Tidslinjen

Alexander Kielland konfirmeres i Domkirken i Stavanger.

Edvard Grieg er 23 år gammel og forlater sin syke venn Rikard Nordraak i Berlin. De to vennene har planlagt å reise til Italia sammen, men Rikard har gulsott, lungebetennelse og brystinnflamasjon, og skal behandles med blodigler hver tredje time.

Edvard skal holde konsert i Leipzig og urfremføre sin første fiolinsonate.

Herfra reiser han videre til Italia, hvor han blant annet skal komme til å treffe og bli godt kjent med Henrik Ibsen.

Amalie og August Müller er i England og laster skipet. De skal tilbringe julen i havs. Det gruer hun for. Ettervinteren tilbringer de i Bergen.

Edvard Grieg er i Peterskirken i Roma og opplever pave Pius IX på nært hold. Paven blir båret rundt på en tronstol for å velsigne den knelende massen av mennesker på Petersplassen. Han er gammel og gråhåret og virker livstrett. Han åpner knapt øynene og strekker vaklende ut armen, først til den ene siden, siden til den andre. Uttrykket er imidlertid fromt og klokt, og i grunnen vakkert og sympatisk, skriver Edvard. Han kan forstå at man kunne bli glad i denne mannen dersom man lærte ham å kjenne.

Bjørnstjerne Bjørnson blir redaktør for Norsk Folkeblad. Det skal han fortsette å være frem til 1870. Bladet blir litt etter litt ble et organ for venstrepartiets politiske oppfatning.

I København føres det denne vinteren en diskusjon i pressen om forholdet mellom tro og viten, med utgangspunkt i Rasmus Nielsens lære om disse to som helt forskjellige prinsipper som nettopp på grunn av deres forskjelligehet skulle kunne være praktisk og personlig forenlige. Harald Høffding er gjennom sine teologiske og filosofiske studier kommet til det samme.

Édouard Manet stiller ut sitt første maleri på den franske salongen i Paris.

Arne Garborg, som er seksten år gammel, har fått sin første lærerjobb, rett øst for Sandnes. Undervisningespliktene er ikke tyngre enn at han kan kombinere dem med mye lesing. For alvor tar han nå til å lese Ibsen, som har sitt store gjennombrudd i disse årene, med Brand og Peer Gynt.

Holger Drachmann legger ut på sin første utenlandsreise, til Skottland og senere Sicilia.

Kristofer Janson reiser til Italia, der han møter Henrik Ibsen. Jansoner 25 år gammel nå, og Ibsen er ti år eldre.

Janson kommer siden, i sine erindringer, til å beskrive Ibsen som en mann som fremdeles er full av bitterhet og raseri over måten Norge har behandlet ham på. Han er i ferd med å bli sultet ut av landet, mener han; han kan ikke glemme og tilgi, han omtaler nordmenn som kjeltringene.

Harriet Backer er fra nå av og frem til 1872 på hyppige reiser sammen med søsteren Agathe. De besøker bl.a. Berlin, Weimar, Köln, Leipzig, København, Firenze, Roma og Napoli. Mens søsteren får musikkundervisning, studerer Harriet Backer kunstsamlingene, hvor hun også utfører noen kopier etter eldre mestere. I Berlin kopierer hun i Kaiser Friedrich Museum under veiledning av Alphons Holländer.

Jonas Lie utgir samlingen Digte, som vekker heller liten oppmerksomhet. Dikteren unnskylder seg i forordet over at han ikke har kunnet ofre kallet sin udelte kraft", men bare har kunnet gi litteraturen en og annen gjesterolle.

Amalie Müllers bror Ludvig Alver er lykkelig og bekymringsløs i russeåret sitt i Kristiania. Det har vært en lettelse å slippe fra de tyngede forholdene i famillien i Bergen etter at Amalie giftet seg og reiste vekk med sin mann, kaptein Müller.

Ludvig tenker ikke mye på økonomien, selv om den er svært anstrengt. Han har fått økonomisk støtte til studiene fra bemidlede i Bergen. Det var en plage for ham å måtte gå tiggergang for å få hjelp, men når han kom seg avgårde til Kristiania, var bekymringene foreløpig glemt.

Edvard Grieg er i Skandinavisk forening i Roma og hører Ibsen holde en flammende tale om hvordan skandinavias ungdom har sviktet da nøden (dvs krigen) sto for døren for Danmark. Det blir heftitg krangel i foreningen. Klokken elleve om kvelden skilles man.

Edvard Grieg er i Romas og leser Dickens David Copperfield. Han syns det er en herlig bok.

Camille Claudels søster Rose blir født.

Erik Skram er blitt nitten år gammel. Han skriver i et brev til sin eldre bror William, som er prest på Grønland, at han føler seg stadig mer fremmed overfor familien sin på Rosendal og Marienborg. Det er særlig spørsmålet om religion som plager ham og får ham til å føle seg fremmed. Han syns det er umulig å tro uten å forstå. Men han lengter likevel etter noe, selv om han ikke vet hva det er han lengter etter. Han har en masse følelser som tumler rundt i ham, men han klarer ikke å fastholde dem. Han forstår ikke hva det er han føler og aner.

Edvard Grieg får brev om at hans venn Rikard Nordraak, som han har forlatt syk i Berlin, er død. Budskapet er et stort sjokk for ham. Han føler at han ikke han noen å betro seg til. Han komponerer en sørgemarsj over vennen. Han og Nina bestemmer seg for å flytte til Christiania i løpet av våren. For å tjene til livets opphold, tar han imot pianoelever, og ganske snart gir han og Nina sin første konsert i hovedstaden. Det blir en suksess, og Edvard får nå mer enn nok å henge fing­rene i.

Edvard Grieg braker sammen med Henrik Ibsen i Den Skandinaviske Forening i Roma, og skriver sener om det i dagboen sin. Ibsen har drukket en god del italiensk vin, og fått det for seg at det skal danses. Han sørger for at bord og stoler blir ryddet vekk, og oppfordrer den danske komponisten Niels Ravnkilde til å spille opp til dans.

Når Ravkilde ikke følger oppfordringen, blir Ibsen så rasende at han tar hatt og stokk og forlater selskapet. Han er vant til at når han sier -Spill opp! blir det gjort som han sier.

Hulda Gaborg (Bergesen)s far mister sin tillatelse til å være sakfører.

Amalie Müller, som nå er tyve år gammel, føder sitt første barn, sønnen Jakob Worm-Müller.

Bergen er været tidlig på dagen friskt regnvær denne dagen. Så stilner det av utover ettermiddagen. Vinden er en laber bris fra nordvest.

Om kvelden er det overskyet. Utenfor vinduet der hun ligger, hører hun hornmusikk i Bergens gater.

Carl Fredrik Hill er på besøk i København sammen med familien. De går i Tivoli og han tilbringer mange timer i Torvaldsens museum. Han blir svært inspirert.

Erik Skram, som nå er kommet hjem fra hæren, vender tilbake til skolen i København. Fra og med i dag er han student ved det private Dahlske Artiumskursus, hvor han har lest halvannet år sammen med blant annet J. P. Jacobsen.

Erik slipper gjennom med lavest mulig karakter, mens Jacobsen dumper.

Henrik Ibsens Brand utkommer i sitt tredje opplag. Det har bare gått fem måneder siden førsteopplaget.

Arne Garborg går på lærerskole i Time på Jæren. I skolens håndskrevne blad Mellemstunden skriver han om pedagogiske og religiøse spørsmål. Han forsøker seg også som dikter.

Han skal etter dette komme til å arbeide som lærer på Hetland ved Stavanger frem til 1868.