelsens meningsløshet.
-
Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket, som har vært fullt av selskapelig og opprevede følelser i forhold til Welhaven. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme åp prestegården klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.»
-
Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår.
-
Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania: Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.
-
I dag utkommer første nummer av Forloren Skildpadde. Det er et håndskrevet tidsskrift, et "Blad", som de kaller det, som venninnene Camilla Wergeland og venninnen Emilie Diriks utgir.
Det er nå ca gått fire måneder siden Camilla kom tilbake til Norge etter ett års opphold i Hamburg, hvor hun hadde bodd hos geheimeråd Ludwig. Hun har flyttet hjem til sitt barndomshjem på prestegården på Eidsvoll. Hun er 24 år gammel, og fortsatt ugift.
-
Henrik Wergeland utgir teaterstykket Kringla, som er et velopplagt angrep på kultursnobberiet i den norske hovedstaden. Han sender stykket til søsteren Camilla, som er i København, og hun ler godt når hun leser det. Snobbene er tatt på kornet, syns hun. I Christiania aner folk skandale og dyneløfting - og får det. Boken blir revet bort, og andre opplag kommer med det samme.
-
Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.
-
Henrik Ibsen er blitt nitten år gammel og erfarer at hans første arbeidsgiver, apoteker Reimann, har gått konkurs. Han har flyttet over til apotekbygningen i Østregate i Grimstad, og jobber nå for apoteker Nilsen. Det er nå han for alvor kommer i gang med forfatterskapet sitt.
Henrik og apotekeren bor i vaktsturommet. Begge sover der. I rommet er det også skrivebord. Det er her Henrik skriver de eldste diktene ettertiden siden skal kjenne til.
-
Camilla Collets mann Jonas Collet dør klokken halv to om natten.
Halfdan Kjerulf noterer dette i dagboken sin:
"Inat kl 1½ døde Professor Jonas Collet efter 14 dages Sygdom (Nervefeber og Betændelse) Han var 38 Aar. Han var siden 1841 el 42 gift med Camilla Wergeland og havde med hende 4 børn, alle Sønner."
-
Dette året utgir Ivar Aasen boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Boka inneholder først noen fortellinger på uliek bygdemål, og så kommer et knippe med normerte prøver av det han selv kaller "et mere almindeligt Folkesprog, ller, om man saa vil, af en ubestemt norsk Dialekt med enkelte Tillæmpninger, efter det gamle Sprog."
Denne boka utgjør noe av en språkrevolusjon i Norge. Nå er landsmålet etablert, og en ny front er kommet til i språkstriden.
-
Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, har vært huslærer i Strandebarm en tid. Men der har han vært svært nervøs, og engstet seg mye for fremtiden.
Men nå ser ting lysere ut: han får jobb som lærer. Senere kommer han til å bli kateket i Kristiansund. her kommer han til å trives og få det bedre.
-
Henrik Ibsen frir til Rikke Holst, en ung kvinne i Bergen. Han skriver også et dikt til henne. Han er svært forelsket.
De to unge svermerne forlover seg i hemmelighet, men når hennes far får vite om forholdedt, forbyr han dem å møtes.
Historien med Rikke Holst kommer siden til å danne bakgrunnen for diktene «Markblomster og Potteplanter» , «En Fuglevise» og første versjon av «Byggeplaner» , som alle kommer til å bli trykt første gang i Illustreret Nyhedsblad 14. mars 1858.
-
Friedrich Nietzsche hører Händels Messias i Naumburgkatedralen. Det gjør voldsomt inntrykk. Han bestemmer seg for å begynne å komponere, og skriver også sine første dikt.
-
Aasmund Olavsson Vinje har vært på prestemøte i hovedstaden. Han irriterer seg kraftig over prestene og deres snakk om indremisjonen, og om det stadige kravet om at det trengs flere prester. Det som i virkeligheten trengs, er flere lærere, mener han.
Han skrive dette til avisen i Drammen som han er korrespondent for:
"Christiania den 23de Septbr.
-
Camilla Colletts Amtmandens døttre, første del utkommer. Andre del kommer til å bli utgitt om en måneds tid. Collett startet på arbeidet med romanen i løpet av ekteskapet med Peter Jonas Collett, men hun var ikke kommet særlig langt før han døde.
-
Den andre delen av Camilla Collets roman utkommer. Romanens første del har fått gjennomgående positiv mottakelse, men den inneholder ikke noen vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot; det er først i denne andre delen som nå sendes ut på det norsk-danske bokmarkedet, at Collett viser at slik som samfunnet nå er innrettet, hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand». Og dette gjør at romanen blir oppfattet som provoserende.
-
Conradine Dunker, som er blitt 76 år gammel, sitter halvt blind i Trondheim og strever med å skrive brev til sin sønn Bernhard, som holder til på Observatoriet i Kristiania.
Datteren Jacobine, den rikt begavete lærerinnen som sammen med moren driver en velansett privat pikeskole i Trondheim, er inne i en dyp depresjon, og har reist til Bernhard for å søke legehjelp. Jacobine er nå 48 år gammel, og sterkt knyttet til sin mor, som hun vanligvis lever og arbeider sammen med i Trondheim.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad og får mange lesere. Bjørnson har ønsket å gi fortellingen ut i bokform, og tilbyr den til bokhandleren og forleggeren Johan Dahl som gjeldsavbetaling. Dahl har imidlertid ikke tro på boka, og gir ut førsteutgaven på billigste måte denne augustdagen.
Førsteopplaget på 1000 eksemplarer skal komme til å bli utsolgt allerede i november. Den markerer noe nytt med sin objektive og sammentrengte stil, inspirert av eventyr og saga, men også av romsdalsdialekten, ifølge Bjørnson selv.
-
Henrik Ibsen bor i Christiania og deltar i den såkalte Hollenderkretsen, der venner av Paul Botten-Hansen finner et fristed for ironi og vidd, for estetiske diskusjoner og kulturelle og politiske interesser som går på tvers av tidens nasjonalromantiske strømninger.
Ibsens store dikt Paa Vidderne, som blir skrevet denne vinteren, bærer mer preg av kierkegaardsk ironi og estetikk enn av nasjonalromantiske ideer.
-
Henrik Ibsens Hærmændene paa Helgeland, trykt som tilleggshefte til Illustreret Nyhedsblad, utgitt av Ibsens venn Paul Botten-Hansen.
Ifølge Ibsen selv skal hans kone Suzannah være modellen for skuespillets sterke hovedperson, Hjørdis.
Stykkets handling er lagt til 900-tallet og er tydelig inspirert av de nylig oversatte islandske sagaer. Det ble godt mottatt av kritikerne.
-
Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Botten-Hansen havner i en heftig pressestrid med Christiania Theater, som har unnlatt å oppføre Ibsens stykke Hærmændene paa Helgeland, til tross for at det er antatt der.
Teateret blir angrepet for sin uvilje til å vise ny, norsk dramatikk. Ibsen setter derfor opp skuespillet ved sitt eget teater, og kan heve 145 spesidaler i honorar i tillegg til sin faste lønn.
-
Aasmund Olavsson Vinje trykker diktet "Leitande etter Blaamann", som avslutning på artikkelen "Gjeiti".
Siden kommer diktet til å bli tonsatt av Anne Haavie, og bli en av de mest kjente og kjære barnesangene, mer kjent som "Blåmann, blåmann buken min".
Diktet er inspirert av Vinjes egne opplevelser som gjetergutt i barndommen i Vinje i Telemark. Blåmann og Lykle var virkelege geiter som han hadde et nært forhold til.
Her er diktet:
-
Aasmund Olavsson Vinje er ute på sin vandring mot Trondheim og kongekroningen der. Han har overnattet hos bonden Halvor Bottolfsen Trønnes på gården Nystu-Trønnes. Bonden er ordfører i bygda, eier traktens størte orgel, og abonnerer på aviser -- så han er nettopp en bonde eter VInjes hjerte.
-
Dette året står Henrik Ibsens dikt "Paa vidderne" på trykk i Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter. Det handler om en mann som trekker seg tilbake til et distansert liv i høyden over dalen, der han kan beholde "dette rette perspektivte!, slik at han kan skue ned på livet der nede uten å bli berørt av det.
Diktet kommer siden til å komme med i diktsamlingen Digte i 1870.
Her er diktet:
Paa Vidderne
Nu Skræppen over Ryggen slængt,
Og Riflen ladt i Haand,
-
Henrik Ibsen bor sammen med Suzannah øverst i Bogstadveien i Christiania. Han holder fremdeles på en del med maleri. Dennne sommeren har han et landskapsbilde stående på staffeliet i leiligheten sin, der han får besøk av bergenseren Lorents Dietrichson, som han har for vane å se pantomimeteater sammen med.
Etter dette skal det komme en vanskelig tid for Ibsen; han har motgang i teatret, drikker for mye, og ser ikke ut til å lykkes med noen av sine ambisjoner.
-
Aasmund Olavsson Vinje utgir boken Ferdaminni frå Sumaren 1860. Det er en samling reiseskildringer fra turen han tok fra Christiania til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i fjor sommer. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen, og tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett som han har observert på turen.
-
Magdalene Thoresen flytter til København med sine fire barn for å forsøke å få fart på sin forfatterkarriere. Hun får størst leserkrets for sine reiseskildringer, men skriver også bondefortellinger og realistiske samtidsdramaer.
Men som dramatiker skal hun komme til å få skarp konkurranse fra både svigersønnen Ibsen og sin elskede Bjørnstjerne Bjørnson. Og når Ibsen skriver sitt Et dukkehjem om atten år, i 1879, skal hun komme til å resginere overfor sin egen mulighet til å få suksess som dramatiker.
-
Camilla Collett, som nå er 47 år gammel og har bodd vekselvis i København og i Christiania siden mannen Peter Jonas Collett døde for ti år siden, får utgitt en samling fortellinger. De er essayistiske og preget av et sterkt, selvbiografisk jeg som ser seg rundt i verden, og både gleder seg, forundres og irriterer seg over det hun ser.
-
Aasmund Olavsson Vinje sender et brev til sin venn, kritikeren Paul Botten-Hansen. Brevet inneholder et selvbiografisk fragment der han skriver om hvordan han oppfatter sitt eget tvisyn, og litt om grunntonen i sinnet. Vinje kommenterer det på sitt sedvanlige vis:
"Du vil sjaa, at eg hever skrivit spøkjande... Eg skynar ikki, korleides nokon kann skriva um sjølve seg utan "Ironi" eller rettare Skalkeherming (Parodi).
-
Camilla Collett utgir anonymt I de lange Nætter. Her vender hun på ny oppmerksomheten mot sine egne erfaringer: Hva betyr hennes egen bakgrunn og hennes egne kjærlighetserfaringer for forfatterskapet? Og hva betyr det for en kvinne å være forfatter?
Hun skriver ned mange intense barndomsminner fra oppveksten på prestegården på Eidsvold, og har mange betraktninger om sin egen familie, ikke minst broren Henrik Wergeland.
-
I dag er matematikklæreren Charles Lutwidge Dodgson, som kommer til å bli kjent under pseudonymet Lewis Carroll, ute på en tur i rotur på elven Isis, som Themsen kalles i Oxford, sammen med sin venn, presten Robinson Duckworth og tre søstre på 13, 10 og åtte år. En av dem, tiåringen, heter Alice Liddell. De ror i nesten en mil, og i løpet av roturen forteller Dodgson en fortelling om en jente som heter Alice, som sitter på elvebredden og kjeder seg og gjerne kunne tenke seg et eventyr.
-
Henrik Ibsen og to kamerater står opp grytidlig denne morgenen for å starte vandringen over Sognefjellet. De legger ut fra Presteseter i Bøverdalen og bruker 16 timer over fjellet til Skjolden.
Denne sommeren skriver Henrik på stykket Kjærlighedens komedie. Det er et teaterstykke som undersøker hva som skjer når en ung dikter finner det umulig å være både dikter og ektemann, men i stedet kommer til den løsningen å be sin elskede om å være hans muse og elskerinne for en sommer, slik at han kan nære seg av henne inntil han har fått det han trenger.
-
I dag har Henrik Ibsen den første artikkelen fra sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser på trykk i Illustreret Nyhetsblad i Kristiania. Artikkelen er illustrert med en tegning fra Elstad. Landskapet rundt Mjøsa og den nederste delen av Gudbrandsdalen kommer ikke særlig heldig ut i Ibsens beskrivelse. Han skriver:
-
Henrik Ibsens stykke Kjærlighedens komedie blir sendt ut som Nytaarsgave til Illustreret Nyhedsblads Abonnenter denne julen. Styket blir skandalisert, og teateret våger ikke sette det opp.
Stykket ble påbegynt under arbeidstittelen «Svanhild» for to år siden, men enkelte ideer fikk Ibsen så langt tilbale som i som sommeren 1858.
-
Henrik Ibsen sender inn rapport til det akademiske kollegium om samlerferden han har vært på nordvestlandet. Der forteller han at han har fått "optegnet 70-80 forskjellige og hidtil utrykte folkesagn, hvoraf flere har været trykt i Illustreret Nyhedsblad".
Folkesegnene er hovedsaklig samlet inn i Nordfjord og på Sunnmøre.
Mye av det han har samlet er imidlertid kjent stoff fra før av. Han søker nå om oenger til en ny tilsvarende resie til Trondheim og Nordland, men den skal det aldri komme til å bli noe av.
-
Henrik Ibsen er så fylt av alle inntrykk han har fått den siste tiden på reisen til Roma og fra selve byen at han ikke får arbeidet med skrivingen sin som han ønsker. Det er også svært varmt i byen. Derfor flytter han sammen med bergenseren Lorentz Dietrichson og billedhuggeren Walter Runeberg ut på landet, til Genanzo ved Nemisjøen. Der får han leie et rom i den lokale kafeen, innenfor biljardrommet.
-
Henrik Ibsen er i Roma og skriver et langt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson. Det er Bjørnson som har hjulpet ham med penger slik at han har fått anledning til å forlate Norge og alle problemene i Christiania, og starte på nytt i Roma.
-
Henrik Ibsen har leid en liten leilighet i Roma, på hjørnet av Due Macelli og Via Capo le Case. Det er både dansker og svensker i byen, og de lever et livlig selskapsliv. Ibsen er spesielt opptatt av Christopher Brun, som har kommet nedover etter å ha deltatt i den slesviske krigen.
-
Henrik Ibsen, som nå er blitt 37 år gammel, sitter i Ariccia i Italia og skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er kommet en stor forklarelse over livet og diktergjerningen hans den siste månedene, etter at han lenge har hatt full stopp i skrivingen, kan han fortelle.
-
Arne Garborg blir konfirmert denne høsten. I kirkeboka står han oppført som Aadne Evensen. Han får svært god karakter, og som sin far har han utmerket seg i flid og oppførsel. I et saliggjørende glimt rett før konfirmasjonen, en fin vårdag, blir han dessuten brått befridd for alle sine sorger i en form for religiøs oppvåkning: Det går opp for ham at dette som prestene og bønnebøkene har preket om, bare er tull. Han forstår at det fins ingen slik gammel sinnatagg av enn gud som sitter og lurer på om han kan få kastet folk i helvete.
-
Arne Garborg, som er seksten år gammel, har fått sin første lærerjobb, rett øst for Sandnes. Undervisningespliktene er ikke tyngre enn at han kan kombinere dem med mye lesing. For alvor tar han nå til å lese Ibsen, som har sitt store gjennombrudd i disse årene, med Brand og Peer Gynt.
-
Kristofer Janson reiser til Italia, der han møter Henrik Ibsen. Jansoner 25 år gammel nå, og Ibsen er ti år eldre.
Janson kommer siden, i sine erindringer, til å beskrive Ibsen som en mann som fremdeles er full av bitterhet og raseri over måten Norge har behandlet ham på. Han er i ferd med å bli sultet ut av landet, mener han; han kan ikke glemme og tilgi, han omtaler nordmenn som kjeltringene.
-
Arne Garborg går på lærerskole i Time på Jæren. I skolens håndskrevne blad Mellemstunden skriver han om pedagogiske og religiøse spørsmål. Han forsøker seg også som dikter.
Han skal etter dette komme til å arbeide som lærer på Hetland ved Stavanger frem til 1868.
-
Henrik Ibsens Peer Gynt utgis i København i et opplag på 1 250. Etter fjorten dager blir ytterligere 2 000 eksemplarer trykt. Det store salget skyldtes nok først og fremst den suksessen skuespillet Brand har oppnådd.
Peer Gynt skal komme til å bli det siste av Ibsens skuespill som er skrevet på rim. Ibsen har gitt det undertittelen et dramatisk dikt, og de fem aktene kaller han handlinger. Det er skrevet som et lesedrama, og er i første omgang ikke beregnet til oppføring på scenen.
-
Henrik Ibsens Peer Gynt vekker voldsom oppmerksomhet, og også harme, i Norge og Danmark. Satiren mot det norske tas ikke vel imot. Ibsen blir bitter, og flytter til Tyskland i stedet for tilbake til Norge samme med familien.
Han er kampberedt og arg, og får ideen til stykket De unges forbund.
-
Denne våren på prestegården i Stangvik skriver Ludvig Alver disse diktene i dagboken sin, sammen med følgende kommentar:
”Tvi! For en stemning, ja, jeg ser tvi! En yngling nedsænket i synd og besmittelse, troløs mot Gud og mennesker, som har sveget sit ideal, forladt sin barndoms kjærlighed til Gud og far og mor; at lyve sådan for sig selv! Det kan aldrig, aldrig ske!"
*
Gåder på gåder,
-
Ludvig Alver, Amalie Müllers yngre bror, begynner denne sommermåneden å skrive dagbok. Han er snart 22 år gammel, og jobber som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik, og har tenkt på det lenge, men nå skjer det altså. Han begynner med en lang innledning, der han oppsummerer sitt liv så langt, og dermed forteller mye om forholdene i barndomshjemmet. Han skriver:
"Stangvik i juni 1869
-
Arne Garborg, som nå i et par år har levd et nokså fritt liv ved Holt lærerseminar i Tvedestrand, får lærerpost i Søndeled ved Risør.
Selve læreryrket opplever Garborg som en tvang, og han trives ikke særlig godt. Derimot er han svært interessert i opplysningsarbeid, publisering og offentlig debatt. Han starter bladet Seminaristen (senare Lærer-standens avis) som han driver nesten alene til det slutter å utkomme sommeren 1873.
-
Aasmund Olavsson Vinje dør på Gran på Hadeland, 52 år gammel. Han er nygift; han har giftet seg med den fraskilte lærerinnen Rosa Kjeldseth, men Rosa døde i barselseng 12. april etter å ha født en sønn. Dødsfallet gikk svært tungt inn på ham, og selv kollapset han med magekreft, men har skrevet seg selv ut fra sykehuset i Christiania for å komme seg en siste gang til fjells. Så langt kommer han imidlertid ikke; han dør hos sin venn, presten på Hadeland.
-
Georg Brandes, ligger syk og motløs på et sykehus i Roma. Men så får han en oppildnende brev fra Henrik Ibsen, som mener at det er Georg som skal gå i spissen for menneskeåndens revoltering.
Georg blir svært oppildnet, og skriver et dikt tilbake til Ibsen om dette temaet, hvor han ivrig påtar seg oppgaven. Han vil få menneskeånden til å forandre seg, skriver han.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes: "Jeg har ofte tænkt på, hvad De engang skrev, at jeg ikke havde tilegnet mig videnskabens nuværende standpunkt. Hvorledes skulde jeg også kunne overkomme dette? Men fødes dog ikke enhver generation med samtidens forudsætninger?
-
Arne Garborg, som nå er blitt 22 år gammel, reiser til Kristiania for å «studere eller døy». Her får han innpass i den radikale avisen Dagbladet, hvor han blant annet skriver ironiske kommentarer fra stortingsgalleriet. Han har store helseplager, og er fattig som en lus, men takker likevel nei til støtte fra slottet. han vil ikke være bunder av autoriteter.
-
Henrik Ibsen, som nå er 45 år gammel, befinner seg i Dresden, hvor han gjennomgår en stor sjelelig krise, og trekkes mellom tvil og tro. Han skriver ferdig stykket Kejser og Gallilæer, som han har arbeidet med i lang tid, og som han siden skal komme til å tenke på sitt viktigste verk.
-
Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Ludvig Alver skriver i dag, på julaften, og skriver et dikt til sin søster Amalie, som er svært ulykkelig. Han kopierer diktet inn i dagboken sin.
Til Amalie
O! måtte jeg hjemløs, fattig gå,
Fra varme og lys stengt ude,
Mit barn i stalden på usselt strå
Lægge i filler og klude,
-
Erik Skram forhandler dette året om å bli eier og redaktør av en liten avis, Folkets Avis, som siden 1860 har fulgt de nasjonalliberale, og er viktige allierte for Høyre. Men forhandlingene mislykkes. Det danske Højre er i ferd med å organisere seg på samme måte som Venstre, og vil sikre seg den lille avisen.
De nasjonalliberale er viktige allierte for Højre, fordi de sikrer det reaksjonære flertallet i Landstinget, men er ikke en pålitelig støtte for Estrups parti. Redaktørjobben går derfor til Højres mann i Folketinget, Lars Dinesen.
-
Amalie Mülelr skriver på et teaterstykke, At lege med ilden, med sterkt selvbiografisk innhold. August hjelper henne med å forsøke å få det satt opp, og også vennekretsen er engasjert -- men uten hell.
-
Amalie Müller forstår at det går an å skrive. Det beruser henne. Hun får sin første artikkel på på trykk i Bergens Tidende, det er en anmeldelse av J.P. Jacobsens debutroman Fru Marie Grubbe. J.P. Jacobsen er en av Erik Skrams skolekamerater i København.
Men det er ennå flere år til Amalie skal treffe Erik -- og gofte seg med ham. Romanen til Jacobsen gjør dypt inntrykk på henne.
-
August Müller inviterer skolebestyrer Bendiksen til å kommentere sin kone Amalies stykke At lege med Ilden, som hun har arbeidet med den siste tiden. Stykket har sterke trekk fra hennes egen livssituasjon. August er en ivrig hjelper i arbeidet med stykket. Paret bor på Ask utenfor Bergen sammen med sine to sønner Ludvig og Jacob.
-
Georg Brandes utgir boken Søren Kierkegaard og Danske Digtere: Charakterbilleder. Boken skal komme til å få enorm gjennslagskraft blant skandinaviske kunstnere og intellektuelle. En av dem er Amalie Müller, som er tilknyttet det radikale miljøet rundt Bergens Tidende i Bergen.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I går aftes læste jeg et digt til ”dem derhjemme”; det faldt mig ind, at jeg skulde omarbeide det noget og fremsende det til Nordahl Rolfsen, om han måske vilde aftage (*?*) det til sit tidsskrift. Så sende jeg det i dag gjennem Amalie i følgende form:
Længsel:
Så tæt et mørke på sindet ei ruget,
-
Ludvig Alver er alvorlig syk. Han ligger i sengen i Fredrikshald og skriver i dagboken om en idé til en farse han vil skriver:
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"Hin komedie, som beskjæftigede mig, komme nu og da igjen. Planen og gangen er endnu uklar for mig, men 1st act har jeg tænkt mig omtrent sådan. Først hint ovenfor beskrevne selskab, så går gjesterne; men den unge embedsmand bliver på fruens anmodning en stund endnu; han læser noget høit, manden, grossereren, sover; så anbefaler han sig, og derefter kommer i nattens stilhed en udtalelse mellem mand og kone.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Af et rimbrev til Gunnvald, Hagny og IvarJeg undres på, hvordan Ivar staver,
og hvordan Hagny i huset kaver,
og hvordan Wilhelm sig monne te,
og hvordan Arne er nu at se.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Fra de stummes leir, som inkluderer det lange essayet "Kvinden i litteraturen". Her bruker Collett for første gang benytter termen feminisme.
Hun utvikler en alternativ litteraturkritikk og en alternativ litteraturhistorie som svar på Georg Brandes banebrytende Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur (1872 - 1875).
Camilla har et ambivalent forhold til Brandes.
-
Hans Jæger utgir anonymt avhandlingen Kants Fornuftkritik. Ved hjelp av Kant forsøker han å gjendrive bevisene for sjelens udødelighet og eksistensen av en personlig gud.
I boken støtter han seg også til filosofen Hegel: Det absolutte må være den rene fornuft, og mennesket må ved hjelp av sin tanke være i stand til å bli ett med verdensfornuften, overvinne fortvilelsen og leve det uendelig fyldige liv som den objektive fornuft hitinntil ubevisst har levet.
-
Gunnar Heibergs Menneskets Genesis blir trykt i Nyt norsk Tidsskrift. Diktet handler om Adam og Eva i Paradisets hage, og betegner Heibergs brudd med kristendommen.
Diktet ender med en bekjennelse til Kain i Byrons ånd der Kains læremester Lucifer er Georg Brandes.
Brandes og Johan Sverdrup er Heibergs idealer. Han forkynner livsglede og frihet. Og troen på fornuften og sandhetens Gud.
-
Amalie blir i dag utskrevet fra Gaustad asyl utenfor Kristiania etter et tre måneder langt opphold. Hun flytter hjem til sin mor Lovise, som bor i Kristiania.
Amalie forsøker å tjene til livets opphold ved å brodere og selge håndarbeid. Hun er fremdeles svært nedtrykt, og bekymret med tanke på fremtiden.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I går fik jeg underretning om at Hærem var død. Han var nylig udnævnt til sognepræst til Gjerdrum, følte sig lykkelig ved tanken om sin nye stilling og det rolige liv, han skulde leve på sin præstegård. Jeg har skrevet et digt over ham, som jeg vil indsænde til Fædrelandet.Peter L. Hærem
Ham med vanvittig il
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"Da jeg i går havde lagt mit brev til Fædelandet i en postkasse, påkom mig den samme ængtselse som før så mange gange har gjort mit sind sygt, ængstelse for at det dog var noget værdiløst det, jeg havde presteret. Således har det så mange gange gået mig, når jeg har holdt en tale eller skrevet et digt, og således var det også i går eftermiddag; jeg fandt mit digt så værdiløst, at jeg angrede på, at jeg havde sendt det."
-
I dag skriver Ludvig Alver, som er Amalie Skrams yngre bror, som for tiden har lærerjobb på Hamar, i dagboken:" (*På den følgende siden har søsteren Amalie Skram som senere kommer til å skrive romanen Julehelg på bakgrunn av dagboken), eller en annen leser, gjort tre store streker i margen*)
"Mit digt over Hærem blev dog optaget i Fædelandet mot rettelsen, ”så hastig” ist. ”vanvittig”.
-
Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.
Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.
-
Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.
Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.
Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.
Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.
-
Alexander Kielland skriver intenst, og holder seg mest for seg selv på hotellet. Det plager ham å være for mye sammen med mennesker nå.
Han går rundt på kunstutstillingen på Salongen og later som om han viser sin kone Beate rundt, han forestiller seg alle spørsmålene hun stiller, og hva han selv svarer.
Og han ber Beate sende henne en stor pakke med Sundhetssalt; magen hans er i ferd med å forgå av surhet på grunn av all rødvinen han drikker, skriver han.
-
Camilla Collett, som nnå er 65 år gammel, er i Paris. I dag skriver hun sitt første reisebrev hjem til sine venner i København; de siste hun traff før hun reiste, en håndplukket gjeng av det hun kaller trofaste, åndfulle lesere. Den vanlige, gemene bladleser er hun ikke interessert i å kommunisere med for øyeblikket, det slår hun ettertrykkelig fast. Og det er heller ikke lystige ting hun har å meddele, advarer hun: Hun signerer brevet "Den mørktgrublende".
-
Ludvig Alver skriver i dag dette i dagboken sin:
"Atter engang har jeg omarbeidet mit digt: Til dem derhjemme; jeg har i dag afsendt det til Alhed i denne forandrende skikkelse:Igjennem mørke, som på sindet ruger,
og sorg og anger, som min sjæl nedknuger,
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
-
Camilla Collett bor i Kristiania, der hun arbeider på en ny utgave av sin roman Amtmandens Døttre, som første gang kom ut i 1854/55. Romanens virkningshistorie kommer etter hvert i sto4 grad til å bli knyttet til denne tredje utgaven, fordi senere utgaver kommer til å være basert på tekstgrunnlaget herfra.