-
Arne Garborgs bror Abel er blitt konfirmert og har reist til Amerika, nærmere bestemt Iowa. Men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem.
Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.
-
Hennrik Ibsens Brand får sin første komplette oppføring på Nya Teatern i Stockholm.
-
Paul Gauguin krangler med sin kone og hennes familie og venner. Han holder en utstilling i København, som blir lukket etter fem dager.
-
Sigmund Freud publiserer en forelesning i Wien der han hevder at han har helbredet en morfinist ved å gi ham kokain. Det er sin venn Fleischl han sikter til. Han han har ingen betenkeligheter med å anbefale kokain injisert direkte i pasienten ved slike tilfeller, skriver han, og det har ingen vanedannende effekt. Tvert i mot ser pasienten ut til å føle antipati mot kokain. Det skal siden bli kjent kunnskap innenfor medisinen av et «upper» som kokain» og en «downer» som morfin eller heroin er en svært farlig miks, og dessuten svært vanedannende.
-
Amalie Skram får antatt Constance Ring, som nå har vokst til rundt 400 sider, og som hun har skrevet ferdig etter at hun giftet seg med Erik, av forleggeren Hegel i København. I denne romanen utforsker hun selve kvinnelighetens problem; det som har å gjøre med kvinners kjærlighetsevne, inkludert deres seksualitet. Og hva skal til for at menn og kvinner skal kunne leve godt sammen?
Det viser seg imidlertid at dette blir for sterk kost for hennes forlegger Hegel på dansk Gyldendal. Det er en stor skuffelse, og også et stort praktisk problem for Amalie.
-
Gunnar Heiberg gifter seg med skuespilleren Didi Tollefsen i Bergen. Hun kommer fra en svært fattig bakgrunn, og har ikke fått noen utdannelse, men er et naturtalent som skuespiller. Hun utvikler også etter hvert et alkoholproblem. Det har hun arvet fra sin far.
-
Vincent van Gogh maler bildet Potetspiserne. Han har allerede gjort studier til det. Maleriet viser en bondefamilie som spiser poteter i lyset fra en enslig lampe.
Han har med vilje valgt uskjønne modeller; han vil vise hvordan disse menneskene så å si er ett med jorden. Fargene han bruker er mørke og dystre.
Han sender bildet til sin bror Theo.
-
Alexander Kielland tar en sjøreise fra Stavanger til Lisboa som varer i april og mai, Han skriver brev hjem til barna, senere skal disse brevene komme til å bli trykt som "Journal for de smaa".
-
Camilla Collett kommer uventet på besøk til Amalie og Erik Skram i København. Hun blir hos dem og drikker te om kvelden, og Erik følger henne helt hjem med sporvognen etterpå.
Det er helt nødvendig; Camilla har elendig stedsans. Hun er svært begeistret for Erik.
Amalie forteller om besøket i et brev til Vilhelmine Ullmann i Kristiania. Hun er litt redd for fru Collett, men også fascinert av denne egerådige og skarpe gamle damen.
-
Amalie Skram har møtt sterk motbør hos forlegger Hegel på dansk Gyldendal, som mener hennes roman Constance Ring er for kraftig kost. Både Erik og Amalie er opprørte over reaksjonen, for forsøker fra hver sin kant å få ham til å skifte mening. Erik skriver til Hegel selv, og Amalie skriver til hans kone Julie, som hun nå er blitt kjent med i selskapslivet, og ber om hjelp.
-
Friedrich Nietzsche utgir privat for venner andre del av Also sprach Zarathustra.
-
Paul Gauguin begynner å bli svært frustert over livet han lever i København sammen med Mette og barna. Han skriver til sin venn Pisarro i Paris at han føler avsmak for den danske kunsten. Den har virkelig fått ham til å mene at det ikke fins noe som kan kalles overdrivelse i kunsten.
Tvert imot tror han at det er i det ekstreme at løsningen fins, den gylne middelvei betyr for ham middelmådighet.
-
Edvard Munch ankommer Paris fra Antwerpen, hvor han har sett den store verdensutstillingen, hvor Norge er representert med over 50 kunstnere.
Også Munch har med et bilde. Det er Christian Krohg som har fått oppdraget med å henge opp utstillingen, og han har vært nokså systematisk i å favorisere de moderne friluftsmalerne, fremfor den tradisjonelle, atelierbaserete arbeidsmåten, «düsseldorferne». Det er det blitt mye brudulje ut av.
Munch har vært alvorlig syk denne våren.
-
Knut Hamsun taler om Strindberg for fem tilhørere i Gjøvik.
-
Amalie Skram skriver til Georg Brandes, som har lest hennes roman Constance Ring og irritert seg over at den inneholder rosende partier om hans fiende Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er slett ikke enig i kritikken:
-
Vilhelmine Ullmann skriver til Amalie Skram fra Kristiania om hvordan familiessituasjonen hennes er etter at Ragna har vendt tilbake fra Tromsø og begynt å arbeidet på barneasylet i Tomtegaten. Det som Ragna har gjennomgått har gått på helsen løs, skriver hun. Det er tungt, men alt kan bæres så lenge man frelser seg selv som menneske.
Vilhelmine er ikke i tvil om at Ragnas ekteskapshavari skyldes mannens oppførsel. Hun har det ikke godt, gråter ikke, den lindringen håper hun på i et annet liv.
-
Henrik Ibsen holder talen Det adelige Element i Trondheim. Den handler om at det er karakterens, sinnets og viljens adel som kan frigjøre oss.
-
Camilla Collett har et uhelll med en arbeidsvogn i København, hvor hun for tiden oppholder seg. Hun går rett på vognen, får et kraftig dunk av vognstangen og fraktes bevisstløs hjem til hotellet hvor hun blir liggende til sengs en i en periode. Amalie Skram kommer på besøk til henne, og blir forskrekket over hvor arrig den gamle damen er. Hun vil gjerne hjelpe henne, men mener det er umulig for noen å være en godt medmenneske for en som er slik som Camilla på innsiden.
-
Camilla Colletts essaysamling Mod Strømmen. Ny Række anmeldes av signaturen C. M. (Carl Adolph Michelsen i den danske Dags-Avisen nr. 2332 i København. Michelsen skriver i sin anmeldelse bl.a.: «Ikke blot saadanne Bornertheder, som naar det medicinske Fakultet i Kristiania erklærer Kvinder for uskikkede til Lægekald, fylder hendes Sjæl med retfærdig Harme, men enhver Spydighed af en Schopenhauer, en Bischer, ikke at tale om en Alex. Dumas´ Brutalitet, bringer hende til at skumme af Harme
-
Friedrich Nietzsches søster Elizabeth gifter seg med Bernhard Förster. Det er en mann med sterke ideologiske overbevisninger. Han kjemper for den ariske rasens overherredømme.
-
Arne Garborg skriver til søsteren sin i Amerika om livet sitt i Kristiania. Han sitter på kontoret i Statsrevisjonen hele arbeidsdagen, om kvelden skriver han på en ny bok, kan han fortelle.
-
Aline Gauguin, Mette og Paul Gauguins datter som nå er åtte år gammel, døpes i dag i Kristiania. Adressen som oppføres er Storgaten 21, og fadderne er Johanne Sophie Emilie Gad, Pauline Elisabeth Thaulow og Herman Thaulow. Det noteres i kirkeboka at dåpsbarnets far er katolikk og fritenker, og at han så langt ikke har tillatt at barnet døpes.
-
Paul Gauguin forlater sin kone Mette og deres fire andre barn på elleve, åtte, fire og to år i København og tar med seg sønnen Clovis på seks til Paris.
Far og sønn leier seg en leilighet i 10 Rue Cail. Han skriver hjem til Mette og ber henne sende dyner, puter og sengetøy. Han leier en seng til Clovis, selv sover han på gulvet.
-
Henrik og Suzannah Ibsen kommer til Kristiania. Herfra reiser de videre til Trondheim, Molde, Bergen og København.
-
August Strindberg forlater Paris for å slippe unna de heteste sommermånedene. Han installerer seg hos sin venn, legen Eliasson, som stiller sitt kjøkken til rådgihet for hans kjemiske ekserimenter.
Strindbergs økonomi er nå bedre enn på lenge. Han har fått støtte av en rik mesen, August Røhss.
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Suzannah og Henrik Ibsen er på vei med jernbane fra Kristiania til Trondheim. Bjørn Bjørnson fulgte dem til stasjonen i dag tidlig, og idet de tok farvel, sa Ibsen med så høy stemme at alle som hadde møtt opp fikk det med seg: "Hils alt som er ungt i Norge, og be dem være tro, og si at jeg vil være med dem som fløymann på venstre side, som venstre fløymann. Det som kan se ut som galskap hos de unge, det blir likevel det spirende. Vær sikker på det." Den store menneskemengden som har møtt frem, roper: "Leve Henrik Ibsen og frue!"
-
Amalie Skram tilbringer et par sommeruker i Hornbæk sammen med sønnen Jakob. Hun forsøker å skrive et skuespill. Og hun skriver et langt og fortrolig brev til sin venn Arne Garborg, som har bedt henne om råd og hjelp til å forstå den kvinnelige seksualiteten. De to har et kollegialt samarbeid om disse spørsmålene som betyr mye for dem begge. Det er noe her som de begge forsøker å finne ut av.
Amalie skriver:
-
Edvard Munch besøker kjøpmann Gustav Falcks familie på Hamar. Han maler kjøpmannens datter Ella.
Edvard er venn med kjøpmannens døvstumme sønn Bjarne. De to maler sammen i Kristiania.
-
Oda Engelhart, som er høygravid, har reist sammen med barnefaren Christian Krohg på en kamuflert studietur. Christian deltar på Verdensutstillingen i Antwerpen.
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah har slått seg til i Molde etter å ha tilbrakt en måned i Trondheim, hvor de blant annet har vært sammen med Suzannahs stemor Magdalene Thoresen. Her i Molde tar de inn på det nybygde Hotell Alexandra. De som betrakter dem ser et tilbaketrukket og fåmælt ektepar som gjør lite av seg. Ofte kan Henrik observeres mens hans står for seg selv ved sjøkanten og ser utover fjorden -- noen ganger i timevis. Havet virker velgjørende på ham. Vittige tunger i byen mener han har mistet et kronestykke i vannet, og står og ser etter det.
-
Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter, mener han.
Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side.
-
Georg Brandes, som den siste tiden har oppholdt seg i Berlin, reiser videre til St. Moritz, der han treffer sin danske venninne Bertha Knudtzon. Møtet mellom de to skjer i dypeste hemmelighet, men skal siden komme til å bli oppdaget av Brandes’ kone, og skape stor skandale i København.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams roman Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av hennes grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn, kollega og pasient Fleischl og ber om å få låne penger. Fleischl svarer ikke. Han er svært syk nå.
-
I København åpnes Skandinavisk Panoptikon. Det ligger rett i nærheten av Tivoli, og er et utstillingslokale med voksfigurer av kjente kulturpersonligheter.
Her kan man blant annet se en scene gjeskapt fra kafeen Bernina. Voksdukken som fremstiller August Strindberg skremmer både hunder, barn og gamle damer. Strindberg sitter anspent og alene ved et hjørnebord bakerst i lokalet med bena i kors mens han stirrer på noe som ingen andre kan se, kanskje en kvinne, omtrent som om han skulle ha fått øye på en rotte.
-
Edvard Munch er tilbake i Kristiania fra Parisoppholdet. Byen er varm og tom, han driver langs gatene og treffer til slutt to brunstekte malervenner, Wentzel og Lerum, og slår seg sammen med dem.
Etter noen dager reiser han til familien, som ferierer i Grønlien ved Horten hos proprietær Deberitz. Han besøker også Åsgårdstrand.
-
I Kristiania er det voldsomt uvær denne natten. Amalie Skram skriver til Erik Skram i København: «Jeg kunde ikke sove for pladsk på ruderne og tuden om ørene; det forekom mig bogstavelig at sengen stod og slingrede, og det gjorde den da sikkert også. Jeg lå og ønsked du havde været ved siden af mig; så havde jeg sikkert krøbet over i din seng, og lagt mig tæt ind til dig med hodet dybt nede etsteds, ja, for det tordnede også, skjøndt jeg ingen lyn så, gudsketak.»
-
Edvard Grieg og Frants Beyer skriver seg inn i gjesteboka på Eidsbugarden i Jotunheimen. De har kommet med båt over Tyin.
I morgen skal de videre til Gjendebu, og siden til Spiterstulen.
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) føder sitt tredje barn, en datter i Brüssel. Faren er Christian Krohg. Oda er fremdeles gift med Jørgen Engelhart, og fødselen må holdes skjult av hensyn til faren hennes, regjeringsadvokaten.
Datteren får navnet Nana, etter en søster av Christian som døde da hun var ni. Hun blir plassert hos fosterforeldre. De har reist hit sammen under dekke av en stor kunstutstilling.
Odas barn med Engelhart kalles Sasha og Ba. De bor hos hennes familie på Lassonløkken i Kristiania.
-
Edvard og hans venn Frants Beyer har kommet til Røisheim. Her hviler de ut noen dager.
-
Amalie Skram har søkt råd hos Georg Brandes angående sin roman Constance Ring, som forleggeren Hegel ikke vil utgi. Brandes har uttalt seg rosende om boken; det eneste han ikke liker ved romanen, er dens smiger til Bjørnson. Hun skriver til sin venn Arne Garborg. I brevet forteller hun om sitt syn på kvinner og seksualitet:
-
Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes roman Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.
-
I dag ankommer Henrik og Suzannah Ibsen Bergen med dampskip. Ibsen har ikke vært her i byen siden sangerfesten i 1863, rett før han flyttet utenlands. Den gangen var han i en dårlig periode i livet, men nå er han en feiret dikter. Han har iført seg sin fineste stas, med sine vanlige dekorasjoner på jakkebrystet. Dikterens ankomsten har vært omtalt i notiser i Bergens Tidende og Bergensposten, og på kaien har det troppet opp fire gamle svirebrødre for å hilse velkommen.
