-
Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske har urpremiere på Hamburg Stadttheater. Det er en fiasko. Stykket blir ikke satt opp på noen nordisk scene.
-
August Strindberg er i Paris, men det er en tung høst i storbyen; kanimene er gamle og ryker inn, og det er kaldt. Han får ikke til å skrive noe særlig. Han savner det svenske brennevinet, og ertesuppen.
Han omgås med skandinaver som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han holder dem begge høyt.
-
Erik er urolig i forhold til Amalies planer om å utsette besøket til København. Han drømmer om henne. Det plager ham litt at hun snakker engelsk. Det gjør ikke han, han har ikke lært det på skolen. Han skriver drømmen ned i et brev:
-
Erik Skram møter stadig bekjente av Amalie i København. Han har ennå ikke riktig fått oversikt over hvem hun liker og ikke liker. Han har for eksempel ikke forstått at Paulsen er en av Amalies forsmådde beilere, og at han nettopp har fullført en roman der hun er lett gjenkjennelig som hovedperson. Han skriver til henne: «I Trykkeriet stødte jeg sammen med Jon [sic] Paulsen. Du véd måske, at han er kommen her til. Forleden havde han søgt mig på Mrgbl's Kontor. Han kom for at aflevere et Korrekturark af «Moderne Damer».
-
Amalie og de to sønnene hennes flytter ut av leiligheten i Nordal Brunsgade til St. Olafsgade 11 B, 2. etasje. Det er kun et par kvartaler unna.
Wilhelms sønn Jacob flytter tilbake til besteforeldrene etter faren Wilhelms død.
I folketellingen har den som har notert ned personalia om de tre skrevet 1847 med et spørsmålstegn etter ved Amalies navn. Hun stå roppført uten noen stilling.
Ludvig er oppført med stillingen "kontorist", mens Jakob står oppført som "skolegut".
-
Laura Munch skriver i dagboken sin om hvordan hun nå skal konfirmeres av mannen hun elsker og beundrer mest av alle på jord. Presten heter Erik Fredrik Barth Horn, er garnisonsprest på Akershus, og kjent som den eneste filosoferende teologen i Norge. Han holder flere foredrag i Kristiania. Han har utpregede estetiske evner, er en god essayist og en avholdt predikant. Han skriver både komedier, vitenskapelige avhandlinger og litteraturvitenskapelige verker.
-
Amalie skriver til Erik et lidenskapelig og ertende brev og minner ham på at han snorker. Hun viser til deres kjærlighetsnatt i Falköping. Hun forsikrer ham om at hun elsker ham.
-
Amalie slår opp med Erik pr brev. Hun har kommet til at han er for feig til at hun kan satse på ham. Dessuten er det nok begynt å gå opp for henne at alle hans bekymringer om deres økonomiske situasjon. Kanskje han virkelig ikke vil klare å forsørge henne på en slik måte som han tror hun ønsker. Til å begynne med har hun avfeid denne bekymringen hans med at hun jo selv skal bidra til deres felles økonomi. Men nå er hun kommet til at det kanskje likevel er en reell bekymring, og at hun derfor ikke har noen rett til å presse ham til å si ja til hennes frieri.
-
Amalie skriver til Erik: «Kl. er 4½, og vi har netop spist middag. Istedefor [sic] at ta'e min sædvanlige siesta med avislæsning, og en liden blund, sætter jeg mig nu til at skrive brevet færdigt. For om en halv time er det mørkt især siden jeg har fået op de tykke vintergardiner, og i aften skal jeg ud. () Nu kan jeg ikke se mere, og der kommer også kaffen. Gid du var her din stygge unge, så kunde vi drikke den sammen; for min br. er ude til middag, og vi kunde sidde ganske alene herinde hos mig.
-
Amalie angrer at hun har slått opp med Erk og ber om tilgivelse pr brev. Hun er overrasket over ikke å ha hørt tilbake fra ham og lurer på hva dette kan bety.
-
Amalie er i konflikt med sine venner i Kristiania. Hun har skapt furore i kretsen rundt Vilhelmine Ullmann, som hun har vært opptatt i. De møtes på torsdagskvelder for å diskutere tidens saker, men nå er en av de andre i kretsen, fru Vibe oppbrakt over at Amalie har drevet med sladder. Antakelig er det kommet for en dag at hun fortalt noe privat om fru Vibe videre til sin venn Frits Thaulow, og fru Vibe nekter nå å vise seg i kretsen så lenge Amalie er der. I dag skriver Amalie til fru Ullmann og unnskylder seg.
-
Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.
-
Christian Krohg maler bildet Sovende mor i Skagen. Motivet er Tine Gaihede fra familien på SKagen som Krohg ofte benytter som modeller. Erik Werenskold kjøper bildet, men finner at mannen som sover i sengen Tine lener hodet mot, gjør komposisjonen for kompakt, og Krohg fjerner den. Barnet i vuggen er Niles Johan Gaihede.
-
Amalie skriver i Dagbladet om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske. Stykket undersøker hva som skjer når en ung, forlovet kvinne, Svava, finner ut at hennes forlovede Alf har en seksuell fortid, og i frustrasjon kaster en hanske i ansiktet på ham, for så å bryte med familien når hun finner ut at det er sosialt akspetert, også av hennes egen mor, at menn han en seksuell fortid. Svava fremstår som forfatterens talerør, og moralen er at både menn og kvinner skal være seksuelt avholdende før ekteskapet.
-
Amalie er i København på visitt for å være sammen med Erik. Hun blir i hele november. Siden skal Erik komme til å skrive dette til henne om hvordan forholdet deres har utviklet seg i løpet av den tiden de har fått se hverandre. Den har ikke vært uten konflikter, men samtidig er han blit enda sikrere på at han elsker henne, og de to hører sammen. Han kommer til å skrive:
-
Amalie seiler med dampskip fra Kristiania til København på visitt for å være sammen med Erik, og bor hos den eldre fru Knudtzon (født Gottschalk). Hun trenger å vite hva Erik vil med henne. Det er tykk tåke ved avreisen, og hun er overbevist om at skipet kommer til å forlise underveis. Hun blir i København i nesten en måned. Det kommer til flere konforntasjoner mellom henne og Erik underveis, men de blir også klar over at det skal være de to i fremtiden. Mens Amalie er i byen, er Erik også sosial og selskapelig i mange sammenhenger der hun ikke kan være med. John Paulsen er også i byen.
-
I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.
-
Amalie er i København, offisielt for å besøke venner, men i virkeligheten for å kunne være mest mulig sammen med Erik. I dag møter hun Georg Brandes på gaten, og blir klar over at John Paulsens roman Moderne Damer, som nettopp er utkommet, har henne som modell for hovedpersonen. Hun skriver i brev til Erik: Jeg mødte idag dr. Georg, just som jeg kom ud Amaliegade - jeg skulde til photografen - han kom tværs over St.
-
Friedrich Nietzsche ankommer Nice. Denne vinteren treffer han Dr Josef Paneth, som er en bekjent av Freud. Det er slik Freud får høre om Nietzsche.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes. Han har skrevet en beretning om seg selv, til Brandes nye bok: Han var en sterk, ærekjær gutt, kan han fortelle. På morens side stammet han fra embetsmannskrets som trofast bevarte tradisjonene fra "Borups" selskab, dilltetantkomedienes gyldne tid, og Heiberg-perioden. Han ble tidlig skoledoven, leste romaner (Dickens). I 1864 var han i Metropolitanskolens nest øverste klasse, og siden han kjedet seg på skolen og hadde en kropp som passet til det, stakk han av fra skolen og meldte seg som offisersaspirant. Han ble antatt på grunn av sitt store skjegg.
-
Alexanders Kiellands teaterstykke Garman og Worse, som han har bearbeidet på bakgrunn av romanen med samme navn ved hjelp av Edvard Brandes, må la teppet gå ned midt i andre akt på teatret i København, fordi teatrets katt plutselig kommer spaserende inn på scenen. Stykket har ellers vært en stor suksess. Det handler om sypiken Marianna som blir gravid med skipsrederesn dekadente sønn, og om hvordan historien skjules for borgerskapet. Dette er første gang en gravis kvinne blir fremstilt på scenen.
-
Adda Ravnkilde, en dansk forfatter, som er kommet til København for tre måneder siden, tar sitt eget liv.
-
I Danmark utkommer første nummer av tidsskriftet Tilskueren, grunnlagt av den unge Niels Neergaard. Dette tidsskriftet skal komme til å stå sentralt innenfor kunst, vitenskap og litteratur i de kommende 40 årene. Både Erik og Amalie Skram skal komme til å være trofaste bidragsytere.
-
Georg Brandes bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av.
De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.
-
Norsk Amalie Müller og danske Erik Skram treffes for et svært hemmelig stevnemøte i Sverige. Amalie har levret sine to sønner Jakob og Ludvig hos broren og moren i Fredrikshald, og tatt toget videre til Gøteborg. Erik har kommet seg unna forpliktelsene som redaktørsjonssekretær i danske Morgenbladet og tatt dampbåt og tog fra København.
-
Oda Engelhart begynner på Christian Krohgs maleskole, sammen med Ragnhild Thrane og Sara Hornemann.
-
Vincent van Gogh, som i en periode har bodde i Drenthe, et klittelandskap i det nordlige Holland, flytter tilbake til sin foreldre, som nå bor i Nuenen. Nå arbeider han omtent like mye med oljemaleri som med tegninger, kull og vannfarger.
Han lever i en slags anspent nøytralitet med sine foreldre i prestegården, men i brevene til broren Theo skriver han om sine revolusjonære tanker: Han diskuterer både moral og politikk.
Han tegner og maler landskaper, stilleben og mennesker.
-
Gunnar Heiberg skriver to store artikler om kunstnernes annen høstutstilling i Dagbladet. Han går skarpt ut mot de som kritiserer den nye kunsten, og gir uttrykk for begeistring for de nye forsøkene.
Han skriver på en innforstått måte om billedkunsten, og kommer med en teknisk innsigelse mot et bilde av Christian Krohg av en dansk fiskerfamilie, samtidig som han roser Krohgs evne til å få frem stemningen i rommet på bildet.
Heiberg skriver også informert og positivt om to landskapsbilder av Frits Thaulow og Gerhard Munthe.
-
Søren Krøyer er tilbake i København etter sitt opphold i Skagen. Maleriene hans blir nå innkjøpt av de fremste kunstgalleriene i Norden.
-
Christian Krohg er i København og opplever å måtte fylle rollen som hanrei mellom Oda og Gunnar Heiberg.
Amalie Müller skriver om dette til sin venninne Helene Sandberg i Bergen.Hun har vondt av sin venn Christian.
-
Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen, som har utgitt nøkkelromanen Moderne Damer der Amalie selv figurerer som lett gjekjennelige modell for den selvopptatte hovedpersonen, har hun nå lagt for inderlig hat. Saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.
Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:
-
Mette Gauguin føder sitt femte barn, Paul. Han skal etter hvert komme til å bli kalt Pola, og skrive flere bøker om sine foreldre. Paul Gauguin går gjennom en vanskelig periode for tiden: Han opplever at kunstnervennene i Paris har begynt å vende ham en kald skulder. Han og Mette tar med barneflokken og flytter til Rouen, der han mener de kan leve billigere, og han kan få dyrket sin kunst i fred. Mette støtter ham, men håper at tiden vil bringe ham til fornuft og få kunstgrillene ut av hodet på ham.
-
Frits Thaulow er i ferd med å komme ut av en tung periode. Amalie Müler skriver om ham og hans bror Herman Thaulow i brev til Erik i København:
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholdrske gjennom 20 år, blir født i Kristiania. Hennes pikenavn ved dåpen er Inga Marie Othilie, og faren hennes er ugift sjømann Anton Syvertsen, født i 1859. Moren tjenestejente Elen Johannesen, også født i 1859.
De bor i Nordbygate 12. Fadderne ved dåpen er skipstømmermann Ole Sørensen, sjømann Johan Pedersen og kone Anne Sørensen.
-
I København er været vakkert i dag. Frosten de har hatt de par siste dagene, er i ferd med å smelte. Man begynner å se resultatene av stormen som har vært. Erik Skram tegner i brev til sin elskede Amalie Müller denne lille skissen av københavnerdagen:
-
Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie Müller i Kristiania i et brev til Erik Skram i København. Nå er Ingeborg reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin mens hun ligger på barselseng. Mens Ingerborg er bortreist bor hennes mann Frits Thaulow sammen med barna i hennes leilighet, kan Amalie fortelle. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk?
-
Lovise Alver skriver brev til Amalie. Hun forteller om broren Bernhard, som er kommet hjem fra Amerika for å dø. Han er syk, alkoholisert og et vrak av et menneske. Amalie føler seg etter hvert bare kald i forhold denne broren, som hun har vært så glad i.
-
Johan Halvorsen, som er en av Amalie Müllers venner, er i København og gjør suksess blant danskene. Erik Skram rapporterer til Amalie i brev:
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om ryktene som går om at de to har et forhold, som Frits Thaulow fyrer opp under:
«Forresten snakker man ikke synderligt her nu. Fritz har fortalt et par steder, at nu var det alvor, han havde det fra sikker kilde i Kjøbhv., men ingen trode på det. "Hvergang hun er ude af byen, siger man at hun er forlovet, og er hun ikke ude af byen, er det ligedan, - Skram er bare et nyt navn i kjæden, - det er naturligvis bare sludder," - på den måde anser man sagen her».
-
Friedrich Nietzsche har reist fra Rapallo inn til Genova for å poste det ferdige Zarathustra-manuskriptet til sine forlegger. Utpå ettermiddagen setter han seg på en kafé for å feire dagen med en kopp kakao. Hans øyne faller på en avis med den telegraferte nyheten fra Venezia om at Richard Wagner er død. Det er et sjokk, for tapet av vennskapet med Wagner sommeren 1876 har vært like vondt for Nietzsche som tapet av Lou Salomé i fjor høst.
-
Amalie Müller får brev fra Erik Skram, som forteller at han har truffet Kielland og J.P. Jacobsen, som begge har lest hennes fortelling Madam Høiers leiefolk. Ingen av dem likte den.
Kielland mener hun bruker for mange ord på å skildre det skitne, sørgelige, lurvete og lasete. Erik på sin side er bekymret for at hun etterlikner Kiellands stil. Og for en gangs skyld tar Amalie kritikken med ro. Hun innser at teksten har svakheter.
-
Årene under Carl Johans regjeringstid har i Norge preget av konflikt mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Etter Carl Johans død har det vært noen harmoniske tiår før maktkampen nå har braket løs igjen.
-
Erik er litt sentimental i kveld, når han skriver til Amalie Müller i Kristiania. Han forestiller seg hvordan det kan bli når de to er ektefolk. Det er ikke fritt for at han har intime fantasier om hvordan det kommer til å være, innrømmer han.
Han skriver:
-
Amalie Müller kan ikke fordra jøder. Og spesielt ikke de jødiske brødrene Edvard og Georg Brandes, skriver hun hun Erik Skram i København:
-
Amalie Müller skriver i et brev til sin elskede Erik iSkram København om sin avsy for jøder. Det er brødrene Brandes som får ungjelde som representanter for jødene. Hun skriver blant annet:
"at jeg ikke kan fordrage dette jødepar, og at jeg har en stærk fornemmelse af at de på mange måder har kuet og ensidiggjort åndslivet dernede. Dette om de "underjordiske rødder" frydede mig. Der er noget op af afgrunden kommet ved disse funklende slangglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser.
-
Olaus Arvesen trykker en artikkel som angriper John Paulsens nøkkelroman Moderne damer, i Oplandenens avis, som han grunnla i 1872.
Artikkelen anklager John Paulsen for å ha brukt en modell alle kjenner og svertet henne til:
"Vi tror ikke Forfatterens navn i Lengden vil have godt av denne Trafik."
-
Amalie har fått et brev fra sin kjære og høyt beundrede eldre venninne Vilhelmine Ullmann, som ikke er enig med henne i at John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer ikke burde vært anmeldt av deres felles venninne Mathilde Schjøtt i Nyt Tidsskrift. Det er en stor skuffelse for Amalie å ikke bli støttet av fru Ullmann i denne saken, og hun føler seg sveket av tidsskrftets redaksjon, som hun selv var blitt lovet en stilling som redaksjonssekretær i i sin tid. Men hun står på sitt.
-
Henrik Pontoppidan skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme. Her beskriver han livet i fiskerlandsbyen i Skagen slik det fortoner seg når fastboende og tilreisende kunstnere lever side om side:
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at hans syns deres roman er vakker. De er begge klar over at det er en kjærlighetsroman de er i ferd med å skrive med sitt hemmelige forhold.
