-
I det danske tidsskriftet Tilskueren trykkes det denne høstmåneden en rapport fra kulturlivet blant malere og forfattere i Paris, byen Amalie Skram snart er på vei til etter sitt opphold på sinnssykehus.
Her kan man blant annet lese:
-
Amalie Skram får trykt novellen Memento mori i det danske tidsskriftet Tilskueren.
Den handler om en kvinne som må gå fra sin mann, som hare elsket henne, men som hun ikke forsto å sette pris på før det var for sent og hans kjærlighet for henne var død.
Hun opplever at det er hennes skyld at forholdet blir ødelagt, og er full av anger og ruelse.
Novellen åpner slik:
-
Dagny Juell og hennes polske ektemann Stach er på besøk på Rolighed på Kongsvinger, i hennes barndomshjem. Dagny er gravid med det som skal bli sønnen Zenon. På besøk er også Maja Vogt, søster til Nils Collett Vogt.
Dagnys søster Ragnhild skriver i et brev til sin mann om hvordan de sitter og spiller kort hele dagen, og hvordan Dagny forsikrer at hun hater sin mor.
Stach, som alkoholiker, har problemer når han ikke får tilstrekkelig tilgang på alkohol.
-
Edvard og Nina Grieg skriver seg inn i Skogadalsbøens gjestebok sammen med frk. Grieg, frk. Hagerup, Børre R. Giertsen og Frants Beyer.
Om en knapp uke kommer Edvard til å være på Turtagrø sammen med Frants Beyer og noen danske venner. Da kommer de til å bestige Helgedalsnosi.
-
Dagny Juells ektemann Stach har gått lei av det stille familielivet i Dagnys familie på Rolighed på Kongsvinger.
Han skriver hjem til sin venn Richard Dehmel at han kjeder seg til døde. Det fins ingen her som man ikke blir lei etter av å ha vært sammen med dem et par ganger, forklarer han.
-
Knut Hamsun er på Faaberg og har planer om å reise til Hamar for å se på fru Hanneborg fra et vindu, et skur, en bod, når hun kommer tilbake fra Nordland. For det har han nemlig sagt han vil gjøre, og nå vi han ha det litt moro.
Han skriver om dette i brev til sin venn Alf Mjøen, som han har vært sammen med på Gjøvik. Alf er fru Hanneborgs bror. Fru Hanneborg er fraskilt, skilt, musikalsk og svært vakker. Hamsun har hatt en herlig tid på Gjøvik og er i fin form igjen, kan han fortelle. Nå vil han skrive.
-
Gunnar Heiberg skriver på et ark med mange overstrykninger en refleksjon over hvordan han en kveld i Kristiania med spredte stjerner på den mørke himmelen går og tenker på at hans kone Didi har sagt at hun vil drepe ham. Så sa hun farvel og gikk, skriver han.
-
Stanislaw (Stachu) Przsybyzsewski er opprørt over måten redaktørene av tidsskriftet Pan i Berlin, som har har vært engasjert i oppstarten av, forsøker å trekke det i konservativ retning for å lokke til seg flere lesere. Han skriver til Arne Garborg fra Kongsvinger og ber ham reise til Berlin for å hjelpe til å trekke lasset. I kusntnerkretsen knyttet til kneipen Zum schwarzen Ferkel får han impulser til å starte sitt eget magasin.
-
Edvard Munch er ute på en heftig rangel i Julius Gundersens vinhandel i Kristiania. Til stede er Knut Hamsun, Jappe Nielsen, Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.
Munch og Hamsun kjenner hverandre fra da de vanket sammen i Paris i fjor vår, i det skandinaviske miljøet med August Strindberg som en felles venn. Knut Hamsun holder en tale til den pianospillende polakken, og Munch lager en skisse av taleren. Om et års tid skal han komme til å bruke skissen som utgangspunkt for et grafisk portrett av Hamsun, som kommer på trykk i tidsskriftet Pan i 1896.
-
Amalie er innlagt på Fredriksberg hospital i København for eksem.
-
August Strindberg skriver i et brev at han har levd i sølibat siden hans kone Frida reiste fra ham i november. Han er kåt og urolig, og hater kvinnen fordi han ikke kan unnvære henne. Men ungkarslivet skittent og fornedrende, og dermed ikke noe han kan innlate seg på, skriver han.
-
Henrik Ibsen sender Hildur Andersen sitt visttkort med en inderlig takk for de siste fire årene. det er tydelig at dene datoen betyr noe spesielt for dem.
-
Dagny Juels sønn med Stanislaw, Zenon, blir født på Kongsvinger.
-
Edvard Munch åpner en utstilling i Blomqvists kunstlokale på Karl Johan, med en rekke bilder som inngår i Livsfrisen. Reaksjonene er enda hefitgere enn de var under utstillingen i Berlin. Avisene er fylt av voldsomme angrep.
I Studentersamfundet holder Obstfelder et foredrag som er et varmt forsvar for Munch -- mens legen Johan Scharffenberg på sin side holder et innlegg om at Munch er mentalt syk, arvelig belastet, og hans kunst følgelig abnorm. Innlegget høster stor applaus.
Dette er "faglig støtte" til Bjørnstjernes Bjørnsons antydninger om Munchs helse.
-
Paul Gauguin er ensom, syk og fortvilet. Han vahiné (elskerinne) heter Pahura. Hun er svært ung, og ikke særlig trofast. Paul ønsker å leve med sin brunst i fri utfoldelse, og med kvinner som ikke føler skam over det seksuelle. Men alt er mer komlpisert enn han kunne ønske, og den kvinnelige seksualiteten ser ut til å være knyttet til noe som har å gjøre med død og forfedrenes ånder på måter han ikke forstår.
Han gjør notater om dette i skisseboken sin, som siden skal komme ut under tittelen Noa Noa, og dedikeres til hans datter Aline, som er oppkalt etter hans mor.
-
Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juell far, skriver et opprørt og såret (men behersket og høflig) brev til Edvard Munch og ber ham om å fjerne et portrett han har malt av Dagnys søster Ragnhild, og som henger på en kontroversiell utstilling i Kristiania.
Edvard har gitt Ragnhild et provoserende uttrykk i ansiktet, og antydninger om hekseri i øynene, munnen og skuldrene på kjolen.
Doktor Juell reagerer også sterkt på Munchs serie av madonna-motiver som han har gitt tittelen "En kvinnes elskov".
-
Henrik Ibsen flytter inn i Arbins gade 1 mens Suzannah er på kuropphold i utlandet.
-
Sigmund Freud skriver opprømt til sin venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin, som han ønsker å oppkalle sitt neste barn etter dersom det blir en gutt (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Amalie skriver til Harald Slot-Møller at hun plages med noen vonde byller. Den hun plages mest av nå, sitter midt i armhulen. Den hamrer og verker, og det er vondt å ha kjoleermet på, skriver hun, hun må gå i en vid slåbrok, også når hun har et ærend ute på gaten. Da har hun en lang kåpe utenpå.
Hun har også et eller annet ubehagelig inne i nesen, kan hun fortelle. Hun føler seg i det hele tatt syk og forpint for tiden.
-
Hulda Garborg debuterer som dramatiker på Christiania Theater med teaterstykket Mødre. Hun har holdt på med dette stykket et års tid. Det handler om den høygravide Lina som har et svært vanskelig forhold til sin svigermor og opplever at det hun eier går på tvangsauksjon. Barnet hun venter har hun med en mann hun elsker, men ikke er gift med.Ektemannen hennes driver omkring i fjellene.
Det hele ender med at Lina bryter sammen i en psykoseliknende tilstand og tar livet av svigermor med arsenikk.
-
Amalie Skram skriver et fortvilet og rasende brev til Erik. Hun har fått nok. Hun vil reise, slik kvinnen i hennes egen novelle «Memento Mori» gjør. Til den teksten har ikke Erik hatt annet enn en kort kommentar om hennes brennende kjærlighet, og det kan ikke Amalie tilgi ham.
Hun vil at han skal slå seg sammen med kvinnen hun mener han har et forhold til. Og hun har lest notater og opptegnelser han har gjort om henne selv, hun har funnet dem i skrivebordskuffen hans.
Den siste siden av brevet hun skriver om alt dette, mangler. Hun skriver:
-
August Strindberg er meget opprørt og skriver til sin fortrolige venn Torsten Hedlund om ensomheten. Den betyr ikke absolutt isolasjon, med atskillelse fra kvinner, barn og familieliv, understerker han.
Det er selve ekteskapet som er utpekt som synden. Han føler at han har vært bundet av blonde rep og svarte fletter,og barnearmer, men nå har han slitt av alle bånd, med det resultat at blodet renner. Han håper bare at fristelsene nå tar slutt. Ensomheten er forferdelig og lidelsen uhyrlig, skriver han, men han brenner heller opp enn å vende tilbake til synden.
-
Oscar Wilde kollapser under en gudstjeneste i kapellet på grunn av det harde livet i fengselet i London. Trommehinnen hans blir ødelagt på grunn av fallet. Han tilbringer to måneder på sykehus.
-
Knut Hamsun er i Kristiania. Her treffer han Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw. Hamsun finner at de begge er meget vakre mennesker. Han holder en tale for polakken.
-
Stanislaw Przsybyzsewski sitter i den lange, mørke høsten på Kongsvinger, i sin kone Dagny Jules barndomshjem, og skriver boken Auf den Wegen der Seele. Den vil bli utgitt om et par år i Berlin.
-
Amalie er i Paris fra begynnelsen av måneden frem til februar 1896. Hun er i elendig form; nedstemt og krangelvoren. Hennes roman På Sct. Jørgen, som er den andre delen av hennes beretning om livet på sinnssykehusene, utkommer i København. Det er den direkte fortsettelsen på Professor Hieronimus. I løpet av oppholdet sitt her besøker hun Alexandra og Fritz Thaulow, som er hennes gode og trofaste venner.
-
Hulda og Arne Garborg reiser til Paris. De planlegger å bli her til mars, og lar sønnen på syv, Tuften, bli hjemme hos venner. Hulda lengter seg syk etter ham.
Hver møtes man hos familien Lie, sammen med andre nordmenn i Paris. Blant dem er Amalie Skrams gamle tilbeder Amund Helland. De kommer også sammen med Amalie selv. Hun er i elendig form, sterkt plaget av eksem, og skaper problemer både for seg selv og andre. Hun har tatt med seg tretten silkekjoler, men får bare bruk for to av dem.
-
Dagny Juell skriver i et brev til sin tante Randi Blehr om alt oppstusset rundt Edvard Munchs utstilling i Kristiania, der portrettet av hennes søster Ragnhild så vidt var med før hennes far sørget for å få det fjernet. Hun syns hele spetakkelet har vært "rasende fornøielig".
Det morsomme i Norge, mener hun er at alle som en, fra Christian Krohg til Jacob Høst, har den eneste saliggjørende mening om kunst. De burde tenke på at Europa ligger så uendelig mye lenger frem. Men forresten så har de det visst bedre som de har det, skriver hun.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er i Munchen og har lest to artikler som nylig er trykt av mystikeren og filosofen Karl du Prel. Flere artikler har blitt trykket av ham, blant annet en artikkelserie om tankelesning i et tidsskrift i Kristiania, .
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Recently at the College of Physicians Breuer gave a big speech in my honor and introduced himself as a converted adherent to the sexual etiology. When I thanked him for this in private, he spoiled my pleasure by saying, "But all the same, I don't believe it."
Do you understand this? I don't. "
-
Amalie, som forsøker å finne seg til rette i Paris, har vanskelig for å trives. Hun opplever stadig viderverdigheter og misforståelser.
får hjelp av venninner til å finne et sted å bo, men alt hun ser på, er motbydelig for henne.
Hun er dessuten sterkt plaget av eksem.
Hun bor i Rue Caumartin, hos madame Aumont, Tredje etasje til venstre. Brevene hun skriver hjem til Erik er fulle av mismot og misnøye. Uhellene forfølger henne, skriver hun.
-
I Paris regner det. Gatene er like våte som i København på det verste, skriver Amalie Skram hjem til sin mann Erik i København.
-
August Strindberg passerer sine morgenpromenader på Montparnassekirkegården i Paris, som er en skarp kontrast til det brusende folkelivet i byens gater, og tenker på livets forgjengelighet. Stemninger fra Schopenhauer og Nietzsche fyller ham.
-
Knut Hamsun har fått brev fra Drude Krog Janson, etter fire års forløp. De hadde den gangen en svært tett relasjon med sterke seksuelle undertoner. Drude er trett og resignert. Hun vil ikke noe spesielt, bare skrive et brev.
-
Erik har nettopp mottatt et eksemplar av Amalies På Sct. Jørgen. Han leser engstelig og i små støt, det gjør vondt å lese, skrivere han i et brev til henne. Men han rapporterer også om anmeldelsene som begynner å komme.
Han skriver:
-
Amalies skriver reisebrev til Politiken om sine uhell på Paristuren.
-
Edvard Munchs tante Karen sitter oppe denne sene kvelden i leiligheten på Nordstrand og skriver til ham, selv om det ikke er så lenge siden sist hun skrev. Inger ligger og sover, Andreas, som er utdannet lege, leser engelsk, han har lyst til å reise til Amerika. Han averterer i et amerikansk skandinavisk blad for å få arbeid der borte, men det er vanskelig å få noe nå.
Så får de altså beholde ham en stund her hjemme, og det syns hun er hyggelig. Tante Karen er sikker på at det dukker opp arbeid til ham etter hvert, skriver hun.
-
Claude Monet er i Norge og maler vinterbilder. Han maler blant annet en vinterscene fra Løkke bro ved Sandvika. Vinteren i Kristiania er den kaldeste på mange år.
-
August Strindberg er nå i ferd med å gli over i en ny, religiøs livsfase. Opptakten har allerede vart lenge, med trekk fra Schopehhauer og buddhisme. Han går ut i fra at livet er en straffetid, og jorden en straffekoloni de man soner ukjente forbrytelser fra en annen eksistens.
Han håper at hans egen soningstid nå snart er over. Alle mennesker er forbrytere, og pessimisten som alltid taler ondt om sine medmennesker, har i grunnen ganske rett, skriver han.
-
Anna Freud, Sigmund Freuds datter, blir født i Wien. Hun skal komme til å blir sterkt knyttet til sin far, og selv en inflytelsesrik psykoanalytiker.
-
I dag holder Dagny Juels polske ektemann Stanislaw ((Stachu) konsert på Kongsvinger, i gymnastikklokalet. I anmeldelsen i lokalavisen Glommendalen kommer det om tre dager, den 11. desember, til å stå følgende om konserten, plassert mellom notiser om t stasjonsmesteren i byen og hans hustru feirer sølvbryllup, og at skolestyret har besluttet å innføre en ny lesebok i folkeskolen i Vinger :
"Przsybyzsewskis Concert i Gymnastiklokalet i Søndags havde samlet forholdsvis godt Hus, og Concertgiveren høstede velfortjent Bifald for sine kvikke og godt utførte Foredrag".
-
Amalie Skram er på Moulin Rouge i Paris sammen med ekteparet Garborg og noen andre. Hennes portemonné med alle pengene hun har, blir stjålet.
Hun skriver fortvilet hjem til Erik etter penger.
Etter dette er hun som lamslått i flere dager. Parisoppholdet er fullt av slike uhell og begredeligheter.
-
Dagny Juel, som fødte sønnen Zenon for ti uker siden, er blitt invitert til onkelen Otto Blehrs ministerbolig i Stockholm. Men hennes far doktoren setter seg sterkt imot at hun skal reise. Han har skrevet et brev til Blehr og ber ham love at han aldri sender slike innbydelser igjen, for denne vinteren kan Dagny absolutt ikke gjøre en slik reise, mener han, og hun bør heller ikke fristes.
-
Johanne Skram har mistet sin første tann. Den var svært løs, og hun har pirket den ut selv, for hun er redd for å måtte gå til tannlegen. Hun savner sin mor. I dag er hun på besøk hos Erik i leilighetens deres i Classensgade 11.
Erik sitter og skriver mens hun står i vinduet og leker med noen klosser.
-
Stanslaw (Stachu) Przsybyzsewski skriver til sin polske kollega Zenon "Miriam" Przesmycki, en anerkjent poet og litteraturkritiker i den polske radikale kunstverden, om planene som han har hørt det arbeides for i Polen: Et radikalt kunstmagasin som han har store forventninger til.
Det er også grunn til å tro at Stachu er med på å planlegge det tyske kunstmagasinet Pan, som skal komme til å bli svært innflytelsesrikt i frmeveksten i den tyske Art Nouvaux-bevegelsen.
-
Johanne Skram får sin far Erik til å skrive et brev til Amalie etter hennes diktat. Erik skriver:
«Kære Mamma, Jeg har givet Erik Tinsoldater og Margrethe har jeg givet Kaffekande, Flødekande, Sukkerskål og 3 Par Kopper og Aage en Dampbåd, og Kokkepigen har jeg givet Brevpapir og Pigen som hedder Alma et Syskrin og en som hedder Thora en Portemonnai. Og vi fik Risengrød idag - det var Kartoffelmos, som vi legede var Risengrød, som vi næste Dag kunde lave Klatkager af.
-
Amalies "Majkaland" står på trykk i avisen Politikens julenummer.
-
Erik Skram er i ferd med å miste tålmodigheten i forhold til Amalie. Han syns ikke han får annet enn uvennlighet og beskyldninger tilbake, til tross for alle sine forsøk på å komme henne kjærlig og tålmodig i møte. Han skriver til henne: «Kan Du eller vil Du ikke forstå, at når jeg under de sidste korte Meddelelser har sat E.S. efter at have skrevet til Dig, som jeg har gjort, for hundrede Gang åbnet mine Arme for Dig og vist Dig Vejen til mit Hjærte, så er det Dig der slår mig denne kolde Form i Hånden.
