Tidslinjen

Frits Thaulow har med sin kone Ingeborg og barna i seilbåten på en tur over Skagen til Gøteborg. Drachmann er med, og alle er fulle unntatt Ingeborg. Etter turen innleder Drachmann et forhold til Ingeborg. Han kommer siden til å hevde at det er hun som oppsøkte ham, ikke omvendt.

Søren Krøyer tilbringer sommeren på Hirschprungs landsted, der han arbeider på et stort maleri av grossererfamilien som er ferdig i september. Deretter modellerer han flere fremtredende personer i gips. Han stiller ut flere bilder på Dansk Kunsthandels Maleriudstilling i København og blir opptatt som medlem i Bogstaveligheden, er forening som består av betydelige mannlige kunstnere og litterater. Erik Skram er en av dem. Georg Brandes en annen.

Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.

Friedrich Nietzsche kommer på tanken om den evige gjenkomst.

Jean-Martin Charcot holder en forelesning i London om sykdommen locomotor ataxia, forårsaket av det man nå vet er en syfilittisk infeksjon som ødelegger koordinasjonen og forårsaker en grotesk degenerering av leddene. Charcot har med seg en voksavstøpning av en av hans kvinnelige pasienter ved Salpêtrière-sykehuset i Paris som døde av dette, en seksti år gammel kvinne ved navn Berthelot. Det arrangeres en utstilling av voksavstøpningen av Berthelot sammen med en rekke fotografier og andre visuelle effekter.

I Kristiania blir det denne vinteren arrangert en rekke møter i Arbeidesamfundet med prostitusjon som tema. Hans Jæger møter opp, men han syns diskusjonen er uinteressant. Etter å ha kjedet seg en stund, reiser han seg og holder et krast innlegg der han beskriver årsakene til prostitusjonen i samfunnets usunne normer for samlivet mellom kjønnene.

Jæger mener at det er ekteskapet som undertrykkende institusjon og kvinners lave lønn som er årsakene til prostitusjonen. Så lenge sosial ulikhet og ekteskapet hindrer den frie kjærligheten, vil prostitusjonen bestå, sier han.

Christian Krohg drar til Paris på reisestipend fra staten til Paris. I mars åpner den syvende og største impresjonistutstillingen, den studerer han ivirg. Etter dette oppholder han seg på Tjøme, Hvasser og Skagen

Frits Thaulow ankommer Kragerø med lystkutteren sin, B.B, også kalt Malerkassa. Ankomsten får en notis i lokalavisen. Frits er en svært musikalsk mann, han spiller violoncell, og er alltid på jakt etter folk å spille sammen med. I Kragerø traffer han fiolinisten Julius Ørbye, som er svært dyktig, og som blant annet har akkomagnert en kjente sangerinnen Jenny Lind. Han er en gjennom musikalsk mann, og dessuten selskapelig og gemyttlig anlagt, akkurat som Frits.

Alexander Kielland skriver fra København til sin bror Jacob om følelsene han sitter med etter farens død. Han har hengt farens dødsmaske over skrivebordet, ved siden av bildet av moren, som døde da han var barn, og dette har fomildet sinnet, syns han, selv om sinner har vært hardere enn han har villet innrømme for noen. Han syns det er en lettelse at faren er død. Han syns faren var - eller snarere ble - en snever mann uten sans for rettferdighet, og en av de vemodigste skikkelsene han har kjent.

Kristofer Janson går i land i New York for å ta fatt på sitt virke som prest i Amerika. Han reiser videre til Boston for å møte lederne av American Unitariam Association.

Friedrich Nietzsche tilbringer sin andtre vinter i Geneve. Her skal han komme til å bli frem til mars 1882.

En ung engelskmann, William Archer, ankommer Roma for å tilbringe vinteren der. Han er en stor beundrer av Henrik Ibsen, og håper å treffe ham personlig. Williams skotske bestefar har i sin tid slått seg ned i Larvik, og William har på besøk der lært seg perfekt norsk. For fem år siden så han Edvard Grieg og Henrik Ibsens Peer Gynt i Kristiania, og siden det har han tumlet med tanken om å oversette Ibsen. For et års tid siden lykkes han i å få satt opp Samfundets støtter i London (15. desember 1880).

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvor glad han er: han har funnet forlegger til den religionskritiske boken hun oversetter. Hun må straks gjøre alle endringene har legger ved, for de er gull verdt, underrstreken han. Og så må hun sette inn fortalen han har skrevet. Hvis hun hadde vært det nå, hadde han båret henne rundt i hele huset i et opptog, så glad er han.

Vincent van Gogh forelsker seg denne sommeren dypt i sin kusine Kee Vos. Hun er enke, 35 år gammel, og har bodd i prestegården hos foreldrene hans denne sommeren. Hun lar det aldri være noen tvil om at hun på ingen måte gjengjelder følelsene hans, og at hun heller ikke kommer til å gjøre det fremtiden.

Men det får ikke Vincent til å miste motet; han insisterer hardnakket på at han kommer til å fortsette å elske henne så lenge at hun til slutt ville måtte begynne å elske ham tilbake.

Marie Andersen, som om mange år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, blir født i Elverum. Foreldrene har vært gift i tre år nå, Marie er deres første barn, fødselen skjer i privaten over butikken de driver i Leiret, en fetevarehandel.

Moren hennes, Gjertrud Romundstad, en lærerutdannet bondedatter fra Nordmøre. Hun er 23 år gammel og har et nærmest gammeltestamentlig livssyn, hun forakter den glade kristendommen. Hun skal etter hvert komme til å føde ni barn til, åtte av dem skal komme til å vokse opp.

Gjertruds livsmotto er at «Gud ser vi klarest gjennom tårer».

Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.

For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.

Friederich Nietzsche er tilstede ved en oppførelse av Bizets Carmen i Geneve.

Christian Krohg og Frits Thaulow får sine første elever på maleskolen; Signe Scheel og Helene Gundersen. Neste vinter kommer de til å få sine første mannlige elever. Blant dem kommer Edvard Munch til å være.

Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.

Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.

Frits Tahulows mor Nina (Født Nicoline Lovise Munch), som er seksti år i år, og som mistet sin mann, apotekeren Harald Thaulow i mars, skriver til sin gode venn Bjørnstjerne Bjørnson om planene som Frits og hans danske kone Ingeborg har for de kommende månedene:

De har vært hjemme hos henne i en uke nå, det har vært herlig å ha dem på besøk. Men nå vil Frits, som nå er 34 år gammel, ta med familien til Kragerø. Han er svært opptatt av de mange fine motivene der, og han vil arbeide med å lære seg å male snø.

Amalie Müller har lest Ibsens Gengangere. Stykket har så inntrykk på henne at hun blir syk og må gå til sengs, skriver hun i et brev til Ernst Sars. Det berører nettopp en tematikk hun selv har forsøkt å få form på i Fredrikshald.

Bertha Pappenheim er denne juleuken svært agitert. Hver kveld, når Breuer hypnotiserer henne, i stedet for å fortelle ham om nye og opprivende ting som hun har opplevd, slik at han kan hjelpe henne med å kvitte seg med dem, forteller hun om det som skjedde i julen for ett år siden, da hun hadde spesielt mange angstfylte opplevelser. Når lege og pasient sammen har gått gjennom disse årsgamle hendelsene, opplever en markert lettelse i sinnstilstanden.

P.S. Krøyer kommer til Skagen for første gang. Det er hans venner, ekteparet Ancher, som varmt har anbefalt stedet. Søren kommer om noen år til å male et berømt bilde fra kunstnerlivet her. Man er virkelig gode til å lage selskaper.

Selv preges han av sterke både opp- og nedturer i sinnsteming.

Wilhelm Alver er i Leipzig sammen med kandidat Carl Torp fra København. Vilhelm er en urolig og reiselysten mann med sterke lidenskaper og stor sans for karneval og teater. Han er Amalie Müller (som snart skal bli Amalie Skram) sin eldste bror, og vokste opp sammen med henne og de andre søsknene i Bergen, men har fått sin utdannelse som teolog i Kristiania, og sitt presteembete i Risør.