Tidslinjen

Vincent van Goghs far dør.

Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha om muligheten for å låne mer penger av vennen Fleischl, som er hans pasient, og også svært velstående. Dersom han gjør det, kan det hende han ikke lenger er blant de levende når det er blitt tid for å tenke på å tilbakebetale lånet.

Arne Garborgs bror Abel er blitt konfirmert og har reist til Amerika, nærmere bestemt Iowa. Men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem.

Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.

Alexander Kielland tar en sjøreise fra Stavanger til Lisboa som varer i april og mai, Han skriver brev hjem til barna, senere skal disse brevene komme til å bli trykt som "Journal for de smaa".

Paul Gauguin krangler med sin kone og hennes familie og venner. Han holder en utstilling i København, som blir lukket etter fem dager.

Amalie Skram får antatt Constance Ring, som nå har vokst til rundt 400 sider, og som hun har skrevet ferdig etter at hun giftet seg med Erik, av forleggeren Hegel i København. I denne romanen utforsker hun selve kvinnelighetens problem; det som har å gjøre med kvinners kjærlighetsevne, inkludert deres seksualitet. Og hva skal til for at menn og kvinner skal kunne leve godt sammen?

Det viser seg imidlertid at dette blir for sterk kost for hennes forlegger Hegel på dansk Gyldendal. Det er en stor skuffelse, og også et stort praktisk problem for Amalie.

Stener S Müller, Augusts sønn med Anne Carine, blir født i Bergen.

Camilla Collett kommer uventet på besøk til Amalie og Erik Skram i København. Hun blir hos dem og drikker te om kvelden, og Erik følger henne helt hjem med sporvognen etterpå.

Det er helt nødvendig; Camilla har elendig stedsans. Hun er svært begeistret for Erik.

Amalie forteller om besøket i et brev til Vilhelmine Ullmann i Kristiania. Hun er litt redd for fru Collett, men også fascinert av denne egerådige og skarpe gamle damen.

Paul Gauguin begynner å bli svært frustert over livet han lever i København sammen med Mette og barna. Han skriver til sin venn Pisarro i Paris at han føler avsmak for den danske kunsten. Den har virkelig fått ham til å mene at det ikke fins noe som kan kalles overdrivelse i kunsten.

Tvert imot tror han at det er i det ekstreme at løsningen fins, den gylne middelvei betyr for ham middelmådighet.

Edvard Munch ankommer Paris fra Antwerpen, hvor han har sett den store verdensutstillingen, hvor Norge er representert med over 50 kunstnere.

Også Munch har med et bilde. Det er Christian Krohg som har fått oppdraget med å henge opp utstillingen, og han har vært nokså systematisk i å favorisere de moderne friluftsmalerne, fremfor den tradisjonelle, atelierbaserete arbeidsmåten, «düsseldorferne». Det er det blitt mye brudulje ut av.

Munch har vært alvorlig syk denne våren.

Amalie Skram skriver til Georg Brandes, som har lest hennes roman Constance Ring og irritert seg over at den inneholder rosende partier om hans fiende Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er slett ikke enig i kritikken:

Henrik Ibsen holder talen Det adelige Element i Trondheim. Den handler om at det er karakterens, sinnets og viljens adel som kan frigjøre oss.

Camilla Collett har et uhelll med en arbeidsvogn i København, hvor hun for tiden oppholder seg. Hun går rett på vognen, får et kraftig dunk av vognstangen og fraktes bevisstløs hjem til hotellet hvor hun blir liggende til sengs en i en periode. Amalie Skram kommer på besøk til henne, og blir forskrekket over hvor arrig den gamle damen er. Hun vil gjerne hjelpe henne, men mener det er umulig for noen å være en godt medmenneske for en som er slik som Camilla på innsiden.

Friedrich Nietzsches søster Elizabeth gifter seg med Bernhard Förster. Det er en mann med sterke ideologiske overbevisninger. Han kjemper for den ariske rasens overherredømme.

Aline Gauguin, Mette og Paul Gauguins datter som nå er åtte år gammel, døpes i dag i Kristiania. Adressen som oppføres er Storgaten 21, og fadderne er Johanne Sophie Emilie Gad, Pauline Elisabeth Thaulow og Herman Thaulow. Det noteres i kirkeboka at dåpsbarnets far er katolikk og fritenker, og at han så langt ikke har tillatt at barnet døpes.

Henrik og Suzannah Ibsen kommer til Kristiania. Herfra reiser de videre til Trondheim, Molde, Bergen og København.

August Strindberg forlater Paris for å slippe unna de heteste sommermånedene. Han installerer seg hos sin venn, legen Eliasson, som stiller sitt kjøkken til rådgihet for hans kjemiske ekserimenter.

Strindbergs økonomi er nå bedre enn på lenge. Han har fått støtte av en rik mesen, August Røhss.

Suzannah og Henrik Ibsen er på vei med jernbane fra Kristiania til Trondheim. Bjørn Bjørnson fulgte dem til stasjonen i dag tidlig, og idet de tok farvel, sa Ibsen med så høy stemme at alle som hadde møtt opp fikk det med seg: "Hils alt som er ungt i Norge, og be dem være tro, og si at jeg vil være med dem som fløymann på venstre side, som venstre fløymann. Det som kan se ut som galskap hos de unge, det blir likevel det spirende. Vær sikker på det." Den store menneskemengden som har møtt frem, roper: "Leve Henrik Ibsen og frue!"

Oda Engelhart, som er høygravid, har reist sammen med barnefaren Christian Krohg på en kamuflert studietur. Christian deltar på Verdensutstillingen i Antwerpen.

Henrik Ibsen og hans Suzannah har slått seg til i Molde etter å ha tilbrakt en måned i Trondheim, hvor de blant annet har vært sammen med Suzannahs stemor Magdalene Thoresen. Her i Molde tar de inn på det nybygde Hotell Alexandra. De som betrakter dem ser et tilbaketrukket og fåmælt ektepar som gjør lite av seg. Ofte kan Henrik observeres mens hans står for seg selv ved sjøkanten og ser utover fjorden -- noen ganger i timevis. Havet virker velgjørende på ham. Vittige tunger i byen mener han har mistet et kronestykke i vannet, og står og ser etter det.

Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter, mener han.

Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side.

Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams roman Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av hennes grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.

Sigmund Freud skriver til sin venn, kollega og pasient Fleischl og ber om å få låne penger. Fleischl svarer ikke. Han er svært syk nå.

Edvard Munch er tilbake i Kristiania fra Parisoppholdet. Byen er varm og tom, han driver langs gatene og treffer til slutt to brunstekte malervenner, Wentzel og Lerum, og slår seg sammen med dem.

Etter noen dager reiser han til familien, som ferierer i Grønlien ved Horten hos proprietær Deberitz. Han besøker også Åsgårdstrand.

Oda Krohg (Otthilia Engelhart) føder sitt tredje barn, en datter i Brüssel. Faren er Christian Krohg. Oda er fremdeles gift med Jørgen Engelhart, og fødselen må holdes skjult av hensyn til faren hennes, regjeringsadvokaten.

Datteren får navnet Nana, etter en søster av Christian som døde da hun var ni. Hun blir plassert hos fosterforeldre. De har reist hit sammen under dekke av en stor kunstutstilling.

Odas barn med Engelhart kalles Sasha og Ba. De bor hos hennes familie på Lassonløkken i Kristiania.