-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Endnu ikke har dette ubehagelige indtryk givet sig. Er det, fordi jeg har så ondt for at tilgive? Eller holder denne bagatell på at omforme min opfatning af hende? Jeg har talt lidet og har holdt mig på mit værelse. Det er dog ikke mere end 2 aftener – og jeg synes, det er så uhyre længe, siden dette skede, og at det har varet så længe dette besynderlige. *’disse siste tre setningene er markert med sterk i margen, antakelig av Amalie*)
-
Kitty Kielland skriver til Eilif Pettersen om hvordan er å kjøre rundt i Paris på toppen av en omnibuss. Det er sen høstkveld, hun har vært på besøk hos Harriet Backers søster Inger og hennes mann presten Herman Lunde. De har fortalt spøkelseshistorier mens skyggene ble lange.
-
Alexander Kielland er invitert på et stort ball på slottet i Versaiiles. Han har kjøpt nye klær, vært hos frisøren og tar seg meget elegant ut.
På ballet treffer han Bjørnstjerne Bjørnson, som blir svært imponert over denne verdensvante fremtredenen. Bjørnson syns Kielland minner om en prins fra et fremmed land.
-
Alexander Kielland er invitert i middag hos Frits Thaulow i Paris. Bjørnson er også invitert. Thaulow og Bjørnson er gode venner, og Bjørnson og Kielland har også fått god kontakt nå.
I selskapet leser Kielland høyt fra novellene han har skrevet i den grønne skriveboken mens han har vært i Paris. De virker imponert, men Bjørnson gir tydelig uttrykk for at han ikke liker novellen "Erotikk og idyll". Dette gjør Kielland nervøs.
-
Vincent van Gogh arbeider som evangelist i Le Borinage, et kullminedistrikt i det sørlige Belgia. Han går på sykebesøk, underviser barn og står på arbeidernes side i en kullminerstreik. Dette blir litt for mye for hans overordnede, og hanskal komme til å bli avskjediget i juli 1879.
-
Søren Krøyer er tilbake i Paris etter sitt opphold i Granada.
I maleren Bonnats atelier arbeider han på det mytologiske bildet "Daphnis og Chloe". Han sender flere bilder hjem til juleutstillingen i København.
I Paris er han blitt kjent med sitt bysbarn, Alexander Kielland.
-
Alexander Kielland er i København, på vei hjem til Stavanger fra Paris. Han er innom forleggeren Hegel på Gyldendal, og det viser seg at Bjørnson har gitt ham sine varmeste anbefalinger der.
Kielland skriver sine noveletter ferdig i løpet avden kommende vinteren hjemme i Stavanger hos Beater og barna.
-
Ludvig Alver skriver i dag dette i dagboken sin:
"Atter engang har jeg omarbeidet mit digt: Til dem derhjemme; jeg har i dag afsendt det til Alhed i denne forandrende skikkelse:Igjennem mørke, som på sindet ruger,
og sorg og anger, som min sjæl nedknuger,
-
Amalie Müller skriver en anmeldelse av Et egteskab av Elisabeth Schøyen i Smaalenenes Amtstidende
-
Amalie Müller, som for tiden bor hos sin bror Ludvig i fredrikshald, skriver anmeldelser i Smaalenenes Amstidende.
Hun skriver blant annet av Tolstojs Ægteskabslykke, som hun mener er et merkelig vitnesbyrd om hvilke trøstesløse konsekvenser man kommer til når man ikke tror på det som er materiens absolutte motsetning.
Men det er tydelig at romanen har grepet henne; ikke minst er hun impornert over den naturalistiske teknikken forfatteren bruker.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"”i det mindste, som i det største, herske de samme guddommelige love, og livets formål er at efterspore, at kjende, i sin sjæl at levendegjøre, hvad der er “
(*OBS! Her ser det ut til å mangle en side i dagboken*)
-
Augustine, den kjent hysterikeren på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har det bedre nå. Hun har fått tilbake stemmen etter det fatale og mislykkede hypnoseeksperimentet. Frem til våren 1880 kommer hun til å ha det ganske bra, og det er oppsiktsvekkende, for for fjoråret har legen hennes anført i journalen at hun hadde 1296 hysteriske anfall. Nå har hun ikke lenger halusinasjoner eller kramper. Snart skal hun få lov til å begynne å jobbe som hjelper her på Charcots avdeling. Lønnen kommer til å være 15 francs i måneden, og arbeidet er hardt.
-
Christian Krohg bosetter seg i Kristiania igjen etter fire års studier i Berlin. Vennen Frits Thaulow vil ha ham med til Skagen, på nordspissen av Jylland, til sommeren. De planlegger å seile dit, og å bli der til utpå høsten.
-
Wilhelm Wundt, tysk psykolog, fysiolog og filosof, professor i Leipzig siden 1875, grunnlegger her verdens første psykologiske laboratorium. Wundt hevder at enkle og grunnleggende psykologiske prosesser (sansninger, forestillinger, oppmerksomhet, assosiasjon og elementære følelser) kan studeres vitenskapelig ved hjelp av introspeksjon under kontrollerte betingelser. Han grunnlegger dermed «den nye psykologien» som eksperimentell vitenskap. Wundt tiltrekker seg og inspirerte elever fra mange land.
-
Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.
-
Eilif Peterssen, som er en sentral figur i det norske malermiljøet, maler et portrett av Amalie.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
Edvard Brandes blir denne våren doktor i orientalistikk i København. Han har god økonomi, og råd til å låne sin bror Georg penger. Han har mye kontakt med Erik Skram, som er med i et fast l'hombre-parti med to av Edvards jødiske slektninger.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Mod Strømmen. Her gjør hun det klart at hun er talskvinne for kvinnesaken. Hun har utviklet en høyst personlig stil; i boken klager og jamrer hun seg, er polemisk og ironisk, vittig og vemodig-munter, ofte selvmotsigende, av og til nostalgisk, men også frisk og frimodig.
-
Camille Claudel møter skulptøren Alfred Boucher, som blir klar over hennes talent, og prøver å overtale familien hennes om at hun trenger utdannelse fra kunstakademiet, Men hennes far har fått en ny stilling som gjør at han bestemmer seg for å dele husholdet, og hjelper konen og barna å etablere seg i Paris.
-
Margrete Vullum kommer flyttende fra København til Kristiania med to barn for å gifte seg med Erik Vullum, som er journalist og litteraturkritiker, og for tiden redaktør av Dagbladet. Forholdet deres vekker skandale. Hun er datter av den danske politikeren Orla Lehmann, og enke etter den kjente høyskolemannen Gotfred Rode. Og alle vet at hun har innledet forholdet til Erik Vullum mens mannen ennå levde, og at hun har bodd alene i Paris i nesten to år mens Erik også var der. Erik Vullum er en meget omsvermet mann, og beundret både for sitt talent og for sitt utseende.
-
Carl Gustav Jung er en fire år gammel gutt som flytter sammen med familien til en gammel prestegård fra 1700-tallet i Kleinhüningen i Sveits. Gården er full av gamle møbler og malerier. Det er spesielt et italiensk maleri av David og Goliath som fanger guttens interesse. Han sover på samme rom som sin far, presten. Fra morens rom kommer det skremmende lyder om nettene. Men moren er også en svært intuitiv person, som ofte kan si ting som hun ikke aner hvor kommer fra, men som passer situasjonen perfekt. Jung skal siden komme til å erfare den samme egenskapen hos seg selv.
-
I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.
-
I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.
Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.
-
Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer.
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Regine Schlegel (født Olsen)s mann Fritz blir oppnevnt som formann for den kommisjonen som skal undersøke og avgi beretning om hva som ahr skjedd under opprøret på de danske vestindiske øyer året før.
-
Den skotske legen Georg Drydales bok The Elements of Social Science blir oversatt til dansk. I fjor har den kommet på svensk. Det er foreløpig ikke så mange som slutter seg til dens budskap, kvinnebeveglsene er for eksempel skeptiske til hans kroppsevangelium, mens det blir svært utbredt, og det bærer bud om en annen kjønnsfilosofi enn den romantiske.
-
I Frankrike blir begrepet litterær impresjonisme brukt for første gang. Det er en litteraturkritiker som bruker begrepet om Alphonse Daudets roman Les rois en exil. Kritikeren, som heter Brunetière, mener at de impresjonistiske tendensene i Daudets roman har oppstått gjennom en systematisk overflytting av uttrykksmidlerl fra billedkunsten til litteraturen. Impresjonismen dreier seg for denne kritikere med andre ord om en streben etter å gjengi umiddelbare sanseinntrykk i tekst.
-
Lou Salomés far, som har vært ansatt ved tsarens hoff i St. Petersburg og også blitt adlet, dør og etterlater seg en barneflokk på seks. Lou er eneste jente i flokken. Hun er altså vokst opp i et hjem preget av gutter og menn, og det har gjort henne friere og mer selvstendig enn mange andre russiek kvinner som vokser opp i adelskapet på denne tiden.
-
Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.
Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.
Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
-
Amalie Müller bor i Fredrikshald og skriver til sin venninne Elisa Knudtzon at hun nok får invitasjoner fra folk i Fredrikshald, men at hun holder seg for seg selv for å unngå kritikk.
Hun styrer huset for sin bror Ludvig og sine to sønner. Men selv om hun er glad for å ha noe å gjøre, kjeder hun seg, for her fins det jo hverken teater, foredrag eller konserter. Ikke engang beridere eller gjøglere! Hun føler at hun sleper seg fremover mot sitt stakkars livs endem skriver hun.
-
Harald Høffding forsvarer sin doktoravhandling Den antike Opfattelse af Menneskets Vilje ved Københavns universitet.
-
Amalie Müller er full og gal, skriver Ludvig Alver i dagboken sin. De to har hatt gjester; Steinar Schjøtt og en franskmann som hun gir norsktimer. Det hele var selsomt, skriver Ludvig senere fortvilet om sin søster. Han kommer tilbake til hendelsen flere ganger i dagboken han fører. Amalie drikker og røyker sigaretter, hun viser seg som en fristerinne full av dyriske drifter, bare ikke kjærlige, tvert imot hensynsløs og egoistisk. Siden forteller hun Ludvig at denne oppførselen egentlig er mot hennes natur.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller, som han kaller sin søte venn, Han tror kanskje hun er søster til en mann som han har saksøkt i Fredrikshald. Han har ikke orket å lese henne tekst om stykket Kongen enda. Det er en svært begeistret tekst der Amalie legger spesielt stor vekt på mellomspillene i stykket, som foregår i et lags ånderike. Hun har bedt ham om hjelp til å få teksten på trykk.
-
Hypnotisøren Carl Hansen har nettopp vært på en lang og ikke særlig vellykket turné i Holland. Nå har han kommet til Berlin, hvor han gir en rekke forestillinger. Det samme gjør han i nesten alle store tyske byer. Siden skal mange mene at det er denne turneen som gir hypnoseforskningen det avgjørende dyttet fremover. Han setter spor etter seg både i dagspressen og i den medisinske fagpressen. Han har fulle hus på forestillingene sine, og tjener gode penger, tilsynelatende upåvirket av et par oppsiktsvekkende injuriesaker som han selv anlegger - og vinner.
-
Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.
Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.
