-
Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske, i ny versjon har premiere på Christiania theater. Han sønn Bjørn Bjørnson har regien. Bjørn spiller selv Riis, mens Constance Bruun har rollen som Svava. Publikum sympatiserer med Svava, og tar stykkets budskap til seg. Stykket blir også satt opp i Bergen. Frem til 1892 skal det komme til å bli satt opp hele 38 ganger.
-
Paul Gauguin reiser tilbake til Paris fra Bretagne der han har vært sammen med Emile Bernard. På Montmartre treffer han Vincent van Gogh.
Vincents bror Theo er en kjent kunsthandler i byen, og godt orientert i den nye kunsten. Gauguin ser bildene til impresjonistene Monet, Pisarro og Degas. Sammen med kunstnervenner organiserer Van Gogh små utstillinger på billige kafeer i Boulevard de Chlichy.
-
Amalie Skram skriver flittig, det som skal komme til å bli romanserien Hellemyrksfolket begynner også å ta form; de to første bindene skal komme til å bli utgitt neste år.
-
Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.
Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.
-
Ragna Nielsen skriver i norske Dagbladet om Bjørnsons En Handske. Hun tar utgangspunkt i sitt syn om at menn sliter med et driftsliv som har en sykelig og ofte forferdelig intensitet, som ofte forårsaker store lidelser hvis de ikke får utløp for den. Hun forsvarer En Handske mot sin gamle lærer, professor Monrad. Til hans krav om at kvinnen må være mannens sedelighetsideal, stiller hun motspørsmål som: Hva om mannen forsøker å være et sedelighetsideal? Da ville han
-
Henrik Ibsens Rosmersholm utkommer. Det handler om en ung kvinne nordfra, Rebekka West, som har skaffet seg innpass i en gammel og innflytelsesrik familie av geistlige, militære og embetsmenn på Rosmersholm. Det siste medlemmet av denne slekten er Johannes Rosmer, som har vært sogneprest, men nå har han trukket seg fra embetet sitt.
-
Edvard Brandes forsøker å hjelpe August Strindberg, som han beundrer til tross for hans tirrelige sinn. Brandes har tidligere, i 1882, slått hånden av Strindberg på grunn av hans antisemittisme, men nå trenger han ham som medarbeider i sin radikale avis Politiken.
-
Victoria Benedictsson, som fremdeles bor på hotellrommet i København i håp om å få se så mye som mulig til Georg Brandes, føler seg overgitt av alle. Hun forsøker å overbevise seg selv om at frihet og ensomhet er det hun behøver nå.
-
Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.
-
Paul Gauguin er syk og ligger for tiden på sykehus i Paris. Han forsøker å unngå maleren Pisarro, men er blitt kjent med Degas på restauranten La Nouvelle Athenes, der kunstnere omgås.
-
Victoria Benedictsson, som nå er blitt 36 år gammel, har kommet til København og tatt inn på Hotell Leopold i Hovedvagtsgade. En gang i uken går hun på Georg Brandes’ forelesninger om dansk og tysk romantikk. Hun er oppslukt av den store radikaleren, han er Københavns mest beryktede og beundrede intellektuelle, hennes største ønske er å bli kjent med ham. Og etter en stund får de faktisk kontakt.
-
Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun drømmer om at Georg Brandes skal kysse henne. Men hun har lite håp om at det kan skje, for hun er sikker på at han må synes hun er en total idiot, hun som ikke ha lest noen ting.
I går strøk han den myke, varme hånden sin over det glattkammede håret og det høyre kinnet hennes, skriver hun. Hun elsker hånden hans, den har en så myk måte å stryke på, men hun tolket kjærtegnet som selve avslutningen på forholdet deres: hans rolige faderlighet.
-
Amalie Skram har fått høre at noen har satt ut rykter om at hun går rundt og snakker stygt om Georg Brandes. Hun vi komme til bunns i hvem som har påstått dette. Hun skriver til ham:
«Kjære dr. Brandes, Det er igår kommet mig for øre at der til Dem er bleven sagt, at jeg gik og talte ondt om Dem, sagde at jeg «hadede» dem o.s.v. Nu spørger jeg Dem, er dette sandt? Og vil De i tilfælde opgive Deres hjemmelsmand?
Deres ærbødige og hengivne Amalie Skram"
-
Victoria Benedictsson er på en av Georg Brandes forelesninger og hører ham snakke om kvinnen og mannen. Mann er kraft, vilje, hensynsløshet, mener han. Kvinnen er evnen til å elske helt og uten konvensjonelle hensyn, varmt, fullt og livskraftig.
Å være modig, oppofrende, sterk, gi alt gjennom kjærligheten, uten sjalusi, uten baktanke, rett og slett fordi det er hennes natur å elske. Slik er hans syn på kvinnen. Victoria tenker også selv mye på hva som karakteriserer forholdet mellom kvinner og menn.
-
Victoria Benedictsson snakker med Georg Brandes om hans jødiske bakgrunn. Han forteller om hvordan han alltid er blitt motarbeidet fordi han er jøde. I virkeligheten utfører jøder nesten aldri forbrytelser, påpeker han. Det fins aldri prostituerte blant jødiske kvinner
-
Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.
Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.
-
Laura Munch, Edvards yngre søster, skriver i dagboken sin at hun er i ferd med å bli gammel. Snart fyller hun tyve. Men hun trøster seg med at heltinner i fortellinger både er 20, 21 og 22 år og ennå regnes som gamle.
-
I Danmark blir det i dag i form av et sirkulær fra Justisministeriet sendt ut beskjed til alle landets politimestre om at det heretter ikke er tillatt å gi offentlige forestillinger der folk mot betaling kan se hypnose, som også blir kalt dyrisk magnetisme, fremført på scenen.
Årsaken sies å være at hypnosen kan ha skadelige følger for de som er med i forsøkene, særlig når hypnosen utføres av ukyndige og uten kontroll av sakkyndige.
-
Henrik Ibsens Gengangere oppføres på Hoftheater i Meiningen.
-
Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.
Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.
-
Georg Brandes skriver en anmeldelse av Strindbergs Giftas II iavisen Politiken, der han omtaler Camilla Collett i lite smigrende ordelag.
Camilla Colletts svar, «En Protest», skal komme til å bli trykt i danske aviser og tidsskrift om et par års tid.
-
Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.
Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.
-
Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.
Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.
Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.
-
Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».
Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.
-
Georg Brandes skriver et begeistret, åpnet brev til Christian Krohg i forbindelse med hans roman Albertine. Det trykkes i danske Politiken.
-
Amalie Skram har lest Christian Krohgs roman Albertine. Hun skriver i brev til sin venn Arne Garborg: «Kroghs bog er over al beskrivelse god og dejlig. Hils ham og sig at den vil jeg skrive om. Skram hilser».
-
I Kristiania er måten folk er sammen på i det offentlige rom i ferd med å forandre seg. En trend som allerede har pågått lenge, er at borgerskapet vender byen ryggen og flytter til egne boligområder.
Homansbyen bak Slottet har vært der siden 1860; her har hver borgerfamilie fått sin egen, spesielt utformede enebolig. Arbeideklassen bor langt tettere og mer kummerlig i andre deler av byen, for eksempel på Grünerløkka, som har eksisert omtrent like lenge. Her er befolkningsveksten stor, og folk bor tett, i nærheten av arbeidsplassene, de store fabrikkene langs Akerselva.
-
Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Hun er blitt 74 år gammel nå, Amalie er 41.
Camillas gotiske håndskrift er nesten umulig å tyde.
-
Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.
Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.
Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.
-
Amalie får brev fra Kvindelig fremskridtsforenings energiske formann Mathilde Bajer som ber henne være med og støtte det nordiske kvinnesaksmøtet som skal organiseres i sommer. Men hun svarer vennlig nei.Hun forklarer at hun har bestemt seg for å ikke bidra med praktisk deltakelse i denne saken, selv om hun understreker at hun selvsagt støtter den i prinsippet.
-
Lou Andreas-Salomé gifter seg i et sølibat-ekteskap med lingvisten Friedrich Carl Andreas. Hun har åpne forhold til andre menn, blant annet Paul Rée. Men hun og Andreas skal komme til å forbli gift til hans død i 1930, og forholdet, som i mange år kommer til å være distansert, skal mot slutten utvikle seg til å bli nærmere og varmere.
-
Edvard og Nina Grieg reiser denne høsten til Leipzig, der de blir midtpunktet for festglade norske og utenlandske kunstnere, og der de opplever store konsertsuksesser. I et nyttårsselskap møter Grieg de berømte komponistene Johannes Brahms og Peter Tsjajkovskij, som begge uttrykker begeistret anerkjennelse for hans musikk, og som begge blir hans venner.
-
August Strindberg spiser middag hos Mette Gauguin i København. Her er det sannsynlig at han får se noen av Gauguins bilder, og også andre modernistiske malerier som inngår i Mette Gauguins kresne samling.
Det kan også hende at han har sett noen av disse bildene hos Edvard Brandes, Mettes svoger, som han har kontakt med på denne tiden, og som hjelper Mette økonomisk ved å kjøpe flere av bildene fra samlingen.
-
Nils Collett Vogt fra Kristiania er blitt 23 år gammel og får med venners hjelp fått utgitt en diktsamling i København. Den vekker en del oppmerksomhet for tiden. Han skal siden komme til å skrive en erindringsbok der han tenker tilbake til denne tiden i den danske hovedstaden, og møter han har hatt med blant annet Amalie Skram, som for øyeblikket er svært opptatt av ham.
-
Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies psykiater ved innleggelsen om noen år, blir utnevnt som den første professoren ved Københavns kommunehospitals 6. avdeling, som er sinnssykeavdelingen, og som dosent i psykiatri ved universitetet i København. Dette innleder den mest betydningsfulle perioden i hans liv som lege og forsker.Det skal også komme til å bli viktig periode i fakultetets kliniske undervisning. I løpet av kort tid lykkes det ham å fullføre de reformene som forgjengeren hans, C. G. Gædeken, begynte på.
-
Ludvig Alver. Amalie Skrams yngre bror, blir adjunkt på Kongsberg. Siden skal han komme til å bli konstituert rektor ved Kongsberg middelskole. Han flytter hit fra Fredrikshald, hvor han i en periode bodde sammen med Amalie og hennes to gutter. Hans mor Lovise har også bodd hos ham, og i en periode kommer hun også til å bo hos ham her på Kongsberg. Ludvig er en ivrig fjellvandrer, og kommer til å bli sentral i arbeidet med å lage merkede løyper og andre fasiliteter for fotturister, i regi av Turistforeningen. Han kommer til å ta med sin søster Amalie på fjellturer.
-
Vincent van Gogh Stiller ut ti malerier på Salon des Indépendants i Paris.
-
Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar.
Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene av de hysteriske kvinnene får stor utbredelse, og skal også komme til å påvirke mange av tidens kunstnere
-
Laura Marholm tilbringer våren i den skandinaviske kolonien i Paris og omgås med Victoria Benedictsson, som liker henne svært godt. I november utkommer Lauras ektemann Ola Hanssons Sensitive Amorosa.
-
Kitty Kielland maler Arne Garborg som sitter i hennes og Harriet Backers atelierleilighet i Paris og leser et manuskript. Det ser ut til å være en kvistleilighet. Han har svart dress og hvit skjorte.
På det svarte, runde bordet med dreide ben ved siden av den lyserøde lenestolen han sitter i står en vase med påskeliljer, en vannkaraffel, et glass, et blekkhus, en penn og noen papirer, et åpnet brev. Vinduet i bakgrunnen har blondegardiner, det står en stor grønn potteplante på en pidestall i hjørnet. Rett over Garborgs hode sitter en rød og grønn papegøye og stirrer ned på ham.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser på foredragsturné med foredraget Engifte og mangegifte. Det er et heftig innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Han fører også kamp mot Arne Garborg om målsaken, kommer i opposisjon til Johan Sverdrup, og sammen med rektor Steen bidrar han til å splitte partiet Venstre.
Om et par år fra nå av skal Bjørnson konsekvent komme til å hevde Norges rett til likestilling med unionspartneren, Sverige.
-
Vincent van Gogh får se japanske fargetresnitt på en liten utstilling på en kafé. Han blir svært tiltrukket av den livlige energien i disse bildene, og hans eget billeduttrykk forandrer seg. Friere penselstrøk, og sterkere og klarere farger.
-
Christian Krohg maler bildet Østenfor sol og vestenfor måne. Det viser Oda Engelhart, som han har et forhold til, og som har flyttet fra sin mann og bor i en leilighet i Industrigaten i Kristiania. Oda sitter på sengekanten og leser for barna Ba og Sasha.
-
Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.
-
I Arendal og Stavanger er det økonomisk krakk, og det er økonomisk krise i landets hovednæringer.