-
Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske, i ny versjon har premiere på Christiania theater. Han sønn Bjørn Bjørnson har regien. Bjørn spiller selv Riis, mens Constance Bruun har rollen som Svava. Publikum sympatiserer med Svava, og tar stykkets budskap til seg. Stykket blir også satt opp i Bergen. Frem til 1892 skal det komme til å bli satt opp hele 38 ganger.
-
Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.
Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.
-
Amalie Skram skriver flittig, det som skal komme til å bli romanserien Hellemyrksfolket begynner også å ta form; de to første bindene skal komme til å bli utgitt neste år.
-
Paul Gauguin reiser tilbake til Paris fra Bretagne der han har vært sammen med Emile Bernard. På Montmartre treffer han Vincent van Gogh.
Vincents bror Theo er en kjent kunsthandler i byen, og godt orientert i den nye kunsten. Gauguin ser bildene til impresjonistene Monet, Pisarro og Degas. Sammen med kunstnervenner organiserer Van Gogh små utstillinger på billige kafeer i Boulevard de Chlichy.
-
Ragna Nielsen skriver i norske Dagbladet om Bjørnsons En Handske. Hun tar utgangspunkt i sitt syn om at menn sliter med et driftsliv som har en sykelig og ofte forferdelig intensitet, som ofte forårsaker store lidelser hvis de ikke får utløp for den. Hun forsvarer En Handske mot sin gamle lærer, professor Monrad. Til hans krav om at kvinnen må være mannens sedelighetsideal, stiller hun motspørsmål som: Hva om mannen forsøker å være et sedelighetsideal? Da ville han
-
Henrik Ibsens Rosmersholm utkommer. Det handler om en ung kvinne nordfra, Rebekka West, som har skaffet seg innpass i en gammel og innflytelsesrik familie av geistlige, militære og embetsmenn på Rosmersholm. Det siste medlemmet av denne slekten er Johannes Rosmer, som har vært sogneprest, men nå har han trukket seg fra embetet sitt.
-
Edvard Brandes forsøker å hjelpe August Strindberg, som han beundrer til tross for hans tirrelige sinn. Brandes har tidligere, i 1882, slått hånden av Strindberg på grunn av hans antisemittisme, men nå trenger han ham som medarbeider i sin radikale avis Politiken.
-
Victoria Benedictsson, som fremdeles bor på hotellrommet i København i håp om å få se så mye som mulig til Georg Brandes, føler seg overgitt av alle. Hun forsøker å overbevise seg selv om at frihet og ensomhet er det hun behøver nå.
-
Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.
-
Paul Gauguin er syk og ligger for tiden på sykehus i Paris. Han forsøker å unngå maleren Pisarro, men er blitt kjent med Degas på restauranten La Nouvelle Athenes, der kunstnere omgås.
-
Victoria Benedictsson, som nå er blitt 36 år gammel, har kommet til København og tatt inn på Hotell Leopold i Hovedvagtsgade. En gang i uken går hun på Georg Brandes’ forelesninger om dansk og tysk romantikk. Hun er oppslukt av den store radikaleren, han er Københavns mest beryktede og beundrede intellektuelle, hennes største ønske er å bli kjent med ham. Og etter en stund får de faktisk kontakt.
-
Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun drømmer om at Georg Brandes skal kysse henne. Men hun har lite håp om at det kan skje, for hun er sikker på at han må synes hun er en total idiot, hun som ikke ha lest noen ting.
I går strøk han den myke, varme hånden sin over det glattkammede håret og det høyre kinnet hennes, skriver hun. Hun elsker hånden hans, den har en så myk måte å stryke på, men hun tolket kjærtegnet som selve avslutningen på forholdet deres: hans rolige faderlighet.
-
Victoria Benedictsson er på en av Georg Brandes forelesninger og hører ham snakke om kvinnen og mannen. Mann er kraft, vilje, hensynsløshet, mener han. Kvinnen er evnen til å elske helt og uten konvensjonelle hensyn, varmt, fullt og livskraftig.
Å være modig, oppofrende, sterk, gi alt gjennom kjærligheten, uten sjalusi, uten baktanke, rett og slett fordi det er hennes natur å elske. Slik er hans syn på kvinnen. Victoria tenker også selv mye på hva som karakteriserer forholdet mellom kvinner og menn.
-
Amalie Skram har fått høre at noen har satt ut rykter om at hun går rundt og snakker stygt om Georg Brandes. Hun vi komme til bunns i hvem som har påstått dette. Hun skriver til ham:
«Kjære dr. Brandes, Det er igår kommet mig for øre at der til Dem er bleven sagt, at jeg gik og talte ondt om Dem, sagde at jeg «hadede» dem o.s.v. Nu spørger jeg Dem, er dette sandt? Og vil De i tilfælde opgive Deres hjemmelsmand?
Deres ærbødige og hengivne Amalie Skram"
-
Victoria Benedictsson snakker med Georg Brandes om hans jødiske bakgrunn. Han forteller om hvordan han alltid er blitt motarbeidet fordi han er jøde. I virkeligheten utfører jøder nesten aldri forbrytelser, påpeker han. Det fins aldri prostituerte blant jødiske kvinner
-
Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.
Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.
-
Laura Munch, Edvards yngre søster, skriver i dagboken sin at hun er i ferd med å bli gammel. Snart fyller hun tyve. Men hun trøster seg med at heltinner i fortellinger både er 20, 21 og 22 år og ennå regnes som gamle.
-
Henrik Ibsens Gengangere oppføres på Hoftheater i Meiningen.
-
I Danmark blir det i dag i form av et sirkulær fra Justisministeriet sendt ut beskjed til alle landets politimestre om at det heretter ikke er tillatt å gi offentlige forestillinger der folk mot betaling kan se hypnose, som også blir kalt dyrisk magnetisme, fremført på scenen.
Årsaken sies å være at hypnosen kan ha skadelige følger for de som er med i forsøkene, særlig når hypnosen utføres av ukyndige og uten kontroll av sakkyndige.
-
Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.
Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.
-
Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.
Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.
-
Georg Brandes skriver en anmeldelse av Strindbergs Giftas II iavisen Politiken, der han omtaler Camilla Collett i lite smigrende ordelag.
Camilla Colletts svar, «En Protest», skal komme til å bli trykt i danske aviser og tidsskrift om et par års tid.
-
Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.
Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.
Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.
-
Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».
Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.
-
Georg Brandes skriver et begeistret, åpnet brev til Christian Krohg i forbindelse med hans roman Albertine. Det trykkes i danske Politiken.
-
Amalie Skram har lest Christian Krohgs roman Albertine. Hun skriver i brev til sin venn Arne Garborg: «Kroghs bog er over al beskrivelse god og dejlig. Hils ham og sig at den vil jeg skrive om. Skram hilser».
-
I Arendal og Stavanger er det økonomisk krakk, og det er økonomisk krise i landets hovednæringer.
-
I København kan danskene lese i tidsskriftet Tilskueren artikkelen «Om Hypnotisme» av den danske legen John de Christmas-Dirckinck-Holmfeld. Med en rekke eksempler fra især franske eksperimenter og demonstrasjoner illustrerer forfatteren sitt hovedpoeng, nemlig at de alle viser «det samme Fænomen, det hypnotiserede Individs fuldstændige Afhængighed af Hypnotisørens Vilje».
-
Victoria Benedictsson reiser til Paris. Hun utgir også romanen Fru Marianne, der hun legger frem et rousseausk program og med innlevelse beskriver en kvinne som underkaster seg bondesamfunnets konservative idealer.
-
Alexander Kielland tegner et et bitende portrett av Lars Oftedal i personen Morten Kruse i romanen Sankt Hans Fest.
Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holder hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing.
Om et par år skal også Knut Hamsun komme med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet Lars Oftedal.
-
Gerhard Armauer Hansen, en av Amalie Skrams bekjente fra gammelt av, som nå er 46 år gammel, skriver en artikkel om hypnose i tidsskriftet Naturen. Hypnose er et mye omdiskutert fenomen for tiden. Armauer Hansen har vokst opp i en stor søskenflokk i Dreggen i Sandviken i Bergen, og er bror av Amalies lege i Bergen.
-
I Paris har det den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt fenomenet doble personligheter. I år kommer det ut en bok om fenomenet, skrevet på bakgrunn av erfaringene til doktor Azam fra Bourdeaux. Han har over lang tid studert en av sine egne pasienter, en hysteriker fra Bourdeaux som i den medisinske litteraturen får navnet Felida X, som han har fulgt i over tretti år, helt siden hun var 32.
-
August Strindbergs Fadren utkommer.
Stykket handler om den intense kampen mellom en kvinne og en mann om hvordan deres datter skal leve. Faren vil at datteren skal flytte hjemmefra og utdanne seg til lærerinne, mens moren vil at hun skal bli hjemme og utvikle sine kunstneriske talenter. Faren syns det er han som skal bestemme, siden det er han som forsørger både moren og barnet. For å få makt over ham, sår moren tvil om det er han som er faren til datteren. Mistanken får feste i ham, og hun strammer til skruen mer og mer.
-
Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania. Det er en seksten siders tekst som roser Krohgs bok som den aller største skrivekunst.
Hun sammenlikner romanen med Dostojevskijs roman Fattige folk, som tydeligvis har gjort sterkt inntrykk på henne, og som etter hennes syn muligens rangerer enda høyere på rangstigen hennes over stor skrivekunst.
En annen sammenlikning hun trekker er til Mosebøkene i Bibelen.
-
Herman Bang, som er en av Amalie Skrams venner og støttespillere, utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperioden som man nå står midt oppe i. Den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle sladrer om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi.
-
Stortinget vedtar å innføre jury i straffesaker. Dette skal sikre at man dømmes av likemenn.
-
Ola Hansson utgir novellesamlingen Sensitiva Amorosa i Sverige. i novellene skildres nervøse, rastløse mennesker som kjemper mot oppløsning, men hvor trangen til frigjørelse og hengivelse er hemmet av en drepende livsangst. Hele kjærlighetslivet til disse menneskene foregår over et nokså snevert område, hvor den mest intense gleden slår om til dyp sorg.
Årsaken til de raske vekslingene er menneskenes splittede seksuelle følelseliv.
-
Denne våren arrangeres det et møte i Dansk Kvindesamfund der sedelighetsdebatten er tema. Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, gjør seg til talskvinne for "Nutidens sædelige Lighedskrav".
Hun legger det frem slik:
Kvinnene kan bli som mennene-- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet. Den første varianten går ut på at kvinnene skal ha samme rett som mennene til å praktisere "fri kjærlighet" -- med eller uten ekteskapets velsignelse.
-
Sigbjørn Obstfelder, en ung mann fra Stavanger, skriver dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider.
-
Camille Claudel, som nå er 23 år gammel, arbeider sammen med Rodin i hans atelier i Paris. Rodin er 47 nå. De to kunstnerne påvirker hverandre sterkt, og gjør også en reise sammen til Touraine. Camille maler også noen oljemalerier. Men forholdet mellom de to er komplisert; Auguste lever sammen med Rose, moren til sin sønn. Han er imidlertid ikke gift med Rose.
-
I Kristiania er måten folk er sammen på i det offentlige rom i ferd med å forandre seg. En trend som allerede har pågått lenge, er at borgerskapet vender byen ryggen og flytter til egne boligområder.
Homansbyen bak Slottet har vært der siden 1860; her har hver borgerfamilie fått sin egen, spesielt utformede enebolig. Arbeideklassen bor langt tettere og mer kummerlig i andre deler av byen, for eksempel på Grünerløkka, som har eksisert omtrent like lenge. Her er befolkningsveksten stor, og folk bor tett, i nærheten av arbeidsplassene, de store fabrikkene langs Akerselva.
-
Adolf Hitlers eldre bror dør som spedbarn. Det er ennå et år til Adolf skal bli født.
-
Amalie får brev fra Kvindelig fremskridtsforenings energiske formann Mathilde Bajer som ber henne være med og støtte det nordiske kvinnesaksmøtet som skal organiseres i sommer. Men hun svarer vennlig nei.Hun forklarer at hun har bestemt seg for å ikke bidra med praktisk deltakelse i denne saken, selv om hun understreker at hun selvsagt støtter den i prinsippet.
-
Lou Andreas-Salomé gifter seg i et sølibat-ekteskap med lingvisten Friedrich Carl Andreas. Hun har åpne forhold til andre menn, blant annet Paul Rée. Men hun og Andreas skal komme til å forbli gift til hans død i 1930, og forholdet, som i mange år kommer til å være distansert, skal mot slutten utvikle seg til å bli nærmere og varmere.
-
Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies psykiater ved innleggelsen om noen år, blir utnevnt som den første professoren ved Københavns kommunehospitals 6. avdeling, som er sinnssykeavdelingen, og som dosent i psykiatri ved universitetet i København. Dette innleder den mest betydningsfulle perioden i hans liv som lege og forsker.Det skal også komme til å bli viktig periode i fakultetets kliniske undervisning. I løpet av kort tid lykkes det ham å fullføre de reformene som forgjengeren hans, C. G. Gædeken, begynte på.
-
Edvard og Nina Grieg reiser denne høsten til Leipzig, der de blir midtpunktet for festglade norske og utenlandske kunstnere, og der de opplever store konsertsuksesser. I et nyttårsselskap møter Grieg de berømte komponistene Johannes Brahms og Peter Tsjajkovskij, som begge uttrykker begeistret anerkjennelse for hans musikk, og som begge blir hans venner.
