Skriveprosess

Oscar Wilde blir flyttet til et annet fengsel og påbegynner et langt brev, De profundis, der han anklager seg selv for den skjebnen han har møtt, og gjennomgår sin spirituelle reise gjennom livet.

Brevet skal komme til å bli utgitt i 1905.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"The piece for Nothnagel should be ready in fourteen days. I can also give you some news about G. de B. Your diagnosis was absolutely correct. Herewith the circumstantial evidence: As a child she suffered from anxiety, At age 8-10 fluor albus (white discharge). As a child she had a painful sensation in the vagina when she beat her little sister. She has the same sensation today when she reads and hears about horrors, cruelties.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"The early period before the age of 1 1/2 years is becoming even more significant. I am inclined to distinguish several periods even within it. Thus I was able to trace back, with certainty, a hysteria that developed in the context of a periodic mild depression to a seduction, which occurred for the first time at 11 months and [I could] hear again the words that were exchanged between the two adults at that time! It is as though it comes from a phonograph.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"Hysterical cold shivers = being taken out of a warm bed. Hysterical headache with sensations of pressure on the top of the head, temples, and so forth, is characteristic of the scenes where the head is held still for the purpose of actions in the mouth. (Later reluctance at photographer's, who holds the head in a clamp.)

Dagny Juel er igjen gravid og reiser hjem til foreldrehjemmet Rolighed. Hennes mann Stanislaw kommer til å følge etter i mai.

Barnet hun bærer kommer til å bli datteren Iwa (Ivi). Fødselen kommer til å bli hard.

Dagny arbeider antagelig med dramaene Ravnegård, Synden og Når solen går ned, og hun skriver en artikkel om Theodor Kittelsens arbeider.

Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.

Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.

Henrik Ibsen skriver brev til si kone Suzanna om  at han er «begyndt at gå og fundere på et nyt skuespil! I den anledning har jeg utvidet mine spadsérture, går hver dag først til Skillebæk og tilbage, – og så ned i byen; trives fortræffeligt derved».

Det skal likevel gå nærmere to år før Ibsen komme i gang med det egentlige arbeidet ti det som skal bli stykket Når vi dde vågner.

Amalie har så vidt begynt på sin nye bok. Hun er hjemme i Classensgade mens Erik og Småen er på Møen og besøker Eriks bror presten. Hun er syk og nedtrykt og korresponderer ivrig med Valdemar Irminger, og får også besøk av ham.

Hun har sendt Ludvigs lille datter noen saker med moren Lovise, som har vært på besøk i tre uker. Lovise er gammel og tunghørt, men har kost seg med Johanne, forteller Amalie.

Sigmund Freud reiser på sommerferie til Italia for å finne inspirasjon og å glemme på den måten som er nødvendig for å finne inspirasjon. Det er noe han forsøker å finne ut av, men ikke får form på. Han skriver brev til sin venn Fliess.

Amalie Skram har fått en pakke med broren Ludvigs dagbøker gjennom 30 år, som han selv har pakket inn og forseglet og skrevet hennes navn utenpå. Overfor sin mann Erik, som hun ikke lenge betrakter som sin mann, er hun tilsynelatende rolig. Men innvendig bryter hun sammen.

Hun betror sitt sørgende hjerte til vennen Irminger i brev.

Hun skriver:

«Min kjære ven Irminger. Det er længe siden De hørte fra mig. Jeg gik derude på Førslev, og havde det så ondt. Nej, naturligvis havde jeg det jo så godt så godt, men det var mit indre. Det "sete, afhenger af øjet der ser".

Amalie Skram leser i Ludvig Alvers dagbok og sørger. Hun har ligget til sengs en ukes tid. Hun syns hun har ham rundt seg hele tiden. Om natten drømmer hun om ham; han vinker til henne og vil ha henne til seg.

Hun mener han vil at hun skal dø, slik at de to kan være sammen.

Hun hadde planlagt å resie bort for å skrive, men oppgir planen; hun har jo ingen penger, og nå går det mot høst og blir trist om kveldene.

Når hun har skrevet om dagen, må hun hvile om kvelden, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin:

"Impotence: as an infant and as therapist. The children arrived. The fine weather is gone. Today's dream has, under the strangest disguises, produced the following: she was my teacher in sexual matters and complained because I was clumsy and unable to do anything [cf. Rat Man's description of his governesses]. (Neurotic impotence always comes about in this way. The fear of not being able to do anything at all in school thus obtains its sexual substratum.)

Sigmund Freud skriver til sin venn Fliess (et brev han startet for to dager siden) at han nå har analysert og forstått at hans frykt for å reise til Roma er dypt nevrotisk. Han arbeider med å forstå hvorfor.

Han skriver også om en rekke andre selvanalytiske innsikter han har fått den siste tiden. Han skriver Iher i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):

"Dear Wilhelm,

Last night your dear wife, radiant as always, visited us, bringing the short-lived illusion of all of us being happily together and taking it away again with her departure.

Amalies roman Afkom utgis i København.Det er det fjerde bindet om Hellemyrsfolket. Amalie planlegger et femte og avsluttende bind som skal føre fortellingen frem til hennes egen tid. Men det kommer hun aldri til å få ferdig.

Henrik Pontoppidan, som er Knud Pontoppidans bror, begynner å utgi det store og delvis selvbiogafiske verket Lykke-Per. Det handler blant annet om en manns kamp med sin egen seksualitet. Han føler vemmelse ved det seksuelle, og det går alldeles galt når han konfronteres med en en lidderlig kvinne, som til og med er hans egen jødiske forlovede. Han vraker henne til fordel for en kysk prestedatter som oppfører seg langt mer mimose-aktig ved hentydninger til det ekteskapelige samliv.

Amalie Skram leser Drude Krog Jansons roman Mira. Hun er dypt berørt, og sjriver til Drude om hvordan romanen virker på henne.

Romanen baserer seg på Drudes egne erfaringer i den vanskelige avslutningsfasen av ekteskapet med Kristofer Janson, hennes dype forelskelse i en ung amerikansk pianist, og dessuten om Kristofers forhold til nordnorske Louise Bentzen, som han blant annet holder spiritistiske seanser med på sitt kontor i andre etasje i hans og Drudes hjem.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"A rumor has it that we will be invested with the title of professor at the emporer's jubilee on December 2. I do not believe it, but had a delightful dream about it, which unfortunatley cannot be published because its background, its second meaning, shifts back and forth between my nurse [my mother] and my wife and one cannot really subject one's wife to public reproaches of this sort as a reward for all her labor and toil.

Amalie Skra har hatt sin datter Småen med på kunstutstilling og sett maleren Valdemar Irmingers bilder, som har gjort voldsomt inntrykk på henne. Særlig bildet av kvinnen som naken kneler i anger og ruelse, og engelen i hennes nærhet.

Hun føler seg sikker på at hun kommer til å dø, men føler samtidig at hun ikke kan, på grunn av Ludvigs dagbøker, som han sendte henne før han døde. Hun sender bunken til Irminger og ber ham instendigst om å brenne dem i samme øyeblikk som han hører at hun er død.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin:

"I have not yet ceased mourning the lost dream. As if in spite, I recently had a substitute dream in which a house constructed of building blocks collapsed ("We had built a staatliches house") and which, because of this connection, could not be used. DIE RICHTERIN [THE FEMALE JUDGE]

There is no doubt that this has to do with a poetic defense against the memory of a [sexual] affair with the sister. Strange, though, that this [defense] proceeds exactly as it does in neurosis.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin:

"Here it is. It was difficult for me to make up my mind to let it out of my hands. Personal intimacy would not have been a sufficient reason; it also took our intellectual honesty to each other.

It completely follows the dictates of the unconscious, on the well-known principle of Itzig, the Sunday rider. OeItzig, where are you going?" Do I know? Ask the horse."

Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski flytter til Kraków, hvor Stanislaw blir redaktør i kunsttidsskriftet Liv. I Kraków blir Dagny kjent med unge og begavede polske kunstnere i bevegelsen "Det unge Polen" og den såkalte "Paonbohemen", som han blir en lederskikkelse for.

Stachu, som han kalles, er nå en internasjonalt kjent mann i litterære kretser, og det er av stor betydning for polakkene at han har vestlig orientering.

Amalie sitter i Classensgade i København og skriver til sin sønn Ludvig om hvordan hun strever med å fullføre den store boken sin. Hvis hun ikke får det til nå, kommer hun til å oppgi den -- men da oppgir hun seg selv med det samme. Det ligger over henne som et voldsomt press, dette. Erik og Småen er på Førslev hos Nergaard. En tredel av boken har vært klar i halvannet år.

Amalie Skram puster ut etter å ha fått ferdig sin bok Afkom, som er det fjerde bindet i Hellemyrsfolket. Hun er ikke sikker på om alt i den er godt, men helt sikker på at det fins gode ting i den, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men hun har mange pengesorger, og bekymrer seg veldig for sønnen Jakob, som det går stadig dårligere med.

Hun er også bekymret for sønnen Ludvig, siden de to brødrene bor i samme by og Ludvig forgjeves forsøker å hjelpe broren.

Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.

For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.

Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.

Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.

Sigmund Freud utgir sitt essay om "Skjerm-minner", som handler om tidlige barndomsminner. Teksten er en dårlig skjult selvanalyse, og tar utgangspunkt i et barndomsminne om en jente i en gul kjole.

Henrik Ibsen tegner tittelbladet til det som skal komme til å bli hans siste stykke. Han skriver først tittelen Når de døde vågner, men stryker over de" og skriver "vi" i stedet.

Pennetegningen viser et badested ved en fjord. Han er ikke så verst god til å tegne.

Amalie skriver brev til sin mor Lovise og sender henne sin bok Sommer. Hun drysser velsignelser over moren, og beklager at boken er så trist, og dessuten at den heller ikke er særlig kristelig. Men hun forsikrer moren om at hun selv er trygg i sin tro. Sønnen Ludvig skal komme snart nedover til henne på besøk, skriver hun.

Amalie Skram er irritert på Irminger fordi han ikke alltid kommer når hun ber ham. Hun setter ham på plass i et brev. Hun ber ham også om å fortsette å passe på pakken med hennes bror Ludvigs dagbøker for henne.

Hun planlegger å begynner å jobbe med dagbøkene til høsten. Nå skal hun og Småen snart reise en tur til Førslev. Hun er i elendig humør, og ved elendig helse, skriver hun i brevet.

Henrik bsen begynner på andre akt i førsteutkastet til Naar vi døde vaagner.

Sigmund Freud utgir sin bok Drømmetydningen. Det skal komme til å bli en banebrytende utgivelse, og regnes som en klassiker langt utenfor den psykoanalytiske tradisjonen. I boken gjør Freud rede for sin teori om drømmeanalyse, en form for analyse av pasienter som Freud beskriver som «den kongelige veien til forståelsen av underbevisste mentale prosesser».

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt på engelsk - -originalen er på tysk):

"I am not without one happy prospect. You are familiar with my dream which obstinately promises the end of E.'s treatment [among the absurd dreams], and you can well imagine how important this one persistent patient has become to me.

Amalies roman Julehelg utkommer i København. Den har hun basert på broren Ludvigs dagbok, som hun mottok etter hans død.

Det har vært en lang og tung sorgprosess å lese seg gjennom dagboken, som strekker seg over tyve år, og som jo også omhandler deres felles barndom i Bergen.

Ludvig døde som en ulykkelig mann, og har betrodd seg til Amalie om sine sorger, blant annet om det ulykkelige ekteskapet med Lolly. Det er først og fremst i kjærlighetssaker at han har følt seg sveket av livet.

Dagny Juels tekster som er samlet under mottoet Sing mir das Lied står på trykk i det norske tidsskriftet Samtiden. Det er mørke og ekspresjonistiske tekster. den første av dem handler om en kvinne som sitter og ser på sin døde elsker, og føler på livets og dødens mørke tomhet, samtidig som hun nesten føler seg lettet og glad. Hun strekker armene ut i velvære, som en som har våknet fra et mareritt.

Sigmund Freud, som lengter etter våren og et møte med sinn venn Wilhelm Fliess i Berlin, som han ikke har hørt fra siden 15. februar, skriver til ham om livskrisen han gjennomgår (her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):

"After last summer's exhilaration, when in feverish activity I completed the dream [book], fool that I am, I was once again intoxicated with the hope that a step toward freedom and well-being had been taken. The reception of the book and the ensuing silence have again detroyed any budding relationship with my milieu.

Amalie skriver i brev til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun skriver på Afkom, men at det går dårlig med arbeidet, og at hun av og til ligger og gråter. Hun har vært i flere selskaper, og har også holdt sitt eget.

I påsken skal hun være på Førslevgård sammen med Jacob Neergaard og hans andre gjester. Men benet hennes er ikke bra, og det blir alltid verre når hun har anstrengt seg. Men hun VIL være sosial, selv om hun er fattig og syk.

Amalie skriver til Jacob Hegel om at hun skriver på sin store bok, selv om benet ikke er bra. Hun ber om forskudd -- og det får hun; 400 kroner. Hun er stolt over at hun klarer å skjøtte sin egen økonomi.

Sigmund Freud avslutter det lange samarbeidet han har hatt med kollegaen og vennen Fliess. Ved siden av svigerinnen Minna Bernays er Fliess den eneste Freud har hatt å diskutere arbeidet sitt med de siste årene.

De to skal komme til å brevveksle i enda to år, men aldri møte hverandre igjen.

I brevvekslingen mellom de to skal verden siden kunne lese om Freuds mange problemer i disse årene; depresjoner, angst for å reise og angst for å dø, vekslende med perioder fulle av selvsikkerhet og stor produksjonsevne.

Amalie skriver. Hun syns fremdeles livet er et slit og en byrde, men datteren Småen gleder henne så usigelig, og det fins dessuten så mange kjærlige mennesker rundt henne, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.

I dag, på et ærend i byen, møtte hun fire stykker som snakket kjærlig til henne, og det gjorde uutslettelig inntrykk, skriver hun. Hun føler seg sikker på at dersom det ikke hadde vært fordi det var Guds vilje at hun skulle leve så lenge Småen trengte henne, ville hun vært død nå.

Amalie skriver på Julehelg. Hun vil at Irminger skal illustrere, og diskuterer boken med ham i et brev.

Amalie leser korrektur på romanen Julehælg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun overtok da han døde.

Amalie er ferdig med romanen Julehelg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun arvet da han døde. Hun har falt sammen i dyp utmattelse, og på slutten av skriveprosessen ble det ene håndleddet hennes liksom lammet, så hun måtte la pennen ligge i lang tid. Men hun kom i havn med manuskriptet.

Amalie Skram oversetter Arne Garborgs Den burtkomne faderen til dansk. Hun gir boken tittelen Den fortabte fader. Hun er svært oppatt av denne boken. Den utgis av dansk Gyldendal.

Jonas Lie utgir romanen Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie. Det er en kollektivroman, og skal siden blant annet komme til å bli sammenliknet med den amerikanske mellomkrigsromanen.

Amalie Sram er kraftig irritert på en anmeldelse av romanen Julehelg, hvor hun blir kalt for norsk forfatter. Hun skriver et innlegg i Verdens Gang der hun erklærer at hun er dansk forfatter.

. I ukene som kommer får hun utløp for frustrasjonen ved å skrive en lang pamflett om all den uretten hun har lidd og all fiendtligheten hun har møtt i Norge.

August Strindberg skriver i dagboken sin: «Jag kände mig som gamle Faust vilken saknade sin ungdom, inför detta mästerverk av kvinnobarn. Hon log med en mun som ett åtta-års barn. Hon hade en örnpenna i hatten och ett underligt smycke, ett guldhjärta på bröstet.»

Han hadde spesielt merket seg Harriets ørnefjær, som han tolker som enda et tegn på deres dype samhørighet. Hele sitt liv har identifisert seg med ørnen.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie. Han har ikke tenkt å gi seg på det med at hun mener han har kalt henne for en trappetøs. Det er jo nettopp det han ikke har gjort, mener han. Det som skjedde, var at han slo opp på et enkelt og tilfeldig sted i boken hennes og leste det som sto der, og så kom han med uttrykket, og han ble umiddelbart rettet av Karoline. Og det som er rettet, er ikke.

Arne Garborg er nettopp kommet tilbake til Labråten i Asker etter et opphold i hjemtraktene på Jæren. Der venter et brev på ham fra Amalie Skram, som har lest hans Den burtkomne Faderen, og er så grepet og begeistret at hun tilbyr sesg å oversette den til dansk. Han forteller om den store lidelsen som denne boken er født ut av: nesten som sinnssydom.

Arne Garborg skriver til sin venninne Amalie Skram om hennes oversettelse av Den burtkomne Faderen. Han vil helst at den skal oversettes til virkelig dansk. Han er ikke så glad i norsk-dansk, og mener dessuten at hans norske lesere bør lese boken i original språkdrakt. Ren dansk, derimot, er han glad i.

Amalie vil ikke høre mer snakk om sin aritkkel i Politikken. Hun er dypt skuffet, både over seg selv og over sine medmennesker.Nå vil hun trekke seg helt tilbake fra verden og bare skrive. Når hun skriver, når nemlig ikke verden henne, skriver hun i brev til in venn Irminger.