-
Friedrich Nietzsche skriver et lykkelig brev til Lou Salomé der han gir uttrykk for glad det gjør ham at hun nå har lovet ham at de kan møtes til uroppførelsen av Wagners Parsifal under Wagner-festspillene i Bayreuth denne sommeren. Det er den vakreste gaven hun kunne gitt ham understreker han, den betyr at han nå ikke kommer til å være ensom lenger, men lære å være menneske.
-
Alexander Kiellands datter Else blir født. Romanen Skipper Worse kommer ut, samt Garman & Worse, Skuepsil i fire akter (sammen med Edvard Brandes).
-
Vincent van Gogh skriver et brev til sin bror Theo. Theo har sendt ham penger, det er han som i hovedsak finansierer brorens liv. Vincent har nettopp vært veldig syk, og i morgen skal han inn på sykehuset igjen.
-
Edvard Brandes skriver et av mange brev til Nini Gad, som er Frits Thaulows søster, og gift med Ingeborg Thaulows bror Theodor:
"Frits, Frue og Kielland havde tilbragt nogle Dage her hos mig. De kom fra den farlige Ven, fra Skagen, hvor hele Selskabet - Fruen undtagen - havde været fulde som Alker - () Kun Frits var i lysende Flammer over de Helsingørske Skjønheder, og han satte dem ikke ringere i Brand. Saadant Hjerteknuseri har jeg aldrig set Magen til, hele Marienlyst laa for hans Fødder, naar han trak op.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra København. Hans kone Beate har nettopp født en datter, og han selv legger på seg og syns det danske har for lite futt i seg. Men datteren har gått ned i vekt siden fødselen, og er visst ikke helt frisk, skriver han. Han kunne ønske han kunne komme på jubileet på Aulestad, og planlegger faktisk en tur til Norge hvis Beate kommer til hektene igjen, men den må bli til Stavanger.
Han planlegger nemlig å bygge seg et hus der, og flytte dit kommende vår. Han lurer på hva Bjørnson synes om hans roman Skipper Worse.
-
Kristoffer Janson, hans kone Drude og barna deres har gått ombord på skipet kong Sverre og er på vei til sitt nye liv i Amerika. De får bo i sykelugaren.
Drude og barna har vært på besøk hos Drudes familie i Fana ved Bergen før reisen, mens Kristofer har vært på dikterfesten hos deres nære venn Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Ombord på skipet er også Hans Gerhard Stub og presten Sven Oftedal, Lars Oftedals bror.
-
Alexander Kielland skriver kjærlig og humoristisk om reisen hjem til Stavanger med båt. De har hatt storm, og maskinen gikk i stykker, folk ombord var redde de ville synke. Men selv sov han seg trygt gjennom det hele, kan han fortelle.
Da han så ut av kahyttsvinduet, så han en mann som sto og pillet seg i nesen med tommelfingeren. Da følte han at han var kommet hjem.
I hans gamle by Stavanger er folk både hyggelige og intelligente, mener Kielland. Og alle snakker bare godt om Beate.
-
Vincent van Gogh forteller sin bror Theo i et brev at han for første gang har forsøkt å male med oljemaling. Han eksperimenterer også med litografiske teknikker, og planlegger en serie grafiske trykk som skal være så billige at arbeidere har råd til å kjøpe dem.
Han får veiledning i maleri fra sin fetter Anton Mauve, en kjent maler fra den såkalte Haage-skolen.
-
Holger Drachmann skriver en sang med hentydning til det fransk-jødiske og usympatiske i uvennen Edvard Brandes' fremtoning. Han fremfører den på Aulestad-festen hos Bjørnson, og det blir startskuddet for at den blit spredt i den danske pressen.
Dette blir anledningen til Drachmanns brudd med det danske Venstre. Heretter oppfattes han som høyresidens skald. Erik Skram er blant dem som er svært forbitret over sin gamle skolekammerats utspill.
-
Oda Engelhart reiser denne høsten med sin bror Per, som er kreftsyk til Tyskland det har n blir operert og får behandling.
Oda ordner alt praktisk og støtter og hjelper broren sin. Hun og Per står hverandre nær. Per skriver brev hjem til familien om hvor viktig hun er for ham. Det er Oda som har æren for at han nå har det bedre, skriver han.
-
Friedrich Nietzsche utgir boken Also sprach Zarathustra, første del. Boken kommer til å bli fanget opp av blant annet Georg Brandes i København, og kommer til å få svært stor innflytelse i intellektuelle og kunstneriske kretser i Skandinavia på grunn av Brandes' forelesninger over Nietzsche om noen år.
-
Henrik Ibsen er invittert til Bjørnsons 25-årsjubileum på Aulestad, Men han svarer i et brev at han dessverre ikke kan komme.
-
Friedrich Nietzsches søster Elisabeth oppholder seg i Jena sammen Lou Salomé. lisabeth misliker Lou dypt, men hun har fått i oppgave å være en slags selskapsdame for henne, så hun slipper ikke unna. Det braker løs en dramatisk krangel mellom dem. Men de to kvinnene kommer seg over det verste, og de tre drar videre til Elisabeth og Friedrichs hjem i Tautenburg.
-
Ingeborg Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson, som snart skal ha sin store kunstnerfest på Aulestad, og forteller at hun ikke kan komme. Frits har vært på studiereise, og har ikke nådd hjem i tide. Nå har Ingeborg nettopp fulgt hele den glade gjengen av andre venner som skal oppover på fest, til toget, kan hun fortelle. Frits har sendt henne et brev, han er i bedrøvelig humør, skriver han, han kan ikke male for tiden, og han har slett ikke lyst til å vise det triste ansiktet sitt blant glade, feststemte mennesker.
-
Vincent van Gogh har fått tilsendt tuber med oljemaling fra sin bror Theo. Han er lykkelig. Han veksler mellom å tegne og male; det er alltid tegningen som må ligge der som grunnlaget, mener han. Han er i ferd med å utvikle en helt ny teknikk nå, han er fullstendig oppslukt av dette, og så takknemlig mot sin bror som hjelper ham med penger til livsopphold og malersaker.
I dag har han vært ute og malt et bilde med sand, hav og himmel, skriver han til Theo.
-
Amalie Müller våkner i sengen på Aulestad, der hun er på flere dagers dikterfest for Bjørnstjerne Bjørnson, og vet at det er Erik Skram hun vil ha. Hun har bare kjent ham noen dager, men hun føler det som det står i Bibelen: Hun er født på ny i løpet av et øyeblikk. Slik skal hun siden komme til å beskrive det i et brev til Erik.
Men hun liker ikke seg selv lenger, og hun er fortvilet ved tanken på at han i morgen kommer til å være borte.
-
Amalie er tilbake i Kristiania etter turen til Gausdal for å feire Bjørnstjerne Bjørnson. Men hun tenker seg snart videre til Grefsen, der hun vil feriere litt sammen med venner.
Hun skriver til sin venninne Elisa Knudtzon i Bergen:
-
Amalie Müller skriver brev til til Erik: «Både deres telegram og brev har jeg fået, det sidste for et øieblik siden, og jeg takker dem for al den dvælen i tankerne ved mig, der ligger bagved, og har sendt begge dele frem. Alligevel vilde jeg ønsket at jeg intet havde hørt fra dem. For så havde det været lettere at få livet af det hele. Thi livet skal det lade. Jeg er bleven enig med mig selv, og jeg og mig selv har været ærlige og modige mod hinanden. Hvor det er underligt at jeg ikke skammer mig over at ha'e siddet der på dampskibet, og udleveret mig således.
-
Amalie har våknet og lest gjennom det hun skrev i går til Erik. Hun er ikke helt ferdig.
-
Det plaskregner i Bergen. Erik Skram treffer blant annet bergenseren John Paulsen, som har vokst opp bare noen hus fra der hvor Amalie Müller og hennes brødre vokste opp. Paulsen er en av Amalies mange beilere, og en hyggpig gjest i hennes hjem i Kristiania.
Erik avlegger også et besøk på kontoret til avisen Bergens tidenes kontor. Her treffer han Kars og Halvorsen, noterer han i reisedagboken sin.
-
Friedrich Nietzsche og Lou Salomé skilles etter et intenst tre ukers samvær i Tautenberg hos Nietzsches familie. De skilles i full forståelse, og med planer om å møtes igjen. Men Lou har nok likevel en fornemmelse av at eventyret deres nå snart er slutt. Nietzsche er blitt for intens. Det er tydelig at han er forelsket i henne.
-
Amalie Müller skriver følgende i telegrammet: Redaktør Skram, Alexander Kielland Stvgr
Fra Christiania 26/8/82 kl. 1.40 em
Jeg er i Kristiania, hvor de treffer mig hjemme. Amalie Müller"
-
I telegrammet skriver Amalie følgende: «Skram
Alexander Kielland Stavanger
Fra Christiania 28/8/82 kl. 2 em
Har feber af at vente. Længes, men er gruelig bange. Amalie Müller"
-
Amalie sender tet nytt elegram til Erik i Stavanger.
-
Erik Skram er tilbake i Kristiania etter reisen han har gjort til Vestlandet. Vestlandsturen er del av hans oppdrag som korrespondent for Morgenbladet: det har hele tiden vært meningen at han skal sende reportasjer hjem, både fra dikterfesten og fra reisen videre, så etter dikterjubileet hos Bjørnson på Aulestad tok han farvel med Amalie og de andre vennene da dampskipet la til kai i Gjøvik, og derfra reiste han videre over fjellet til Lærdal i Sogn og videre til Bergen.
-
August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.
Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.
-
Holger Drachmann, som har vært blant gjestene på dikterfesten hos Bjørnson på Aulestad, skriver til Georg Brandes om hvor upopulær Georgs bror Edvard Brandes er blant nordmennennene på grunn av sitt tirrelige vesen, sitt blaserte språk, sin kynisme, og sin måte å omgås damer på. Holger mener alt dette er eksempler på de dårlige jødiske karaktertrekk hos Edvard.
-
Amalie Müller oversetter Charles B. Waites bibelkritiske avhandling på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson har kommet over boken på sin foredragsturné i Midtvesten, og er blitt svært oppglødd over ideene. De stemmer godt med hans eget nye livssyn, som har skapt for bestyrtelse i ortodokse kristne kretser i Norge.
-
Amalie Müller oppdager ar Erik Skram har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel med henne. Hun er knust, hun kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt mot henne; at han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang. Avreisen har kommet altfor brått på henne.
Da det gikk opp for henne hva som hadde skjedd, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø, skriver hun til ham. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.
-
Klokken er halv to på formiddagen. Erik Skram sitter på hotellrommet sitt på hotell Astoria i Kristiania og skriver et avskjedsbrev til Amalie. Han har fått hennes beskjed om at hun ikke har tid til å se ham i dag fordi hun får gjester, og han har bestemt seg for å reise hjem til København uten å ta farvel.
Han har pakket kofferten sin, om to timer kommer de for å frakte den ned til dampskipet for ham. Han føler seg svært melankolsk. Foran ham ligger bildet av Amalie som hun har gitt ham. Han syns ikke det er helt heldig, skriver han, men det er jo henne.
-
I dag holder Harald Høffding et foredrag i det danske Studentersamfundet der han diskuterer hva realisme er. Om ett par år kommer han til å omarbeide foredraget til en artikkel som kommer på trykk i tidsskriftet Tilskueren.
-
Amalie Müller få rvite at Erik Skrm har en elskerinnne der hjemme i København som han holder høyt. Hun er ute av seg av fortvilelse og gjør det slutt per brev.Amalie setter seg ned og skriver et svært langt brev der hun forsøker å forklare årsaken til sin fortvilelse, og hvorfor det nå aldri vil kunne blinoe mellom dem. Hun skriver:
-
Friedrich Nietzsche forlater sin mor og sin søster i Naumburg etter mye krangel og munnhuggeri på grunn av søsterens sjalusi i forhold til hans nye venninne Lou Salomé. Moren er i likhet med sin datter av den mening at Lou er en skamløs kvinne som lever fullstendig uten moral.
Når Nietzsche viser moren fotografiet han har fått tatt av Lou, ham selv og Paul Reé i Luzern, der Lou har de to herrene spent foran en vogn og holder pisken klar, blir hun oppbrakt og forferdet og kaller sin sønn en skjensel på hans fars grav.
-
Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.
Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:
"Kri.ania 7-9-82
-
I dag blir 24 år gamle Cecilie Thoresen immatrikulert for den første kvinnelige student ved Universitetet i Kristiania. Hun har bestått sin examen artium, og begynner å studere matematikk. det er hennes beste fag, og sammen med fysikk anses det som et fag som er passende for kvinner.
-
Det har vært en regntung måned i Gossensass i Tyrol, der Henrik i dag Ibsen sender den femte og siste akten av En folkefiende til sin forlegger Hegel i København. Store oversvømmelser har lagt store deler av jernbanelinjene i Italia under vann, og foreløpig er det ingen utsikt til å komme seg tilbake til Roma. For sønnen Sigurds del er det for så vidt ingen hast; han har disputert, og er ferdig på universitetet.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller og insisterer på at hun tar feil når hun har gjort det slutt med ham på grunn av det han har fortalt om sin elskerinne Camilla.Han vil beile til henne igjen, skriver han, og forsøke om han kan vinne henne tilbake.
-
Amalie sender telegram til Erik Skram i København der hun gir beskjed om at hun må tenke seg om før hun vet hvordan hun skal forholde seg til sin forelskelse i ham.
Amalies telegram lyder:
"Skram
Nansensgade 34 – 4 Kbhvn
Fra Christiania 13/9/82 kl.9.05 fm
Skriver et Svar, naar jeg har tænkt mig ferdig, rimeligvis om en Dag eller to.
A M." -
Kristofer Janson, Drude og barna ankommer Minneapolis etter en lang reise fra Norge og flytter inn i en leilighet på Franklin St. og 13th, i et område fullt av skadninaviske immigranter. De tas vel imot av sin nye menighet der Kristofer skal være prest. Etter to uker i den nye byen blir det arrangert en gallamiddag for dem.
Men Drude skal aldri komme til å trives i Minneapolis. Hun plages ved det hun opplever som skandinaviske immigranters grovhet og råhet. Da liker hun seg bedre ute på prærien, der de kommer til å tilbringe somrene i årene som kommer.
-
Friedrich Nietzsche er kraftig irritert på sin søster Elisabeth, som har torpedert hans vennskap med Lou Salomé.
Han skriver i et brev til en venn at han ikke kan utstå sin søsters stemme, og at han anser henne for å være Naumburgs landsbypeppermø.
Etter dette skal forholdet mellom bror og søster aldri bli det samme igjen. Da de var barn hadde de et svært nært forhold, og begge har tatt store hensyn til den andre også etter at de ble voksne. Men nå er det slutt.
-
Amalie skriver et opprørt og fortvilet brev til Erik der hun sammenlikner ham med Kierkegaards forfører Johannes i Forførerens Dagbog, som er del av verket Enten-Eller.
Hun syns det er avskyelig å tenke på at hun har gått en slik manns arm i gatene i Kristiania. Og Camilla, Eriks elskerinne som han i et brev oppriktig og tillitsfullt har fortalt henne at han er glad i og setter høyt, føler hun forakt og avsky for, skriver hun. Hun syns det er fullstendig uforståelig at en kvinne kan oppføre seg slik som Camilla.
-
Frits Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og kommenterer skyllebøtten han og Ingeborg har fått fordi de ikke var med på kunstnerfesten på Aulestad i august.
Han skriver: "Ingeborg og jeg kom altså ikke opp til Eder. Vi ere i grunden dybt rørte over at I vare saa vrede for det. Men naar du kalder det feigt Forræderi, da har Du misforstaaet vor Udeblivelse."
Han forteller videre at han hadde tenkt å male et bilde som kunne være en gave til dikteren, men at det skar seg med dette prosjektet. Han får ikke til å male for tiden:
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og taker for brevet han fikk da han nettopp var i Stavanger og hadde besøk av Erik Skram og befant seg i det han kaller midt i en virvel av Skram og elskov og hvite vester".
Han hadde nesten glemt hvor vakkert det er i Stavanger, skriver han. Han er i ferd med å bygge seg et hus ved Hafrsfjorden. Han har ikke råd, men han er stolt av sin lettsindighet.
-
Amalie Müller sitter i strålende høstsol og studerer bildet av Erik Skram og skriver til ham. Hun må innrømme at hver gang hun skriver til Erik tror hun at det er siste gang, skriver hun. Men så får han lokket henne i gang igjen med de kjærlige og interessante brevene sine. Hun er fremdeles svært forelsket, men hun har bestemt seg for at det fra nå av kun må være vennskap mellom dem; det må være noe intenkjønnsaktig mellom dem nå, det er det eneste som kan fungere, alt annet blir det bare rot med.
-
Amalie Müller har fått Erik Skrams brev der han misliker sterkt hennes relasjon til Bjørn Bjørnson, og forsøker å forbedre henne. Hun har ikke lyst til å la seg forbedre. Hun tror hun har det best ved å være som hun er.
Og det er ikke hun som har skrevet novellen "Rosen", om et forlovet par, som nettopp har stått på trykk i tidsskriftet. Den er det hennes venninne Mathilde Schjøtt som har skrevet. Det er ikke den typen skriving Amalie selv befatter seg med.
-
Erik Skram er frustrert over at han på grunn av flyttingen og travelhet på jobben ikke har tid til å svare Amalie ordentlig på hennes siste brev, der hun erklærer at hun at det er naturbestemt at hun er som hun er. Hva vet hun om hva som er naturbestemt? Hun har jo aldri erfart den kjærligheten som har mener han kan vise henne. Nå har hun jo nettopp en mulighet til å gjøre en erfaring som ikke likner på det hun kjenner fra før. Han kan ikke aksepetere ar hun ikke benytter seg av denne muligheten.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra Frederikssund, hvor han har rømt fra København for å være stille og i fred. Han føler seg dårlig, har mange dårlige dager, og lengter hjem til Vestlandet. Hønsene nede i Kroens gård ser ut som skuffede novembermenn.Regnet øser ned.
