Fra dato

Til dato

  • Hulda Garborg er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten. Han ber om hennes hjelp i forhold til opplysninger han trenger til boka han skriver på, Mandfolk, som skal bli fortsettelsen på hans gjennombruddsroman Bondestudentar fra 1883. Han ber henne om å forklare i alle detaljer om hvordan det er å være ung kvinne og yrkesaktiv i hovedstaden.

  • Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.

  • Alexander Kielland har med familien til Frankrike og slår seg ned i landsbyen Cernay-la-Ville like utenfor Paris, der hans søster Kitty bor. Han har pengesorger, og de fysiske følgene av hans levemåte blir stadig mer merkbare. Dikteråren synes å være i ferd med å tørke inn.

  • Frits Thaulow forsvarer om høsten varmt Hans Jægers rett til å delta på møter i Den frisindede Studenterforening i Kristiania, som etter hvert er blitt nokså konservativ i sitt kunstsyn.

    Det blir stor brudulje. Hans Jæer er en svært omsttrid mann.

  • Paul Cezannes vennskap med Emil Zola, som har vart siden barndommen, går over styr. Zola har brukt Cezanne som modell i romanen L'Oeuvre. Der blir Cezanne fremstilt som en mislykket kunstner, ja hele impresjonistmiljøet fremstår som forfeilet i romanen. Cezanne tar dette svært tungt. Han føler seg sveket av vennen sin.

  • Lou Salomés forhold til Paul Reé ebber ut i løpet av vinteren dette året. Hun gifter seg med orientalisten F.C. Andreas, og kommer etter hvert inn i kretsen rundt Sigmund Freud i Wien.

  • Daniel Jacobson blir medisinsk kandidat fra Københavns universitet. Han skal nå komme til å gjøre studierreiser til Paris for å studere arbeidet til den berømte Charcot på La Salpetirere i Paris, og til National Hospital i London.

  • I København blir hvert femte barn satt til verden av en ugift kvinne.

  • I København stiftes den første politiske kvinneforeningen

  • Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.

  • Gustav Vigeland reiser denne våren hjem fra Kristiania, der han har gått i lære som treskjærer og fått tegneundervisning, til Mandal. Kort etter dør faren av tuberkulose, og familien flytter for godt til Vigeland, som er morfarens småbruk utenfor Mandal. Gustav driver med gårdsarbeid og treskjæring, leser mye og tegner stadig utkast til skulpturer. Motiver finner han bl.a. i Bibelen og Homers Iliaden og Odysseen.

  • Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

    Albertine ender selv i prostitusjon.

  • I København blir de første gatene asfaltert. Det dreier seg blant annet om Bredgade utenfor Højesteret.

  • Edvard Munch maler bildene Det syke barn, pubertet og Dagen derpå.

    Hans søster Laura begynner på Ragna Nilsens middelskole på St Olavs plass, landets første fellesskole for gutter og jenter, som er åpnet året i forveien. Men hun sliter med forestillinger om at hun har jukset til eksamen. Hun går opp til middelskoleeksamen tre ganger som et resultat av dette.

    I lange perioder sitter Laura bare og stirrer fremfor seg, hun mener at hun ikke kan se. Søsknene syns hun er sær og påståelig.

    Hun skriver omstendelige og pedantiske dagbøker, og føler seg utenfor alt.

  • August Müller, Amalie Skrams første ektemann, er i en kort periode, et års tid, ordfører i Askøy herred utenfor Bergen. Han har vært skipskaptein og møller-- og også skuespiller under Bjørnstjerne Bjørnsons teatersjeftid i Bergen.

  • Knud Pontoppidan utgir en bok om sentralnervesystemets sykdommer på grunnlag av forelesininger han har holdt som dosent.

  • Ola Hanson slår seg ned i Skåne, der han blir kjent med forfatteren Stella Kleve, som er psudonym for Mathilda Malling. Hun har nettopp, med hjelp av den danske forfatteren Herman Bang, utgitt en roman, Berta Funcke, som beskriver en ung kvinnes erotiske lengsler. Romanen er blitt svært kontroversiell. Kritkerne syns den er ekkel.

  • I København bestemmer kulturministeren av man ikke lenger får lov til å snakke tysk på scenen på Det kongelige Teater.

  • Rainer Maria Rilke blir presset av foreldrene til å begynne på militærakademiet i Praha. Her mistrives

    han sterkt, men han skal komme til å måtte bli her helt til han slipper ut på grunn av sykdom i 1891

  • Kitty Kielland arbeider denne sommeren sammen med sine malervenner på Fleksum. Men det blir også tid til å turer til Kristiania. Hvor hun enn kommer, passer hun på å snakke pent om sin kjære venn Arne Garborg. Hun får også turer på byen sammen med ham. De spaserer sammen på Karl Johan, går alene sammen og drikker øl, og har muntre diskusjoner over et bord på Grand Café. Hun håper det kan være til nytte for ham at i det minste hun, som fremdeles av de fleste betraktes som et ærbart menneske, omgås ham.

  • Harriet Backer blir tildelt Statens kunstnerstipend og oppholder seg i Paris frem til 1888. Hun tilhører kunstnerkretsen rundt Jonas og Thomasine Lie. Om sommeren er hun i Norge.

  • Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.

    Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.

  • I København overtar Kristian Zahrtmann en malerskole. Den skal komme til å få stor betydning for utviklingen av dansk malerkunst.

  • August Müller er i en kort periode, et års tid, ordfører på Askøy.

  • Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.

    Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.

  • Hildur Andersen debuterer som pianist i i Kristiania som solist i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll.

  • I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt.

    Novellen skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Forfatteren følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.

  • Edvard Brandes er denne sommeren på ferie i Norge.

  • Rose Beuret og Auguste Rodins sønn Auguste innrulleres i hæren. Han er tyve år gammel. Det er ikke mange av Rodins venner som får treffe ham. Han dukker bare opp til måltidene når det er gjester til stede. Forfatteren Octave Mirbeau beskriver ham som en underlig gutt, med merkelige øyne og en morders hode. Han sier aldri et ord og tilbringer all sin tid ved festningene har lager, han tegner soldatrygger som faren noen ganger finner geniale.

  • Sigbjørn Obstfelder, som er elev ved Stavanger Katedralskole, spiller i amatørteateret, Idun. Denne julen har de julekomedie på repertoaret.

  • Amalie Skram forsøker å få sitt stykke Gjæld oppført ved Det kongelige Theater i København, og er i møter med teaterledelsen i den anledning. Men man mener at stykket er for likt Ibsens Et dukkehjem, og det blir ikke noe av oppførelsen

  • Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.

  • Knut Hamsun er i Nord-Aurdal. Det har nettopp vært jul, mye fyll og spetakkel rundt ham, men selv har han ikke drukket. Han har mange laster, men drikk er ikke en av dem, mener han. Han skriver.

    Det skal bli en stor bok dette her, om han bare får den slik han tenker seg den. Men det er ikke så greit, her før jul skrev han seg nesten gal, når han nå tar fatt igjen, får han visst være litt mer forsiktig med seg selv, tenker han, det er han nødt til for å holde ut.

  • Det avholdes debattmøte i Den frisindede studentforening i Kristiania anledning Hans Jægers Fra Kristianiabohemen.

  • I Kristiania holder den norske legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av livet, et foredrag om «Kvindens helbred» i Norsk Kvindesags-Forening. Foredraget blir utgitt som pamflett av foreningen ikke lenge etterpå. Det er en nokså radikal betenkning rundt de urimelige forholdene som kvinner oppdras under, og spekket med observasjoner av menns og kvinners helse som han har gjort i løpet av sine år som lege.

  • Henrik Ibsen skriver til grev Carl Snoilsky, som han graff i Molde i \sommer. Han skriver om hvordan han slett ikke kan like bergenseren Lorentz Dieterichson, som også var i Molde, og som Ibsen var en del sammen med. Ibsen skriver at han denne sommeren gradvis avdekket at Dieterichson er en mann preget av "sindets og tankens smålighed, en karakterens afkræftelse, en elendig hensyntagen til andre menneskers domme og meninger". Dieterichson er rett og slett en slapp natur, mener Ibsen.

  • Vincent van Gogh flytter inn hos sin bror Theo på Montmartre. Han blir kjent med malerne Emile Bernard og Henri de Toulouse-Lautrec.

    Broren Theo og den originale kunsthandleren Père Tanguy presenterer ham dessuten for flere andre toneangivende kunstnere.

  • Christian Krohg holder et foredrag i Kristiania der han hevder at billedkunsten er uunnværlig for ethvert fremskritt i menneskenes utvikling. Tiden maler sitt eget bilde mener han, en bilde av menneskeheten, laget av diktere, vitenskapsmenn og billedkunstnere. Malerne skildrer det ytre miljøet, og de gjør det så man kan se det enda bedre enn dikterne kan.

  • Edvard Munch er på kunstnerkarneval i Kristiania. Han danser energisk i munkekutte med den unge Gudrun Løchen, i et forsøkt på å demonstrere for sin store forelskelse Milly Thaulow, som er på ballet sammen med sin mann Carl, at han ikke lengter etter henne. Men det gjør han.

  • Amalie Skram har et illebefinnende og må få tilkalt doktor og få morfin, skriver hun i et brev til sin venninne Vilhelmine Ullmann i Kristiania.

  • Jonas Lie skriver i Dagbladet artikkelen «Et Ord om den Jægerske Beslaglæggelse», hvor han protesterer mot beslagleggelsen av Hans Jægers Fra Kristianiabohemen. Han mener at boken er «et Menneskeskrig om seksuel Synd, Jammer og Nød».

  • Edvard Brandes føler seg nervøs, pirrelig og syk. Han har flere sammenstøt med sin bror Georg mens han venter på avklaring i skillsmissen til Ingeborg fra Frits Thaulow.

    Han skriver til August Strindberg at det måtte være herlig å kunne dø uten for mange ubehagelige forberedelser.

  • Paul Gauguin skriver bitre og anklagende brev til sin kone Mette i København fra Paris. Han har fått det for seg at han er blitt kastet ut fra sitt hjem. Sønnen Clovis, som han har tatt med seg, har fått vannkoppper, og han har ingen penger å betale legeregningen for. I sin fortvilelse har han tatt jobb som plakatklistrer for et selskap som lager jernbanereklame på Gare de l’Est, som ligger ikke langt unna der han og Clovis bor.

  • Georg Brandes foreleser i Kristiania frisinnede Studenterforening og Norsk Arbejdersamfund. Han anses som en farlig mann i konservtive kretser i den norske hovedstaden. Men blant de radikale vekker han begeistring.

  • Sigmund Freud skriver bekymret til sin forlovede Martha at hans venn Fleischl hallusinerer mer og mer. Han ser ut som et lik, og det er lite trolig at han kommer til å leve stort lenger. Freud er tilbake fra sitt studieopphold i Paris nå, og han gjenopptar sine nattevakter ved vennens sykeseng. Denne måneden åpner han privatpraksis i Wien. En av hans første pasienter er Mathilde Schleicher, som kommer fra en rik og velansett familie, og er kjent for å være en nervøs type. Faren hennes er en velkjent maler, og hun er selv musiker.

  • Henrik Ibsens Gengangere oppføres på Augsburg Stadttheater

  • Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

    Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

    Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

  • I København åpner Cirkusbygingen i Jernbanegade.

  • Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter stor pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne. Vilhelmine er mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for Amalie i årene i Kristiania.

  • Camilla Collett har vært på besøk hos Amalie og Erik Skram, som har trukket seg tilbake til en kro på Jægerspris for å hvile ut etter alll festingen og turingen den siste tiden.

    Fru Collett er svært oppbrakt over Hans Jægers bok, som hun lurer på om hun må lese -- Jonas Lie har jo skrevet og forsvart den.

    Amalie Skram råder henne på det bestemteste fra det; hun syns boken er svinsk. Og Jæger selv er gal, mener hun. Hun skjønner ikke at ikke folk forstår at han har vært gal helt siden han var barn.