-
Herman Bang skriver om Ibsens liv i Bergen i artikkelen «Lidt om Henrik Ibsen som Ung : (en Venindes erindringer)» i danske «Af Dagens Krønike». Venninnen må være Rikke Tresselt, som het Rikke Holst den gangen da Ibsen fridde til henne, våren 1853
-
I Paris åpner cabaretteatret Moulin Rouge i Jardin de Paris, ved foten av Montmartre. Målet for grunnleggerne er å skape et sted der de rike kan komme og forlyste seg i det som tradisjonelt har vært kunstnerkvarteret i byen, men stedet blir raskt populært også blant mange ulike befolkningsgrupper i Paris; arbeidere, kunstenere, forretningmenn, elegant kledte kvinner fra middelklassen, og turister på gjennomreise.
Amalie Skram skal komme til å være en av dem.
-
Henrik Ibsen sitter i Maximilianstrasse i München og skriver et bevrende og forelsket brev til Emilie Bardach. Han lengter voldsomt etter henne, og klarer ikke å la være å tenke på det som har skjedd mellom dem. Han skriver blant annet: «Her sitter jeg som vanlig ved skrivebordet. Nå ville jeg gjerne arbeide. Men kan det ikke. Min fantasi er riktignok i levende virksomhet. Men stadig svever den annetsteds hen.
-
Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.
-
Henrik Ibsen skriver i et brev til sin forlegger i København om sine erfaringer denne sommeren: «Det har ikke været nogen hvilens tid, jeg denne sommer tilbragte i Gossensass. Jeg har været stærkt optaget og havt mere end rigelig anledning til at gøre studier og iagttagelse blandt de talrige gæster. Det var højst interessant men i sine henseender også dybt oprivende. Jeg må nu først og fremst søge at finde ro igen og så sammenfatte og anvende lidt af det, jeg har erfaret.»
-
Henrik Ibsen sitter i Arbinsgate og skriver et bevrende og forelsket brev til Emilie Bardach. Han lengter voldsomt etter henne, og klarer ikke å la være å tenke på det som har skjedd mellom dem. Han skriver blant annet: «Her sitter jeg som vanlig ved skrivebordet. Nå ville jeg gjerne arbeide. Men kan det ikke. Min fantasi er riktignok i levende virksomhet. Men stadig svever den annetsteds hen. Dit hen hvor den i arbeidstiden egentlig ikke skulle. Mine sommererindringer kan jeg ikke trenge tilbake. Vil det heller ikke. Det opplevde opplever jeg igjen og igjen - og på ny igjen.
-
Sigmund Freud er opprådd i forhold til hva han skal gjøre med sin pasient Mathilde Schleichner. I dag legger han henne inn på en privat klinikk med diagnosen «sykliske følelsessvinginger.» I brevet til sykehuset skriver han tørt at pasienten ikke på noen graverende måte har overtrådt de grensene som hennes kjønn og dannelse tilsier - men at hun har gjort forsøkt på slik overtredelse. Sykehuset på sin side er mer nøkterne. De kaller Mathilde nyfoman.
-
Henrik Ibsen skriver et kort brev til Emilie Bardach. Hun skal ikke bekymre seg for at han foreløpig ikke kan dikte, skriver han. Det vil komme. Foreløpig tenker og drømmer han. Og han har ikke så mye tid til å skrive brev til henne.
-
Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner, som han nettopp har lagt inn på en privat klinikk, blir i dag karakterisert på denne måten av sin lege: «Nyfoman. Halvnaken, ruller rundt på bakken mens hun masturberer. Roper på doktor Freud. Hun vil være hans slave.» Om ikke lenge er det midlertid en av legene på sykehuset som blir gjenstanden for hennes erotiske besettelse.
-
Herman Bang skriver en biografisk tekst om Erik og Amalie, deres forhold og deres respektive forfatterskap, i Dagens Krønike. Bang presenterer dem som motsetninger som tiltrekker hverandre. De har imidlertid det til felles at de begge er blitt misforstått i sine forfatterskap.
-
Camilla Collett skriver i det danske tidsskriftet Tilskueren om et minne hun har fra sitt møte med H.C. Andersen, fra tiden da hun var kommet som enke til København med to sønner for å finne seg til rette i sin nye tilværelse. Hun hadde den gangen fått med seg et introduksjonsbrev fra Welhavens kone, som hun skulle overrekke den berømte dikteren.
-
Erik Skram skriver en lang artikkel om Bjørnstjerne Bjørnson Paa Guds Veje til tidsskriftet Tilskueren. Han bruker det meste av plassen på panegyrikk: Alt det andre Bjørnson har skrevet så langt, er kun å regne som forberedelser til dette manndommens kunstneriske gjennombrudd, mener han.
Han syns boken er like mangfoldig som livet selv er det. Og han er glad for at Bjørnson kun i liten grad av alle de omfattende oversikter over personenes indre og ytre forhold, slik han har hatt for vane tidligere. Boken er et skattkammer av lærdom om fortellerkunst.
-
I Kristiania går fyrstikkarbeiderskene til streik. Dette er den første kvinnestreiken i norsk historie. Fyrstikkarbeiderskene har svært vanskelige arbeidsforhold: De arbeider opptil 13 timer om dagen for 3-6 kroner i uken og har en urettferdig mulktordning for forsinkelser. De er også utsatt for truende helseskader, som fosforforgiftning. Store deler av hovedstadens ledende skikkelser støtter dem i streiken.
-
Bjørnstjerne Bjørnson taler for de 372 kvinnelige arbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Her er hva han sier:
-
Hans Jæger skriver til Erik Skram, som hjelper ham med redigeringen av manuset til hans Novelletter. Erik har også hjulpet Jæger med å skaffe penger slik at han kan trykke den selv. Erik mottar en rekke brev og telegrammer fra Jæger for tiden. Jæger tror han er i mål med novellettene nå. Trykkingen av boken begynner på mandag. Boken er en direkte henvendelse til Oda Krohg. En av novellettene heter En siste Bøn, det er en gjengivelse av brevet han senere skal skrive at han sendte henne fra Paris den 25. juli 1889. Nå daterer han det til 11. august.
-
Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner blir på klinikken han har lagt henne inn på i dag beskrevet på denne måten i journalen: «Hennes maniske delirium retter seg nesten utelukkende mot det seksuelle. Hun påstår at hun er gravid, hver gang hun har avføring er det en fødsel, avføringen er barnet, juvelen i kronen hennes, som hun forsøker å skjule under hodeputen.»
-
Amalie er dyster til sinns. Hun skriver til sin venn Herman Bang om hvordan hun ikke klarer å la være å tenke på de ekteskapelige problemene til ekteparet Winkel Horns, der konen Anna har innledet et romantisk forhold til Knut Hamsun. Hun har dessuten lest Bjørnstjerne Bjørnsons nye bok, og den liker hun slett ikke.
-
Henrik Ibsen skriver et brev til Emilie Bardach og vedlegger et nytt bilde av seg selv, og en biografisk bok om ham som nettopp er kommet ut. Den vil han at hun skal lese. Det ser ut til å ha løsnet med skrivingen nå. Han understreker at han er i gang med et nytt stykke, og at det aldri har vært snakk om at han kan gå inn i noen omfattende brevveksling med Emilie. Men noen ganger kan virkeligheten være bedre enn diktningen, skriver han.
-
Edvard Munch og Emmanuel Goldstein besøker Jonas Lie med familie i Paris.
-
I Kristiania holder legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av dikterens liv, et foredrag i Norsk Kvindesags-Forening rundt temaet kvinnelig hysteri. Han er av de som mener at det ikke bare er kvinnens biologi og seksualitet som utløse hysteriske tilstander, men også mer kompliserte psykiske årsaker.
Han mener at nervesystemet til hysterikeren befinner seg i en tilstand av forhøyet irritabilitet.
-
I dag sitter en av Amalie Skrams (for ettertiden ukjente) beundrere, som antakelig er lege, og skriver brev til henne.Han er nettopp blitt malt av Erik Werenskiold. Og han er svært betatt av Amalie, som han tydeligvis kjenner både gjennom brevveksling og virkelige møter. Han kjenner tydeligvis også Gunnar Heiberg og hans kone Didi, og rapporterer fra kulturstriden som pågår i Norge.
Beundreren skriver:
”Kjære Frue!
-
Viggo Hørup står i cellen i fengselet og åpner og lukker vinduet for å hilse til sin elskede Henriette Steen, som står i toppen av Frelserkirkens tårn og vinker med lommetørklet og kikker på hans vindu med sin teaterkikkert. Hun føles av sin venninne Erna Juel-Hansen. Henriette blir forkjølet, senere får hun influensa, venninnen Birgitte Møller må flytte inn tilhenne fo rå passe på henne, mens Erna holder Viggo informet om hvordan det går.
-
Drude Krog Janson, gift med Kristofer Janson og Amalies venninne fra gammelt av i Bergen, utgir romanen En Saloonkeepers Datter i København. Hovedpersonen er en kvinne som befinner seg i Amerika, i det skandinaviske immigrantmiljøet. Den har sterke trekk av Drudes eget liv i dette miljøet.Hun er kommet hit sammen med sin fallerte far og sine yngre brødre. Hun holder hus for faren, som tiltrekkes av et drikkfeldig mannsmiljø. Det forventes av henne at hun skal gifte seg rikt, og hun forlover seg med en rik og vakker mann.
-
I København beslutter kommunen å bevilge et beløp for å anlegge den første lekeplassen for barn. Den skal ligge ved Kapelvej.
-
Søren Krøyer feirer jul sammen med sin kone Marie og venner i Den Skandinaviske Forening i Roma. Heretter reiser de videre til Capri og Napoli.
-
Sigurd Ibsen går ut av diplomatiet og slår seg ned som skribent i Kristiania i det unionsradikale miljøet rundt Bjørnstjerne Bjørnson og Ernst Sars
-
Viggo Hørups sønn Svend er sinnssyk. Mens Viggo sitter i fengsel på Christianshavn, hvor han skal være i tre måneder., Han har streifet omkring i gatene i flere netter, Emma har måttet be politiet om å hente ham. Han blir innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet hos Knud Pontoppidan. Der er han til slutten av januar, da blir han sendt til en hagebruksskole i Charlottenlund.
-
Vincent van Gogh får et nytt anfall, denne gangen forsøker han å sluke farger.
-
Edvard Munch er i Paris og får brev om at hans far en død. Dødsbudskapet går hardt inn på ham. Etter dette glir han inn i en dyp depresjon.
-
Amalie har sett Ibsens Rosmersholm i regi av teatermannen Lindbergh. Hun syns stykket er enda latterligere enn da hun leste det, skriver hun til sin venn Schandorph.
-
Edvard Munchs tante Karen skriver et langt brev til sin nevø. Nå har de fått hans telegram, så hun forstår at han har fått beskjeden om at faren er død. Hans bror Andreas telegraferte igjen at begravelsen allerede er over. Hun håper han har fått denne beskjeden også.
Hun syns det er som en drøm, alt som har skjedd den siste tiden, skriver hun. Men likevel er det virkelig og sant at mamma og pappa og Sophie nå er samlet i himmelen, og derfra ser de hvor dypt de som er igjen, sørger, ser alt som foregår i deres arme, tunge hjerter.
-
Henrik Ibsen skriver et kort brev til Emilie Bardach der han igjen understreker at han stadig tenker på henne og grunner på hennes hemmeligheter. Han kaller henne prinsesse, og ser henne for seg med perler. Han så mange spørsmål å stille henne, skriver han. Skrive brev har han imidlertid ikke tid til. Han må på en premiere av En folkefiende i teatret. Det gruer han seg til
-
Amalie er elendig form etter å ha født datteren Johanne i høst. Hun er en godt voksen mor; 43 år gammel. Hverdagen er full av bekymringer. Alt dette skriver hun om i brev til vennen og våpendragere Herman Bang: «Til den 11te dcbr er jeg kommet uden at kunne få dette brev afsted. Hvad synes De!? Det er ikke egentlig sygdom, som har forhindret mig men dette at jeg ikke mere er herre over tiden; den falder i stumper og stykker for mig og jeg får ingenting ud af den.
-
Knut Hamsun, som er 30 år i år, er i København og skriver om August Strindberg, som han er svært opptatt av. Han har ikke truffet den berømte og beryktede svensken; han var en gang invitert i et selskap der Strindberg også var invitert, men så gikk han ikke likevel. Han var for stolt: Store menn vil han ikke trenge seg inn på. Han vil vente til han blir lukket inn hos dem.
-
Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach et nytt brev om at han er en elendig brevskriver, men stadig tenker på henne likevel. Han lurer på hvordan hun har det på julaften. Hun er en prinsesse, skriver han.
-
Edvard Brandes er i dårlig lune og blir mer og mer tirrelig og nervøs. Sine kolleger i pressen kaller han et forbannet rakkerpakk. Han irriterer seg over samarbeidet med Herman Bing i Politiken, og syns i det hele tatt Købnehavn er et elendig sted å tilbringe sin tid.
-
Edvard Brandes er i dårlig lune og blir mer og mer tirrelig og nervøs. Sine kolleger i pressen kaller han et forbannet rakkerpakk. Han irriterer seg over samarbeidet med Herman Bing i Politiken, og syns i det hele tatt Købnehavn er et elendig sted å tilbringe sin tid.
-
Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og takker for nyttårskortet hun har sendt ham og Suzannah. Suzannah føler seg ikke helt bra, kan han fortelle. Han ønsker henne et godt nytt år.
-
Edvard Munch er 27 år gammel, og er mye på reise dette året. Han oppholder seg og maler i St. Cloud, Dresden, Leipzig, Magdeburg og Hamburg.
-
Amalies Børnefortællinger utgis. Det er en samling fortellinger som undersøker barns virkelighet og erfaringer i møte med de reglene som voksenverden byr på.
-
Edvard Munch flytter til St Cloud utenfor Paris, og tar inn på Belvedere hotel. Ikke lenger etter hans venn, poeten Emmanuel Goldstein etter. D de to har mange diskusjoner om impresjonisme og symbolisme, og om eksistensiell filosofi.
Her maler Munch bildet Natt i St. Cloud.
-
Hulda og Arne Garborg blir oppsøkt av maleren Devold på en trattoria i Roma, som vil fortelle om Sigbjørn Obstfelder, som han kjenner og er svært begeistret for.
Arnes Kolbotnbrev er nettopp utkommet, og for Devold det er bare to mennesker som kunne ha skrevet en slik bok: Obstfelder og Garborg.
-
Carl Gustav Jung er en femten år gammel gutt i Kleinhüningen i Sveits som ikke er særlig populær blant sine skolekammerater. Lærerne anser ham for det meste for å være både lat og dum. En dag ligger sju skolekamerater i bakhold og venter på ham, og angriper ham. Han er stor og sterk, og har en tendens til å få raserianfall. Han slår voldsomt rundt seg, og slenger flere av dem rundt etter armene. Etter dette blir han ikke angrepet mer. Av sin mor blir han oppfordret til å lese Goethes Faust. Det gjør han, og han opplever at dette verket omslutter hans sjel som en legende balsam.
-
Søren Krøyer bor med sin kone Marie hos legen Axel Munthe i Napoli om våren, blant annet fordi hans kone Marie har fått store nerveproblemer.
-
Sigurd Ibsen forlater diplomatiet etter at han har fått vite etter et år som attaché i Wien at han ikke vil få fornyet sitt attachéstipend. Han far Henrik er meget skuffet over avgjørelsen. I en serie aritkler i Dagbladet forklarer Sigurd hvorfor han har tatt beslutningen. I Sverige blir artiklene lest som kritikk av det felles diplomatiet. Etter hvert blir Sigurd talsmann for et nytt forhold i unionen mellom Norge og Sverige. Han argumenterer for Norges rett til å opprette sitt eget utenriksstyre. I Norge blir hans synspunkter lest og respektert.
-
I København oppføres Laura Kielers Mænd af Ære på Kasinotearet. Det blir en skandalesuksess, hvor partene i sedelighetsfeiden braker sammen på ny: Det er stykkets fremvisning av en frie kjærligheten som vekker begeistring og forargelse. Stykket undersøker hva som skjer når en kvinne gir seg hen til en mann uten å sikre seg ekteskapets rettigheter først. Mannen på sin side mister fort interessen, og forsøker å kvitte seg med henne.
-
Amalies roman S.G. Myhre, som er tredje bind i Hellemyrsfolket, kommer ut i København. Det er en roman som undersøker hva som skjer med en ung mann som har mange trekk fra Amalies far Mons, som havner i et ulykkelig ekteskap og forsøker å arbeide seg opp fra innflyttet bondesønn og stril til kjøpmann i Bergen.
Romanen undersøker også forholdet mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom de sosiale lagene i Bergen rundt 1850.
