Fra dato

Til dato

  • Søren Kierkegaard er en ung mann på 22 som lenge har turet hardt og levd bohemlivet. Nå er han på rekreasjon i Gilleleje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.

  • Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Danmark for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.

  • Christian Winther er lidenskapelig forelsket i den gifte, unge kvinnen Julie Constance Werliin. Han vanker i hennes og hennes foreldres hjem. Hennes ektemann, teologen Christian Werliin, liker forholdet dårlig. Han er en begavet mann med et skarpt gemytt.

  • Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

  • Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov. Men det skjer jo ingenting i livet hennes, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv. Hun gjør begge deler. Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvreflksjon og tilværelsens meningsløshet.

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld. Hun føler seg lykkelig og stimulert, det har gått opp for henne hvor viktig det er for henne å ha interessante mennesker å snakke med. Det finner hun ikke på prestegården på Eidsvold.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre, hvor sønnen i huset, Bernhard, også er forelsket i henne, får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld.

  • Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket nå. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.» Det er Hans kritikk av Welhavens Norges Dæmring hun har lest på kjøreturen. Men hun klarte ikke lese den ut. Det gjorde for vondt.

  • Ole Bull drar tilbake til Paris fra Milano i triumf etter sin debutkonsert. Han blir strålende mottatt og får spille mange konserter.

  • H.C. Andersen utgir sin første samling med eventyr for barn. Kritikerne er ikke velvillige, de syns eventyrene er pratsomme, og råder ham fra å utgi flere. Andersen mister motet, og vender tilbake til romanskriving. Det skal imidlertid komme to nye bind med eventyr i løpet av de kommende to årene.

  • Henrik Wergeland holder tale i Det norske Studentersamfund.

  • Camilla Wergeland står tidlig opp og rir inn til posthuset på Eidsvold med et brev hun har skrevet til sin venninne Emilie Diriks. Hun elsker å ri.

  • Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?

  • Henrik Ibsen, som er en gutt på syv år, flytter dette året sammen med familien til gården Venstøp, som et resultat av farens økonomiske problemer. Gården er temmelig forfallen etter å ha stått ubebodd i flere år. Han begynner sannsynligvis på den skolen som kammerherre og jernverkseier Severin Løvenskiold til Fossum har opprettet for barn av funksjonærer og jernverksarbeidere. Han har antakelig også fått noe undervisning hos Knud Ibsens omgangsvenn, klokker Christen Lund, som driver privatskole på sin gård Århus.

  • Camilla Wergeland (Collett) har en elendig sommer på prestegården på Eidsvold. Faren er mer innesluttet og bitter enn noen sinne, og holder seg mest for seg selv og planlegger angrep på Welhaven og hans meningsfeller. Welhaven på sin side har foreslått overfor Camilla at de to skal leve som en slags søsken, og ikke i et erotisk forhold. Det er Camilla absolutt ikke enig i. Hun fatter ikke hva som skal være poenget med at han skal kjempe mot sitt begjær for henne, slik han så livlig beskriver i sine brev at han gjør. Hun er såret og fortvilet og vil bare dø.

  • Henrik Wergeland tumler med tanker om barnemord og farløse barn i stykket Barnemordersken. Tjenestejenta Gunhild er gravid, og de to vet ikke hva de skal gjøre: Ta abort? Straffen for fosterfordrivelse er flere år på tukthuset for kvinnen. Føde i hemmelighet og få barnet satt vekk etterpå? Leve med barnet og tåle skammen?

  • Søren Kierkegaard er nå blitt 22 år gammel, og har lenge har turet hardt og levd bohemlivet i København. Nå er han på rekreasjon i Gillelje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.

     

  • I dag skriver Søren Kierkegaard dette i dagboken sin. Det handler om det å lete etter (og finne) en sannhet som kan være ens egen:

     

  • H. C. Andersen, som er en lidenskaplig og følsom mann som kaster sin kjærlighet på både menn og kvinner, skriver et langt og lidenskapelig brev til sin venn Edvard Collin der han forsøker å forklare hva et vennskap mellom menn kan være. Han skriver: «Hele min sjel kunne jeg uttale for Dem, selv mitt hjertes dypeste hemmelighet, men vårt vennskap, det er som «mysteriene», det tør ikke rett analyseres. Å Gud gi De måtte bli meget fattig og jeg rik, fornem adelsmann. Ja, da skulle jeg rett invie Dem i mysteriet, De skulle komme til å skatt meg mer enn nå.

  • I Norge kommer vinteren tidlig. Snøen laver ned allerede nå tidlig på høsten, og den kommer ikke til å smelte igjen før i juni.

  • Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.

  • Gunhild Mathea Larsen fra Skofset i Eidsvoll føder Henrik Wergelands uekte barn, Olaf Knudsen.

  • Karl Marx begynner som student ved universitetet i Bonn. Helst ville han ha studert filosofi og litteratur, men det går ikke faren hans med på, han kan ikke forestille seg at sønnen skal kunne skaffe seg et sikkert livsutkomme med en slik utdannelse. Så det blir jus. Han blir medlem av studentforeningen, og sammen med kameratene der streifer han mye rundt på byens kneiper. Det går ut over karakterene. Neste år kommer han til å bli tvunget av faren til å skifte til et mer prestisjetungt universitet i Berlin.

  • I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.

  • Halleys komet kommer til syne på himmelen.

  • Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt". Han følger opp med enda en artikkel i Morgenbladet, kalt "Om Sproget paa Theatret".

  • Karoline Reimers (senere Bjørnson) blir født i Marken i Bergen. Faren er bakermester. Moren dør når hun er fem år. Da flytter hun til sin mors søster Catherine (Trine) Jahn, som var blitt gift med sin fetter Adolph Jahn. Hun kaller dem tante og onkel Jahn. De snakker tysk hjemme -- både familiene Reimers og Jahn er tyske.

  • Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår. Hun starter med å kartlegge premissene for skrivingen: Hun har innsett at han ikke elsker henne. Det var et søtt bedrag, men det var dyrt betalt. Nå vil hun skrive for å granske sitt eget følelseslivs historie. Hun vil sikre seg mot at noe liknende skal kunne skje i fremtiden. Hun vil ikke en gang til la sine ønsker og forventninger bedra henne.

  • Aline Chazal, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, er tolv år gammel og har havnet i en splittende strid mellom foreldrene. Faren får tak i henne og bringer henne hjem til seg selv. Når moren Flora etter hvert få oppsporet henne, merker hun at datteren har forandret seg totalt. Nå er hun fiendtlig innstilt overfor moren. Flora mistenker at datteren er blitt seksuelt misbrukt, og anlegger sak mot faren for å få ham dømt.

    Alines far blir arrestert og satt i fengsel. Her blir han i tre måneder før saken kommer opp for retten. Dommen går stort sett i hans favør.

  • Camilla Wergeland opplever raskt svingende sinnsstemninger denne sprengkalde nyttårstiden på Eidsvold. Faren syntes hun virket frisk før jul, men så ble hun nedstemt igjen. Han bekymrer seg men får ingen forklaring. Hun har stort sett holdt seg hjemme fra juleselskapene som familien blir invitert til, hun syns julen er kjedelig. Det er overopphetet inne og kaldt ute, ølet er fett og småkakene ekle, lampene renner, det er støv, is og slagsmål. Alle gjestene som kommer og går bringer uro i huset syns hun. I julen har Bernhard Herre vært på besøk.

  • Christiania Kunstforening blir stiftet.

  • Karl Marx forlover seg med søsteren til sin beste venn, Jenny von Westphalen. Hun kommer fra en tysk lavadelsfamilie, faren er godseier og embedsmann i den prøyssiske statstjenesten. Jenny er en vakker, ung kvinne på 22 år som har fått en omfattende utdannelse, og som regnes for å være byens balldronning. De to skal komme til å være forlovet i syv år før de gifter seg. 

  • Edvard Griegs foreldre, Gesine Judith Hagerup og Alexander Grieg, gifter seg i Bergen.

  • August Wilhelm Møhl, en bokhandler som er utdannet fra Gyldendals Boghandel i København, åpner bokhandel på Torvet i Bergen. Det skal komme til å bli byens desidert mest velutstyret bokhandel, og selge bøker av f.eks Vinje.

  • Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Tyskland og frankrike for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.

    Han skriver et brev til Camilla Collett der han kaller henne sin "søde, selsomme Veninde".

  • Camilla Wergelands mor forteller henne om hvordan det gikk til da hennes søster Augusta ble født. Det sto et rosetre i vinduet med fem knopper den gangen, og den ene sprang ut nettopp i det øyeblikket da Augusta ble født. Camilla syns dette er meget poetisk og betydningsfullt.

  • Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer. Hun har vært på besøk hos hans familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige uten at det kommer tårer.

  • Camilla Wergeland skriver til sin gode og fortrolige venninne Emilie Diriks om sine tanker om Welhaven, som hun vet nå må ha fått hennes seneste brev, men som ikke har svart henne, selv om hun vet at han har sendt muntre brev til andre. Det slår henne at hun og han aldri har den samme følelsen samtidig: når hun er munter, gjør det ham ergerlig, og når hun er nedstemt gjør det ham oppløftet, og det er samme sak for henne. Hun har nøye studert noen flekker på brevet hans, og også slikket på dem, hun har kommet til at det nok ikke er hans blod, men derimot kaffe. Søt kaffe, faktisk.

  • Ole Bull er i London og gjør stor suksess med konserter.

  • Camilla Wergeland sitter på rommet sitt på prestegården på Eidsvold, fortapt i drømmerier, kjærlighetssyk og ulykkelig. Hun er 23 år gammel. Drømmene er et "åndelig opium" for henne, de redder henne fra det livet hun har omkring seg. Livet forekommer henne så stillestående og uvirksomt. Dypest i seg føler hun en sterk trang til å arbeide, skape, men hun har ikke noe avløp for trangen. Når høsten kommer skal hun reise til Tykland og bosetterseg i Hamburg. Her kommer hun til å bli kjent med den revolusjonære litterære bevegelsen som kaller seg Det unge Tyskland, Das Junge Deutschland.

  • Søren Kierkegaard skriver i journalen sin et stemningsbilde om hva han opplever denne dagen: han skriver om apotekeren som støter sin medisin, og om piken som skurer nede i gården, hvor også en stallkar strigler hesten sin, mens en musikant i en av gårdene i nærheten spiller på sin rørfløyte menuetten fra Mozarts opera Don Juan. Det er københavnsk sommer, alt er enkelt, han føler seg så vel.Søren er inne i en svireperiode som har ledet ham langt vekk fra teologien og dydens smale vei. Men han leser også enormt mye, regningene hans til bokhandler Reitzel er enorme.

  • Henrik Wergeland ber sine professorer på medisinstudiet ved universitetet i Christiania om å gi ham attester på at han er en god og pliktoppfyllende medisinstudent. Det dårlige ryktet hans som oppvigler, festløve og bråkmaker har skapt problemer for ham; han har gitt opp tanken på noen gang å å et prestekall. De to siste årene har har fugt undervisning i farmakologi, indremedisin, kirurgi, bandasjelære og rettsmedisin og fødselslære. En av professorene hans er dr. Skjelderup, som skal komme til å bli Amalie Skrams første mann, August Müller, sin farfar.

  • Suzannah Ibsen (Thoresen) blir født på Herøy, hvor faren er prest.

  • Henrik Wergeland møter den danske politikeren Orla Lehmann, som er på besøk i Christiania. Lehmann er Welhavens venn og holder seg til danomanenes krets, men har ytret ønske om å få treffe den norske varulven Wergeland. Besøket blir vellykket. Henrik er elskverdig, spørefull, sjarmerende, og gir dansken flere av sine nyeste skrifter. Lehmann syns imidlertid det er noe oppskjørtet i hans vesen, noe oppstyltet som kan minne om tyskere.

  • Ole Bull gifter seg med Alexandrine Félicité Villeminot i Paris, hvor hun er vokst opp hos sin bestemor, og drar til London med henne. Han er 26 år gammel,hun er 17. Han beskriver henne slik: "meget liden af Væxt, sort Haar, store sorte Øine. På hendes holdning og hele Ansigt er indpræget en dyb Alvorlighed og Eftertænksomhed Hun elsker mig med en Spanierindes hele Heftighet". Hun skal etter hvert komme til å få store problemer med depresjon og angst, og bli avhengig av medikamenter. Hun skal komme til å bli innlagt på Gaustad Asyl og dø 43 år gammel.

  • I Norge har sommeren vært uvanlig regnfull. Og denne måneden kommer allerede frosten.

  • Walt Whitman er en ung mann på sytten år som jobber på et trykkeri i New York, men blir arbeidsløs etter en stor brann i byen.

  • Henrik Wergeland har en mørk høst. Han er deprimert. Det er også hans søster Camilla, som har reist til Hamburg for å komme fri fra det anstrengende forholdet til Welhaven, som ikke fører noe sted hen. Hun orker ikke lenger hans spill med følelsene hennes, og ikke hans avgrunnsdype hat til hennes bror og far. I Hamburg møter hun den svenske diplomaten Alexandre de Petersén.

     

  • Adolph Tidemand begynner på kunstakademiet i Düsseldorf, som er i ferd med å seile opp som et av tidens fremste kunstsentra. Her studerer han i fire år. Theodor Hildebrandt, som blir Tidemands lærer, dyrker et narrativt, psykologiserende historiemaleri som står sjangermaleriet nær, Adolph er sterkt preget av dette idealet.

  • Louis Daguerre utvikler daguerrotypien, som skal bli en forløper for fotografi-teknikken.