-
Ragna Nielsen reiser med sin mann fra Tromsø til Paris. Hennes mor, Vilhelmine Ulman, og hennes kusine, Mathilde Schjøtt, er blant Amalie Müllers viktigste støttespillere i arbeidet med det som skal bli debutromanen Constance Ring.
-
John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som hun er både er glad i og stolt av.
Amalie skriver til Erik:
-
Amalie Müller, som for tiden har bergenseren John Paulsen på besøk, og også Arne Garborg, som er hennes gode venn og ikke det spor mannfolkaktig (som hun lettet skriver), har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik i København at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen Doktor Stockmann er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør. Hun mener bestemt at modellen må være Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver:
-
Friedrich Nietzsche er på hvileløs reise etter at det har gått opp for ham at han er forlatt av Paul Reé og Lou Salomé. Han er i dårlig form: ulykkelig, såret og paranoid.
Han slår seg til slutt ned i Rapallo ved Portofino-halvøya, her har han utsikt over det liguriske havet og kan dyrke ensomheten på sine spaserturer. Han blir værende her til februar 1883.
Det er nå han unnfanger første del av verket Slik talte Zarathustra. Her får han også beskjed om at Georg Brandes er blitt klar over hans forfatterskap, og det er en stor oppmuntring.
-
Erik Skram har netopp begynt å lese Marie Luise Heibergs nylig utgitte bok med brevvekslingen mellom hennes svigerforeldre Thomasine og Peter Andreas Heiberg. Han er fullstendig bergatt.
Han kjøper boken i julegave til Amalie Müller, han syns den er bedre enn allverdens romaner, og han syns han leser om Amalie på hver linje i brevene. Og han er forferdet over hvor ynkelig Peter Andreas Heiberg fremstår i brevet der han svarer på Thomasines brev med bønn om skillsmisse. At han kan være så ynkelig overfor sin kone!
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten, skriver han.
Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer.
-
Amalie Müller har nettopp hatt Frits Thaulow på besøk. Han oppførte seg som et ulykkelig forelsket menneske, og sa at neste gang han kom til København, ville han få folk til å tro at Amalie og han var forelsket i hverandre, skriver hun til elskede Erik Skram.
-
Amalie Müller skriver i et av sine mange brev til Erik Skram i København at hun har diskutert Ibsens En folkefiende med Ernst Sars. Hun har fått ham til å endre mening om stykket, skriver hun:
-
Amalie Müller har vært i bursdagsselskap og drukket dårlig champagne, og har siden sittet i mange timer med en sypike for å få noen kjoler ferdige. Hun skriver til Erik og trygler ham om å ikke være sint på henne. Hun lurer på om han kanskje er langsint.
-
Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet.
Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen, kan han fortelle. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.
-
Edvard Brandes står på farten til Paris, forteller Erik Skram i et brev til Amalie Müller. Han har utgitt teaterstykket Et besøg, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt.
Brandes har gitt ham en slags unnskyldning for ubehagelighetene dette har påført Erik Særlig i forhold til Amalie, som ikke tar lett på saken.
-
Hun skriver blant annet: "Både deres telegram og brev har jeg fået, det sidste for et øieblik siden, og jeg takker dem for al den dvælen i tankerne ved mig, der ligger bagved, og har sendt begge dele frem. Alligevel vilde jeg ønsket at jeg intet havde hørt fra dem. For så havde det været lettere at få livet af det hele. Thi livet skal det lade. Jeg er bleven enig med mig selv, og jeg og mig selv har været ærlige og modige mod hinanden. Hvor det er underligt at jeg ikke skammer mig over at ha'e siddet der på dampskibet, og udleveret mig således.
-
Amalie Müller planlegger hvordan hun skal komme seg til Göteborg for å treffe Erik i hemmelighet. Hun undersøker togtider, forteller hun Erik i brev. Det går bare ett tog om dagen: har hun funnet ut. Det går fra Kristiania halv syv om morgenen, og er i Göteborg 19.20. Det blir en lang reise, men hun er fast bestemt på å gjennomføre den. Spørsmålet er bare hva hun skal gjøre med guttene sine i julen.
-
Alexander Kielland skriver et dypt refsende brev til Holger Drachmann, som har sendt ham sin nye bok. Han er dypt rystet og sjokkert over hvor dypt Drachmann har sunket, og tar på det sterkeste avstand mot alt Drachmann nå står for. Det gjør også Beate, hans kone. han aner ikke hva han skal gjøre med Drachmanns julehilsen, skriver han i et brev. Han avslutter med dette vennskapet.
-
Friedrich Nietzsche skriver til sin venn Overbeck at dersom han ikke klarer å finne opp en alkymi-kunst som kan skape gull av all den dritten som han å opplever for tiden, så er han fortapt.
-
Amalie møter Erik Skram i Göteborg. Møtet har vært planlagt lenge og har foregått i største hemmelighet; hun er livredd for å bli oppdaget, og hun har venner og beilere overalt som følger alt hun foretar seg med argusøyne. Hun setter igjen sønnene Ludvig og Jakob hos broren og moren i Fredrikshald, og reiser videre sørover mot Sverige med jernbanen.
Erik har kommet nordover fra København med damskip og jernbane. Begge er svært oppspilte og svært nervøse; Erik vet at Amalie i utgnagspunktet føler avsky ved alt seksuelt.
-
Laura Munch skriver i dagboken sin at hun syns ikke det er lenge siden hun var liten pike. Men snart skal hun fylle seksten.
-
Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.
En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.
-
Helga Johansen, som frivillig har lagt seg innlegge på Københavns Kommunehospital, og deretter blitt tvangsoverflyttet til galehuset, flykter når hun får besøk av sin bror, maleren Viggo Johansen.
Helga er utannet lærerinne, og har hatt omsorgsansvar for sin syke mor i mange år. Hun har et nært forhold til sin bror maleren, og står også i forbindelse med Georg Brandes, som hun brevveksler med.
-
Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen, hvor han har vokst opp. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann når stridighetene blir for intense og det er behov for diplomati.
-
I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:
-
Marthe Monsdatter Alver, Amalies tante på farssiden, dør i Bergen, der hun har levd hele sitt voksne liv. Den ene sønnen Hansemann, står oppført som "idiot" og sendes til Alversund, hvor han bor på Kvamme og på Nedre Tveit hos sin moster Kari.
-
Drude Krog Janson har en hard vinter på prærien. Hun takler klimaet dårlig, og det er stor strid om Kristofers angrep på den lutheranske ortodoksien.
-
Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg. Leis er svært forelsket.
-
Marie Curie (Marie Sklodowska) tar artium med utmerkelse i Warszawa. Hennes far, som har vært matematikk- og fysikklærer, taper sin formue på grunn av dårlige investeringer. Hun blir tvunget til å arbeide som lærer. Med inntektene herfra klarer hun å finansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.
-
Edvard Munch er blitt tyve år gamel og flytter sammen med familien til Fossveien 9 i Kristiania. Det er gården ved siden av der de har bodd tidligere, så flyttelasset skal ikke langt. Her maler han blandet annet et portrett av sin søster Inger, og det tredje av broren Andreas som sitter og leser ved vinduet.
Om sommeren dette året er han på Modum med Frits Thaulows malerskole.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot ved Salpetrière-sykehuset i Paris for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene av hanskene sine i ansiktet på ham i protest og raseri. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk.
-
Sigmund Freud, som nå er 28 år gammel, begynner mot slutten av dette året å eksperimentere med medisinske egenskapene til kokain. Han er en ambisiøs ung forsker, ivrig etter å gjøre en vitenkapelig oppdagelse han trenger både berømmelse og penger. Og når har han lest en artikkel av en militærkirurg om kokainens egenskaper. Der har han lest at unge bayerske soldatrekrutter blir oppsiktsvekkende motstandsdyktige mot sult og tretthet når de får litt kokain tilsatt i drikkevannet. Dette syns Freud er svært interessant.
-
Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).
-
Amalie Müller skriver en lang og grundig anmeldelse av John Paulsens roman Familien Pehrsen, der hun setter romanen inn i Paulsens øvrige forfatterskap, og påpeker at han er i positiv utvikling som forfatter.
-
Paul Gauguin maler blant annet bildet Hage med snø i København og sin svigerinne Ingeborg Thaulow.
-
Edvard og Nina Grieg slår seg om høsten gjen til ro i Bergen, og bor til leie i et lite hus på Engen. Herfra har de fri utsikt til "Det gamle theater", en utsikt som nok vekker gode minner om Edvards ungdoms velgjører Ole Bull, som i 1850 startet det første norske teater nettopp i denne bygningen.
-
Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.
-
Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikerekomme til å ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser.
-
Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.
"For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.
-
Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.
-
Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie.
Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Og Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.
-
Arne Garborg, som er blitt stasrevisor i Kristiania, utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal etter hvert vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning. Den tar for seg den norske fattigdommen og åndsarmoden, men er samtidig skrevet for å egge bonden til mot. Senere kommer litterarturhistorikere til å anse denne romanen for Garborgs egentlige litterære gjennombrudd.
