-
Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt må skje i hemmelighet.
-
Amalie Müller er tilbke fra Ems, og fryktelig opptatt med besøk i forbindelse med broren Wilhelms død der. Derfor er det nesten umulig for henne å få tid til å treffe Erik Skram, som er i Kristiania og hungrer etter å få treffe henne.
-
Friedrich Nietzsche skriver et hånlig og rått angrep på Lou Salomé. Det er nå åtte måneder siden bruddet mellom dem. Han skriver et langt brev til hennes bror som avsluttes med at han kaller Lou en gold, skitten og illeluktende ape med falske bryster.
-
Gunnar Heiberg ser denne sommere en stor mønstring av nordisk moderne kunst i København. Han skriver to utførlige artikler anonymt i Dagbladet der han gir uttrykk for denne nye billedkunsten, og kunstnernes evne til å ikke bare se, men kjenne i sin sjel hva det er som gjærer i tiden. De søker jorden og jordens, og det er de som virkelig kan gi uttrykk for hvordan det forholder seg mellom menneskene.
I slutten av måneden kommer han hjem fra København. Han reiser til Modum på sommerferie. Modum Bad er i sin tid blitt anlagt av doktor Thaulow.
-
Amalie er på vei til Bergen, og skriver om sine reiseplaner. Hun skal reise med dampskip.
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania, og det er Erik Skram også. De to vil gjerne se hverandre, men det er ikke lett å få til; Amalie har mye å ordne med i forbindelse med Wihelms død, svigerfamilien hans fra Risør tar kontakt og har ting de vil diskutere, og tiden er knapp.
Hun skriver til Erik:
-
Amalie Müller får telegram om at broren Vilhelm er død i Ems. Det blir hennes oppgave å reise ned og ordne med det praktiske og finne ut hva som har skjedd.
For et par dager siden begynte hun på et brev til venninnen Helene Sandberg hvor hun planlegger et besøk til Bergen, men har ambivalente følelser for byen og dens innbyggere. Brevet fortsetter hun når hun har fått beskjeden om Wilhelms død.
Her er brevet:
"Kr.ania 2.7.83
Min kjære Helene!
-
Ole Oliver (som han kaller seg på amerikansk), Amalies fetter på farssiden, ankommer Amerika og slår seg ned for et år i Michigan
-
Alexander Kielland skriver til Erik Skram fra Stokke ved Stavanger. Han takker varmt for Erks respons på Gift, og forteller om de miserable forholdene i Stavangers økonomiske nedgangstider: Det er en Jammer at se
Værdierne falde; Børsen ser ud som Betlere, der mødes til Begravelse; naar jeg undtager vore nærmeste, er der ikke en velklædt Person i Byen, og uagtet jeg ingenting eier, er jeg en af de faa Rigmænd, som ingenting skylder.Men værst af alt er det næsten at se den Demoralisation, som Nutidens
-
Frits Thaulow utfordrer Drachmann til duell fordi han har omtalt Ingeborg på en måte som har satt hennes rykte på spill. Han får ikke fred i sinnet før dette er sonet. Erik Skram og Eilif Pettersen skal hjelpe ham.
-
Frits Thaulow skriver dette telegrammet til Erik Skram: «Min Tak. Henter Dig Lørdag Morgen med Kutteren Horten».
-
Frits Thaulow sender et brevkort poststemplet i Holmestrand med denne ordlyden: «Jeg møder i hvert Fald med B.B. på Horten Tirsdag Morgen. Saa kan Du gjøre hvad du vil, fortsætte Rejsen med eller sejle opover med mig.»
-
Den nye unitar-kirken i Brown County, Minnesota blir tatt av en tornado med familien Janson og snekkere og alt inventar. Amalie Skrams venn Krisofer Janson er prest her, og hans kone Drude er Amalies ungdomsvenninne. De er også en vitkig famile for Knut Hamsun.
Ingen kommer alvorlig til skade i tornadoen, men forferdelsen er stor, og kirken er totalt ødelagt. Den må bygges opp igjen.
Ett av barna i familien, Ingeborg, skal komme til å flytte inn hos Amalie og hennes datter Johanne mot slutten av livet hennes.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun ikke kan skrive, ikke finne ro. Hun er så urolig, hun martres like mye av ubendig glede som av engstelig redsel, skriver hun. Det er som om hun gikk og ventet på en ulykke, men det er ikke noe som truer, det er ros, for noen har skrevet en anmeldelse av noe hun har skrevet, under signaturen Ernst Ahlgren.
Noen har skrevet at her trer en ny forfatter frem, en som det er en glede å presentere for offentligheten.
-
Siri von Essen oppdager at hun er gravid igjen, for femte gang. Hun går derfor med på å tilbringe en kort tid utenlands med sin mann August Strindberg. Han har fått en farsarv på 2000 kroner.
Men Siri vet ikke at de skal komme til å bli borte i seks år, og at reisen betyr slutten på hennes karriere som skuespiller.
-
Kong Oscar II er på besøk i det norske stortinget. Han hilser meget kort og sint på Sverdrup, som imidlertid ser verdig og bestemt ut. Men til Amalie Müller, som står i en tingstol flere trinn høyere enn gulvet, gir han en uhyre vennlig hilsen. De har en gang for elleve år siden truffet hverandre. Han gjør en bevegelse bakover med overkroppen som av overraskelse. Hun syns han er mye penere nå enn han var som kronprins. Han har fått grått hår.
-
Erik skriver til Amalie: Jeg husker godt, hvor glad Du blev, da jeg sagde Dig, at jeg blev til Tirsdag. Men min sødeste Ven, jeg véd også, at jeg i samme Nu havde en underlig bitter Følelse af, hvor lidt sådan et Par Dage betød, hvis det virkelig var sandt, at vi da skulde skilles. Amalie det er næsten ikke til at begribe, at vi har kunnet være lykkelige med denne gabende Afgrund foran os, som vi hver Dag nærmede os et Stykke til. Jeg glemte den, vilde ikke tænke på den, troede ikke på den. Men den lurede der dog. Det var i Grunden hæsligt.
-
Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha og forteller om hennes venninne Bertha Pappenheim, som har vært Breuers pasient. Det er Berthas far som har vært Marthas verge etter at hennes egen far døde. Freud forteller at Bertha er tilbake på sanatoriet. Breuer snakker om henne hele tiden. Han ønsker at hun kunne få dø, slik at hun kunne bli fri fra sine uutholdelige lidelser. Hun kommer aldri til å bli frisk igjen, mener Breuer.
-
Amalies tanker surrer og surrer rundt om forholdet til Erik. Men ikke på den gamle, drømmeaktige måten, hun syns nå hun klarer å tenke klart og greit gjennom alt. Men om natten drømmer hun at hun skal gifte seg med ham, og at hun har mistet sin skillsmissebevilgning. Og det stemmer også i virkeligheten. Hun aner ikke hvor den er blitt av; da hun fikk den, var hun totalt likegyldig med den.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er i Paris og skriver til Hegel at han nå er ferdig med første del av Over Ævne. Det er det mest storslagne har hittil har skrevet. Men han er pengelens, Hegel må sende mer penger! Det snart er hans og Karolines bryllupsdag, og da vil han gi henne en skinnbord til å sy nederst på kåpen han hadde med til henne fra Amerika, for den er for kort. Kan Hegel hjelpe med dette? Kåpen må være fin-fin, nemlig.
-
Henrik Ibsens Gengangere har europeisk urpremiere i Helsingborg i Sverige. Stykket blir satt opp av August Lindbergs teaterselskap.
-
Carl Gustav Jung er en sju år gammel gutt som opplever den røde himmelen etter vulkanutbruddet på Krakatoa i Indonesia, som forårsaket store tsunamier og drepte minst 36 ooo mennesker, i over Kleinhüningen utenfor Basel hvor han bor med sin famillie. Han har skåret ut en liten trefigur, en liten mannsling, av linjalen sin. Sammen med en sten som han har malt i en øvre og en nedre del, har han gjemt den lille mannen på loftet. Av og til legger han små lapper han har skrevet ting på på et hemmelig språk, til den lille figuren. Alt foregår i den største hemmelighet.
-
Knut Hamsun oppholder seg i Elroy i Midtvesten og får problemer med lungene etter å ha løftet en tønne med salt fra et frakttog til en kjerre. Han er dessuten deprimert, og plaget av selvmordstanker.
På rommet som han deler med en kamerat, har han laget en stor tegning på vegge. Han kaller den Nattens engel. Engelen sprer mørke over verden.
-
Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.
Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.
-
Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.
Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.
Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.
-
Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.
-
August Strindberg har på oppdrag fra forlaget Bonnier skrevet sin første diktsamling i løpet av sommeren, Dikter. Her fortsetter han sitt korstog mot etablissementet, nå i rimform. Men når boken kommer ut i oktober, har han stukket av til Frankrike.
Familien slår seg ned i Grez-Sur-Loing, en liten by sør for Fontainebleauskogen. Her skal Strindberg skrive et essay om maleren Carl Larsson.
-
Frits Tahulow er nyskilt fra Ingeborg Gad og oppholder seg på Modum frem til desember. Han føler plutselig at alt lykkes for ham, og han maler intenst med tanke på årets høstutstilling, som han er en av initiativtakerne til.
-
Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.
-
Erik Skram skriver et brev til danske Morgenbladet fra Kristiania, "Indtryk fra Norge", med livlige gatebilder fra hovedbyen og morsomme bemerkninger om norsk språk - som så utvikler seg til alvorlige betraktninger om norsk politikk som han prøver å gjøre forståelig for dansker. Karakteristisk for hans skrivemåte er at han ofte finner et konkret bilde som skal anskueliggjøre hans overveielser, og her blir det et typisk norsk bilde: "Det er helt mærkværdigt, i hvor høj Grad Troen paa "Autoriteterne" er forsvundet fra Norges Fjelde.
-
Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.
Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:
-
Friedrich Nietzsche har et fem uker langt opphold i Naumburg hos familien Søsteren Elizabeth er forlovet med Bernhard Förster, lederen for den tyske antisemittiske bevegelsen
-
Erik Skram har nettopp lest Bjørnsons En Hanske. Han er ikke begeistret. Han skriver til Amalie: «Dette er ikke noget Brev Du søde, jeg tør ikke begynde på noget, jeg må om et Øjeblik til Byen med lidt Manuskript til «Ude og Hjemme», men jeg måtte dog sende Dig et Livstegn. Igår var det mig umuligt at skrive et Ord, jeg skulde lave noget sammen, og så fik jeg igår Aftes «En Hanske». Den har jeg også allerede skrevet en Bemærkning om. Du, den er ikke god.
-
Amalies mor Ingeborg er på besøk i Kristiania, og mor og datter har en alvorlig og åpenhjertig samtale der Amalie forteller at hun elsker Erik og planlegger å gifte seg med ham. Moren er oppriktig forbauset; hun trodde Amalie var mer enn kurert for ekteskapet. Og hun tror det kommer til å gå bra med guttene. De er jo så store og flinke, og hver ferie kan de komme på besøk til henne og Ludvig i Fredrikshald. Hun er dessuten takknemlig for at det ikke blir noe med Amalies planer om å reise til Amerika for å bli bibliotekar.
-
Amalie har lest Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, men er ikke så imponert, selv om hun er svært begeistret for Bjørson som profet. Hun skriver til sin venninne Vilhelmine Ullmann: «En Hanske» har ikke grebet mig som jeg havde ventet og håbet. Hoff er den bedste figur synes jeg. Som kunstværk står den lavt, men dens betydning ligger jo andetsteds. Den er skreven af en profet, og den er i egentlig forstand det folks eiendom, der eier profeten.»
-
Erik skriver til Amalie om sine bekymringer i forhold til om hun vil komme til å trives i Danmark. Plutselig har han begynt å betrakte sine egne omgivelser på en ny måte; i forhold til om de vil falle i smak for henne. Han skriver: «Jeg havde ikke været uden for Byen siden min Hjemkomst, ikke set Skov, ikke Søen, ikke Natur i det Hele. Jeg var rasende angst for, at det altsammen skulde være grimt nu, efter at jeg havde levet mig ind i den norske Natur.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.
Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.
-
Amalie har lest romanen Raskolnikov av Dostojevskij. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne, skriver hun i et brev til venninnen Elisa Knudtzon. Han er den største, og romanen den første, jordens første roman. Hun skriver også til Erik om denne rystende leseropplevelsen.
-
Amalie skriver til Erik: «Vi skal ikke have mere end 3 værelser fordi det er nok; der må være et rigtig stort soveværelse for at jeg kan sidde der og arbeide. Det gjør jeg jo nu her, fordi der er sol, og hele den række af værelser står tom, - der er så øde og ækkelt derinde, jeg gider aldrig være der. Her på soveværelset står mit skrivebord, og her sidder jeg og er flittig om dagene.»
-
Erik er ikke helt ferdig med å få gitt uttrykk for sitt synspunkt på Bjørnsons En Hanske. Han må finne ut hva det egentlig er Amalie mener med at litteraturen skal ta opp sosiale spørsmål. Han frykter at de ikke er helt enige på dette punktet. Han skriver til henne: «Det forekommer mig, at jeg har skrevet til Dig om «En Hanske», om den kunstneriske Misopfattelse fra B.'s Side - har jeg ikke? Du nævner Bogen, denne Gang med stor Ro [innskutt: men ikke om Du er enig med mig] - forrige Gang kaldte Du B. i Anledning af «En Hanske» for en Profet. Jeg blev ganske bange. Jeg har læst den om igen.
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) sin sønn Fredrik (Ba) blir født. Oda tar ham og søsteren Sascha med seg og flytter til Sporveisgaten. Separasjonen er en skandale. Oda vil bli malerinne.
-
Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin at hennes nære venn og forbindsfelle Axel Lundegård, som har forfatterambisjoner, som henne selv, har reist hjemmefra i går, etter en krangel med faren.
Axel hadde bedt om mer penger for å fortsette sine studier. Ingen vet hvor han har dratt. Det kan hende han er i København. Victoria tipper at Axel komme til å bli en radikal journalist. Tiden vil vise, skriver hun i dagboken.
-
Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.
-
Amalie får trykket første del av Constance Ring i Nyt Tidsskrift, under tittelen Fru Ring. Det utgjør de tre første kapitlene i det som siden skal bli romanen.
-
I Kristiania går det rykter om at forfatteren John Paulsens nøkkelroman med Amalie som lett gjenkjennelig hovedperson snart utkommer. Den skal visstnok hete Moderne Damer - den tittelen mener Amalie forfatteren har stjålet fra henne, i den tiden han var hyppig gjest i hennes hus, og dypt forelsket i henne. Man har lenge visst at han har skrevet på denne boken, og gjort studier i felten i Amalies salonger.Amalie skriver til Erik: «Nu kommer jo snart Poulsens «Moderne Damer». Titelen har han stjålet fra mig.
-
Frits Thaulow er stadig på besøk hos Amalie. Han er frustrert over ekteskapet sitt med Ingeborg, og overnatter på Wilhelms gamle rom. Han inviterer Amalie og guttene på seiltur og betror seg til henne om Ingeborg og Drachmann.,
