Galleri
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hans nære vennskap med Edvard Brandes føles litt beklemt for tiden, på grunn av Edvards kjærlighetsaffære med Ingeborg Thaulow. Ingeborg er Amalie Müllers venninne. Bjørnson har lenge vært på Alexander i sakens anledning, og kan ikke fatte hvorfor han vil pleie omgang med en som Edvard. Han har erklært seg selv som Edvard fiende. Men Edvard og Alexander har hatt et nært samarbeid gjennom flere år, og det er ikke så enkelt å sette strek over et slikt vennskap.
-
Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin Jon om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden.
Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter, kan han fortelle.
Det nye ministeriet skal komme til å falle om bare noen dager. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred, skriver han.
-
Alexander Kiellands venninne Lisa på Orre gifter seg med naoboen Tore Tønnesson Aarre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som hadde Henrik Ibsen på besøk i Schwaz i Sveits i sommer, skriver til Aleksander Kielland om sitt syn på Ibsens Vildanden. Han er ikke begeistret, og lufter litt av sin motvilje i brevet. Han regner med at også Kielland er forgapt i stykket, men selv finner han det så til de grader usansynlig i sin oppbygning at mordet på den lille piken Hedvig blir forfatterens, skriver han.
-
Alexander Kielland, som nå er 36 år gammel, har store alkoholproblemer og melder seg inn i en avholdslosje. Dette året søker Bjørnsterne Bjørnson og Jonas Lie Stortinget om diktergasje for ham, men forslaget blir forkastet med 60 mot 49 stemmer. Debatten går hett.
En av hovedtalerne mot er Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfatter Kiellands diktning som farlig ugudelig.
-
Alexander Kielland tar en sjøreise fra Stavanger til Lisboa som varer i april og mai, Han skriver brev hjem til barna, senere skal disse brevene komme til å bli trykt som "Journal for de smaa".
-
Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter, mener han.
Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams roman Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av hennes grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah ankommer Kristiania etter tre dagers båtreise med postbåten "Arendal" fra Bergen. De tar inn på Grand hotell. De kommer til å bli i byen i ni i dager. På reisen har de stoppet i Stavanger, hvor de har besøkt rektor Johannes Steen og også truffet Alexander Kielland. Underveis til Stavanger har Ibsen også kommet i kontakt med geologen Hans Henrik Reusch og journalisten og forfatteren Peter Rosenkrantz Johnsen.
-
Alexander Kielland bor til leie hos Tore Rasmussen (Alexanders venninne Lisas bror) på Orre.
-
Alexander Kiellands stemor Inger Mehle dør i huset ved Bredevannet i Stavanger, som hun ikke har villet gi fra seg til mannens arvinger. Alexander nektes diktergasje fra den norske stat for tredje og siste gang i en kamp som har pågått siden 1885 med presten og politikeren Lars Oftedal som hovedmotstander.
Hans to romaner Bettys Formynder og Sankt Hans Fest utgis dette året.
-
Alexander Kiellands familie ankommer Paris. Fortellingen Sne og lystspilet tre par kommer ut.
-
Alexander Kielland tegner et et bitende portrett av Lars Oftedal i personen Morten Kruse i romanen Sankt Hans Fest.
Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holder hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing.
Om et par år skal også Knut Hamsun komme med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet Lars Oftedal.
-
Christian Krohg vekker oppsikt i Malmø med sitt maleri av Albertine i politilegens venteværelse. Erik Skram skriver i brev til Amalie Skram:
«Idag har Carl Madsen skrevet en Artikel om Kroghs Billede i Politiken, jeg har ikke læst den, jeg ser blot, at han råder alle Venner af Kunst til at tage over til Malmø i denne Uge for at se på Billedet. Får jeg Råd gør jeg det. Husk at Du kan købe Politiken i Kristiania i Aviskioskerne.»
-
Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.
De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.
-
Kitty Kielland, som er Alexander Kiellands søster, får nyheten om at hennes gode venn Arne Garborg har giftet seg med Hulda Bergersen. Hulda er gravid allerede før bryllupet, og det tar seg ikke godt ut.
Det gjør vondt at Arne nå er en gift mann, for Kitty har nok hatt forhåpninger til at hennes gode kamerat med tiden skulle kunne bli noe mer enn en kamerat. Men hun gjør gode miner til slett spill.
-
Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.
Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.
-
Alexander Kielland vender tilbake med familien til Stavanger. Om høsten går han i gang med å iverksette planer om å stifte en ny avis med seg selv som redaktør. Stavanger Avis skal begynne å utkomme kommende vinter, og som redaktør forsøker han Kielland å gjøre den til et organ for det rene Venstre. I brev legger han ikke skjul på at det er pengemangel som har satt ham på ideen, men avisens innhold viser at han også har alvorlige hensikter.
-
Alexander Kielland tar med sin kone Beate og de fire barna deres, som nå er femten, fjorten, tolv og seks år gamle, og reiser hjem fra Frankrike, hvor de har bodd i flere år, til Stavanger for å bosette seg i barndomshjemmet ved Breiavatnet.
-
Frits Thaulow bor i Lervik på Stord og skriver noen artikler for Stavanger Avis, som Alexander Kielland er redaktør for. Thaulow sender bilder til Verdensutstillingen i Paris, som åpner i juni, og drar selv dit.
Han er medlem av juryen sammen med Christian Skredsvig, arbeidet varer i tre uker. Han knytter vennskap med franske kunstnere, og kjøpes inn til det som skal bli til Musée d'Orsay.
-
Alexander Kielland fyller 40 år i dag. Men han mottar ikke et eneste telegram i anledning dagen, og i tillegg har livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer.
-
Arne Garborg er i Bruck ved München. Han er syk og føler seg elendig av influensa, Hulda og Tusten er også syke -- nesten hele Tyskland har influensa, skriver han til til sin venninne Kitty Kielland. Men han har endelig fått ferdig sin roman Hjaa ho Mor. Det har vært et forferdelig strev.
Bjørnstjerne Bjørnson har sendt ham sin Paa Guds veie, men Arne har ikke fått lest den ennå, kan han fortelle. Bjørnson tror visst Garborg er sint på ham, siden han en gang han uttalt at "Ja, Digter er de ikke, kjære Garborg".
Garborg syns Bjørnson er uhelbredelig dum.
-
Frits Thaulow skriver brev til Alexander Kielland og takker for et fuktig samvær. Nå må han holde seg unna det flytende en tid. Men de har hatt det herlig sammen.
-
Alexander Kielland blir borgermester i Stavanger. Dette året skriver han sin siste roman, Jacob. Mennesker og Dyr. En samling Småstykker utgis også. Så er den litterære raptusen over etter bare 12 år. Han er på nedtur, men gjennomfører en sjøreise på Middlehavet til Svartehavet, der han blant annet besøker byene Odessa og Sevastopol.
-
Henrik Ibsens Hedda Gabler har premiere ved Det kongelige Theater i København.Premieren blir spilt for utsolgt hus til doble priser, og setene i parkett er fylt av alle litterære notabiliteter med respekt for seg selv i København. Alexander Kielland er en av dem.
-
Henrik Ibsens Hedda Gabler har premiere ved Det kongelige Theater i København. Premieren blir spilt for utsolgt hus til doble priser, og setene i parkett er fylt av alle litterære notabiliteter med respekt for seg selv i København. Alexander Kielland er en av dem. Publikumsreaksjonen er delt og nærmest kaotisk: mange klapper, noen buer, det høres også en enkelt piping ved en anledning. Etter første akt lyder svak applaus, etter andre akt er applausen blandet med piping.
-
Alexander Kielland utnevnes til borgermester i Stavanger, etter betydelig motstand fra etablissementet.
-
Alexander Kielland skriver en artikkel om Lars Hertervig i Dagbladet, hvor han tolker Hertervigs motiv treet som maleren selv.
-
Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.
Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.
Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er veldig oppbrakt. Og hun er klar over at hun nå risikerer at han tar vennskapet sitt vekk fra henne igjen. Men nå vil hun også tale ut, slik han har gjort det i sitt siste brev. Han må ikke tro at det bare er han som bærer nag! Grunnen til at hun ikke har sendt ham Hellemyrsfolket-bøkene, er at hun var sint på ham den gangen de kom ut. Men likevel trodde hun at han på en eller annen måte at han hadde fått tak i dem. Han skriver at han ikke orker å kjøpe andre enn de utenlandske bøkene. Men tror han at hun orker, kanskje?
-
Bjørnstjerne Bjørnson offentliggjør denne våren en stor artikkel i et amerikansk tidsskrift hvor han tar til orde for sine meninger om norsk litteratur. Den blir også trykt i det norske tidsskriftet Kringsjå.
I artikkelen nevner han Ibsen i rosende ordelag, men med så mange innvendinger at det samtidig underminerer rosen. Lie og Kielland er glimrende syns han, mens landsmålslitteraturen er det imildertid lite ved, bortsett fra Vinje og Aasen.
Garborg nevnes så vidt som en "bemerkningens dikter", men Kinck roses, og Hamsun er han begeistret for.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en lang oversiktsartikkel om norsk samtidslitteratur i den danske tidsskriftet Tilskueren. Her beskriver han det norske folkelynnet, og lager store og anerkjennende riss over forfatterskapene til Ibsen, Kielland, Wergeland, Collett, Aasen Vinje Lie og Skram.
Om Amalie Skram skriver han:
-
Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.
Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.
-
Alexander Kiellands venninne Lisa på Orre, som han antakelgi har to barn med, dør. Alexander skriver at lyset nå har gått ned over hans liv.
-
Alexander Kielland dør på Bergens kommunale hospital.Legen hans er Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, og som var den som la henne inn på Gaustad sykehus i sin tid. Hanssen er en gemytlig mann, men den siste tiden han levde har han satt Kielland ham på streng diett; han fikk f.eks. bare lov til å drikke en halv flaske rødvin om dagen.Det skal siden fortelles at en dag kom Hanssen under vær med at pasienten hadde drukket en hel flaske. Under legevisitten sa han strengt: “Nei, men Alexander da!
-
Alexander Kiellands lik blir fraktet til Stavanger med kystskipet. Det er sol og svak nordavind, over hele byen vaier flaggene, dom kirken er full av mennesker og tre sangkvartetter synger salmer ved graven. Det er en storslagen begravelse. Bjørn Bjørnson i sine erindringer i 1932 til å skrive dette om forholdet mellom Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson: «Kielland benyttet gjerne en kjælen form til sine skarpeste utfall.
-
Peder Severin Krøyer møter Marie i Skagen. Han har vært innlagt på nenrveklinikk i Hornbæk. Hun har vært der på forhånd og satt huset i stand for ham. I brev til Agnes Slot-Møller forteller hun at hun fremdeles holder av ham. Han klarer ikke å sluttføre sitt store St. Hansbilde fra Skagen, som han påbegyndte allerde i 1892. Han ligger for det meste i en liggestol og leser bøker.
-
Bjørnstjerne Bjørnson avduker Alexander Kiellands monument i Molde. Her er talen hans: «En Del Venner af Alexander Kielland har reist ham dette Mindesmærke i Molde Park. Ingen norsk Stormands Minde er viet til et skjønnere Sted. Alle, som kommer hid, hilser ham i hans Rige: han var en Natur-Elsker og Skjønheds-Dyrker. Den sydlandske yppige Vækstrigdom, vi staar i, med den kjølige norske Fjeldring der langt ude, -det er som at være sammen med ham igjen.