Tidslinjen

Amalie blir ikke ferdig ved Victoria Benedictsons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne. Hun skriver til fru Feilberg, huslegens kone, om det. Selvmord har alltid vært et stort tema, både i livet og i forfatterskapet til Amalie. Hun skriver: «Tænk skjære halsen over på sig med barberkniv, og det efterat ha siddet rolig og vennlig og ha passierert med hoteljomfruen til kl. 12. Så låsen døren af, ta nøglen ud, skrive sine breve, ordne sine papirer og så lægge sig bort i sengen og fullbyrde sin blodige hensigt. Det er skam tappert og energisk gjort.

I London blir liket av den myrdede prostituerte Martha Tabram funnet. Hun er muligens et offer for Jack the Ripper.

Erik, som er nødt til å bli i København  for å arbeide mens Amalie er i Hornbæk for å skrive, er fortvilet over den utmattende stillingskrigen han og Amalie ser ut til å stå i. Nå når hun er reist, er det roligere her hjemmme i leiligheten; bare han og Jakob og piken.

Og til tross for sin fortvilelse over Amalie, klarer han likevel ikke å avbryte den fortrolige vanen de har med å skrive til hverandre om smått og stort fra hverdagslivet, og småsladder fra bekjentskapskretsen, når de er fra hverandre.

Oda Engelhart skriver i et brev til Hans Jæger at hun har oppdaget at hun er gravid. Nå vil hun forsøke om det er mulig for å henne å bli glad i barnet hun bærer, i stedet for i Hans. Hun skriver at hun skal prøve så hardt hun kan, hun skal riktig slite seg ut for den ungen, la den suge ut av henne alt hun eier av kraft og styrke. Hun håper det blir en gutt. Hun skal la den gutten få suge all hennes kjærlighet ut av brystet hennes.

I Hornbæk er været dårlig, og Amalie har det fremdeles ikke godt. Hun vil hjem. Hun skriver hjem til Erik: «Jeg tror ikke jeg blir her ugen ud. Idag ser det ud som det har slåt sig til styggevejr igjen og er det så - det er endnu tvilsomt hvad der vil sejre - så rejser jeg herfra imorgen alt. Her er altfor fælt når det øsregner og stormer og når knagingen og bragingen i vinduer og vægge vækker mig om natten, så er jeg så rasende bange. Lynet og tordnet har det også, så jeg har nok gåt en del igjennem.

Henrik Ibsen begynner på fjerde akt i andreutkastet til Fruen fra havet.

Vincent van Gogh får en større pengesum fra sin bror Theo som han bruker til å innrede et hus i Arles som skal brukes som kunstnerkollektiv.

Han kjøper inn møbler og annet utstyr til husholdet. Han innreder også et rom for Paul Gauguin, som Theo har ordnet med reisen til, slik at de to skal kunne bo sammen.

Vincent har skaffet en seng i valnøttre og en elegant lenestol for Paul. På veggene henger femten av hans egne malerier, blant annet et av solsikker. Om natten maler han utendørs med stearinlys festet til hattebremmen og staffeliet.

Hans Jæger, som har vært gjest i Erik og Amalies hjem, og som Erik Skram så godt han kan forsøker å hjelpe, er nå utstøtt av så å si alle borgere mede respekt for seg selv for sine erotiske skildringer og nådeløst nærgående nedtegnelser av de kompliserte spenningene i kjærlighetstrekanten han inngår i sammen med Christian og Oda Krohg.

I dag får Hans Jæger får brev i fengselet fra Oda. Hun skriver at det må være slutt mellom dem. Og han må aldri, aldri vise til noen det han har skrevet om henne. Hun føler at hun ikke forstår ham lenger.

Kitty Kielland skriver til Jonas og Thomasine Lie om hvordan Garborg har fortsatt å skrive til henne gjennom sommeren. Han viser tydelig at han ønsker å holde vennskapet deres oppe. Han sender henne artikler og tidsskrifter, og oppfordrer henne varmt til å kaste seg ut i sedelighetsdebatten. Og langsomt slipper hennes fortvilelse over å ha mistet hans vennskap. Nå finner hun trøst i de vennlige ordene hans. Det er kommet en ro over henne nå. Det er riktignok ene resignert ro, men likevel. Etter hvert begynner hun å svare på brevene hans.

Henrik Ibsen sender det renskrevne manuskriptet til Fruen fra havet til sin forlegger Jacob Hegel i København.

I bydelen Whitechapel i London, som er en sterkt belastet bydel med blant annet 62 bordeller og 12000 kvinner som jobber som prostituerte, blir det denne høsten, fra august til november, drept fem kvinner. De blir lemlestet og delvis partert på det mest brutale vis, og skal komme til å bli kjent som "the canonical five" i forbindelse med den voldsomme medieomtalen av Jack the Ripper som skal komme. Kvinnene er prostituerte. Frem til 1891 skal antallet drepte og lemlestede kvinner øke til 11. Mordene skal aldri komme til å bli oppklart.

Christian Krohg gifter seg med Oda Engelhart, født Lasson, i Kristiania. Hennes skilsmisse fra hennes første ektemann, Jørgen Engelhart, er endelig orden. Med ham har hun to barn, Ba og Sasha. Med Christian har hun datteren Nana.

Nana bor i Belgia, hvor hun ble født i hemmelighet. Hun er oppkalt etter Christians søster, som døde da han var liten.

Etter brullypet reiser brudeparet til Skagen. Her planlegger de å bli frem til desember.

Paul Gauguin flytter inn hos Vincent van Gogh i det gule huset i Arles som Vincent har forberedt for ham. Billetten hans fra Paris er betalt av Vincents bror Theo. Her skal han komme til å bo og arbeide frem til desember. Vincent har lenge gledet seg til besøket. Han forstår at det ikke er bra for ham å være for mye alene -- og det Theo har forstått det samme.

Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Erik Skram og takker for støtten, antakelig i forbindelse med romanen Sult, som han er i ferd med å avslutte.

Han hilser også til Amalie Skram. Han har fått nyss om at Erik vil drive hans forfatterskap frem i avisen Verdens Gang i Kristiania.

Men Hamsun ber ham (og Herman Bang, som Erik nok har satt ham i kontakt med) om å ikke å røpe at det er han som er forfatteren. Han understreker at dette ikke er koketteri. Det er dypt alvor.

Knut Hamsun får trykket et fragment på 30 sider i det danske, nystartede tidsskriftet Ny Jord. Redaktør Carl Behrens trykker det etter at det er refusert av Edvard Brandes i avisen Politiken. Teksten blir trykket anonymt, men den vekker vekker stor oppsikt, og Behrens velger å gå ut med navnet på forfatteren.

Etter denne suksessen begynner Hamsun på ytterligere tre stykker av det som etter hvert skal bli romanen Sult.

Amalie skriver et takknemlig brev til Herman Bang, som har anmeldt hennes roman Lucie i et norsk tidsskrift som heter Peer Gynt. Han har uttrykt seg svært rosende om romanen hennes, han har blant annet skrevet dette: «Det er Fru Skrams Storhed, at hun skriver uden Omsvøb, hvad sunde Øine ser. Hun har gjort det ogsaa i denne Bog med den Kraft og den uimodstaaelige Eiendommelighed, som aftvinger de oprigtige Literaturkendere den store Ærbødighed». Hans eneste innvending i anmeldelsen har vært boken mangler komposisjon - at bipersonene er ikke tilstrekkelig integrert i handlingen.

Ragna Nielsen holder sin tale Kvinders Stemeret i Arbeidersmfundet i Kristiania

Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.

Henrik Ibsens Fruen fra havet utkommer i København. Det handler om en norsk lege som sliter i sitt andre ekteskap. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun har vokst opp ute i havgapet, og hennes mann er bekymret for hennes mentale helse. Hun tilbringer for eksempel foruroligene mye tid i vannet. De to fikk i begynnelsen av ekteskapet en gutt sammen, men han døde som spedbarn. Etter det har de ikke hatt noe skikkelig ekteskap eller seksualliv. Doktoren har to døtre fra sitt første ekteskap.

Edvard Munch er sammen med noen kunstnervenner på en ekspedisjon i det vinterkalde Kristiania for å tegne sammen. De har alle drukket tett, og Edvard gir en av sine drikkekammerater et blått øye. Han raver videre mens han ler og spøker, og en annen av kunstnervennene, Dørnberger, som Edvard også er i slekt med, gir ham en dytt slik at han faller ut i en frossen dam.

Hans Jæger utgir et utdrag av boka Syk Kjærlihet, En dag i mitt liv. Den handler om da Oda etter avtale skulle hjelpe ham å begå selvmord, etter at de hadde hatt sin eksperimentelle kjærlighetssommer sammen.

Arne Garborg sender et portrett av seg selv og Hulda til moren Ane Oline på Jæren. Moren har giftet seg på nytt etter at Arnes far tok sitt eget liv.

August Strindberg skriver beundrerbrev til Friedrich Nietzsche.

Hans Jægers Kristiania-Billeder anmeldes i Politiken. Den anonyme anmelderen opplever den uhyggelige stemningen den morgenen når Christian Kohg kommer på besøk til Hans Jæger i Emmerstadbukta, men tar noen små forbehold mot tkesten. Men han skriver også at dersom man tar denne skildringen på alvor, så åpenbarer Jægers uotvistelige talent seg. Dette er god og sann impresjonisme.

Men boken selger ikke, og Jæger er blitt mer skandalisert enn han har forstått selv.

Knut Hamsun holder foredrag om sine opplevelser fra Amerika i Studentersamfundet i København. Han er mildt sagt kritisk mot dette landet og det han mener er dets kulturelle forfall. Det blir et voldsomt rabalder.

Han får råd fra forlegger Philipsen om å omarbeide foredraget til en bok. Det går han i gang med: Han trenger desperat penger. Siden skal han ikke komme til å være spesielt fornøyd med denne boken: Fra det moderne Amerikas Aandsliv.