-
Også August Strindberg kom til Skrams, inntil fruens åpenmunnethet reiste dystre mistanker i hans sjel. En kveld ble det talt om spøkelset. Energisk rystet Strindberg på hodet:
- Jeg er mann for både psykologisk og fysiologisk å bevise at spøkelser ikke finnes.
- Er De nå så viss på det?
sa husets frue vennlig.- Nå skal De bare høre.
Strindberg dro på munnen. Og så fortalte fru Skram. -
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i Fargo for ca 900 norske immigranter. De hyller ham med begeistrede hurrarop. Han syns nordmennene her har blitt vakrere. De har fått andre øyne, annen munn, fastere ansiktsdrag, synes det ham.
Men Red River Post mener at de knapt kan ha skjønt dybden i foredraget, som ender med en lyrisk beskrivelse av Michelangelos verk i taket i det sixtinske kapell.
Nederst i salen sitter prestene og tar notater. Bjørnson tenker: Jeg skal gi dem noe å referere!
-
Henrik Ibsen påbegynner det han har planlagt skal bli en form for erindringsbok.
Han kommer ikke veldig langt, men nedtegner noen tidlige minner fra oppveksten i Skien. Siden skal han komme til å sende nedtegnelsene til biografen Henrik Jæger.
-
Amalie Müller får trykt en omtale av Henrik Ibsens Et Dukkehjem i norske Dagbladet. Artikkelen er anonym, hun bruker pseudonymet «ie». Den er et varmt og engasjert forsvar for Ibsens stykke, og består i stor grad av et handlingsreferat.
-
Den norske apotekeren Harald Thaulow, som er Frits Thaulows far, og som i en årrekke har ligget i strid med styret for Christiania Dampkjøkken, gjør på et møte opprør. Han leser opp et dokument skrevet i 1880, der han ønsker å overbevise tilhørerne om at Christiania Dampkjøkken er byens største humbug. Det er hans oppfatning at man har sviktet den opprinnelige oppgaven overfor byens fattige og gitt etter for de velstående gjestenes krav.
-
Edvard Brandes' forlovede Maria Heiberg sendet fortvilede brev fra Menton ved den itlalienske grense. Hvis han hever forlovelsen, vil hun dø, erklærer hun.
-
Amalie skriver til Georg Brandes et svært flørtende og takknemlig brev der hun takker ham for hans omtale av romanen Nils Lyhne, og gjør oppmerksom på at hun selv også har skrevet om boken i en bergensk avis.
-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Drude og Kristoffer Jansons sønn Sigmund dør i Gausdal av hjernehinnebetennelse mens foreldrene er i Roma. Drude er syk og kan ikke være med.
Kristoffer reiser hjem når de får beskjeden om sykdommen, men han rekker ikke hjem i tide: Sigmund er død når han når hjem til Gausdal. Sigmund blir ni år gammel.
Siden skal Kristoffer komme til å skrive dette i sine erindringer:
-
Amalie Müller skriver en lang artkkel i Dagbladet, der hun forsvarer naturalismens pessimistiske budskap, fordi dette kan virke som en motivasjon for mennesker til å lindre lidelse.
-
Kristofer Janson forretter i sin egen sønn Sigmunds begravelse i Gausdal. Drude ligger syk i Roma.
-
Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.
Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.
-
Siri von Essen oppdager at hun er gravid igjen, og får samtidig beskjed om at hun er oppsagt på Dramaten (i likhet med flere andre skuespillere).
Hun bestemmer seg for å hjelpe sin mann August med oversettelsen av to norske stykker, og overtar hans spalte i det danske Morgenbladet. Der får hun til sammen trykt tre artikler før redaksjonen finner at hennes synspunkter er for radikale.
-
Bjørnstjerne Bjørnson må på sin turné på den nordamerikanske prærien gå den siste halve milen inn til Fort Dodge til fots.
Om ettermiddagen holder han foredrag om politikk, og om kvelden om profetene. Det koster 25 cent å få adgang.
Bjørnson føler seg kamplysten og i fin form, han kommer over boken Justice Charles B. Waites bok The Christian Religion until 200 A.D. Den blir han svært begistret for, og vil ha den oversatt til norsk.
-
Henrik Ibsen, som bor i Roma sammen med familien, skriver til sin forlegger Hegel i København og betror ham at han skriver på et nytt stykke (eller bok, som han skriver.) Han regner med at den kommer til å bli ferdig utover sommeren. Han er svært interessert i dette arbeidet, skriver han; og han regner med at også allmennheten kommer til å være interessert. Men foreløpig vil han ikke si noe om hva stykket handler om.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i Madelia, etter å ha kommet for sent.
Enkelte blant tilhørerne mener at det hadde vært bedre å høre Kristofer Janson for 25 cent, som de hadde gjort året før, enn det er å høre Bjørnson for en dollar.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Amerika. Han har oppdaget en vidunderlig bok, skrevet av den amerikanske teologen Charles B. Waite, kan han fortelle. Den handler om kristendommen som religion frem til 200 e.Kr. og har satt Amerika i sjøgang, i følge Bjørnson.
Han sender henne boken; hun må oversette den med det samme! Uten stopp! Hvis ikke Hegel på Gyldendal i København vil utgi den, skal han gjøre det selv.
-
Bertha Pappenheim føler seg noe bedre i dag. Hun er oppe av sengen for første gang på mange måneder.
-
Vincent van Gogh, som nå er 28 år gammel, flytter hjem til sine foreldre, som nå bor i Etten i Holland, ikke langt fra stedet der han vokste opp. Han tegner bønder og arbeidere han ser rundt seg. Han forelsker seg i kusinen Kee Vos, som nettopp har forlatt sin mann og har flyttet inn hos hans foreldre. Hun vil ikke ha ham, og han går inn i en ny krise, og dessuten i en konflikt med faren.
Han skriver om sine kvaler i brev til broren Theo, der han prediker den fysiske kjærlighetens helbredende kraft.
-
Søren Krøyer forlater Roma og drar til Nord-Italia, der han oppholder seg i Venezia noen uker før han igjen drar til Paris.
Han vinner en medalje for sitt bilde Italienske Landsbyhattemagere.
-
Edvard Brandes stykke Lægemidler har uroppførelse i Stockholm. Strindberg har oversatt det på rekordtid til svensk. Det handler om striden mellom naturmedisin og skolemedisin, og om en erotisk konflikt.
Stykket selger godt i Danmark, men får dårlige anmeldelser i svensk presse.
-
Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk utkommer. Det inneholder voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vekker stor oppstandelse og skaffer ham mange fiender.
Selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mener at agitasjonen tar overhånd på bekostning av diktningen i denne romanen.
-
Paul Gauguin deltar på den sjette impresjonistutstillingen i Paris, og får fin kritikk av Huysmans av en aktstudie. Hans sønn Jean blir født i Paris denne måneden. Paul jobber for et bankfirma og maler på fritiden.
-
Bertha Pappenheims far Siegmund, dør. Han har vært syk i flere måneder, og det er Bertha som har pleiet ham, inntil hun selv ble sengeliggende i desember. Dødsfallet går sterkt inn på henne, dette er det verste som kunne ha skjedd henne. Tilstanden hennes forverres umiddelbart. I to dager er hun fullstendig i sjokk, ute av stand til å gjøre noe som helst.
-
Bertha Pappenheim ser ut til å ha kommet inn i en ny form for sinnstilstand nå. Hun er mye roligere, og angsten hennes er blitt merkbart mindre. Men hun har store synsforstyrrrelser, og lammelsene hennes er det fremdeles. Når hun for eksempel ser på en blomsterbukett, klarer hun ikke å se hele buketten, kun en og en blomst. Hun klager over at hun ikke er i stand til å gjenkjenne mennesker uten ved å tenke seg grundig om. Det er som om alle mennesker er voksfigurer som ikke har noe å gjøre med henne selv.
-
Bertha Pappenheim får besøk av en ny lege som er tilkalt for å undersøke henne. Joseph Breuer er ogå til stede mens han kollega undersøker pasienten, mens Bertha fullstendig ingorerer nykommeren, til tross for hans anstrengelser for å få henne til å legge merke til ham. Det er som om han ikke finnes. Til slutt blåser den nyankone legen røyk inn i ansiktet hennes for å vekke hennes oppmerksomhet, og det utløser en voldsomt reaksjon; det er som om hun brått får øye på ham, og så løper hun til døren og tar ut nøkkelen. Deretter faller hun om på gulvet, bevisstløs.
-
Alexander Kielland selger teglverket på Malda og flytter til København med familien i Juni. Romanen Arbeidsfolk og Else. En julefortælling utgis.
-
Drude Janson er bltt frisk nok til å reise hjem fra Roma til Gausdal, der sønnen nylig er begravet. Kristoffer er blitt bedt om å reise til Amerika igjen for å organisere en liberal religiøs bevegelse der. Invitasjonen kommer fra professor Rasmus B. Anderson ved universitetet i Wisconsin. Men Drude ber ham tenke seg godt om.
-
Jonas Lie påtar seg å å skrive en kantate til avdukingen av Wergelandsstatuen i Kristiania. Dette blir utlagt som at han har latt seg bruke til å holde Bjørnson ute. Dagbladet kaller ham høyrepoet og spotter hans mange leilighetssanger. Lie tar kraftig til motmæle og presenterer, i en artikkel i Dagbladet, politiske synspunkter som går på tvers av tidens skillelinjer mellom høyre og venstre. Når Nyt Tidsskrift blir startet om høsten, - til fremme av den frie diskusjon - svarer Lie ja til å stå som medarbeider, noe som faller høyresiden i norsk politikk tungt for brystet.
-
Edvard Brandes skriver til Ingeborg Thaulow, som han har et fortorlig forhold til, om gleden over å være far. Vinteren har vært hard i København, og barna er stadig forkjølet, kan han fortelle. Men har er så stolt av dem: Treåringen kan alle bokstavene, og fireåringen har lært å strikke.
Siden kommer Edvard og Ingeborg komme til å gifte seg.
-
Bjørnstjerne Bjørnson ankommer Bergen med dampskipet Johan Sverdrup. Han blir møtt med fyrverkeri og hurrarop fra venner som har leid en dampbåt for å ta imot ham på skikkelig vis.
-
Bjørnstjerne Bjørnson ankommer Kristiania klokka ett om formiddagen, fire timer forsinket. Han blir møtt av to tusen personer som tar imot ham med hurrarop og tilhørende festilgheter.
Om en uke skal han holde talen for Wergeland ved avdukingen av Wergelandstatuen den 17. mai. Om noen år kommer en ung mann som er til stede ved ankomsten på Tollbodkaien, Nils Collett Vogt, til å skrive dette om ankomsten (han kommer nok til å huske feil om ankomstdatoen) og den oppsikten den vekker i de borgelige familier i Kristiania:
-
Knut Hamsun må oppgi sitt opphold i Kristiania på grunn av pengemangel. Han reiser til Toten for å bli veiarbeider og tjene penger.
-
Oda Lassons mor Alexandra, født von Munthe af Morgenstierne, dør, 43 år gammel. Hun er halvt russisk, og etterlater seg ti barn. Den eldste av dem har allerede passert tyve, Oda er nummer tre i søskenflokken, og tyve år gammel.
Om en måned skal Oda gifte seg med forretningsmannen Jørgen Engelhart. Ansvaret for familien faller nå på faren, som er regjeringsadvokat pg en kulturinteressert mann, og de eldste søstrene.
-
Edvard Munch, som er sytten år gammel, overværer avdukningen av Bryljulf Bergslines statue av Henrik Wergeland i Studenterlunden.
Det er Bjørnsterne Bjørnson som holder festtalen. Siden går de videre til folkefesten som arrangeres på Festningen. Der er det skrål, spetakkel, dans og mye moro.
Denne våren maler Edvard stuen til sine tanter i Munch-familien. De bor i Pilestredet 61.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder den berømte Wergelandtalen ved avdukingen av Wergelandmonumentet på Eidsvolls plass i Kristiania. Etter hissig strid er han valgt til å tale. Dette blir oppfattet som en stor seier for venstresiden i norsk politikk.
I et brev fra dette året skriver Bjørnson at han trives med å leve i kamp. «Uhyre morsomt! Kamp i hvær eneste ting; jeg trodde aldrig, at jeg i min tid skulde få opleve et sådant alminneligt slagsmåls-paradis».
-
Bjørnstjerne Bjørnson er tilbake på Aulestad etter Amerikareisen, og skriver til Georg Brandes at han planlegger å feire sitt 25-årsjubileum på Aulestad. Til da vil han ha utgitt sitt nye drama, og en bok med hans foredrag om profetene.Det skal bli en folkebok, han har lært hvordan han skal skrive den i Amerika, kan han fortelle.
-
Amalie Müller skriver et langt og svært flørtende brev til Georg Brandes hvor hun avkrefter at det er hun som har skrevet novellen Rosen, som har stått på trykk i ete norsk tidsskrift. Den er det Mathilde Scjøtt som har skrevet, kan hun opplyse.
Forøvig understerker hun hvor vidunderlig det ville være dersom han kunne komme og sitte litt på hennes balkong med den vakre utsikten over Kristiania. Da ville hun lese for ham det hun arbeider med for tiden, skriver hun. Det dreier seg om det som skal bli romanen Constance Ring.
-
Alexander Kielland flytter med familien til København, og villaen Hjortevang. Her skal de bli boende de kommende to årene. I København blir han mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og er mye sammen med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen.
-
Laura Munch, Edvards lillesøster, fjorten år gammel, har det travelt. Faren, militærlegen, som selv underviser henne, skal holde en liten eksamen for henne når han kommer hjem. Laura har gått et års tid på Othilia Dietrichs skole, men sluttet. Hun regnes som en nervøs og vanskelig person; oppfarende, påståelig og en som alltid skal ha rett.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson fra Grønnerødhaugen ved Fredrikshald. Hun takker for sist, og for vennligheten Bjørnstjerne og Karoline har møtt henne med. Og så unnskylder hun for at hun skriver med fjærpenn; her på landet kan hun ikke så lett få tak i noen annen.
-
Bertha Pappenheim har fått det mye dårligere de siste ukene. Hun er nå suicidal, og hennes lege Breuer anser det som risikabelt at hun skal oppholde seg her i leiligheten i tredje etasje i Wien. Derfor blir hun i dag flyttet til en liten filial til en nerveklinikk som ligger et stykke utenfor byen, og som er drevet av en av hans kollegaer utenfor byen. Dermed blir det vanskelig for Breuer å besøke henne hver dag, slik han har gjort den siste tiden. Hun blir nå medisinert med chloral, som er tidens beroligende medisin.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til AmalieMüller at han nå har lest J.P. Jacobsens roman Niels Lyhne, som hun beundrer, men som han overhodet ikke er særlig imponert over.
J. P. Jacobsen regnes som å være en av de danske gjennombruddsmennene, og en talsmann for natualismen. Bjørnson syns danskene er et dvaskt folkeslag, både litterært og politisk.
-
Siri von Essen og August Strindbergs datter Greta blir født på Kymmendö. Med på dåpsfesten er blant annet Carls Larsson.
Om to måneder skal Siri stå på scenen med hovedrollen som Margareta i Strindbergs nye stykke Gillets hemmelighet.
-
Bertha Pappenheim har tålt forflytningen til sommerhuset hun nå befinner seg i, dårlig. Hun har hverken sovet eller spist noe på tren døgn, og hun har forsøkt å ta sitt eget liv en rekke ganger. Disse utfører hun i hagen, og hun gjør det aldri på en slik måte at det er virkelig fare for livet. Hun knuser vinduer i huset, og opplever en rekke hallusinajsoner. Så roer hun seg etter hvert ned, og tillater sykepleieren å mate henne. Hun får chloral å sove på.
-
Oda Lasson gifter seg med Jørgen Engelhart i Kristiania. Han er åtte år eldre enn henne, og har tilbrakt flere år i utlandet, i Berlin, London og Paris. Han er en verdensvant og velstående mann som driver en blomstrende trelast- og iseksportforretning.
De nygifte flytter inn i en moderne leilighet i Pilestredet.
-
Henrik Ibsen skriver til sin forlegger Hegel i København at han han endret skriveplaner for sommeren: Han har lagt til side det han var i gang med, og for et par uker siden tok han fatt på et nytt prosjekt. Det dreier seg om noe han lenge har gått og tenkt på, og som nå er blitt så presserende for ham at han ikke lenger kan skyve det unna. Han regner med at det kommer til å være klart til midten av oktober. Det dreier seg om et familiedrama i tre akter, kan han fortelle. Og det har ikke noe som helst med Et dukkehjem å gjøre.
-
Holger Drachmann skriver et brev til Frits Thaulow der han takker for sist, og reflekterer om en morgenstund de to kom hjem samme og satt der med sitt sodavann og "talte om gammelt". De to har truffet hverandree i Gøteborg på den sotre nordiske kunstmønstringen der. Holger syns Frits har utviklet seg på en forbausende måte på de årene de ikke har sett hverandre.
-
Frits Thaulow har med sin kone Ingeborg og barna i seilbåten på en tur over Skagen til Gøteborg. Drachmann er med, og alle er fulle unntatt Ingeborg. Etter turen innleder Drachmann et forhold til Ingeborg. Han kommer siden til å hevde at det er hun som oppsøkte ham, ikke omvendt.
