-
Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.
Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.
-
Amalie reiser til Lottenborg nord for Lyngby for å få fred og skrive. Men det er ikke særlig vellykket, og hun opplever alle slags fortredeligheter.
-
Herman Bang, som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.
-
Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han.
-
Amalie er i Lottenborg for å skrive mens Erik er med Småen i byen. Nervene hennes er tynnslitte, og alt på bondegården hun har tatt inn på plager henne.
-
Gunnar Heiberg skriver til sin venn Olaf Hansson i Kristiania fra Berlin at han skriver intenst på noe han ikke vil legge bort, og som blir forferdelig rart. Antakelig er dette stykket som skal bli hetende Balkonen.
Det er Oda Krohg som har inspirert ham.
-
Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.
Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.
Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.
-
Knut Hamsun er syk og opphisset på grunn av våren, og skriver et fortrolig brev til sin gamle venn Erik Skram.
Han skjelver på hendene, og får ingenting skrevet, kan han fortelle. Han kunne ønske Erik kunne være her; han kan jo språket og vet alt som skal vites om den franske kulturen, mens Hamsun føler seg som en barbar på grunn av sin manglende dannelse. Språket tror han forresten han kan komme til å lære ganske fort.
-
Amalie Skram seiler alene til Bergen for å skrive, mens datteren Småen har difteri hjemme i København. Hun angrer vilt på at hun har forlatt barnet sitt. I Bergen styrtregner det, og hun møter sin sønn Ludvig, som har forlovet seg med Lizzie Prahl, datteren til den begrenske juristen Ferdinand Prahl.
-
Denne sensommermåneden sitter Hjalmar Christensen, som er en 23 år gammel embatsmannssønn fra Førde, og skriver ferdig en bok om det han velger å kalle dekadansen i samtidkulturen. Han kaller boken Unge Nordmænd. Et kritisk Grundrids. Uttrykket dekadanse bruker han for å beskrive som han understreker man kan finne på alle utviklingstrinn i historien, men som han mener for øyeblikket er så tydelig til stede i hans egen samtid at de til en viss grad karakteriserer den.
-
Amalie Skram er i Bergen og omegn fra mai til oktober. Hun oppdager at hun er gravid igjen. Hun er 48 år, og betenkt over hvordan dette skal gå.
Etter hvert skal det vise seg at hun aborterer barnet. Hun føler seg både trist og lettet over dette.
Etter en stund på Natland, hvor hun strever med skrivingen og med ansvaret for datteren Johanne (som kalles Småen), som ikke er i form, flykter hun fra det hun omtaler som lopper og lus og søvnløshet til Markeveien i Bergen. Hun føler seg opprevet, bekymret og elendig, og får slett ikke til å skrive det hun vil.
-
Amalie, Erik og Johanne Skram reiser hjem til København fra Bergen. Amalie har nå vært i byen i fire og en halv måned, og hun er svært glad for å komme hjem til København. Det er her hun føler seg hjemme, ikke i Bergen. Hun har i grunnen hatt en fryktelig sommer, for menneskene i Norge er så mye mindre behagelige enn de i Danmark, syns hun. Og hun har ikke fått skrevet på langt nær så mye som hun skulle mens hun har vært bortreist. Alle slags praktiske bekymringer har tårnet seg opp for henne, og det har også vært mye rangling med venner i Bergen.
-
Knut Hamsun er i Paris og får ofte besøk av Herman Bang, som er syk og fattig og likevel vil være fin. Hamsun selv har total skrivesperre og får ikke til slutten på sin nye roman.
Han skriver til sine venner i Bergen, Ole Johan og Bollette Larsen, om hvor høyt han setter sin venn Erik Skram.
-
Dagny Juel skriver novellen Rediviva i Berlin.
Novellen kommer ikke til å bli trykt før i 1977, etter at litteraturforskeren Martin Nag finner den blant Edvard Munchs papirer. Nag kommer til å mene at det er sannsynlig at Dagny Juel sender håndkskrevne kopier av novellen til en rekke venner i Berlin denne desemebermåneden, for å orientere dem, eller for å få deres synspunkter på teksten.
-
Rainer Maria Rilke er nitten år gammel, Han publiserer sine dikt hvert år i årene som kommer, og publikum øker ved hver utgivelse. Langsomt finner han sin form.
-
Dette året (antakelig) utkommer en novelle av den finske forfatteren Karl August Tavaststjerna med tittelen I forbind med døden. Det er Dagny Juel som har stått for oversettelsen.
-
Amalie Skrams nerver er tynnslitte. Hun får ikke til å skrive, og er overbevist om at hennes mann Erik er utro. Hun flytter til vennene Ane Cathrine og Georg Achen er stund for å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre.
Det er antakelig dette året hun avkrever sin bror Ludvig Alver et løfte at dersom det er mulig for ham, skal han vise seg og gi henne et tegn etter sin død.
-
Dagny (Ducha) Juel og hennes mann Stanislaw (Stachu) er på mottakelse hos Dagnys onkel Otto Blehr, i Stockholm. Ansikt til ansikt med Satchu utbryter Ibsen: _- A-a! Meget, meget har jeg hørt om Dem, -- meget godt og meget dårlig. Men det viktigste er at man hører meget dårlig om en ung dikter.
Stachu kommer siden til å referere til denne replikken i sine erindringer.
-
Knut Hamsun er i Paris og føler seg i elendig form. Han får ikke til å skrive på sin nye roman, og er syk og gul i øynene og nervøs som en loppe. Han lar skjegget gro, det er rødt og grått og stritt, men kraftig. Og husverten, som han har bodd hos i nesten et år, er snill og hjelper ham så han får arbeidsro. Denne kvelden er det fest hos Herman Bang. Han tumler med tanken om å skrive noe om den tysk-danske statsmannen Struensee.
Han ber gode venner i Bergen om å finne stoff om ham og sende til Paris.
-
Knut Hamsun, som befinner seg i Paris, sitter klokken tre om natten og skriver til sine venner i Bergen, Bolette og Ole Johan Larsen.
Han strever med skrivingen. Han har sittet i fem uker, og har ikke klart å produsere mer enn halvannen side. Men i dag har det vært noe som løsnet, og så har det gått over stokk og stein. Han er engstelig for at han må stryke det når han leser gjennom det i morgen, men han har også håp om at det kanskje kan være bra, det han har skrevet. Han har nemlig hatt det slik som dette tidligere, så han vet hva han snakker om, skriver han.
-
Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
-
Bengt Lidforss, som er tilbake i Berlin etter å ha bodd i Leipzig en stund, skriver til sin venn og fortrolige August Strindberg om hvordan han nå lever sammen med de nygifte Dagny Juel og Stanislaw Przsybyzewski. Han har skrevet en enakter om Dagny, kan han fortelle, og han forsøker å få stykket plassert på et teater i Berlin. Han forteller fortløpende om ekteskapet mellom de to, der Edvard Munch har etterfulgt ham selv som husvenn.
-
Stanislaw Przybyszewski skriver denne vårmåneden i Belrin forordet til boken Das Werk des Edvard Munch i Berlin. Boken består av bidrag fra ham selv, Franz Servaes, Willy Pastor og Julius Meier-Graefe. Edvard hadde utstilling her i byen i fjor. I boken utvikler han individualitetens filosofi.
-
Knut Hamsun stever med skrivearbeidet i Paris. Fra sine venner i Bergen har han fått tilsendt en bok om Struensee, som han planlegger å skrive om, men det går trått, og nå er våren kommet i ham og gir ham pinsel og sus i blodet, han skal aldri skrive en bok om våren mer, erklærer han.
-
Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.
Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.
-
Amalie og Erik treffer hverandre igjen og opplever en slags forsoning etter ti ukers atskillelse. Men Amalie er fortsatt oppbrakt. Hun mener at Erik har vært utro, og føler at hun må reise vekk fra København.
Venninnen Ane Cathrine Achen forsøker å megle mellom de to, og samler også inn penger blant venner og slektninger for at Amalie skal kunne reise uten å måtte tenke på å skrive for å tjene penger.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.
Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.
-
Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.
Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.
-
Sigmund Freud er i ferd med å sende sin kone Martha og barna til landet. Han føler seg bredre nå, men slett ikke helt bra. Han skriver til sin fortrolige venn Wilhelm Fliess i Berlin om sine tanker om seksualiteten og nevrosene (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
August Strindbergs datter med Frida Uhl, Kerstin, blir født i Dornach i Sveits. I ukene frem mot fødselen har han malt en rekke malerier som han selv betegner som symbolistmalerier. Noen er dårlige, innrømmer han i et brev, mens andre er utmerkede.
Det går også svært godt med skrivingen for tiden; han skriver verket Antibarbarus, som er et naturvitenskapelig skrift som forklarer de kjemiske eksperimentene han har utført i løpet av sin intense sjelelige krise, som siden skal komme til å bli kalt Infernokrisen.
-
Dagny Juel opppholder seg på familiestedet Rolighed i flere måneder dette året. Stanislaw kommer etter.
Jens Thiis, som er Edvard Munchs gode venn, tilbringer også denne sommeren tid på Rolighed. Siden skal han komme til å skrive om hvilken uforglemmelig opplevelse det er å treffe disse menneskene. Dagnys far, distrikslegen, er på reise, og det er ungdommen som regjerer i huset. Dagny opplever han som suveren og fengslende, og søstrene hennes er også usedvanlige søte og morsomme piker, syns han.
-
I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
August Strindberg skriver essayet "Hva er hun?" Her gjentar han sin oppfatning om at kvinnen er underlegen mannen. Den klokeste kvinnen, mener han, er den som innser sine naturlige begrensninger.
Strindberg avviser i essayet kontant sine kvinnelige diskusjonspartneres forsøk på å fremheve Goethes mor som en stor kvinne. Retorikken hans er imidlertid ikke helt overbevisende, for Katharina Elisabeth Goethe var blant annet en respektert brevskriver som korresponderte med mange samtidige intellektuelle. Dette essayet kommer ikke til å bli publisert i Strindbergs levetid.
-
August Strindberg er i Østerrike. Han vil danne et kloster med full frihet, men ingen kvinner. Det skal være et sted for rike ynglinger, og ha bibliotek, hage, atelier, laboratorium, orgelsal.
I klosteret skal man bekjempe dyret i seg. Han henviser mye til buddhistiske tekster i brevene sine til vennen Leopold Littmansson, og kaller seg selv "Buddha" eller "Svinet Buddha".
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.
-
August Strindberg anokmmer Paris og drar videre til Versailles. hvor han tar inn hos den velhavende barndomsvennen Leopold Littmannsson.
Han skriver avisaritkler med det formål å gjøre inntrykk i offentligheten. Han skriver om astronimi, kjemi, fysikk, filosofi, botanikk, svensk.franske relasjoner i kulturhistorisk perspektiv, fotografi og kvinnehat og kvinnedyrkelse.
-
Arne Garborg sitter på Kolbotn i Østerdalen og begynner arbeidet med det som skal bli diktsyklusen Haugtussa. Han kombinerer skriverarbeidet med grøftegraving, og føler at det er et gammelt stoff i ham som nå er i ferd med å forløses.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger Albert Langen og forteller om arbeidet med boken han skriver på, som Langen utålmodig venter på. Det går ganske bra nå, syns han, selv om det tar lang tid å få alt slik han vil ha det.
Han har ikke mange sider igjen, men de må skrives, og så lenge de er uskrevet, er ikke boken ferdig. Langen vil kalle den Edvarda i den tyske utgaven, men Hamsun tror ikke den skal hete det på norsk, for boken har ikke Edvarda som sin hovedperson, mener han.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger og forteller at dersom det går like bra med skrivingen i dag som det gikk i går, har han nå bare en arbeidsdag igjen. På norsk skal den ha tittelen Pan.
-
Amalie har fått samlet krefter i løpet av sommeren, og sitter på pensjonat Villa Charlottenlund like utenfor København og skriver på romanen Professor Hieronimus. Det er dette som skal bli hennes første bok på Gyldendal, ikke neste bind av Hellemyrsfolket, som hun har strevd med så lenge, og som leserne venter på. Det er dette stoffet som presser på nå, skrivesperren er forsvunnet, og hun skal komme til å skrive det hele på under fire måneder.
-
Amalie Skram skriver intenst på sin bok fra sykehusoppholdet, og sender manus direkte til trykkeriet etter hvert som hun blir ferdig. Hun bor hjemmefra, men ser sin mann Erik og datteren deres, Småen, som nå snart er fem år gammel, jevnlig.
-
Amalie Skram skriver på en fortelling som siden skal komme på trykk i en julebok dette året. Den handler om forholdet mellom et ektepar der han kalles hjem fra sommerferie fordi konen ligger alvorlig syk. Han bryter opp fra en sommerforelskelse, og finner sin kone død. Han forstår hvor dypt hun har elsket ham, men at hun ikke har fått den næheten hun har trengt av ham. Det er derfor hun har vært så fjern. Han er sønderknust.
-
Arne Garborg får brev fra sine venner Rasmus Flo og Moltke Mo som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen; Syn og Segn. Det skal komme med sitt første nummer i desember, og de vil ha med et bidrag av Arne.
Han svarer med å sende diktet "Dans", som er en tidlig versjon av diktet om julegildet i det som etter hvert skal bli diktverket Haugtussa.
-
Knut Hamsun er ferdig med sin roman Pan for en ukes tid siden, og har gått på rangel etter det. Men nå er det slutt. Nå skal han til Bergen og besøke sine gode venner Bolette og Johan Larsen. Han gruer for sjøreisen, for han blir alltid så sjøsyk.
-
August Strindberg har installert seg i Passy, Paris. Han har bestemt seg for å satse på maleriet. Han publiserer essayet Om slumpen i det konstnärliga skapandet i tidsskriftet Revu des Revues.
Strindberg presenteres i tidsskriftet som en av de mest betydningsfulle samtidsforfatterne, og som en av tidens mest merkverdige menn, en mann som snart har tilegnet seg all den kunnskapen som hans samtid rommer.
Han besøker også familien Thaulow i Dieppe denne høsten.
-
Knut Hamsun er tilbake i Paris etter å ha vært på besøk hos sine venner Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen. Han skriver til sin tyske forlegger Albert Langen fra Café de la Regence og forsikrer om at han allerede er i gang med en ny bok, han ser nesten ikke folk, bare tenker og skriver.
Men han har truffet August Strindberg, kan han fortelle. Han syns den mannen er barnslig og genial; en oppsiktsvekkende forfatter, en merkelig mann.
-
I dag kan leserne av Dagbladet lese et intervju med Henrik Ibsen Ibsen der han forteller at han kjenner til sagnet om rottefangeren fra Hamlen, men oppgir en annen modell for Rottejomfruen i sitt nye stykke Lille Eyolf.
-
Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.
Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.
-
August Strindberg får publisert artikkelen Hva er det moderne? La revue blanche i Paris. Tidsskriftet skriver i en introduksjon at de finner det interessant å trykke artikler av forfatteren som har skrevet stykket Fadren.
-
Hulda Garborg har oversatt et utdrag fra Friedrich Nietzsches verk Also sprach Zarathustra. Det kommer på trykk i det norske tidsskriftet Samtiden, som redigeres av Gerhard Gran. Utdraget fra verket handler om hva vismannen Zarathustra har å si om dikterne og deres evner og muligheter til å gripe og uttrykke sannheten.
-
Erik Skrams skuespill Ungt Bal. Kærlighedsspil i tre Akter utkommer på dansk Gyldendal. Det blir spilt på Dagmarteatret, som er et privatteater som henger sammen med restauranter og hotell.
Hovedrollen spilles av Caroline Aagaard, som Erik som gammel mann kommer til å gifte seg med.
-
Arne Garborg har ankommet Jæren etter et opphold i Kristiania, der han har fått støtte fra sin venn Molkte Mo på at diktene han skriver til Haugtussa har livets rett. Om våren kommer boken ut.
-
August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.
-
Camilla Collett får besøk av John Paulsen på sin siste fødselsdag. Hun blir 8 år gammel nå, og bor på et trist pensjonat på Hegdehougen, hvor sporvognen ramler forbi og plager henne.
Hun er svært opptatt av hva som skal skje med dagbøkene hennes etter at hun er død.
-
Arne Garborg har de fire første bolkene til det som skal bli diktsyklusen Haugtussa helt ferdige.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:
«Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.
Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.
-
Amalies Professor Hieronimus kommer ut. Førsteopplaget er på 1500 eksemplarer, men det blir fort utsolgt, og må trykkes nytt. Det er en fin start på Amalies forhold til Gyldendal.
-
Arne Garborg legger arbeidet med Haugtussa til side, og erklærer at nå kan han gjøre resten ferdig hvor som helst.
-
Dagny Juel er gravid. Hennes mann Stachu (Stanislaw) ankommer en måned senere. De blir i Kongsvinger over et halvt år. Dagnys oversettelse av Stachus bok kommer ut i Kristiania, og hennes tyske oversettelse av Obstfelders novelle blir publisert i det nye tidsskriftet Pan i Berlin. Dagny skriver dramaet Den sterkere.
I desember reiser Dagny og Stanislaw til Stockholm og derfra til København.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Dearest Wilhelm, Gloomy times, unbelievably gloomy. Above all, this Eckstein affair, which is rapidly moving toward a bad ending. Last time I reported to you that Gussenbauer inspected the cavity under anesthesia, palpated it, and declared it to be satisfactory. We had high hopes, and the patient was gradually recovering.
-
Knut Hamsun går frem og tilbake på sitt rom i Paris: 13 skritt den ene veien, 13 skritt den andre veien. Han har hostet blod for første gang på ni år. Han har svære ting i hodet som han vil ha skrevet.
Han skriver til sin venn Hans Kinck og takker for hans Flaggermusvinger. Han syns det er en bok med svære krefter, sunn og herlig voldsommhet, men dessverre skrevet i et unaturlig språk.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Dearest Wilhelm, . . . I did of course immediately inform Rosanes of your recommendations concerning E.
For me you remain the physician, the type of man into whose hands one confidently puts one's life and that of one's family.
With regard to my own ailment, I would like you to continue to be right. -- that the nose may have a large share in it and the heart a small one."
-
Arne Garborgs Haugtussa er ferdig trykt og foreligger i bokhandelen. Senere skal han komme til å erklære at sammen med romanen Fred er dette hans viktigste verk.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"I felt like shouting when I got your news. If you have really solved the problem of conception, just make up your mind immediately which kind of marble is most likely to meet with your approval. For me you are few months too late, but perhaps it can be used next year.
-
August Strindberg oppholder seg i Luc i Frankrike. Han er i et elendig humør, og mistrives. Havet holder på å gjøre ham gal, sommeren går uten at han klarer å utføre noe annet enn å hvile. Havet er altfor ensformig. Takke seg til den svenske skjærgården, skriver han. Den er unik i Europa.
-
Amalie Skra sitter hjemme i leiligheten i København og skriver mens datteren Småen er hos vennene Ane Cahtrine og Georg Achens i Hellebæsgaard.
Siden skal hennes mann Erik ta med Småen til Bornholm, mens hun selv fortsetter å skriver hjemme.
Erik forsøker å få henne til å komme til den, slik at hun kan kombinere skrivingen med ferie. Og i slutten skal hun komme til å la seg friste og tar båten til Bornholm. Hun har da med seg hele kladden til det som skal bli romanen På Sct. Jørgen.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"My dear Wilhem,Your kind-heartedness is one of the reasons I love you. initially, it seemed to me that you had broken off contact because of my remarks about the mechanism of the symptoms distant from the nose, and I did not deem this improbable. Now you surprise me with a discussion that takes those ideas seriously!
-
Amalie Skram er på Bornholm på sommerferie med Erik og datteren Småen. Hun og Erik har latt seg male av maleren Harald Slott-Møllter. Amalie har tatt med seg Eriks sorte klær og mansjetter i sakens anledning. Stedet og været er deilig, men hun sliter med å få sove om nettene, og må ta kloral. Hun får ikke arbeidet med skrivingen. Erik vil stadig ha henne med ut og gå, og han oppfinner stadig nye lurer for henne: frokostlur og middagslur.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Objectively, I feel very well headwise; nose- and heartwise, only moderately well. I shall certainly come in August/September, as soon as you give the signal. Avid for all your novis; I myself shall come laden with rudiments and germinating embryos. My wife and children are quite well. "
-
Sigmund Freud er inne i en svært produktiv periode der han sammenfatter erfaringene fra det kliniske arbeidet sitt med hysteripasientene og de funnene han har gjort under sin egen selvobservasjon.
-
Amalie Skram får trykt novellen Memento mori i det danske tidsskriftet Tilskueren.
Den handler om en kvinne som må gå fra sin mann, som hare elsket henne, men som hun ikke forsto å sette pris på før det var for sent og hans kjærlighet for henne var død.
Hun opplever at det er hennes skyld at forholdet blir ødelagt, og er full av anger og ruelse.
Novellen åpner slik:
-
Gunnar Heiberg skriver på et ark med mange overstrykninger en refleksjon over hvordan han en kveld i Kristiania med spredte stjerner på den mørke himmelen går og tenker på at hans kone Didi har sagt at hun vil drepe ham. Så sa hun farvel og gikk, skriver han.
-
Paul Gauguin er ensom, syk og fortvilet. Han vahiné (elskerinne) heter Pahura. Hun er svært ung, og ikke særlig trofast. Paul ønsker å leve med sin brunst i fri utfoldelse, og med kvinner som ikke føler skam over det seksuelle. Men alt er mer komlpisert enn han kunne ønske, og den kvinnelige seksualiteten ser ut til å være knyttet til noe som har å gjøre med død og forfedrenes ånder på måter han ikke forstår.
Han gjør notater om dette i skisseboken sin, som siden skal komme ut under tittelen Noa Noa, og dedikeres til hans datter Aline, som er oppkalt etter hans mor.
-
Sigmund Freud skriver opprømt til sin venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin, som han ønsker å oppkalle sitt neste barn etter dersom det blir en gutt (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Stanislaw Przsybyzsewski sitter i den lange, mørke høsten på Kongsvinger, i sin kone Dagny Jules barndomshjem, og skriver boken Auf den Wegen der Seele. Den vil bli utgitt om et par år i Berlin.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Recently at the College of Physicians Breuer gave a big speech in my honor and introduced himself as a converted adherent to the sexual etiology. When I thanked him for this in private, he spoiled my pleasure by saying, "But all the same, I don't believe it."
Do you understand this? I don't. "
-
Erik har nettopp mottatt et eksemplar av Amalies På Sct. Jørgen. Han leser engstelig og i små støt, det gjør vondt å lese, skrivere han i et brev til henne. Men han rapporterer også om anmeldelsene som begynner å komme.
Han skriver:
-
Dagny Juel, som fødte sønnen Zenon for ti uker siden, er blitt invitert til onkelen Otto Blehrs ministerbolig i Stockholm. Men hennes far doktoren setter seg sterkt imot at hun skal reise. Han har skrevet et brev til Blehr og ber ham love at han aldri sender slike innbydelser igjen, for denne vinteren kan Dagny absolutt ikke gjøre en slik reise, mener han, og hun bør heller ikke fristes.
-
Dagny Juel og hennes kunstnervenner, som i en periode har vært sammen i Stockholm, reiser videre til København, hvor de tar inn på Hotel d'Angleterre. Blant deres nye bekjentskaper befinner det seg en ung danserinne Om mange år kommer Stanislaw til å fortelle sin datter Iwi (som kommer til å bli døpt Iwa fordi den polske presten ikkke kommer til å godkjenne det spesielle navnet, men i familien vil hun bli kalt Iwi) om opphavet til navnet: Vi var i Københvan, din mor og jeg, svært fattige, men svært lykkelige. Der ble vi kjent med en vill, men uvanlig vakker danserinne fra Samoa-øyene.
-
August Strindberg, som nå er 47 år gammel, begynner å skrive på Ockulta dagboken. Det er en svært personlig dagbok med nedtegnelser av fenomener som har mener har å gjøre med de styrene, skjulte kreftene i tilværelsen. Han skal komme til å føre denne dagboken helt frem til sommeren 1908.
-
Forfatteren Stanislaw Przybyszewski, som er polsk, og gift med Dagny Juel, sitter i København og skriver forordet til sin roman Over bord. Den utkommer først på dansk denne vinteren, i Dagnys oversettelse til dansk/norsk. Til våren skal den komme på tysk.
-
Amalie er alene hjemme i København mens Erik er på reise. Hun skal skrive, men får det ikke til. Hun er svært nedtrykt, og ogå svært lettskremt.
-
Amalie får trykket novellene «Glæde» og «Post festum» i det danske tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. De er skrevet med hennes hjerteblod.
-
Amalie skriver sin biografiske opptegnelser til Gerhard Gran. Hun forteller om barndommen, og om sine tanker om forfatterskapet. Om sannhet og medfølelse.
-
Henrik Ibsen spaserer fra sin fasjonable, nesten 300 m2 store leilighet i Arbiens gate til Grand Café i Karl Johans gate, tar seg en dram og en seidel av det tyske ølet Spatenbräu mens han studerer dagens aviser.
"Reservert for Dr. Henrik Ibsen" står det gravert inn i en metallplate på stolen hans. Han tar seg god tid til å lese avisene, særlig avertissementene. Deretter spaserer han hjem igjen, uten å ha snakket med noen.
-
Erik Skram skriver på en kladdelapp at hans kone Amalie har sagt til ham at hun vil ha det røde floret over seg neste dag, når hun dør. Dette er samme måned som hun sender novellen "Det røde gardin" til redaktøren i Tilskueren. Og her forekommer nettopp en slik scene.
På andre lapper beskriver Erik andre scener, som når Amalie skal dekke et middagsbord til et selskap, og han kommenterer at borddekorasjonen med blomster og grener er for stor; da slår hun til blomstene slik at de knekker.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Today I learned that a colleague at the university declined to have me as a consultant, with the explanation that I could not be taken seriously; but I have been so fortified by my vacation that I felt nothing at all. Two months ago it would have made me miserable for two days. I have taken the wife of my friend Q. into treatment and it is a sheer joy to see once again how everything fits and tallies in hysteria...
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"You know that I do not laugh at fantasies such as those about historical periods, and I do not because I see no reason for it. There is something to these ideas; it is the symbolic presentation of unknown realities with which they have something in common. I am now very satisfied with my two cases; another year or two and I can express the matter in formulas that can be told to everyone."
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Announcing Jacob's death: "Yesterday we buried the old man, who died during the night of October 23.He bore himself bravely to the end, just like the altogether unusual man he had been. At the end he must have had meningeal hemorrhages, soporous attacks with unexplained fever, hyperesthesia, and spasms from which he would then awake free of fever.
-
Dagny Juel lever sammen med sin polske ektemann Stach (Stanislaw Przsybyzsewski) i et villaområdee utenfor Berlin. De er uten penger og forlatt av sine venner på grunn av Stachus elskerinne Marta Foerders selvmord. Denne måneden står Dagnys dramatiske tekst Den stærkere på trykk i Samtiden.
-
Oscar Wilde blir flyttet til et annet fengsel og påbegynner et langt brev, De profundis, der han anklager seg selv for den skjebnen han har møtt, og gjennomgår sin spirituelle reise gjennom livet.
Brevet skal komme til å bli utgitt i 1905.