-
Erik Skram savner sin Amalie Müller. Hun har skrevet til ham om sitt jødehat, og han forsøker mildt å få henne på andre tanker: "Ja Du er en slem en, Du med dit Jødehad! Vil Du om dette enkelte Spørgsmål tro, Stump, at her har jeg virkelig tænkt og med Ord og Modord gennemgået alt hvad der kan siges for og imod; om dette har jeg jo haft så rig en Anledning til at gøre mig en færdig Mening. Dit Udbrud virker derfor just ikke overbevisende på mig, og jeg holder ikke af det som et virkeligt Resultat.
-
I København er været denne julen vakkert. Mildt og klar, stille luft, eller lun tåke
-
Amalie skriver et nytt brev til Erik i København hvor hun utdyper sitt jødehat. Hun skriver også om hvordan julen har forløpt, og om sin kjærlighet til ham. Hun skriver blant annet: "Mit jødehad er netop reaktionens, en fornuftig reaktions resultat hos mig. Jeg har gjennemløbet banen fra had, gjennem begeistring godhed, tilbage til had, der er så meget dybere og uudryddeligere, fordi det har den forudgangne udvikling at bygge på. Uf, hvorfor kan du dog ikke være rigtig determineret voldsom i nogen fornemmelse! – jeg har lyst til at ruske i dig, banke dig til du blir rasende.
-
I Kristiania gjennomføres det folketelling i dag. I Sehesteds gade nummer 6 bor Hans Jæger i tredje etasje. Han er 29 år gammel nå, og står oppført som student.
-
Erik Skram har hørt siste nytt om Bjørn Bjørnson, Karoline og Bjørnstjernes sønn, som har vært så ulykkelig og inderlig forelsket i Amalie Müller etter at han traff hennes på festen hjemme på Aulestad i fjor sommer - der det jo var Erik som gikk av med seieren som Amalies beiler.
Nå ser det ut til at Bjørn er kommer over kjærlighetssorgen - han har i hvert fall etter sigende forlovet seg. Og det ser ut til at også han har lyst til å bli forfatter.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller:
"Jeg vil ikke være din Prins i mine Breves Guldkareth, jeg vil være din elskede Husbond i min Natdragts og Morgenfrakkes allerdummeste Udseende. Jeg ved, at hvor sød Du end kan blive i dine Breve, så er Du elskeligere i Bukseben og Særk (...) Du skal komme ned til mig Amalie, snart snart, overbærende i dit Sind, med Tro på, at det er i Vadmel og hårde Lædersko din Kærlighed skal vandre, og ikke først om tre Måneder, hvor din Længsel har syt Dansesko til dine Fødder og vævet Silkeskrud om dine Skuldre og Lænder.»
-
Edvard og Nina Grieg har nå funnet tilbake til hverandre igjen etter en turbulent tid. De møter sine venner Marie og Frants Beyer, og reiser sammen med dem på ferie til Roma.
Italia-oppholdet skal komme til å virke som en foryngelseskur for Edvard, og vel tilbake i Lofthus skriver han sin komposisjon i rokokkostil, "Fra Holbergs tid", opprinnelig for piano, senere også instrumentert for strykeorkester.
Han er nå blitt 41 år gammel og føler behov for et fast punkt i tilværelsen: et trygt, godt hjem, og aller helst et hjem i nærheten av vennene Frants og Marie Beyer.
-
Adda Ravnkildes roman Judith Fürste utkommer i København posthumt ved hjelp av Georg Brandes. Forfatteren begikk selvmord i fjor. Romanen minner påfallende om Amalie Skrams Constance Ring og Victoria Benedictssons Pengar.
-
Christian Krohg underviser ved en nyopprettet malerskole i Kristiania sammen med Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold.
-
Ragna Nielsen skriver en fortelling om en kvinne som hadde forelsket seg og lokket en kvinne til seg men som, da hun kommer til ham, innser at han har tatt feil, og slår henne til jorden. Et år senere skal hun komme til å sende den til Jonas Lie. Hun forteller om min ektemanns urene liv i årene før de giftet seg. Hans naturlige erotiske følelser er forpestet, skriver hun. Det utesvevende livet hans har ukke bare straffet seg legemlig; hele karakteren hans er ødelagt. Han har ikke vilje til å leve trofast med henne.
-
Edvard Brandes og Viggo Hørup etablerer avisen Politiken i København. De danner en gruppe i tinget som senere blir til det radikale venstre.
-
Jonas Lie utgir romanen En Malstrøm, en forretningsroman hvor man kan kjenne igjen trekk fra spekulasjonsfeberen rundt fallitten han selv har opplevd.
-
I denne månedens utgave av Tilskueren trykkes Georg Brandes inngående studie av den jødiske forfatteren, tenkeren, journalisten og satirikeren Ludwig Borne (1786-1837).
Brandes forteller om hvordan Borne etter hvert tok avstand fra sin jødiske tro og bakgrunn, og ble lutheraner. I Brandes' tekst kommer det til uttrykk en dyptgående analyse av hvordan de nedrige forholdene for jøder ble en viktig årsak til Börnes kritikk av lutheraneren Goethe.
Tekst avsluttes slik:
-
Ola Hansson debuterer med Dikter og knytter litterære kontakter: i København Herman Bang og i Stockholm, der han er litteraturkritiker i Aftonbladet, blant annet med Victoria Benedictsson og Axel Lundegård.
Hans Notturna og Litterära silhouetter utkommer også på denne tiden. Med sine frie vers og prosalyrikk er han en pioner i svensk litteratur.
-
Knut Hamsun bryter opp fra Elroy, Wisconsin og drar til den lille byen Madelia i Minnesota. Her får han ansvaret for å passe huset og trelastforretningen til en forretningsmann mens han er bortreist. Hamsun er fortsatt pengelens, for det meste arbeidsløs, og bortsett fra tilfedldige losjier som dette, har han ikke noe fast sted å bo.
Dessuten er han syk; han har tatt i for hardt mens hans løftet en salttønne denne høsten. Han kjente at det var som om noe løsnet i brystet. Han begynte å spytte blod, og han tålte ingen fysiske anstrengelser.
-
Den danske filosofen og psykologen Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna.
I hans psykologilære skal den enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne.
Så reiser han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.
-
Arne Garborg gjør narr av Bjørnsons "hanskemoral" i fortellingen Ungdom.
-
På Berlin-konferansen deler de europeiske stormaktene Afrika mellom seg på kartet og underlegger seg kontinentet, bortsett fra Etiopia, som kolonier. Ingen afrikanske land er til stede på konferansen.
-
I Kristiania arrangeres for tredje år på rad kunstnernes høstutstilling. Rundt 70 kunstnere er represenert, med til sammen 174 bilder. En av dem er Paul Gauguin, som er Frits Thaulows svoger. Han bidrar med et bilde av sin kone Mette i selskapsdrakt, med gule hansker, og med et bilde med blomstermotiv. De gjør inntrykk på den unge Edvard Munch.
-
Friedrich Nietzsche har slått seg ned i Nice, og skriver på tredje del av Zarathustra-boken sin. Han har nå fått det mye bedre, etter at han har lidd av alle slags fysiske plager de siste månedene.
Kroppen har tidligere plaget ham med velkjente anfall av migrene, oppkast, diaré, synsforstyrrelser når han har oppsøkt steder som minner ham for mye om opplevelser han har hatt. Men nå har fhan unnet ro på et nytt sted, og dessuten fått nye venner, og det gjør ham godt. Boken vil utkomme i april, og nå tror han at det er slutt på arbeidet med dette verket.
-
August Strindberg flytter med Siri og barna fra Paris til Ouchy, en forstad til Lausanne i Sveits.
Her blir de frem til våren 1885. Han er i finfin form for tiden, selvtilliten stiger, og han planlegger å bli en stor, europeisk forfatter, slik Bjørnson har oppfordret ham til i Paris.
-
Gunnar Heiberg blir ansatt som artistisk leder ved Den Nationale Scene i Bergen. Halvparten av stykkene som blir satt opp i hans sjefstid, instruerer han selv, med krav om naturlig diksjon tidens tale". En støttespiller blir den unge skuespilleren Didi Tollefsen, som året etter blir hans første hustru.
-
Kitty Kielland er med på å starte Norsk Kvindesagsforening i Kristiania.
-
Oda Engelhart utvikler i løpet av dette året et kjærlighetsforhold til sin malerlærer Christian Krohg. Oda har to barn, Sascha og Ba, og bor for seg seg med dem i en enkel leilighet i Pilestredet. Christian maler et portrett av henne der hun intenst studerer et fotografi. Christian er kjent for å benytte fotografi i sine malerier på denne tiden.
-
Ole Oliver, Amalies fetter på farssiden, bossetter seg i Fargo, North Dakota. Her skal han komme til å bli boende frem til sin død so 91-åring.
Han jobber i jernvarehandler og mange år, og skal om et års tid komme til å gifte seg med Lena Elizabeth Olsen fra Bergen.
-
Sigurd Høst, som skal komme til å gifte seg med Ludvig Alvers enke Isabella, blir student i Kristiania. Etter hvert bestemmer han seg for å bli dikter i stedet.
-
Alvilde Prydz, en kvinne like gammel som Amalie Skram, og fra Fredrikshald, treffer Erik og Amalie Skram i København. Erik leser og kommenterer tekstene hennes. Ekteparet Skram syns Alvilde er en litt slitsom person. De kaller henne i hemmelighet for Prydza.
-
Norske kvinner får adgang til universitetsstudier på samme linje som menn
-
Frits Thaulow blir separert fra sin kone Ingeborg. I København sitter Edvard Brandes, som er blitt enkemann med to små jenter, nervøs i København og venter på Ingeborg. Det skal komme til å gå tre år før skillsmissen er et faktum. Forholdene er anspente, og Inebgorg er nedtrykt.
-
De første norske partiene, Venstre og Høire, dannes som løse politiske valgorganisasjoner og stortingsgrupper
-
Sigbjørn Obstfelder tar en glitrende eksamen på Kongsgård skole i Stavanger, og flytter til studenterhjemmet i Kristiania, hvor han skal studere filologi et par år.
-
Kristofer Janson er i Chicago for å holde foredrag og opplesninger. Han fremfører et toakters kammerspill, Helvedes Børn, om en prestefrue som er i ferd med å utvikle fritenkerske tilbøyelitheter. Han tar også opp tematikkden fra Bjørnsons En hanske, og hans fordring til ungdommen om at de skal holde seg seksuelt rene før ekteskapet. Janson blir hefitg angrepet for sitt fritenkeri av Julius Julson.
-
I Norge blir bordellene stengt dette året, etter beslutning fra Justisdepartementet. Men visitasjonsordningen for de private offentlige og hemmelig prostituerte skal komme til å fortsette frem til 1887. Da kommer kontrollen til å bli overført fra politilegen til byens helsemyndigheter.
-
Gustav Vigeland, som gjennom hele oppveksten har vist store evner i tegning og treskjæring, blir av sin far tatt med til Kristiania og satt i lære hos treskjærer Torsten Christensen Fladmoe. Om kvelden går han på Den kgl. Tegneskole med landskapsmaler Philip Barlag som lærer. Han besøker ofte Skulpturmuseet. Drømmen er å bli billedhugger.
-
Peder Severin Krøyer, som nå er 33 år gammel, blir i København oppsøkt av den sytten år gamle Marie Triepcke, hun vil ha privatundervisning i malerkunsten. Kvinner har ikke adgang til Kunstakademiet, så dette er Maries eneste mulighet til å få undervisning.
Søren tar i mot henne og venninnen Ida Hirschrpung i sitt atelier og viser dem rundt. Om noen år kommer han og Marie til å gifte seg.
-
Magdalene Thoresen, som nå er 65 år gammel og bor i København, utgir det som skal vise seg å bli hennes største publikumssuksess, Billeder fra Midntasolens Land, som er en reiseskildring fra Norge. Hun skriver om norsk natur og folkeliv, fordi de har gitt henne stoff til de mytene som skal komme til å bli hennes kvinnelighets resonansrom. Hun skriver om menneskers samliv med naturen på en spesielt sensuell måte.
-
August Müller, Amalie Müller (snart Amalie Skram)s eksmann, er representant for Venstre ved Overstortinget i Christiania.
-
Jakob Worm-Müller blir student i Kristiania. Det skal vise seg å gå riktig dårlig. Amalie har flyttet til København og giftet seg med Erik Skram.
-
Camille Claudel blir Auguste Rodins elev. De to innleder et kjærlighetsforhold, men han avslutter ikke sitt tyveårige forhold til Rose Beuret, som han har barn med, og de to skal aldri komme til å flytte sammen.
Camilles mor liker forholdet dårlig, og Camille bryter med familien. Camille Claudel er 20 år gammel, Auguste Rodin er 44. Hun er også hans modell, og inspirerer ham. Han er i ferd med å bli berømt nå.
-
Bjørnstjerne Bjørnson bor i denne perioden på Aulestad i sommerhalvåret, men i vintermånedene reiser han til Italia, München eller Paris.
-
Amalies "Constance Ring. Fragment." utkommer i det danske tidsskriftet Tilskueren. Det er dette som etter hvert skal komme til å bli romanen Constance Ring, hennes debutroman.
-
Erik Skram liker ikke sin kone Amalies hatefulle syn på jøder. Han er på reise, og skiver til henne blant annet: "Jeg har gode Venner, som er Jøder, og der er andre af min Omgang, der i Jødehad kun kan se noget tåbeligt eller uædelt, navnlig det sidste.
-
Ragna Nielsen skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson om de vanskelige årene i ekteskapet hennes: «Det var nogle aar af mit liv, da jeg var saa fuld af pine, at jeg kunde ligge paa gulvet rent borte i smerte uden bevidsthed om sted & tid. Der var ikke hjælp eller trøst at faa», skriver hun.
-
Amalie Müller har skrevet en anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne, som også Georg Brandes nettopp har anmeldt. Hun er svært begeistret over stykket, og sender den til Erik i København, slik at han kan gå over den og sørge for at den kommer på trykk i Danmark. Hun skriver: «Det er neppe sandsynligt at jeg efter at ha'e læst Brandes's artikel vilde rettet eller strøget noget. Jeg tror ikke vi godt kan komme i skade for at sige just det samme, ialtfald ikke med de samme ord. Men nu får det stå sin prøve. Holst og Helland var udmærket tilfreds.
-
Amalie Müller skriver til sin venninne Elisa Knudtzon om hvordan det ligger an med flytteplanene til København:
-
Erik Skram strever med å redigere Amalies artikkel om Bjørnsons Over Ævne, som han har sørget for skal komme på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Han er engstelig for at hun skal bli irritert på alle rettelsene hans, samtidig som han ikke syns den kan stå på trykk slik den er. Det er spesielt viktig at hun forstå hvor radikale hennes angrep på kristendommen vil være for et dansk publikum. Hun kan komme til å få trøbbel.
-
Amalie har fått Eriks brev med forsøket på å redigere hennes artikkel om Bjørnsons Over Ævne I. Hun er slett ikke fornærmet over hans kritikk. Hun har vært sammen med Christiania Krohg og Frits Thaulow i selskapslivet i det siste. Hun skriver: «Kl. er 2 nat min elskede; jeg er netop kommen hjem fra en selskabelig sammenkomst hos kunstnerne i et stort offentligt lokale.
-
I København er det nydelig vintervær. Men Erik har store problemer med ovnen i leiligheten sin; det siver røyk. Dette er av daglgilivets problemer som han lurer på hvordan Amalie kommer til å takle. Han skriver til henne: «Der kommer for Resten bestandig tilbage for mig en Anledning til at være ond på Skæbnen, at den ikke giftede os i Efteråret i Stedet for først nu til Foråret, og det er den aldeles mageløse Vinter vi har. Som Du vilde have nydt den! Min Stump klar Nordenvind og 3-4 graders Varme, en uforanderlig Mildhed og Skønhed. Noget lignende opleves ikke to Gange i en Menneskealder.
