Tidslinjen

I dag blir det født en gutt i Vestre Moland. Han får etter hvert, ved dåpen 25. oktober navnet Hans Jacob Hendrichsen. Faren er Henrik Ibsen, som er ti år yngre enn barnets mor.

Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen er et spedbarn på noen uker som blir døpt. Moren oppgis å være "Pige Else Sophie Jensdatter Birkedalen". Barnets far er "Ungkarl og Apothekerdreng Hendrik Johan Ibsen fra Skien, men opholdende sig i Grimstad".Det er barnets mormor som gir opplysningene til presten.Også klokkeren førte inn dåpsopplysningene i kirkeboka si.

Henrik Ibsen, som nå er snart 20 år gammel, vedgår i et brev til byfogden i Grimstad at det ikke er umulig at han er far til barnet som Else Sophie Birkedalen, som han har levd under samme tak som i apotekergården i Grimstad, og hatt et forhold til. I brevet legger han imidlertid ikke skjul på at Else Sophie også har vært sammen med andre menn i denne perioden.

Han formulerer seg slik:

I Bergen fins et sykehus for de spedalske, St. Jørgens hospital. Det har eksistert siden middelalderen. De spedalske er å se i bybildet; de sitter på trappene i Strandgaten, der Amalie Alvers far Mons Alver har sin kjellerhandel, og andre steder i bybildet, selger sine blomsterpinner og andre småsaker.

Vestlandet er av de stedene i Europa som er hardest rammet av lepra. Men man vet ikke hva som er sykdommens årsak.

Gerhard Armauer Hansen, som er seks år gammel og så langt har vokst opp hos tanten på Askøy, som er gift med kjøpmann Mowinckel og selv barnløs, flytter tilbake til familien og den store søskenflokken i Dræggen i Sandviken i Bergen for å begynne på skolen. Gerhard er liten for alderen, men kan allerede lese og skrive, og gjør det godt på skolen. Den eldre broren Carl tar seg spesielt av ham.

Charlotte Brontës roman Jane Eyre utgis. Romanen skildrer en foreldreløs kvinnes oppvekst og voksenliv. Jane får ansettelse som huslærer hos den bryske Edward Rochester, som hun forelsker seg i, men forlater da hun oppdager at han har sin tidligere kone, som er gal, innesperret på sin herregård. Etter at ekshustruen brenner ned godset, blinder Edward og tar sitt eget liv.Da vender Jane tilbake og gifter seg med ham. Et hovedtema i romanen er Janes forsøk på skape en egen selvstendighet, uavhengig av ekteskap, religion og omgivelsenes vurderinger.

I Wien viser professor Zemmelweis at barselfeber kan forebygges ved at fødselshjelperen vasker hendene i klorkalkvann før besøket på barselavdelingen.

Daniel Cornelius Danielssen, en lege fra Bergen, utgir sammen med sin kollega Wilhelm Boeck boken Om spedalskhed. Her beskriver de spedalskhetens kjennetegn og forløp, men årsakene til sykdommen er fortsatt ukjente.

Henrik Ibsen er blitt nitten år gammel og erfarer at hans første arbeidsgiver, apoteker Reimann, har gått konkurs. Han har flyttet over til apotekbygningen i Østregate i Grimstad, og jobber nå for apoteker Nilsen. Det er nå han for alvor kommer i gang med forfatterskapet sitt.

Henrik og apotekeren bor i vaktsturommet. Begge sover der. I rommet er det også skrivebord. Det er her Henrik skriver de eldste diktene ettertiden siden skal kjenne til.

I Danmark dør kong Christian den åttende, og det blir erklært landesorg for alle i en måned. Det betyr at ingen får lov til å more seg med offentlige forestillinger, og det får konsekvenser for Jean d’Abis og hans pantomime- og akrobat-selskap, som akkurat så vidt er i gang med forestillinger til stor jubel i Odense. Jeans kolleger drar hjem til København, mens han selv blir igjen i Odense og lever av å vise frem en samling natursjeldenheter i sitt losji i Frue Kirkestræde, h0s karetmaker Christensen. Den slags blir kategorisert som folkeopplysning, og det er lov.

Søren Kierkegaard har fått brev fra sin kusine Julie Thomsen. En annen kusine av dem er nylig død, og Søren har ikke vært i begravelsen. Julie skulle gjerne ha snakket med Søren, og lurer på hvorfor han ikke besøker henne. Og Søren er da også litt beskjemmet over at han holder seg unna. Han svarer med en lang utlegning som forteller mye om hans erfaring av forholdet mellom virkelige menneskemøter og det å nøye seg med å skrive dem frem. Han er forelsket i pennen sin, skriver han. «Min kjære Cousine!

Søren Kierkegaard er forbløffet og forvirret: Han har rundet sin 34 fødselsdag, og det hadde han aldri trodd ville skje. Faren Michael hadde nemlig den idéen at ingen av hans barn kom til å bli eldre enn Jesus var da han døde. Men gamle Michael Kierkegaards tok altså feil, og det har skapt mange tanker hos Søren. I dag skriver han til sin bror Peter på Sorø.

Herman Wedel Major leverer inn sin beretning om sinnsykeforholdene i Norge. Rapporten gjør inntrykk på de bevilgende myndigheter. Forholdene de sinnssyke lever under er rystende. Man blir enige om at noe må gjøres.Det blir innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling», slik at omsorgen heretter skal være en oppgave for helsevesenet, ikke for fattigforsorgen og fengselsvesenet.Dessuten mottar han et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.

Mons Alver, Amalie Alvers far, tar opp lån fra Overformynderiet, fra den umyndige Bolette Maren Berentine Müller.

Maren Berentine er seksten år gammel, og skal om fem år komme til å gifte seg med det som skal bli Amalies svoger i første ekteskap, Michael Schelderup Müller. De to er slektninger.

Michael er født i Gjerpen i Telemark noen uker etter at Henrik Ibsen blir født på samme sted. Amalies far setter seg altså i gjeld til den familien som Amalie skal komme til å bli giftet inn i. Men foreløpig er Amalie knapt et år gammel.

Ivar Aasen, en selvlært bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre, har fått stipend fra Det Kongelige Norske Vidensabers Selskab i Trondheim for å granske de norske dialektene. I fire år har han reist rundt i landet med dette oppdraget, men nå slår han seg ned i Christiania for å gøre arbeidet ferdig.

Han bryr seg ikke om målføret i byene, og han har ikke reist lenger enn til Rana, men på bakgrunn av det han har studert og samlet inn, konstruerer han det som om et års tid skal bli utgitt som Ordbog over det norske Folkesprog. 

Søren Kierkegaard skriver et brev til sin svigerinne Sofie Henriette (Jette), som han er svært glad i. Hun har nå vært gift i seks år med hans bror Peter Christian, som er prest i på Sorø. Jette er selv prestedatter, og allerede som ung jente ble hun regnet som nervøs og svakelig. Etter at hun fødte sin sønn for fem år siden, ble hun stort sett sengeliggende, med det som blir betegnet som «nervøse lidelser». Sønnen hennes skal også komme til å få store psykiske problemer. Søren har vært på besøk hos den lille familien. Han vet selv noe om hva det vil så å ha det vondt.

Edvard Brandes blir født i København. Faren er en 31 år gammel jødisk kjøpmann. Moren er 29, de har allerede to sønner: Georg på fem og Ernst på tre. Edvard skal komme til å gifte seg med Frits Thaulows første kone, danske Ingeborg som på den tiden kommer til å være Amalies nære venninne, og dessuten søster til Mette -- og Mette skal komme til å gifte seg med Paul Gauguin.

Søren Kierkegaard skriver et nytt brev til sin kjære svigerinne Jette, som har det vondt. Hun er nervøs, sengeliggende. Han vet selv noe om hva det vil si å ha det slik, og i brevet går det nokås tydelig frem at han har en forståelse av at sykdommen hennes har en viktig p sykisk komponent. Han skriver: «Kjere Jette! Tak for det lille Brev, jeg, efter Deres Ord, maa have førend Julen. Jeg iler med at svare, at De kan faae mit Svar førend Nytaar.

De danske vestindiske øyers guvernør Guvernør Peter von Scholten erklærer fra Fort Frederik at alle slaver er frigjort.

Auguste Rodin er blitt åtte går gammel og blir sendt på kostskole i Beauvais. På denne måten er han trygg for revolusjonen som bryter ut i Paris dette året, og som gjør byen til et utrygt sted. Men skolepengene er en stor utgift for familien, og Auguste er en heller dårlig elev. Han skulker timer, og får dårlige karakterer, særlig i matte. En av årsakene kan være at han er svært nærsynt, og har problemer med å se hva som står skrevet på tavlen.

Dr. Semmelweiss' avhandling om årsakene til og midlene som barselfeber publiseres

I Danmark utkjempes en politisk kamp om grunnloven.

Bjørnstjerne Bjørnson er en ung mann som er sterkt grepet av februarrevolusjonen i Frankrike. Tankene og inntrykkene han får skal komme til å prege ham for resten av livet. I tillegg blir han denne våren utsatt for store personlige påkjenninger: Faren, sognepresten Peder Bjørnson, han havnet i en langvarig konflikt med to militære embedsmenn. Etter en lang tids strid, som også har havnet i Romsdals Budstikke, blir faren suspendert som sogneprest i Nesset. Selv om Bjørnstjerne står i opposisjon mot farens autoritære livsholdning, syns han at han må være lojal mot faren og familien.

Den tredje koleraepidemien raser over verden.

Adolph Tidemand, som nå er 34 år gammel, maler bildet Haugianerne. (Om fire år kommer han til å male en ny versjon av bildet på oppdrag fra Nasjonalgalleriet. )