-
Christian Krohg bosetter seg i Kristiania igjen etter fire års studier i Berlin. Vennen Frits Thaulow vil ha ham med til Skagen, på nordspissen av Jylland, til sommeren. De planlegger å seile dit, og å bli der til utpå høsten.
-
Edvard Brandes blir denne våren doktor i orientalistikk i København. Han har god økonomi, og råd til å låne sin bror Georg penger. Han har mye kontakt med Erik Skram, som er med i et fast l'hombre-parti med to av Edvards jødiske slektninger.
-
I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Mod Strømmen. Her gjør hun det klart at hun er talskvinne for kvinnesaken. Hun har utviklet en høyst personlig stil; i boken klager og jamrer hun seg, er polemisk og ironisk, vittig og vemodig-munter, ofte selvmotsigende, av og til nostalgisk, men også frisk og frimodig.
-
Margrete Vullum kommer flyttende fra København til Kristiania med to barn for å gifte seg med Erik Vullum, som er journalist og litteraturkritiker, og for tiden redaktør av Dagbladet. Forholdet deres vekker skandale. Hun er datter av den danske politikeren Orla Lehmann, og enke etter den kjente høyskolemannen Gotfred Rode. Og alle vet at hun har innledet forholdet til Erik Vullum mens mannen ennå levde, og at hun har bodd alene i Paris i nesten to år mens Erik også var der. Erik Vullum er en meget omsvermet mann, og beundret både for sitt talent og for sitt utseende.
-
Den skotske legen Georg Drydales bok The Elements of Social Science blir oversatt til dansk. I fjor har den kommet på svensk. Det er foreløpig ikke så mange som slutter seg til dens budskap, kvinnebeveglsene er for eksempel skeptiske til hans kroppsevangelium, mens det blir svært utbredt, og det bærer bud om en annen kjønnsfilosofi enn den romantiske.
-
Carl Gustav Jung er en fire år gammel gutt som flytter sammen med familien til en gammel prestegård fra 1700-tallet i Kleinhüningen i Sveits. Gården er full av gamle møbler og malerier. Det er spesielt et italiensk maleri av David og Goliath som fanger guttens interesse. Han sover på samme rom som sin far, presten. Fra morens rom kommer det skremmende lyder om nettene. Men moren er også en svært intuitiv person, som ofte kan si ting som hun ikke aner hvor kommer fra, men som passer situasjonen perfekt. Jung skal siden komme til å erfare den samme egenskapen hos seg selv.
-
Regine Schlegel (født Olsen)s mann Fritz blir oppnevnt som formann for den kommisjonen som skal undersøke og avgi beretning om hva som ahr skjedd under opprøret på de danske vestindiske øyer året før.
-
Camille Claudel møter skulptøren Alfred Boucher, som blir klar over hennes talent, og prøver å overtale familien hennes om at hun trenger utdannelse fra kunstakademiet, Men hennes far har fått en ny stilling som gjør at han bestemmer seg for å dele husholdet, og hjelper konen og barna å etablere seg i Paris.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.
Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.
-
I Frankrike blir begrepet litterær impresjonisme brukt for første gang. Det er en litteraturkritiker som bruker begrepet om Alphonse Daudets roman Les rois en exil. Kritikeren, som heter Brunetière, mener at de impresjonistiske tendensene i Daudets roman har oppstått gjennom en systematisk overflytting av uttrykksmidlerl fra billedkunsten til litteraturen. Impresjonismen dreier seg for denne kritikere med andre ord om en streben etter å gjengi umiddelbare sanseinntrykk i tekst.
-
Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.
-
Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer.
-
Wilhelm Wundt, tysk psykolog, fysiolog og filosof, professor i Leipzig siden 1875, grunnlegger her verdens første psykologiske laboratorium. Wundt hevder at enkle og grunnleggende psykologiske prosesser (sansninger, forestillinger, oppmerksomhet, assosiasjon og elementære følelser) kan studeres vitenskapelig ved hjelp av introspeksjon under kontrollerte betingelser. Han grunnlegger dermed «den nye psykologien» som eksperimentell vitenskap. Wundt tiltrekker seg og inspirerte elever fra mange land.
-
Eilif Peterssen, som er en sentral figur i det norske malermiljøet, maler et portrett av Amalie.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
Lou Salomés far, som har vært ansatt ved tsarens hoff i St. Petersburg og også blitt adlet, dør og etterlater seg en barneflokk på seks. Lou er eneste jente i flokken. Hun er altså vokst opp i et hjem preget av gutter og menn, og det har gjort henne friere og mer selvstendig enn mange andre russiek kvinner som vokser opp i adelskapet på denne tiden.
-
Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.
Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.
Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
-
Amalie Müller bor i Fredrikshald og skriver til sin venninne Elisa Knudtzon at hun nok får invitasjoner fra folk i Fredrikshald, men at hun holder seg for seg selv for å unngå kritikk.
Hun styrer huset for sin bror Ludvig og sine to sønner. Men selv om hun er glad for å ha noe å gjøre, kjeder hun seg, for her fins det jo hverken teater, foredrag eller konserter. Ikke engang beridere eller gjøglere! Hun føler at hun sleper seg fremover mot sitt stakkars livs endem skriver hun.
-
Harald Høffding forsvarer sin doktoravhandling Den antike Opfattelse af Menneskets Vilje ved Københavns universitet.
-
Amalie Müller er full og gal, skriver Ludvig Alver i dagboken sin. De to har hatt gjester; Steinar Schjøtt og en franskmann som hun gir norsktimer. Det hele var selsomt, skriver Ludvig senere fortvilet om sin søster. Han kommer tilbake til hendelsen flere ganger i dagboken han fører. Amalie drikker og røyker sigaretter, hun viser seg som en fristerinne full av dyriske drifter, bare ikke kjærlige, tvert imot hensynsløs og egoistisk. Siden forteller hun Ludvig at denne oppførselen egentlig er mot hennes natur.
-
Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.
Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.
-
Hypnotisøren Carl Hansen har nettopp vært på en lang og ikke særlig vellykket turné i Holland. Nå har han kommet til Berlin, hvor han gir en rekke forestillinger. Det samme gjør han i nesten alle store tyske byer. Siden skal mange mene at det er denne turneen som gir hypnoseforskningen det avgjørende dyttet fremover. Han setter spor etter seg både i dagspressen og i den medisinske fagpressen. Han har fulle hus på forestillingene sine, og tjener gode penger, tilsynelatende upåvirket av et par oppsiktsvekkende injuriesaker som han selv anlegger - og vinner.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller, som han kaller sin søte venn, Han tror kanskje hun er søster til en mann som han har saksøkt i Fredrikshald. Han har ikke orket å lese henne tekst om stykket Kongen enda. Det er en svært begeistret tekst der Amalie legger spesielt stor vekt på mellomspillene i stykket, som foregår i et lags ånderike. Hun har bedt ham om hjelp til å få teksten på trykk.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og ber om å få anmeldelsen av Kongen tilbake. Hun syns han må ha hatt den minst et år. Han må sende den ti Fredrikshald, ikke til Kristiania, for det er her hun er nå.
Hun forsikrer Bjørnson om at hun følger trofast med ham i all hans strid. Det er forferdelig at han skal bli nødt til å kjempe mot så mye idioti og fanatisme. At han virkelig gidder å svare noe av dem! Hva må han ikke gjennomgå fra sin blinde, dumme, lave samtid!
-
Albert Einstein blir født i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som inngår i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein er kjøpmann og ingeniør.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og gir ham full støtte i flaggsaken: det norske flagget må bli rent og uten unionsmerke, derom hersker det ingen tvil.
Hun har ofte hørt eldre skipskapteiner uttale seg ergelig om flagget med unionsmerket. Den gangen hadde hun ikke greie på det, og siden hun elsket Sverige, fant hun det uoppdragent. Hun hørte forresten også svenske kapteiner si det samme. Men hun forstår alt bedre nå, og hun vet i sitt innerste hjerte at Bjørnson har rett. Forresten er det visst latterlig at hun skriver dette til ham, skriver hun.
-
Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:
-
Amalie Müller skriver nok et opphetet og totalt begeistret brev til Bjørnson. Hun elsker at han i sitt svar til henne har kalt henne søt. Hun mener han er mild som jomfru Maria.
-
Alexander Kielland skriver i brev til Edvard Brandes om en episode med faren i Stavanger.
Han skriver om hvordan han en dag har sett sin far i vognskjulet. Faren arbeidet med en slede som Alexander hadde klaget på hadde for kort plass i baksetet for hans lange ben. Faren er 63 år gammel, bankdirektør og en av byens fremragende borgere. Han kryper omkring på gulvet, skitten og støvete, med munnen full av småspiker. Døren til gaten står så mye åpen at han kan få lys til å arbeide,men så mye lukket at de forbipasserende ikke får øye på ham. Han gjør nydelig arbeid på sleden.
-
Søren Krøyer reiser til Cernay-la-Ville utenfor Paris og blir en del av kunstnerkolonien som også Kielland tilhører. Han maler flere bilder som blir vist ved Salonen samme år. Han reiser så videre til Pont-Aven i Bretagne, og så til Concarneau, Marseilles, Nice, Genova og Firenze.
-
Camilla Collett bor i Kristiania, der hun arbeider på en ny utgave av sin roman Amtmandens Døttre, som første gang kom ut i 1854/55. Romanens virkningshistorie kommer etter hvert i sto4 grad til å bli knyttet til denne tredje utgaven, fordi senere utgaver kommer til å være basert på tekstgrunnlaget herfra.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller i Fredridkshald og forklarer for henne hva han mener om karakteren Rønnaug, som Amalie nok har kjent seg igjen i i mange trekk, og er engstelig for kanskje er usømmelig.
Han forsikrer henne om at Rønnaug har en ren sjel, men en freidig og sterk oppdrift. Han diskuterer så sedelighetssaken og de frie kjærligheten. Han har gjort teologiske studier om kristendommens forhold til dette, skriver han. Det anbefaler han også henne å gjøre.
-
Kitty Kielland blir for første gang antatt på Salongen i Paris med to malerier. Hun er 35 år gammel nå, og dette er en stor seier for henne. Frits Thaulow er også antatt.
De neste ti årene kommer Kitty til å tilbringe så og si alle sine vintre i Paris. Hun skal komme til å arbeide med friluftsmaleriet, male bildene ferdige ute i naturen. Motivene er den "vanlige" naturen, fremfor de brusende fossefallene og majestetiske høyfjellene. Storheten i det dagligdagse.
-
Amalie Müllers artikkel om Bjørnsons drama Kongen (som ble skrevet for to år siden) utkommer i Oplandenes Avis.
